Gratispassasjer, er jeg den eneste som tidvis irriterer seg over de?

[Anonym bruker]

De man møter gjennom hele livet enten det er gruppeoppgaver på skolen eller jobbe i team. Satser på at noen andre fikser og gjør minst mulig selv. 
 

Tanken om at alle skal med er fin den, men herregud hvor frustrerende det er når en bare møter en vegg problemer, motvilje og null innsats. Av og til skulle jeg ønske man bare kunne ekskludert de…. Men man lærer jo fra grunnskolen at hvis du heller vi flette håret til noen i stedet for å gjøre din del, så er det alltids en «flink pike» i gruppa som fikser det til slutt. Så kan du skilte med samme karakter når den tid kommer. 

Anonymkode: 7be21...166

[Anonym bruker]

Det som er mer irriterende er folk som ikke sier fra. Det er problemet. Jeg fikk kritikk selv da jeg studerte, men det var vel heller fordi jeg var motsatt og overkjørte endel. Det var ikke med hensikt, men jeg så jo hva de mente når det ble tatt opp. Si fra så personen skjerper seg. 

Anonymkode: b8af8...875

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det som er mer irriterende er folk som ikke sier fra. Det er problemet. Jeg fikk kritikk selv da jeg studerte, men det var vel heller fordi jeg var motsatt og overkjørte endel. Det var ikke med hensikt, men jeg så jo hva de mente når det ble tatt opp. Si fra så personen skjerper seg. 

Anonymkode: b8af8...875

Sant det. Men det er nå i hvert fall engasjement, ti ganger heller å si, hei stopp litt nå, enn folk som sniker seg unna. Det er jo ikke farlig å være uenig. Selv om man av og til skulle tro det så dødelig fornærmet noen blir over sånt😅 

Anonymkode: 7be21...166

[Anonym bruker]

jeg har noen sånne i foreldregruppen i en av ungenes klasser, vi har vel bare innsett at den moren ikke stiller opp. Hvorofr vet jeg ikke. siden vi har noen so skolen har fristilt allerede av ymse grunner så ba jeg skolen om å finne ut om hun hadde en godkjent årsak også. for det hadde gjort det lettere for oss andre å vite at hun ikke kom til å stille opp. jeg trenger nemlig ikke vite hvorfor om hun strever psykisk eller hva.... men de gjord eikke noe... men jeg tenekr at de har en grunn.... men jeg må ikke vite den... vi stiller mye opp på en av aktivitetene til ungene, men det går på bekostning av andre aktiviteter. men det vet folk rundt oss....

Anonymkode: 76141...bf6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det som er mer irriterende er folk som ikke sier fra. Det er problemet. Jeg fikk kritikk selv da jeg studerte, men det var vel heller fordi jeg var motsatt og overkjørte endel. Det var ikke med hensikt, men jeg så jo hva de mente når det ble tatt opp. Si fra så personen skjerper seg. 

Anonymkode: b8af8...875

Nei, det er virkelig ikke mer irriterende med folk som ikke sier ifra. Folk som bare henger på lasset uten å bidra med en dritt selv er VELDIG mye mer irriterende. Spesielt hvis vi prater om voksne mennesker som burde vite bedre.

Anonymkode: 97b02...abc

[Anonym bruker]

Vi var kullet som måtte gå gjennom alle tre årene på høgskolen med "Veks" som prøvekaniner - kullet som begynte året etter vi sluttet fikk et langt bedre opplegg. Herlighet så mye surr og dritt vi måtte gjennom! Deriblant håpløse samarbeid og oppgaver og eksamen sammen med grupper som vi i yrkeslivet ikke en gang samarbeider med.

Jeg har nok tendens til å ta ansvar og være snill pike. Men i gruppearbeid var jeg veldig bevisst på å ikke ta noen lederroller, nettopp fordi det skulle være samarbeid. Ene gruppen - der skulle vi levere en felles oppgave som sammen med gruppeeksamen utgjorde 10 vekttall. Halve gruppen gjorde ingenting. Vi andre tok det opp, forsøkte å få dem med på å bli enige om frister for fremdrift av oppgaven, ingenting syntes å hjelpe. Vi spurte dem om det var spesielle deler av oppgaven de ønsket å skrive fremfor andre, ingen svar, for de hadde jo hverken lest eller forstått oppgaveteksten eller satt seg inn i noe av pensumet. Uansett hva vi gjorde kom vi ingen vei med dem. Til slutt tok vi andre et møte når de andre måtte gå etter 20 minutter fordi de hadde viktigere avtaler. Vi ble enige om å ta det opp med ledelsen. Null hjelp, for her skulle vi lære å samarbeide - og greide vi ikke det så kom alle til å stryke, for det var bestått eller ikke bestått. Til slutt ga vi den andre halvparten av gruppen bittesmå oppgaver, forklarte hver av dem hvilke sider i hvilken bok som måtte leses og om de kunne skrive sånn og svare på sånn, et par sider med skrift. Ingenting skjedde. Tilbake til ledelsen og sa at det er umulig å samarbeide med noen som ikke ønsker å samarbeide eller bidra og ikke setter seg inn i oppgavetekst og ikke leser pensum. Ingen hjelp der heller. Så kjeftet vi på de andre, og da leverte de mindre enn en halv side hver, med noe som ikke var mulig å forstå, så elendig var det språkmessig, tydelig klipp og lim av setninger uten at de hadde forstått hva de egentlig leste. Da begynte vi å nærme oss fristen, og vi sa fra at dette var så elendig at hvis vi leverte det de hadde skrevet så kom alle til å stryke og at vi derfor kom til å gjøre deres del. Det var helt greit for dem. Men vi stilte også strenge krav om at de MÅTTE møte opp til siste gruppearbeidene før eksamen. Der måtte vi andre legge en strategi for at vi skulle kunne bestå eksamen, ett av kravene var at alle i gruppen måtte svare på spørsmål og at vi andre ikke kunne svare for en som ikke kunne svare. Vi hadde god grunn til å tro at vi ville få spørsmål om xx og yy og zz, og terpet derfor de tingene med den gruppen som ikke jobbet, fikk dem til å memorere korte svar. Og så la vi en strategi på hvordan vi andre likevel kunne supplere, uten at det ble tydelig at de andre ikke kunne noe, og så komme med kommentar til slutt "det var det som lå i det du sa i sted, var det ikke Lise? Og Anne, hva var det du nevnte om... ". Helt spekulativt, og vi greide slik å "lure" eksaminator/sensor - men det var eneste sjansen vi som hadde jobbet hele tiden hadde til å få bestått. Joda, vi som faktisk jobbet lærte vel å samarbeide, de andre lærte ingenting unntatt at å sluntre unna lønner seg, og de lærte utenat et par setninger hver fra pensum. Helt håpløst!

En annen gang hadde vi et gruppearbeid med 10 personer. Der jobbet faktisk åtte-ni av alle ti. Men når alt skulle tråkles sammen i en oppgave, da krasjet maskinene vi jobbet på (skoledatamaskiner), alt forsvant. Da stakk noen av, andre gråt hysterisk, andre begynte å krangle, andre var fullstendig fatalistiske. Da så jeg og ei til på hverandre, sa at de andre skulle gi oss alle notatene og så at de skulle forsvinne og komme tilbake etter en time, men at de måtte lage forside et annet sted. De ville ikke, for det var ingen vits likevel. Vi brølte "bare gjør det". De forsvant. Vi to som satt igjen hadde begge lært Touch, jeg skrev, hun andre leste opp for hun var bedre til å tyde håpløse håndskrifter. Vi rakk akkurat fristen. Det jeg lærte der var vel at man må lære seg å se hvem som kan greie å holde hodet kaldt under stress og alliere seg med dem.

Annet gruppearbeid - fire stykker. Ble en kombinasjon av begge tidligere erfaringer. Da var heldigvis hun ene fra 10-gruppen, hun som også holdt hodet kaldt, på samme gruppe, og vi endte med å gjøre 80 % av jobben fordi de andre enten ikke leverte eller ikke i tide eller ikke i et format som var avtalt. Men der var det litt formildende omstendigheter i privatlivet til de to andre, og de ønsket å levere og var engasjerte, selv om de ikke gjorde så mye. Alt i alt var det et bedre samarbeid, og de andre var i det minste veldig glade for at vi greide å få oss i mål.

Skulle jeg studert nå, så hadde jeg ikke akseptert noe lignende. Er for gammel til å jobbe meg ihjel for gratispassasjerer som ikke gidder selv. Er det noen som sliter, enten det er med dysleksi eller personlige problemer, men som likevel er engasjert og gjør sitt beste og ønsker å bidra, og jeg vet henger med faglig ellers, da er jeg villig til å strekke meg veldig langt. Men ikke for de som bare ikke gidder. Hadde jeg møtt en skoleledelse i dag som nektet å ta tak i unnasluntrerne som nektet å bidra, da hadde jeg nok laget rabalder. Glad for at jeg ikke kommer til å ta mer utdannelse, eller i hvert fall lite trolig at jeg vil ta noe som krever større gruppearbeid igjen He-he... spørsmålet ditt traff meg visst, Hi!   Tok en utdanning til etter den første, og der var det et annet opplegg, så der greide jeg å sno meg unna alt gruppearbeid og fikk lov å levere oppgaver alene. Det var en helt annen opplevelse. Selv om jeg liker å samarbeide når samarbeid fungerer, så var det en befrielse å stå for alt selv.

Anonymkode: e9ab0...b37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

De man møter gjennom hele livet enten det er gruppeoppgaver på skolen eller jobbe i team. Satser på at noen andre fikser og gjør minst mulig selv. 
 

Tanken om at alle skal med er fin den, men herregud hvor frustrerende det er når en bare møter en vegg problemer, motvilje og null innsats. Av og til skulle jeg ønske man bare kunne ekskludert de…. Men man lærer jo fra grunnskolen at hvis du heller vi flette håret til noen i stedet for å gjøre din del, så er det alltids en «flink pike» i gruppa som fikser det til slutt. Så kan du skilte med samme karakter når den tid kommer. 

Anonymkode: 7be21...166

Når det gjelder skolearbeid, så skyldes det jo en forfeilet metodikk som mange norske lærere har drevet med, der man setter sammen grupper som overhodet ikke er på samme nivå. Målet er ikke at alle skal ha like stort læringsutbytte, men at noe skal bli produsert. Da passer det fint å sette rolige og oppofrende jenter sammen med gutter som ikke bryr seg, og håpe at Kari skal nøytralisere Ronny. Eller man setter Flink Flinkesen sammen med Sink Sinkesen for at Flink skal spille rollen som "ekstralærer" og undervise Sink litt.

Da jeg selv underviste prøvde jeg helt andre metoder for gruppearbeid. Aller første regel er: den som heller vil jobbe aleine, har lov til det. Regel nummer to er: deltakerne i gruppa skal være på kompatibelt nivå. Blir spriket for stort, vil den raskeste ha gjort ferdig både sin egen del og de andres, før den langsomste har spissa blyanten. Og en tredje ting jeg prøvde, var å danne en gruppe av bare unnasluntrere. Det var jammen lærerikt - særlig for dem selv! De var alle vant til å bare være "fyllmasse" i andre grupper, men da de plutselig var mange freeloadere samlet, presset det seg fram litt mer aktivitet og litt flere roller enn bare klovn/sabotør/utmeldt. Plutselig måtte noen fylle lederrollen for første gang i sitt liv, og de måtte være den som gikk og sladret til meg om hvem som ikke bidro, i stedet for å være den det ble sladret på. Meget interessant.

Anonymkode: 7ab2e...7bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi var kullet som måtte gå gjennom alle tre årene på høgskolen med "Veks" som prøvekaniner - kullet som begynte året etter vi sluttet fikk et langt bedre opplegg. Herlighet så mye surr og dritt vi måtte gjennom! Deriblant håpløse samarbeid og oppgaver og eksamen sammen med grupper som vi i yrkeslivet ikke en gang samarbeider med.

Jeg har nok tendens til å ta ansvar og være snill pike. Men i gruppearbeid var jeg veldig bevisst på å ikke ta noen lederroller, nettopp fordi det skulle være samarbeid. Ene gruppen - der skulle vi levere en felles oppgave som sammen med gruppeeksamen utgjorde 10 vekttall. Halve gruppen gjorde ingenting. Vi andre tok det opp, forsøkte å få dem med på å bli enige om frister for fremdrift av oppgaven, ingenting syntes å hjelpe. Vi spurte dem om det var spesielle deler av oppgaven de ønsket å skrive fremfor andre, ingen svar, for de hadde jo hverken lest eller forstått oppgaveteksten eller satt seg inn i noe av pensumet. Uansett hva vi gjorde kom vi ingen vei med dem. Til slutt tok vi andre et møte når de andre måtte gå etter 20 minutter fordi de hadde viktigere avtaler. Vi ble enige om å ta det opp med ledelsen. Null hjelp, for her skulle vi lære å samarbeide - og greide vi ikke det så kom alle til å stryke, for det var bestått eller ikke bestått. Til slutt ga vi den andre halvparten av gruppen bittesmå oppgaver, forklarte hver av dem hvilke sider i hvilken bok som måtte leses og om de kunne skrive sånn og svare på sånn, et par sider med skrift. Ingenting skjedde. Tilbake til ledelsen og sa at det er umulig å samarbeide med noen som ikke ønsker å samarbeide eller bidra og ikke setter seg inn i oppgavetekst og ikke leser pensum. Ingen hjelp der heller. Så kjeftet vi på de andre, og da leverte de mindre enn en halv side hver, med noe som ikke var mulig å forstå, så elendig var det språkmessig, tydelig klipp og lim av setninger uten at de hadde forstått hva de egentlig leste. Da begynte vi å nærme oss fristen, og vi sa fra at dette var så elendig at hvis vi leverte det de hadde skrevet så kom alle til å stryke og at vi derfor kom til å gjøre deres del. Det var helt greit for dem. Men vi stilte også strenge krav om at de MÅTTE møte opp til siste gruppearbeidene før eksamen. Der måtte vi andre legge en strategi for at vi skulle kunne bestå eksamen, ett av kravene var at alle i gruppen måtte svare på spørsmål og at vi andre ikke kunne svare for en som ikke kunne svare. Vi hadde god grunn til å tro at vi ville få spørsmål om xx og yy og zz, og terpet derfor de tingene med den gruppen som ikke jobbet, fikk dem til å memorere korte svar. Og så la vi en strategi på hvordan vi andre likevel kunne supplere, uten at det ble tydelig at de andre ikke kunne noe, og så komme med kommentar til slutt "det var det som lå i det du sa i sted, var det ikke Lise? Og Anne, hva var det du nevnte om... ". Helt spekulativt, og vi greide slik å "lure" eksaminator/sensor - men det var eneste sjansen vi som hadde jobbet hele tiden hadde til å få bestått. Joda, vi som faktisk jobbet lærte vel å samarbeide, de andre lærte ingenting unntatt at å sluntre unna lønner seg, og de lærte utenat et par setninger hver fra pensum. Helt håpløst!

En annen gang hadde vi et gruppearbeid med 10 personer. Der jobbet faktisk åtte-ni av alle ti. Men når alt skulle tråkles sammen i en oppgave, da krasjet maskinene vi jobbet på (skoledatamaskiner), alt forsvant. Da stakk noen av, andre gråt hysterisk, andre begynte å krangle, andre var fullstendig fatalistiske. Da så jeg og ei til på hverandre, sa at de andre skulle gi oss alle notatene og så at de skulle forsvinne og komme tilbake etter en time, men at de måtte lage forside et annet sted. De ville ikke, for det var ingen vits likevel. Vi brølte "bare gjør det". De forsvant. Vi to som satt igjen hadde begge lært Touch, jeg skrev, hun andre leste opp for hun var bedre til å tyde håpløse håndskrifter. Vi rakk akkurat fristen. Det jeg lærte der var vel at man må lære seg å se hvem som kan greie å holde hodet kaldt under stress og alliere seg med dem.

Annet gruppearbeid - fire stykker. Ble en kombinasjon av begge tidligere erfaringer. Da var heldigvis hun ene fra 10-gruppen, hun som også holdt hodet kaldt, på samme gruppe, og vi endte med å gjøre 80 % av jobben fordi de andre enten ikke leverte eller ikke i tide eller ikke i et format som var avtalt. Men der var det litt formildende omstendigheter i privatlivet til de to andre, og de ønsket å levere og var engasjerte, selv om de ikke gjorde så mye. Alt i alt var det et bedre samarbeid, og de andre var i det minste veldig glade for at vi greide å få oss i mål.

Skulle jeg studert nå, så hadde jeg ikke akseptert noe lignende. Er for gammel til å jobbe meg ihjel for gratispassasjerer som ikke gidder selv. Er det noen som sliter, enten det er med dysleksi eller personlige problemer, men som likevel er engasjert og gjør sitt beste og ønsker å bidra, og jeg vet henger med faglig ellers, da er jeg villig til å strekke meg veldig langt. Men ikke for de som bare ikke gidder. Hadde jeg møtt en skoleledelse i dag som nektet å ta tak i unnasluntrerne som nektet å bidra, da hadde jeg nok laget rabalder. Glad for at jeg ikke kommer til å ta mer utdannelse, eller i hvert fall lite trolig at jeg vil ta noe som krever større gruppearbeid igjen He-he... spørsmålet ditt traff meg visst, Hi!   Tok en utdanning til etter den første, og der var det et annet opplegg, så der greide jeg å sno meg unna alt gruppearbeid og fikk lov å levere oppgaver alene. Det var en helt annen opplevelse. Selv om jeg liker å samarbeide når samarbeid fungerer, så var det en befrielse å stå for alt selv.

Anonymkode: e9ab0...b37

Det du forteller er jo egentlig litt krise. For det betyr jo at det vandrer folk rundt i samfunnet som har fått papir på noen studiepoeng de aldri har tatt, men som dere andre tok for dem.

Det andre som er litt krise med denne arbeidsformen, er at ledelsen egentlig tester dere i noe dere ikke har fått undervisning i: hvis en stor del av oppgaven er "lære å samarbeide", så må jo ett av minimumskravene til skolen være at de i alle fall har prøvd å lære dere det. Man skal ikke prøves i noe man ikke har blitt undervist i. 

Anonymkode: 7ab2e...7bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det som er mer irriterende er folk som ikke sier fra. Det er problemet. Jeg fikk kritikk selv da jeg studerte, men det var vel heller fordi jeg var motsatt og overkjørte endel. Det var ikke med hensikt, men jeg så jo hva de mente når det ble tatt opp. Si fra så personen skjerper seg. 

Anonymkode: b8af8...875

Hvorfor skal de si fra? Den som ikke gjør noe, vet jo selv at han ikke gjør noe.

Anonymkode: 7ab2e...7bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi var kullet som måtte gå gjennom alle tre årene på høgskolen med "Veks" som prøvekaniner - kullet som begynte året etter vi sluttet fikk et langt bedre opplegg. Herlighet så mye surr og dritt vi måtte gjennom! Deriblant håpløse samarbeid og oppgaver og eksamen sammen med grupper som vi i yrkeslivet ikke en gang samarbeider med.

Jeg har nok tendens til å ta ansvar og være snill pike. Men i gruppearbeid var jeg veldig bevisst på å ikke ta noen lederroller, nettopp fordi det skulle være samarbeid. Ene gruppen - der skulle vi levere en felles oppgave som sammen med gruppeeksamen utgjorde 10 vekttall. Halve gruppen gjorde ingenting. Vi andre tok det opp, forsøkte å få dem med på å bli enige om frister for fremdrift av oppgaven, ingenting syntes å hjelpe. Vi spurte dem om det var spesielle deler av oppgaven de ønsket å skrive fremfor andre, ingen svar, for de hadde jo hverken lest eller forstått oppgaveteksten eller satt seg inn i noe av pensumet. Uansett hva vi gjorde kom vi ingen vei med dem. Til slutt tok vi andre et møte når de andre måtte gå etter 20 minutter fordi de hadde viktigere avtaler. Vi ble enige om å ta det opp med ledelsen. Null hjelp, for her skulle vi lære å samarbeide - og greide vi ikke det så kom alle til å stryke, for det var bestått eller ikke bestått. Til slutt ga vi den andre halvparten av gruppen bittesmå oppgaver, forklarte hver av dem hvilke sider i hvilken bok som måtte leses og om de kunne skrive sånn og svare på sånn, et par sider med skrift. Ingenting skjedde. Tilbake til ledelsen og sa at det er umulig å samarbeide med noen som ikke ønsker å samarbeide eller bidra og ikke setter seg inn i oppgavetekst og ikke leser pensum. Ingen hjelp der heller. Så kjeftet vi på de andre, og da leverte de mindre enn en halv side hver, med noe som ikke var mulig å forstå, så elendig var det språkmessig, tydelig klipp og lim av setninger uten at de hadde forstått hva de egentlig leste. Da begynte vi å nærme oss fristen, og vi sa fra at dette var så elendig at hvis vi leverte det de hadde skrevet så kom alle til å stryke og at vi derfor kom til å gjøre deres del. Det var helt greit for dem. Men vi stilte også strenge krav om at de MÅTTE møte opp til siste gruppearbeidene før eksamen. Der måtte vi andre legge en strategi for at vi skulle kunne bestå eksamen, ett av kravene var at alle i gruppen måtte svare på spørsmål og at vi andre ikke kunne svare for en som ikke kunne svare. Vi hadde god grunn til å tro at vi ville få spørsmål om xx og yy og zz, og terpet derfor de tingene med den gruppen som ikke jobbet, fikk dem til å memorere korte svar. Og så la vi en strategi på hvordan vi andre likevel kunne supplere, uten at det ble tydelig at de andre ikke kunne noe, og så komme med kommentar til slutt "det var det som lå i det du sa i sted, var det ikke Lise? Og Anne, hva var det du nevnte om... ". Helt spekulativt, og vi greide slik å "lure" eksaminator/sensor - men det var eneste sjansen vi som hadde jobbet hele tiden hadde til å få bestått. Joda, vi som faktisk jobbet lærte vel å samarbeide, de andre lærte ingenting unntatt at å sluntre unna lønner seg, og de lærte utenat et par setninger hver fra pensum. Helt håpløst!

En annen gang hadde vi et gruppearbeid med 10 personer. Der jobbet faktisk åtte-ni av alle ti. Men når alt skulle tråkles sammen i en oppgave, da krasjet maskinene vi jobbet på (skoledatamaskiner), alt forsvant. Da stakk noen av, andre gråt hysterisk, andre begynte å krangle, andre var fullstendig fatalistiske. Da så jeg og ei til på hverandre, sa at de andre skulle gi oss alle notatene og så at de skulle forsvinne og komme tilbake etter en time, men at de måtte lage forside et annet sted. De ville ikke, for det var ingen vits likevel. Vi brølte "bare gjør det". De forsvant. Vi to som satt igjen hadde begge lært Touch, jeg skrev, hun andre leste opp for hun var bedre til å tyde håpløse håndskrifter. Vi rakk akkurat fristen. Det jeg lærte der var vel at man må lære seg å se hvem som kan greie å holde hodet kaldt under stress og alliere seg med dem.

Annet gruppearbeid - fire stykker. Ble en kombinasjon av begge tidligere erfaringer. Da var heldigvis hun ene fra 10-gruppen, hun som også holdt hodet kaldt, på samme gruppe, og vi endte med å gjøre 80 % av jobben fordi de andre enten ikke leverte eller ikke i tide eller ikke i et format som var avtalt. Men der var det litt formildende omstendigheter i privatlivet til de to andre, og de ønsket å levere og var engasjerte, selv om de ikke gjorde så mye. Alt i alt var det et bedre samarbeid, og de andre var i det minste veldig glade for at vi greide å få oss i mål.

Skulle jeg studert nå, så hadde jeg ikke akseptert noe lignende. Er for gammel til å jobbe meg ihjel for gratispassasjerer som ikke gidder selv. Er det noen som sliter, enten det er med dysleksi eller personlige problemer, men som likevel er engasjert og gjør sitt beste og ønsker å bidra, og jeg vet henger med faglig ellers, da er jeg villig til å strekke meg veldig langt. Men ikke for de som bare ikke gidder. Hadde jeg møtt en skoleledelse i dag som nektet å ta tak i unnasluntrerne som nektet å bidra, da hadde jeg nok laget rabalder. Glad for at jeg ikke kommer til å ta mer utdannelse, eller i hvert fall lite trolig at jeg vil ta noe som krever større gruppearbeid igjen He-he... spørsmålet ditt traff meg visst, Hi!   Tok en utdanning til etter den første, og der var det et annet opplegg, så der greide jeg å sno meg unna alt gruppearbeid og fikk lov å levere oppgaver alene. Det var en helt annen opplevelse. Selv om jeg liker å samarbeide når samarbeid fungerer, så var det en befrielse å stå for alt selv.

Anonymkode: e9ab0...b37

Det er AKKURAT dette jeg mener! Spot on! 
 

Så utrolig irriterende. Mannen her ble faktisk satt opp på gruppe med folk som var meldt av studiet. Da man skjønner at en av gratispassasjerene fikk jobb som lærer 🤭

Anonymkode: 7be21...166

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Når det gjelder skolearbeid, så skyldes det jo en forfeilet metodikk som mange norske lærere har drevet med, der man setter sammen grupper som overhodet ikke er på samme nivå. Målet er ikke at alle skal ha like stort læringsutbytte, men at noe skal bli produsert. Da passer det fint å sette rolige og oppofrende jenter sammen med gutter som ikke bryr seg, og håpe at Kari skal nøytralisere Ronny. Eller man setter Flink Flinkesen sammen med Sink Sinkesen for at Flink skal spille rollen som "ekstralærer" og undervise Sink litt.

Da jeg selv underviste prøvde jeg helt andre metoder for gruppearbeid. Aller første regel er: den som heller vil jobbe aleine, har lov til det. Regel nummer to er: deltakerne i gruppa skal være på kompatibelt nivå. Blir spriket for stort, vil den raskeste ha gjort ferdig både sin egen del og de andres, før den langsomste har spissa blyanten. Og en tredje ting jeg prøvde, var å danne en gruppe av bare unnasluntrere. Det var jammen lærerikt - særlig for dem selv! De var alle vant til å bare være "fyllmasse" i andre grupper, men da de plutselig var mange freeloadere samlet, presset det seg fram litt mer aktivitet og litt flere roller enn bare klovn/sabotør/utmeldt. Plutselig måtte noen fylle lederrollen for første gang i sitt liv, og de måtte være den som gikk og sladret til meg om hvem som ikke bidro, i stedet for å være den det ble sladret på. Meget interessant.

Anonymkode: 7ab2e...7bb

Spennende. Kanskje det kunne lært enkelte noe før de lærte å lempe det over på andre ved en senere anledning 🤔

Anonymkode: 7be21...166

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Det du forteller er jo egentlig litt krise. For det betyr jo at det vandrer folk rundt i samfunnet som har fått papir på noen studiepoeng de aldri har tatt, men som dere andre tok for dem.

Det andre som er litt krise med denne arbeidsformen, er at ledelsen egentlig tester dere i noe dere ikke har fått undervisning i: hvis en stor del av oppgaven er "lære å samarbeide", så må jo ett av minimumskravene til skolen være at de i alle fall har prøvd å lære dere det. Man skal ikke prøves i noe man ikke har blitt undervist i. 

Anonymkode: 7ab2e...7bb

Ja, jeg er helt enig. Dette er i tillegg yrker som får autorisasjon. Utdanningene på ledernivå fungerte overhodet ikke i slike saker. Jeg opplevde å bli kalt inn til ledelsen for utdanningen hvor de krevde at jeg, som medstudent, skulle fortelle ei i klassen at ledelsen så henne som uegnet i faget og at hvis hun ikke skjerpet seg totalt så ville hun ikke få sin autorisasjon. Jeg nektet å gjøre det og var tydelig på hva jeg mente om dette og sa enda tydeligere at dette var et ansvar ledelsen selv hadde alt ansvar for å ta tak i dette. Jeg sa at jeg delte deres mening om at medstudenten var uegnet, men at det ikke var mitt ansvar å gjøre noe med det. Ledelsen valgte da å ikke gjøre noe med det. Personen jobber med autorisasjon i dag, har flyttet mye rundt fra sted til sted, iflg. andre som har jobbet sammen med henne så har det vært at hun enten ble oppmuntret til å slutte, eller at hun innså at hun var avslørt og sa opp selv.

Det andre du skriver er jeg også enig i. Vi som gikk disse helseutanningene akkurat disse årene var som sagt prøvekaniner i tre år på dette opplegget med såkalt problembasert læring og Veks. Det innebar at vi på flere områder ikke fikk undervisning, vi måtte alene eller i kollokviegrupper selv lære oss ting. I retningslinjene stod det at om vi ikke greide det så skulle vi få veiledning og ev . undervisning. Men når vi tok det opp i en del temaer, at vi tross intensiv jobbing både på egen hånd og i ulike kollokviegrupper og mellom grupper - så fikk vi bare høre at nå var det problembasert læring som gjaldt, så vi fikk finne ut av det selv. Helt håpløst, vi kastet jo bort så uendelig mye tid på ting som vi skulle hatt undervisning i! Heldigvis hadde vi eksterne forelesere på det som var viktigst, og disse var som regel veldig dyktige. Men for noen av høyskolens lærere var det nok veldig behagelig å jobbe de årene, for de hadde mye mindre undervisning enn noensinne tidligere.

Anonymkode: e9ab0...b37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Når det gjelder skolearbeid, så skyldes det jo en forfeilet metodikk som mange norske lærere har drevet med, der man setter sammen grupper som overhodet ikke er på samme nivå. Målet er ikke at alle skal ha like stort læringsutbytte, men at noe skal bli produsert. Da passer det fint å sette rolige og oppofrende jenter sammen med gutter som ikke bryr seg, og håpe at Kari skal nøytralisere Ronny. Eller man setter Flink Flinkesen sammen med Sink Sinkesen for at Flink skal spille rollen som "ekstralærer" og undervise Sink litt.

Da jeg selv underviste prøvde jeg helt andre metoder for gruppearbeid. Aller første regel er: den som heller vil jobbe aleine, har lov til det. Regel nummer to er: deltakerne i gruppa skal være på kompatibelt nivå. Blir spriket for stort, vil den raskeste ha gjort ferdig både sin egen del og de andres, før den langsomste har spissa blyanten. Og en tredje ting jeg prøvde, var å danne en gruppe av bare unnasluntrere. Det var jammen lærerikt - særlig for dem selv! De var alle vant til å bare være "fyllmasse" i andre grupper, men da de plutselig var mange freeloadere samlet, presset det seg fram litt mer aktivitet og litt flere roller enn bare klovn/sabotør/utmeldt. Plutselig måtte noen fylle lederrollen for første gang i sitt liv, og de måtte være den som gikk og sladret til meg om hvem som ikke bidro, i stedet for å være den det ble sladret på. Meget interessant.

Anonymkode: 7ab2e...7bb

Har virkelig sansen for at du satte sammen grupper slik du gjorde!

Jeg tror et problem med ulik prestasjon i grupper også kan være inngrodde rollemønster i klassemiljøene. De rollene de etablerer første par årene på skolen følger dem ofte videre, er mitt inntrykk. Det å da bryte ut av rollen, det kan være tøft.

Men måten du gjorde det på ga unnasluntrerne mulighet til å skape andre roller for seg selv, ta ansvar for seg selv og gruppen, skape noe nytt sammen. Det er jo tydelig på din erfaring at det var noe som fungerte for flere av dem

Anonymkode: e9ab0...b37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal de si fra? Den som ikke gjør noe, vet jo selv at han ikke gjør noe.

Anonymkode: 7ab2e...7bb

Fordi man ikke skal finne seg i sånt, og også for å hjelpe folk til å bli bedre mennesker. Hvis ingen noensinne sier noe på feil og tull du gjør, så blir du ganske likegyldig til slutt. Det er ikke sånn at alle er ferdig oppdratt heller, og alle gjør feil. Men for all del, vi kan jo bare gi faen. 

Anonymkode: b8af8...875

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

NDe var alle vant til å bare være "fyllmasse" i andre grupper, men da de plutselig var mange freeloadere samlet, presset det seg fram litt mer aktivitet og litt flere roller enn bare klovn/sabotør/utmeldt. Plutselig måtte noen fylle lederrollen for første gang i sitt liv, og de måtte være den som gikk og sladret til meg om hvem som ikke bidro, i stedet for å være den det ble sladret på. Meget interessant.

Anonymkode: 7ab2e...7bb

Du er inne på noe der, men kan det være sånn at alle egentlig ikke er "freeloadere", men at de faller gjennom / utenfor sammen med dem som er mye "flinkere" , at det ikke alltid er at de ønsker å sluntre unna, men at de ikke strekker til eller mangler selvtilliten til å ta plass? Da er det bedre å trekke seg tilbake og bare gli med? 

Alle skal liksom vare like i skolen, ingen skal fremheves som gode eller dårlige, og lager man grupper skal gruppene være jevne. Men jeg tror (vet, egentlig) at det man ofte ender opp med da er at Emma og Emil "bestemmer", Nora og Mathias gjør det de får beskjed om av Emma og Emil, gjerne litt grovarbeide og Tom og Tina enten bare sitter der, eller fjaser litt og kan kanskje inni mellom få i oppgave å spisse en blyant eller noe sånn.

Jeg fikk en påminnelse om det senest i går, da jeg sendt to av "unnasluntrerne"  i klassen jeg jobber i inn for å rydde. Jeg var rett og slett dritlei av at de aldri var med og bare tullet og tøyset. Etter litt obligatorisk protest, satte de i gang og jeg vil påstå at jeg sjelden har sett noen rydde så bra og uten tull og tøys mens de holdt på. De så til og med ut til å kose seg.

Kanskje er det noen av de voksne unnasluntrerne som har dette med seg videre også?  Følelsen av å ikke strekke til?

Og kanskje gjelder det i voksenlivet også.

(Og selvfølgelig finnes det late, udugelig personer i alle aldre, bare for ha sagt det.)

Anonymkode: 940af...6a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Fordi man ikke skal finne seg i sånt, og også for å hjelpe folk til å bli bedre mennesker. Hvis ingen noensinne sier noe på feil og tull du gjør, så blir du ganske likegyldig til slutt. Det er ikke sånn at alle er ferdig oppdratt heller, og alle gjør feil. Men for all del, vi kan jo bare gi faen. 

Anonymkode: b8af8...875

Det er vel voksne folk vi snakker om her, hvis jeg leser HI rett. Og da forventer jeg faktisk at de ER ferdig oppdratt. Hvis ikke så får de jo finne ut av det, jeg regner ikke med at de som er late selv tror de er arbeidsomme?

Anonymkode: 7ab2e...7bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Ja, jeg er helt enig. Dette er i tillegg yrker som får autorisasjon. Utdanningene på ledernivå fungerte overhodet ikke i slike saker. Jeg opplevde å bli kalt inn til ledelsen for utdanningen hvor de krevde at jeg, som medstudent, skulle fortelle ei i klassen at ledelsen så henne som uegnet i faget og at hvis hun ikke skjerpet seg totalt så ville hun ikke få sin autorisasjon. Jeg nektet å gjøre det og var tydelig på hva jeg mente om dette og sa enda tydeligere at dette var et ansvar ledelsen selv hadde alt ansvar for å ta tak i dette. Jeg sa at jeg delte deres mening om at medstudenten var uegnet, men at det ikke var mitt ansvar å gjøre noe med det. Ledelsen valgte da å ikke gjøre noe med det. Personen jobber med autorisasjon i dag, har flyttet mye rundt fra sted til sted, iflg. andre som har jobbet sammen med henne så har det vært at hun enten ble oppmuntret til å slutte, eller at hun innså at hun var avslørt og sa opp selv.

Det andre du skriver er jeg også enig i. Vi som gikk disse helseutanningene akkurat disse årene var som sagt prøvekaniner i tre år på dette opplegget med såkalt problembasert læring og Veks. Det innebar at vi på flere områder ikke fikk undervisning, vi måtte alene eller i kollokviegrupper selv lære oss ting. I retningslinjene stod det at om vi ikke greide det så skulle vi få veiledning og ev . undervisning. Men når vi tok det opp i en del temaer, at vi tross intensiv jobbing både på egen hånd og i ulike kollokviegrupper og mellom grupper - så fikk vi bare høre at nå var det problembasert læring som gjaldt, så vi fikk finne ut av det selv. Helt håpløst, vi kastet jo bort så uendelig mye tid på ting som vi skulle hatt undervisning i! Heldigvis hadde vi eksterne forelesere på det som var viktigst, og disse var som regel veldig dyktige. Men for noen av høyskolens lærere var det nok veldig behagelig å jobbe de årene, for de hadde mye mindre undervisning enn noensinne tidligere.

Anonymkode: e9ab0...b37

Må nesten spørre om dette, for jeg er ikke kjent med autorisasjonsordningen innen helse. Hvis du tilegner deg autorisasjon, er den der for evig og alltid uten krav til handling eller kontroll underveis? 
 

Jeg har autorisasjon i ett helt annet fagfelt og vi kontrolleres jevnlig og har krav til oppdatering. Vi mister den om vi ikke oppfyller krav til etterutdanning, ikke består kvalitetskontroll eller skulle ved en anledning bli rapportert til tilsynet og saken viser seg å være brudd på kravene vi skal etterleve. De er ganske strenge og omfattende nå. 

Anonymkode: 7be21...166

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Det er vel voksne folk vi snakker om her, hvis jeg leser HI rett. Og da forventer jeg faktisk at de ER ferdig oppdratt. Hvis ikke så får de jo finne ut av det, jeg regner ikke med at de som er late selv tror de er arbeidsomme?

Anonymkode: 7ab2e...7bb

Hva du forventer har jo ingenting med hva som er reellt å gjøre. Det er mange som ikke er særlig oppdratt i det hele tatt, og akkurat det er vel veldig enkelt å både se og forstå. Ingen "finner ut av noe" uten at andre sier fra. Det syns jeg altså folk bør gjøre både for egen skyld, og for andres. Samspill kan en også kalle det. 

Anonymkode: b8af8...875

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Må nesten spørre om dette, for jeg er ikke kjent med autorisasjonsordningen innen helse. Hvis du tilegner deg autorisasjon, er den der for evig og alltid uten krav til handling eller kontroll underveis? 
 

Jeg har autorisasjon i ett helt annet fagfelt og vi kontrolleres jevnlig og har krav til oppdatering. Vi mister den om vi ikke oppfyller krav til etterutdanning, ikke består kvalitetskontroll eller skulle ved en anledning bli rapportert til tilsynet og saken viser seg å være brudd på kravene vi skal etterleve. De er ganske strenge og omfattende nå. 

Anonymkode: 7be21...166

Mulig det varierer litt hvordan det ev. kontrolleres, men mitt inntrykk er at det er lite kontroller om man oppdaterer seg, og også på kvaliteten man har på arbeidet sitt. Er jo mange tilfeller på både leger og fysioterapeuter som gjør elendig jobb uten at de mister driftstilskuddene sine eller blir sjekket på kvalitet.

Samtidig, noen kan gjøre en kjempejobb med å holde seg oppdatert uten å ta formelle kurs (som etter min erfaring ofte koster langt mer enn man får igjen for det).

Hvis man ikke gjør noe så alvorlig feil at det blir sak ut av det så beholder man i utgangspunktet autorisasjonen sin hele livet. Legene mener jeg mister mulighet til å skrive ut medisiner ved en viss alder, og også noen andre begrensninger ved alder.

Hun som jeg skrev om over, som hele tiden ble sett på som uegnet, hun vet jeg har spesialisert seg. Men da innen et felt hvor det er enklere for henne å komme unna med det som gjør henne uegnet. Så heller ikke videreutdanning eller oppdatering må være et kvalitetsstempel, dessverre, det er nok mye avhengig av den enkeltes kompetanse/prestasjoner sammen med selvinnsikt og interesse for faget og de man skal hjelpe, samt hvilke grenser for "god nok" behandling man velger å jobbe etter. Skremmende, men ofte sant. Men selvfølgelig, det kan også være vanskeligere i mange av helseyrkene å måle resultater og sette faste mål og bedømme kvalitet, fordi det er så mange mellommenneskelige faktorer som spiller inn på hva som er mulig og realistisk å få til, så det er ikke nødvendigvis bare enkelt heller. Ofte er det jo også ytre faktorer som spiller inn, f.eks. at pasienter ikke har personlige eller økonomiske ressurser til å følge opp behandling på riktig måte - noe som kan være fortvilende for både pasient og den som skal hjelpe, men som ofte er vanskelig å gjøre noe med slik systemet fungerer. 

Ser man på saken med "kirurgen" i Flekkefjord, så viser det at inkompetente personer kan holde på i tiår uten å bli stoppet, selv der det er helt konkrete og svært alvorlige følger - bare man er god nok på å sjarmere omgivelsene, manipulere og late som man er kompetent. Det er utrolig hvor mye ellers oppegående personer er villige til å overse, hvis de først har fått et positivt inntrykk av en kollega (Har sett det selv - og mistet en jobb fordi jeg valgte å varsle ledelsen om en inkompetent kollega som via journaler kunne bevises var inkompetent. Eller, jeg valgte å slutte når jeg ble syndebukk.).

Anonymkode: e9ab0...b37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hva du forventer har jo ingenting med hva som er reellt å gjøre. Det er mange som ikke er særlig oppdratt i det hele tatt, og akkurat det er vel veldig enkelt å både se og forstå. Ingen "finner ut av noe" uten at andre sier fra. Det syns jeg altså folk bør gjøre både for egen skyld, og for andres. Samspill kan en også kalle det. 

Anonymkode: b8af8...875

Nei, det er å være gratispassasjer på nytt igjen, det. Å måtte geleides inn i voksen atferd og få opplysning om at man selv må jobbe hvis alle skal jobbe er ikke "samspill".

Anonymkode: 7ab2e...7bb