Har livet blitt som du håpte?

[Anonym bruker]

Og er du fornøyd med det? 

Anonymkode: fd440...0ad

[Anonym bruker]

Både og får man si... jeg skulle absolutt ikke jobbe med det jeg jobber med i dag, er sykepleier og har endt opp med noe jeg ikke så for meg. jeg skulle ikke ta master, det har jeg gjort... jeg skulle ha et hus fullt av barnas venner, det skjer sjelden, ungene vil ikke... jeg trener mindre enn jeg bør... har mine ting helsemessig

Jeg har alltid satt meg mål for hva jeg vil ha gjennomført for hvert 10. år og delmål innen 5 år. altså innen 30 år (delmål 25), innen 40 (delmål 35), innen 50 (delmål 45). Jeg har ikke alltid kommet i mål på delmål, men stort sett på 10 årsmålene.

Jeg har hørt folk si at jeg er for planmessig med denne planleggingen, men jeg har nådd mye av det jeg har syntes har vært viktig

jeg bor  i den delen av landet  som jeg ønsker og jeg er gift med drømmemannen og jeg har de barna jeg ønsket meg. er gjeldfri og har spart til egen pensjon lenge og har ok penger på bok.  jeg stortrives med jobben min! Jeg lever ut konsekvenser av gode valg og litt flaks nå. Jeg vil si meg fornøyd. Men ser at det skal ikke så mye til før jeg ikke hadde oppnådd det jeg ville... litt verre helse, litt annen jobb, partnerbytte osv..

Anonymkode: 95e18...de7

[Anonym bruker]

Ikke akkurat. Jeg drømte om å få barn med en som faktisk brydde seg. En som gledet seg til å bli pappa,som var med på ultralyd,å som snakket til magen for at babyen skal kjenne igjen stemmer til far. Sånn ble det ikke. Etter å vært sammen med kjæresten i 1 år så ble jeg gravid med uhell 23 år gammel å da dumpet han meg. Så jeg fikk en baby med kolikk som skreik konstant,jeg fikk alvorlig fødselsdepresjon og ville egentlig bare gi fra meg barnet. Jeg hadde ingen morsfølese for babyen å det føltes som at jeg passet ett barn som aldri ble hentet. Jeg hadde konstant dårlig samvitighet,angst og gråt konstant. Følte at jeg ikke fikk puste om jeg var alene med han. Å dagene føltes som en evighet. Det ble ikke bedre av han skreik veldig hos meg,men ble helt rolig så fort moren min holdt han. For meg var det bare nok ett tegn på at han ikke likte meg. 

Nå er barnet blitt 10 år å betyr alt for meg! Er så glad jeg aldri ga han fra meg selv om jeg seriøst hadde tenkt til det. Livet ble ikke helt sånn jeg hadde sett for meg men jeg er ganske fornøyd med livet mitt nå. Har en kjæreste som jeg elsker å snart skal flytte sammen med,å han er veldig flink og omsorgsfull med sønnen min. Vi har planer om å gifte oss til neste år og planlegger å få ett barn til,noe begge gleder seg veldig til.

Anonymkode: 7ec15...d9e

[Anonym bruker]

Ble ikke som forventet, men veldig fornøyd. Har et barn alene (skulle gjerne vært 2), men nyter livet uansett. Har en jobb med lav lønn, men trives. Skulle ønske jeg var flinkere til å ta vare på meg selv, men er jo frisk. Hadde sett for meg å eie hus, men leier fortsatt. Har nok senket kravene litt, tenker at så lenge man er fornøyd her og nå så er det ikke så viktig hvordan man hadde sett for seg livet. 

Anonymkode: 3cee3...b58

[Anonym bruker]

Jeg har vel ikke hatt noen som helst mål eller visjoner. Jeg har bare levd i nuet. Men er godt fornøyd i dag. Har hus, bil og hytte. Har god utdannelse og jobb. Har en mann jeg elsker og som stiller opp for meg og barna. Jeg kommer fra en oppvekst med grov omsorgssvikt, så har klart meg godt. 

Anonymkode: 11a21...083

[Anonym bruker]

Tja. Jeg har venner og en fantatisk familie. Mann og barn er fantastiske, men det er et stort men. Jeg er alvorlig psykisk syk, og dermed ikke i jobb. Hadde store drømmer om en karriere, men rakk aldri å begynne på den. 

Anonymkode: 6ebe4...8ca

[Anonym bruker]

Jeg håpte vel ikke at jeg skulle bli så mye og så ofte plaget av narsissistiske og manipulerende mennesker. Det er et dårlig mønster jeg har hatt for mye av i livet, særlig i kjærlighetslivet.

Jeg håpte ikke heller at den ene mannen jeg faktisk var lykkelig med skulle dø så ung, eller at to av barna mine skulle bli syke.

Men jeg jobber med det jeg elsker aller mest, da, det er bra. Og så har jeg en helt unikt robust helse. Jeg er aldri syk og har omtrent aldri hatt vondt noe sted i mitt liv. Jeg har et lyst sinn også, og er en lykkelig person i bunn og grunn.

Anonymkode: 59532...f04

[Bergen_by]

Nei

[Anonym bruker]

Steike så mange tråder det er om nettopp samme tema den siste tiden. 

Anonymkode: ee792...71c

[Anonym bruker]

Livet har blitt strålende. 

Anonymkode: 0d9eb...00a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Og er du fornøyd med det? 

Anonymkode: fd440...0ad

Selvfølgelig ikke. 

Jeg ble uforskyldt skadd i en . Har smerter 24/7. Mistet alt jeg har drømt om. Sånn sett er livet dårlig. 

Men! Jeg er god på å gjøre det beste ut av det. 

Jeg har mann, barn og ett hjem. Rent vann, mat på bordet. Har til og med venner, hvis jeg skulle orke å være sosial en dag.

Jeg får gjøre det beste ut av det. Men unner ingen dette harde livet. 

 

Anonymkode: be1b1...bc8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Steike så mange tråder det er om nettopp samme tema den siste tiden. 

Anonymkode: ee792...71c

Ja, det er jo Furteguri som driver og dyrker depresjonene sine. Hvis andre sier at de har det bra, kan hun kjenne på at hennes egen syting er berettiget. For dersom folk har mann og barn, da har de IKKE NOEN grunn til å være misfornøyde med noe som helst annet i verden, vøtt. Sånn er regelverket.

Anonymkode: 59532...f04

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja, det er jo Furteguri som driver og dyrker depresjonene sine. Hvis andre sier at de har det bra, kan hun kjenne på at hennes egen syting er berettiget. For dersom folk har mann og barn, da har de IKKE NOEN grunn til å være misfornøyde med noe som helst annet i verden, vøtt. Sånn er regelverket.

Anonymkode: 59532...f04

?

Anonymkode: fd440...0ad

[Anonym bruker]

Livet har blitt mye bedre enn forventet! Utdannelse, jobb, hus, fin bil, 2 unger og gift på 13. året.

Anonymkode: 4aad3...38d

[Anonym bruker]

Det ble på mange måter bedre enn jeg håpte, men med utfordringer jeg ikke så for meg. 
 

Økonomien er i utgangspunktet helt på stell, selv om jeg har en mørk sky hengende over akkurat nå, den håper jeg er løst opp i snart. To fine ungdom som gir meg mye mindre motstand enn jeg forventet av tenårene. De er høflige og greie med både oss og hverandre. En mann som hver dag sier han elsker meg og har stått her i tykt og tynt. Familie i nærheten, fremdeles ikke mistet noen på veien. Jeg er veldig heldig. 
 

Men så spør du om jeg er fornøyd. Jeg er vel på mange måter fornøyd, jeg forventer ikke mer. Men livets krumspring har tatt mye av den jeg engang var. Akkurat nå, ja jeg vet dette er utrolig selvsentrert å si, men jeg klarer ikke føle noe særlig glede over noe om dagen. 

Anonymkode: 0b9a8...640