Barn med store problemer på skolen

[Anonym bruker]

Sjelden jeg skriver her, men måtte bare få det ut et sted. Og mulig noen har noen erfaringer og råd å komme med. 

Saken er at jeg har et barn på slutten av barneskolen som har slitt på skolen i flere år. Går i dårlig konsentrasjon og utagering. Aldri slem mot andre elever, veldig snill og empatisk. Men er stort sett lærere og assistenter det går utover. Han er igang med utredning,  og har også opplevd traumer. 

I lang har skolen ikke klart å få han til å gjøre noen verdens ting. Lekser og hjemme skole derimot jobber han som bare det. Er en smart gutt og tar raskt igjen det han ikke lærer på skolen. I det siste har han også begynt å bli skikkelig stygg i munnen og truer. Han selv sier at han ikke liker seg på skolen og får helt angst av å være der. 

Hjemme derimot er han enkel , gjør stort sett det han blir bedt om.  Pliktoppfyllende og fornøyd. Er også en sosial gutt på fritiden,  noe han ikke er på skolen. Kan godt være at jeg takler han bedre enn skolen gjør, fordi jeg ser jo at han ofte reagerer anderledes enn andre barn, og vi har tidligere vært gjennom mye. Har også mer struktur hjemme,  noe jeg ser de ikke har på skolen. 

Føler man stanger hode mot veggen. På møte på skolen er det akkurat som at de prøver å legge skylden over på meg, selv om de vet at han er en helt annen person utenom skolen. Kan være ting som "så han var hos helsesøster og veide seg , og han veide altfor lite". Saken er jo det at han er helt normalvektig og følger sin egen kurve .Så dette er absolutt ikke et problem. Mener de da at min sønn ikke får mat liksom ? 😅 Det gjør ham så absolutt, sunn og god mat. Spiser godt gjør han også. Og er heller ikke her problemet ligger. Har vært sånne små ting hele veien, som jeg har tatt opp senere med de som ikke stemmer.  Som "jeg så din sønn ute sent på kvelden " Nei min sønn er ikke ute sent på kvelden. Han legger seg kl 21. Og for så å få høre "det var nok ikke din sønn, og det var heller ikke så sent.  Som å lete etter feil hos meg, fordi de ikke takler min sønn på skolen.  Vet at det er småting , men blir så frustrert. 

Føler at jeg er sliten nå. Med et barn som sliter og mest sannsynlig har en diagnose og en skole som ikke klarer å følge opp dette. Og samtidig må oppklare alle disse tingene de prøver å legge over på meg. Hadde det enda vært noe å klage på , så hadde jeg gladelig tatt det til meg og gjort noe med det. Har forsåvidt hørt fra andre fagfolk at jeg gjør en super jobb og er flink med barna. 

 

Anonymkode: c40cd...580

[Anonym bruker]

Det finnes andre skoler. 

Anonymkode: c26fe...429

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det finnes andre skoler. 

Anonymkode: c26fe...429

Det gjør det dessverre ikke her, og har tenkt tanken en rekke ganger. Men da må han dra langt avgårde. 

Anonymkode: c40cd...580

[Anonym bruker]

Det trenger ikke å bety at du takler ham bedre enn skolen, men at det er stor forskjell på hjemmesituasjon og skolesituasjon. Det samme er med barn som fungerer strålende på skolen, men hjemme er det et helvete. Jeg f.eks har en datter som er drømmeleven på skolen, ikke fordi hun er den "flinkeste", men fordi hun alltid jobber godt, oppfører seg ordentlig og er rett og slett veldig enkel å forholde seg til. Men hjemme....  spesielt når det gjelder lekser, men også andre ting. Vi har til og med fått en avtale med skolen om at vi ikke skal presse henne til å gjøre lekser hjemme. 

Så er det motsatt for andre. På skolen er det mer uro, mer å forhold seg til, noen reagerer mer på støy enn andre, noen blir lett forstyrret, noen trenger å tøffe seg litt, noen tar rett og slett på seg rollen som klassens klovn, noen blir forstyrret av andre elver. Det er en helt annen situasjon. Og det kan skyldes mye.

Det verste skolen kan gjøre for ungene og hjemmet kan gjøre for ungene er å sette skolen og hjemmet opp mot hverandre. Skole og hjem kan godt være uenige, men i utgangspunktet må de spille på lag og ikke lage det til en konkurranse om hvem som håndterer barnet best. Og selv om foreldre og skole har to vidt forskjellige oppfattelse av barnet, betyr ikke det nødvendigvis at noen av dem tar feil. Det tror jeg at verken skolen eller foreldrene er flinke nok til å innse. 

Anonymkode: 27841...b94

[Anonym bruker]

Når de prøver å legge skyld og alt ansvar over på deg, så betyr det at de ikke gjør så mye selv for å bedre situasjonen. Jeg håper at du sier klart og tydelig fra når de gjør slike overtramp mot deg, og at du like klart og tydelig sier at de må finne løsninger. At du selvfølgelig vil samarbeide, men at de må komme opp med noe. 

Anonymkode: 344e8...cab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det trenger ikke å bety at du takler ham bedre enn skolen, men at det er stor forskjell på hjemmesituasjon og skolesituasjon. Det samme er med barn som fungerer strålende på skolen, men hjemme er det et helvete. Jeg f.eks har en datter som er drømmeleven på skolen, ikke fordi hun er den "flinkeste", men fordi hun alltid jobber godt, oppfører seg ordentlig og er rett og slett veldig enkel å forholde seg til. Men hjemme....  spesielt når det gjelder lekser, men også andre ting. Vi har til og med fått en avtale med skolen om at vi ikke skal presse henne til å gjøre lekser hjemme. 

Så er det motsatt for andre. På skolen er det mer uro, mer å forhold seg til, noen reagerer mer på støy enn andre, noen blir lett forstyrret, noen trenger å tøffe seg litt, noen tar rett og slett på seg rollen som klassens klovn, noen blir forstyrret av andre elver. Det er en helt annen situasjon. Og det kan skyldes mye.

Det verste skolen kan gjøre for ungene og hjemmet kan gjøre for ungene er å sette skolen og hjemmet opp mot hverandre. Skole og hjem kan godt være uenige, men i utgangspunktet må de spille på lag og ikke lage det til en konkurranse om hvem som håndterer barnet best. Og selv om foreldre og skole har to vidt forskjellige oppfattelse av barnet, betyr ikke det nødvendigvis at noen av dem tar feil. Det tror jeg at verken skolen eller foreldrene er flinke nok til å innse. 

Anonymkode: 27841...b94

Ja jeg vet dette veldig godt😊 Har et barn til som er pliktoppfyllende på skolen,  og det mest krevende her hjemme. 

Har vært veldig samarbeidsvillig med skolen, og mener også at det er best å spille på lag. Og flere ansatte har jeg også samarbeidet godt med. Skjønner jo også at dette er en vanskelig situasjon. Men disse tingene jeg får høre inne i mellom gjør meg så frustrert. 

Og du har også rett i at det er mer ro hjemme og mindre forstyrrelser. Og at han er mest trygg på meg gjør også at han hører på meg.   Han sliter mye med angst, og vi har hatt noen runder med det... og går ting ut av rutiner så er det mye som skjærer seg. Og her hjemme går det mye i rutiner. Og har sagt dette til skolen en rekke ganger. 

Anonymkode: c40cd...580

[Anonym bruker]

Men har du sagt dette til skolen da? Og har du spurt om skolen har søkt flere ressurser til å kunne håndtere gutten din? Hvis han har en diagnose og er så utagerende som du beskriver, så må det trolig inn andre yrkesgrupper for å kunne hjelpe ham.

Anonymkode: 0e170...692

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Når de prøver å legge skyld og alt ansvar over på deg, så betyr det at de ikke gjør så mye selv for å bedre situasjonen. Jeg håper at du sier klart og tydelig fra når de gjør slike overtramp mot deg, og at du like klart og tydelig sier at de må finne løsninger. At du selvfølgelig vil samarbeide, men at de må komme opp med noe. 

Anonymkode: 344e8...cab

Har sagt ifra klart og tydelig før. Og fått en beklagelse på det. Men føler det er så slitsomt å stadig måtte kjempe mot, og samtidig som hun "kranglete" som altid sier i fra. Noe jeg absolutt ikke er til vanlig. Men føler nok jeg må si i fra igjen. 

Anonymkode: c40cd...580

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Men har du sagt dette til skolen da? Og har du spurt om skolen har søkt flere ressurser til å kunne håndtere gutten din? Hvis han har en diagnose og er så utagerende som du beskriver, så må det trolig inn andre yrkesgrupper for å kunne hjelpe ham.

Anonymkode: 0e170...692

Han har resurser som assistenter. Både flinke og greie. Men ingen fagfolk med kompetanse. Og til nå så er han på skolen omtrent bare fordi han må, og blir holdt unna klassen fordi han ikke skal forstyrre de andre. Ingen spesielt faglig opplegg. Og dette er en gutt som egentlig er veldig smart. Tviler på at de har mer resurser å oppdrive.  Og derfor denne prøve å finne noen andre å legge skylden på. Og dette kommer vi ingen vei med. Helt tydelig at han trenger andre yrkesgrupper inne i bildet. 

Anonymkode: c40cd...580

[Anonym bruker]

Bare det å få skrevet det ned hjalp masse på frustrasjonen og tankene.. 

Hi

Anonymkode: c40cd...580

[Anonym bruker]

Jeg henger meg opp i minst et par ting.

Det ene er at gutten din har opplevd traumer - og at han har angst - og at han takler bedre rolige omgivelser. Har du, fagfolk og skolen sett dette i sammenheng? Det er jo store sjanser for at dette henger sammen, og også er årsak til de problemene han ellers har.

Du sier han er smart, og ikke har problemer med å ta igjen skolearbeid og lære det han skal - selv om han ikke greier å konsentrere seg på skolen OG til og med det at han holdes borte fra klassen. Har han noengang fått oppgaver som er krevende nok for ham på skolen? Kan det være han er evnerik og rett og slett ikke får riktig læring, fordi de ser "problemene" hans mer enn evnene hans? Det er jo dessverre ikke helt uvanlig at en del evnerike barn blir "trøblete" på skolen, fordi de ikke blir forstått og får en tilpasset opplæring (som de har like stor rett på som de som f.eks. har lese-/skriveproblemer eller dyskalkuli eller andre problemer). Jeg ville nevnt dette for de som skal utrede ham, siden du allerede vet han er smart.

Og til slutt, du skriver:

"Han har resurser som assistenter. Både flinke og greie. Men ingen fagfolk med kompetanse. Og til nå så er han på skolen omtrent bare fordi han må, og blir holdt unna klassen fordi han ikke skal forstyrre de andre. Ingen spesielt faglig opplegg. Og dette er en gutt som egentlig er veldig smart."

I hovedinnlegget skrev du at dette har pågått i flere år allerede. Det at skolen holder ham unna klassen uten å gi ham et fullverdig annet faglig opplegg, det er lovbrudd! Akkurat det er så alvorlig at jeg ville sendt en klage på dette, både til skolesjefen i kommunen og til ansvarlige hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen). Et familiemedlem opplevde det samme etter at det begynte på ungdomsskolen. Barnet har en diagnose, men hadde før ungdomsskolen aldri laget problemer i klassesituasjoner eller ellers på skolen. Barnet er tross diagnosen veldig smart, men har et spesifikt problem som gjør at det har hatt fritak fra ett fag og fått ekstraundervisning for det spesifikke problemet gjennom hele barneskolen. På ungdomsskolen, laget barnet fremdeles ingen problemer, men ble ved skolestart (før de kjente barnet!) tatt ut av klassesituasjonen og måtte følge renholdspersonalet og vaktmester hele dagene, null faglig opplegg, selv etter massiv mengde møter og klager. Der ble løsningen en spesialskole året etter, mens foreldrene fortvilt selv det første året måtte sette seg inn i læreplaner o.l. og ha full skole/undervisning på barnet selv på ettermiddag og kveld. På ny skole har barnet fått en fantastisk skoledag, selv om det på mange måter er altfor godt fungerende til å egentlig skulle gå der. Men der får barnet i det minste god oppfølging, styrker blir sett, intelligensen blir sett, og det får et faglig opplegg som er bra og relevant.

Forstår dette ikke er mulig hos dere, HI, og derfor tror jeg du bør klage formelt på skolens manglende oppfølging av din sønns opplæring i årevis - det er helt hårreisende, uakseptabelt og ulovlig!

Så, jeg ville klaget til Statsforvalteren, med kopi til skolesjefen i kommunen og ev. rektor.

Samtidig ville jeg bedt fagfolk om å utrede både om han er et evnerikt barn, og ikke minst om hans adferdsproblemer kan skyldes traumene han har opplevd og angsten som kanskje har kommet pga. dette.

Det er veldig tydelig at skolen har forsømt seg grovt, og at gutten din ikke har fått den opplæringen han hele tiden har hatt krav på og har krav på videre fremover.

Og du - drit i hva skolen ev. mener om deg om de mener du krangler. Blir du konfrontert med det, fortell dem rolig og saklig at hadde de gitt sønnen din riktig opplæring istedenfor å holde ham borte fra undervisning/klassen, hadde sørget for fagfolk istedenfor ufaglærte assistenter, og hadde gitt sønnen din den opplæringen han etter loven har krav på og de er forpliktet å gi ham... så hadde du ikke hatt behov for å kjempe for din gutts rettigheter.

All ære til deg som står på slik du gjør! Om du synes det er vanskelig å formulere en slik klage til Statsforvalteren, finn lovparagrafer som går på retten til opplæring og tilpasset opplæring, så be noen du stoler på om hjelp. Lykke til ❤️

Anonymkode: 3755f...a93

[Anonym bruker]

Skift skole. Eller ha hjemmeskole.
Jeg vet det høres dramatisk ut, men dette vil bite dere så totalt i ræva en seinere gang hvis dere ikke bare bestemmer her og nå at deres barn ikke skal ha det sånn som dette. 

Jeg har en gutt som fikk det gradvis dårligere og dårligere på barneskolen, men som var for snill til å si det, og som nå i ungdomsskolealder fikk plutselige og akutte angstanfall og total skolevegring. Jeg skulle ha visst det eller skjønt dette mye før, så hadde jeg tatt ham ut og leita etter grunnen for lenge siden, og sørga for at han fikk en bedre hverdag og mer trygghet.

Som jeg leser deg så er du pliktoppfyllende og prøver å innstille deg på samfunnets krav. Du sender et barn på skolen som ikke har det godt der, som sier han får angst. Man tror liksom man "må" fordi det er skoleplikt. Men hør på en med erfaring: det er IKKE verd det! Man skal ikke for enhver pris presse barn på skolen. Man skal ikke be et barn overstyre sin egen frykt, og man skal ikke sende et barn inn i en bygning der hun eller han har det vondt og føler seg utrygg!

Hvordan hadde vi voksne hatt det, om vi hver dag var redd for å gå på jobb? Sikkert helt jævlig, men mye bedre enn et barn har det! En voksen har større robustitet enn et barn. Og en voksen KAN faktisk skifte jobb. Barnet har ingen retrettmuligheter. Det du ser, utagering og truing, det er barnets avmektige små forsøk på å gjøre seg selv trygg, på å hevde sin plass og kreve sin rett. Men det er jo kontraproduktivt, for jo mer barnet utagerer, desto strengere blir reglene og rammene rundt barnet. Og desto mer blir han nødt til å sparke, slå, knuse og rømme... og vips har man skapt en skoletaper.

Gi gutten en skikkelig time-out, og få hjelp fra barnepsykolog. Ikke la ham ødelegge seg ved å være et sted der han bare får det verre. HELSA kommer alltid først. Ingen kan ha læringsutbytte hvis de er for syke eller redde til å nyttiggjøre seg av undervisning!

Anonymkode: f3d39...904

[Anonym bruker]

Anbefaler å ta med psykolog (eller annen helsepersonell) som følger opp barnet med i jevnlige møter med skolen. Det gjorde stor forskjell for oss. Det å ha med en fagperson som forklarer hvorfor barnet reagerer som det gjør og som gir skolen råd til hvordan jobbe med barnet er helt fantastisk. 

Anonymkode: 20348...dae

[Anonym bruker]

Det er kanskje en dramatisk løsning, men har dere vurdert å flytte til et bedre skoletilbud? Siden dere ikke har andre skoler i nærheten? Kan du få jobb andre steder?

Anonymkode: 734d9...732

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Setter pris på det. 

Han er en smart gutt og tar egentlig ting veldig lett når han klarer å konsentrere seg. Også moden på enkelte områder enn jevnaldrende,  og mer umoden på andre områder. På evne test hos ppt så viste han normale evner , men smart på enkelte områder. Han sliter i enkelte fag ( den gangen han fikk undervisning) mens andre fag tar han veldig lett. Har også tenkt tanken på at enkelte fag ikke gir han nok utfordringer. Han er sånn som kan skrive glosene en gang og så sitter de. Og dermed gidder han f. Eks ikke ha Engelsk fordi han lærer ingenting,  ifølge han selv. Og leksene gjør han både raskt og ordentlig. 

Han har ingen diagnose enda, men ifølge BUP så trenger de ikke så mye mer for å sette en diagnose. Selv om det ikke er endelig. Veien dit har også vært lang. Men veldig fornøyd med BUP så langt. 

Tenker nå på å sende inn en klage. Og deretter forlange hjemmeskole. Både for barnets helse og det faglige.  Kommer til å ta det opp på neste møte. Kommer også til å si i fra klart og tydelig at man må fokusere på hva som er problemet,  ikke finne på nye ting som ikke er noen problem. Kjenner jo at det sliter jo på meg , sammen med alt det andre. 

Anonymkode: c40cd...580

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Takk for alle svar. Setter pris på det. 

Han er en smart gutt og tar egentlig ting veldig lett når han klarer å konsentrere seg. Også moden på enkelte områder enn jevnaldrende,  og mer umoden på andre områder. På evne test hos ppt så viste han normale evner , men smart på enkelte områder. Han sliter i enkelte fag ( den gangen han fikk undervisning) mens andre fag tar han veldig lett. Har også tenkt tanken på at enkelte fag ikke gir han nok utfordringer. Han er sånn som kan skrive glosene en gang og så sitter de. Og dermed gidder han f. Eks ikke ha Engelsk fordi han lærer ingenting,  ifølge han selv. Og leksene gjør han både raskt og ordentlig. 

Han har ingen diagnose enda, men ifølge BUP så trenger de ikke så mye mer for å sette en diagnose. Selv om det ikke er endelig. Veien dit har også vært lang. Men veldig fornøyd med BUP så langt. 

Tenker nå på å sende inn en klage. Og deretter forlange hjemmeskole. Både for barnets helse og det faglige.  Kommer til å ta det opp på neste møte. Kommer også til å si i fra klart og tydelig at man må fokusere på hva som er problemet,  ikke finne på nye ting som ikke er noen problem. Kjenner jo at det sliter jo på meg , sammen med alt det andre. 

Anonymkode: c40cd...580

Og flytte på oss kan vi ikke ( ikke pga av jobb) Selv om barnet har sagt dette mange ganger pga. av skolen. Men bortsett fra det så har han mange venner her og trives godt. Og det samme med det andre barnet. 

Hi

Anonymkode: c40cd...580

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Og flytte på oss kan vi ikke ( ikke pga av jobb) Selv om barnet har sagt dette mange ganger pga. av skolen. Men bortsett fra det så har han mange venner her og trives godt. Og det samme med det andre barnet. 

Hi

Anonymkode: c40cd...580

Men hvordan vil dere gjennomføre hjemmeskole når du er på jobb? Og hva med det sosiale han mister ved å fratas den daglige kontakten med vennene? 

Anonymkode: 7ad21...fbe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Men hvordan vil dere gjennomføre hjemmeskole når du er på jobb? Og hva med det sosiale han mister ved å fratas den daglige kontakten med vennene? 

Anonymkode: 7ad21...fbe

Nå jobber jeg turnus, og er mye hjemme på dagtid.  Og tidligere hjemmeskole så jobber han selvstendig og lite jeg trenger å hjelpe han med. Han er både ivrig og gjør det han skal.  Stor forskjell fra skolen. Jeg er også rett i nærheten om jeg er på jobb. Har også familie i nærheten. 

Og det sosiale er jo en av grunnene til at jeg har sendt han på skolen.  Men sånn det er i dag så er han heller ikke sosial på skolen.  Får stadig høre at han trekker seg unna de andre, og de trekker seg unna han pga av utagering.  Hjemme er det helt motsatt. Da er han godt likt og han får stadig telefoner fra venner som vil ha han med ut. Han er mye ute med venner. Og det er de samme vennene som går i klassen hans. Også noen andre fra andre klasser. Høres veldig merkelig ut, men er faktisk sånn det er. Om det sånn skolen beskriver. Og ser jo og at han foretrekker de rolige  gutta og henge med. De som lager bråk og utagerer tar han avstand fra. 

Han er som to forskjellige personer på skolen og hjemme. 

Anonymkode: c40cd...580