Tiden etter man har kommet tilbake på jobb etter man var utbrent.

[Anonym bruker]

Jeg gikk på en smell og var fult sykemeldt ganske lenge.
Sakte men sikker ble jeg bedre.

Så begynte jeg å jobbe litt, først bare 20%, men over tid klarte jeg å komme meg opp på 100% igjen.

Har nå vært tilbake på jobb 100% siden februar, men det har liksom stoppet helt opp.
Jeg blir ikke bedre på en måte, er ikke den samme som jeg var før.
Tidligere var jeg full av energi, nå er jeg totalt utslitt etter middag.

Dere som har vært i samme situasjon, hvor lang tid tok det dere før dere ble helt friske?

Anonymkode: 5fad0...9b2

[Anonym bruker]

Det er gått 5 år her, og jeg tror aldri jeg blir helt som før.

Anonymkode: 9e5c0...719

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er gått 5 år her, og jeg tror aldri jeg blir helt som før.

Anonymkode: 9e5c0...719

Uff da.
Jeg klarer meg helt fint på jobb, er veldig glad i jobben min
Er på kvelden jeg er totalt utslitt.
Akkurat nå er det veldig ille, men det har vært mye den siste tiden med konfirmasjon, jobbreise og 17. mai..

Anonymkode: 5fad0...9b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Uff da.
Jeg klarer meg helt fint på jobb, er veldig glad i jobben min
Er på kvelden jeg er totalt utslitt.
Akkurat nå er det veldig ille, men det har vært mye den siste tiden med konfirmasjon, jobbreise og 17. mai..

Anonymkode: 5fad0...9b2

Ja, det er samme erfaring her. Stort sett går hverdagene greit, liksom, men alt som blir utenom det vanlige blir et slit. Man har mindre å møte det med. Mindre fleksibilitet. Og nattesøvnen blir dårligere når det er litt mer enn vanlig som skal fikses.

Anonymkode: 9e5c0...719

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Uff da.
Jeg klarer meg helt fint på jobb, er veldig glad i jobben min
Er på kvelden jeg er totalt utslitt.
Akkurat nå er det veldig ille, men det har vært mye den siste tiden med konfirmasjon, jobbreise og 17. mai..

Anonymkode: 5fad0...9b2

Det er jo ikke så rart at man er sliten og til og med utslitt  på kvelden. For de fleste går det i ett med travle morgener, jobb, middag, aktiviteter, husarbeid osv. når man i tillegg fyller på med forberedelser til konfirmasjon og 17-mai, jobbreiser osv så BLIR man sliten. 
 

Jeg tror det er lurt å ikke sykeliggjøre denne slitenhet. Den er naturlig når man hele dagen går på høygir. Vil man bli mindre sliten må man roe ned tempoet!

Anonymkode: 0f7f2...9e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo ikke så rart at man er sliten og til og med utslitt  på kvelden. For de fleste går det i ett med travle morgener, jobb, middag, aktiviteter, husarbeid osv. når man i tillegg fyller på med forberedelser til konfirmasjon og 17-mai, jobbreiser osv så BLIR man sliten. 
 

Jeg tror det er lurt å ikke sykeliggjøre denne slitenhet. Den er naturlig når man hele dagen går på høygir. Vil man bli mindre sliten må man roe ned tempoet!

Anonymkode: 0f7f2...9e2

HI her, jeg er enig med det du sier, men den utmattelsen man får ved utbrenthet føles annerledes enn vanlig sliten.
Jeg hadde da også hverdager lenge før jeg ble syk, og da var barna yngre og krevde mer.

Er ikke snakk om å sykeliggjøre.
Er et spørsmål om det å bli frisk.
Håpet om en normal hverdag.
Et håp om at ting blir som før
 

Anonymkode: 5fad0...9b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Uff da.
Jeg klarer meg helt fint på jobb, er veldig glad i jobben min
Er på kvelden jeg er totalt utslitt.
Akkurat nå er det veldig ille, men det har vært mye den siste tiden med konfirmasjon, jobbreise og 17. mai..

Anonymkode: 5fad0...9b2

Ehh….. jeg er totalt utslitt hver kveld jeg også. Går å legger meg kl 21-21.30 tiden for å orke tempo som er på jobb og i hverdagen.  Tror ikke jeg har en diagnose, det er bare hverdagen for mange av oss. Noen syter mer enn andre.

Anonymkode: b118d...add

[Anonym bruker]

Hva var det som gjorde at du ble utbrent? Har du klart å identifisere og endre årsaken(e) til at du havnet der du var? Om det er noen trøst er jeg også helt zombie fra middag til jeg kan legge meg. Tror det er veldig vanlig når man jobber fullt og har hjem og familie å ta seg av. Men det er selvsagt forskjell på utslitt og utbrent, så hvis du fortsatt føler deg utbrent ville jeg tatt blodprøver og sett om det er noe i livet som kunne endres. 

Anonymkode: 71807...437

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

HI her, jeg er enig med det du sier, men den utmattelsen man får ved utbrenthet føles annerledes enn vanlig sliten.
Jeg hadde da også hverdager lenge før jeg ble syk, og da var barna yngre og krevde mer.

Er ikke snakk om å sykeliggjøre.
Er et spørsmål om det å bli frisk.
Håpet om en normal hverdag.
Et håp om at ting blir som før
 

Anonymkode: 5fad0...9b2

Jeg er fullt klar over at det ikke er det samme. Jeg har selv vært utbrent og sykmeldt. Og var helt eller delvis ute av jobb i nesten to år.

Jeg tror likevel det er viktig å ikke sykeliggjøre slitenhet. Vi lever i en hverdag der ting går k rekordfart og vi får lite tid til hvile. Når vi endelig skal slappe av så sitter vi med TVn på og eller mobilen i hånda. 
 

Keg svarer jo selvfølgelig utfra eget perspektiv. Det tok meg lang tid (og en god del kognetiv terapi) å innse at kroppen og hodet trenger hvile. Når vi durer i vei med jobb og ettermiddagsktiviteter så får ikke kroppen den hvilen den trenger. Og man vil aldri komme i overskuddsmodus. 
 

Den normale hverdagen er at man blir utslitt når man holder dette kjøret. Ting blir ikke som før, spesielt ikke når man durer i vei i et høyt tempo. Man bruker lang tid på å bryte ned kroppen. Man møter ikke veggen før man har gått på akkord med seg selv over veldig lang tid. Skal du få overskudd igjen må redusere det høye aktivitetsnivået i flere år!

Anonymkode: 0f7f2...9e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Hva var det som gjorde at du ble utbrent? Har du klart å identifisere og endre årsaken(e) til at du havnet der du var? Om det er noen trøst er jeg også helt zombie fra middag til jeg kan legge meg. Tror det er veldig vanlig når man jobber fullt og har hjem og familie å ta seg av. Men det er selvsagt forskjell på utslitt og utbrent, så hvis du fortsatt føler deg utbrent ville jeg tatt blodprøver og sett om det er noe i livet som kunne endres. 

Anonymkode: 71807...437

Ja, årsaken til jeg ble utbrent ble identifisert, og ja den ble tatt tak i.
Men jeg er fremdeles veldig sårbar, mye mer sårbar enn før, og det er det jeg kjenner på

HI

Anonymkode: 5fad0...9b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Ja, årsaken til jeg ble utbrent ble identifisert, og ja den ble tatt tak i.
Men jeg er fremdeles veldig sårbar, mye mer sårbar enn før, og det er det jeg kjenner på

HI

Anonymkode: 5fad0...9b2

Kjenner det igjen. Her har det ikke gått over. Har kjent på litt sorg for det. At noe er tapt liksom. Hukommelsen er ikke som den var, heller ikke kapasiteten...tåler mye mindre. Men så tenker jeg på de som klapper helt sammen og blir liggende på et mørkt rom i årevis. Da er det ikke så verst. Men har måttet skru ned tempoet betydelig sammenlignet med før jeg ble syk. 

Anonymkode: 9d530...554

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er jo ikke så rart at man er sliten og til og med utslitt  på kvelden. For de fleste går det i ett med travle morgener, jobb, middag, aktiviteter, husarbeid osv. når man i tillegg fyller på med forberedelser til konfirmasjon og 17-mai, jobbreiser osv så BLIR man sliten. 
 

Jeg tror det er lurt å ikke sykeliggjøre denne slitenhet. Den er naturlig når man hele dagen går på høygir. Vil man bli mindre sliten må man roe ned tempoet!

Anonymkode: 0f7f2...9e2

Når man er normalt frisk og energisk som jeg var for 5-6 år siden, ble jeg ikke "utslitt" på kvelden. Jeg ble sliten innimellom, og kveldstrøtt, men utslitt ble jeg ikke. 

Du vet ikke hvilken slitenhet det er snakk om og du vet heller ikke hva som er å "gå på høygir" for en som har vært utbrent. I starten var det nok at jeg hadde én avtale utenfor hjemmet på en dag, og så var jeg helt knekt resten av dagen. Det var mitt høygir. 

Anonymkode: 9e5c0...719

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kjenner det igjen. Her har det ikke gått over. Har kjent på litt sorg for det. At noe er tapt liksom. Hukommelsen er ikke som den var, heller ikke kapasiteten...tåler mye mindre. Men så tenker jeg på de som klapper helt sammen og blir liggende på et mørkt rom i årevis. Da er det ikke så verst. Men har måttet skru ned tempoet betydelig sammenlignet med før jeg ble syk. 

Anonymkode: 9d530...554

Hukommelsen min var bare grøt, men det kommer seg nå. Og kapasiteten er jo bedre, en del bedre. Om den aldri blir 100% så kan jeg jo leve med det. Tipper den er rundt 80 nå.

Anonymkode: 9e5c0...719

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det tok meg lang tid (og en god del kognetiv terapi) å innse at kroppen og hodet trenger hvile. Når vi durer i vei med jobb og ettermiddagsktiviteter så får ikke kroppen den hvilen den trenger. Og man vil aldri komme i overskuddsmodus. 

Kommer an på hvilken jobb og hvilke aktiviteter, det. Min jobb er sånn at jeg får energi av den, hvis jeg har helsa på plass. Jeg må ta hviledager innimellom så klart, men jeg blir friskere og kvikkere av å ha jobb. Men det betyr ikke at jeg kan overstyre den slitenheten jeg levde med som sykmeldt. Den var ikke "sykeliggjort", den var sykelig. Det er to ulike ting.

Anonymkode: 9e5c0...719

[Anonym bruker]

Mannen her ble utbrent for ca ett år siden. Det var knyttet til jobben. Panikkangst og null søvn om nettene. 
 

Gikk 7 mnd før han ble seg selv igjen, da skiftet han til ett yrke hvor du ikke bruker hodet annet enn å løse noe praktisk der og da. Etter 4-5 mnd gikk han tilbake i en stilling av samme type, men en helt annen arbeidsplass. Nå stortrives han og er seg selv igjen. Han er bevisst på å sette grenser. 
 

Han gikk til psykolog og fulgte rådene der til punkt og prikke. Jeg tror han kom seg såpass kjapt både fordi han holdt seg i gang under sykemeldingen, gjorde akkurat det han fikk beskjed om og skiftet arbeidsplass. Den siste var nok tungen på vektskålen. 

Anonymkode: 3a4dd...6a1

[Anonym bruker]

Jeg ble utbrent for 4 år siden. Jeg gjorde i samarbeid med arbeidsgiver, store endringer i arbeidshverdagen, og holdt meg litt i gang hele tiden. 

Jeg har ikke samme kapasitet som før. Jeg må passe på meg selv for å holde balanse i eget regnskap. Jeg trenger mer hvile og stimulifri tid. 
I år i mai har det blitt altfor mye, og jeg har de siste par dagene vært helt tom for energi. Hodet er fullt av ull, hukommelsen er på bærtur og jeg sovner omtrent ved matbordet. 

Så nå må jeg ta grep igjen. Det blir mye korte rolige turer og mye veranda i helgen... Har sagt ifra på jobb at jeg er helt på grensen nå, og at jeg møter opp, og gjør bare det absolutte minimum... 

Jeg har hatt flere sånne episoder siden jeg ble utbrent, og vet for min del, at det går over når jeg tar det litt mer med ro i en periode... 

Anonymkode: 56f90...9ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg gikk på en smell og var fult sykemeldt ganske lenge.
Sakte men sikker ble jeg bedre.

Så begynte jeg å jobbe litt, først bare 20%, men over tid klarte jeg å komme meg opp på 100% igjen.

Har nå vært tilbake på jobb 100% siden februar, men det har liksom stoppet helt opp.
Jeg blir ikke bedre på en måte, er ikke den samme som jeg var før.
Tidligere var jeg full av energi, nå er jeg totalt utslitt etter middag.

Dere som har vært i samme situasjon, hvor lang tid tok det dere før dere ble helt friske?

Anonymkode: 5fad0...9b2

Har gått 6 år nå, jobbet fullt i 5 år etter sykemelding, men er ikke den jeg var og det blir jeg nok heller aldri.

Anonymkode: 8d6d3...96e

[Anonym bruker]

Det har gått ca. 2 år nå etter sykemeldingsperioden gikk ut, fikk korona etter 1 år og da kom utmattelsen tilbake i et halvt år. Har strevd mye med nettopp det du beskriver, helt utslått etter middag og helgene gikk bare til hvile og lade seg opp. Prøvde å gå turer for å bedre formen, ingenting hjalp. Har trent styrke i 3 måneder nå, 1 økt i uka. Det gjorde fryktelig vondt i kroppen i erterkant i 2 måneder, men jeg merket pittelitt økning i energi. Nå går det litt bedre og jeg håper jeg kan bygge meg opp sakte men sikkert.

Til dere som sier at man skal ikke sykeliggjøre normal slitenhet, de som har vært utmattet vet forskjellen.

Anonymkode: 94340...ff5

[Anonym bruker]

Jeg henger meg på resten her når dere skriver at utmattelsen ved utbrenthet overhodet ikke kan sammenlignes med å være vanlig sliten. Jeg var helt vanlig sliten av og på i mange år, slik alle blir innimellom, og spesielt når man har mange barn slik jeg har, men det gikk alltid fort over. Da er man ofte sliten på kvelden, men får energi av å sove en natt, eller kan ha vært sliten i noen uker/måneder pga.  mye nattevåk, men kommer seg igjen når babyen begynner å sove.

Her ble jeg utbrent for 4 år siden og var sykemeldt i 4 mnd før jeg trappet opp til 100 % igjen i løpet av 2 måneder. Det gikk greit i et år og ok i et år til. Helt som før var jeg definitivt ikke, men det gikk da. Så har det skjedd mye det siste året, både på jobb og privat, og jeg kjente egentlig både i fjor vår og spesielt i høst at ting egentlig ikke gikk lenger. Det smalt i julen, og nå har jeg vært sykemeldt på nytt siden, og denne gangen er det mye verre. Vi har kommet til mai, og jeg klarer fortsatt knapt å møte én venninne om gangen en sjelden gang. Alt oppleves som tungt og slitsomt, eneste bedringen er at jeg i det minste nå de siste par ukene klarer å gå litt turer uten å sovne av utmattelse etterpå. Denne gangen skal jeg i hvert fall ikke presse meg for mye, for fort, for dette ønsker jeg virkelig ikke å gjenta, og jeg er veldig bekymret for om jeg noen gang kan bli meg selv igjen. 

Anonymkode: 06826...8ad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Når man er normalt frisk og energisk som jeg var for 5-6 år siden, ble jeg ikke "utslitt" på kvelden. Jeg ble sliten innimellom, og kveldstrøtt, men utslitt ble jeg ikke. 

Du vet ikke hvilken slitenhet det er snakk om og du vet heller ikke hva som er å "gå på høygir" for en som har vært utbrent. I starten var det nok at jeg hadde én avtale utenfor hjemmet på en dag, og så var jeg helt knekt resten av dagen. Det var mitt høygir. 

Anonymkode: 9e5c0...719

Tja… jeg svarte jo faktisk på at jeg selv var borte fra jobb i lang tid pga utbrenthet. Jeg vet veldig mye om å «gå på høygir».

Jeg blir nok aldri slik jeg var før. Det er ca 13 år siden jeg møtte veggen. 10,5 år siden jeg kom tilbake i full jobb (etter at jeg byttet til en jobb med mindre stress og mindre ansvar).

Jeg er fortsatt bånn sliten etter jobb og middag. Jeg bruker lang til på bygge opp et overskudd som jeg kanskje kan ta ut kan aktivitet eller to i uka. Det tok 5 år før jeg orket å være med på julebord igjen. Først etter 3 år i full jobb igjen orket jeg å ha gjester på nyttårsaften osv. 

Min slitenhet nå er absolutt mer normal. Jeg er ikke helt utslitt lenger, men jeg er sårbar for for mye belastninger. Jeg vet at jeg ikke kan dure i vei med full jobb, vindusvask, storhandling og 17-mai forberedelser på en uke. Jeg er ikke syk lenger, men har innsett at det hverken er Sunt eller holdbart k lengen p kjøre kroppen på høygir. 

Anonymkode: 0f7f2...9e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Mannen her ble utbrent for ca ett år siden. Det var knyttet til jobben. Panikkangst og null søvn om nettene. 
 

Gikk 7 mnd før han ble seg selv igjen, da skiftet han til ett yrke hvor du ikke bruker hodet annet enn å løse noe praktisk der og da. Etter 4-5 mnd gikk han tilbake i en stilling av samme type, men en helt annen arbeidsplass. Nå stortrives han og er seg selv igjen. Han er bevisst på å sette grenser. 
 

Han gikk til psykolog og fulgte rådene der til punkt og prikke. Jeg tror han kom seg såpass kjapt både fordi han holdt seg i gang under sykemeldingen, gjorde akkurat det han fikk beskjed om og skiftet arbeidsplass. Den siste var nok tungen på vektskålen. 

Anonymkode: 3a4dd...6a1

Jeg gjorde det samme. Skifte jobb , og holdt meg i gang hele tiden. Nå er det gått to år og ikke så mye bedring. Tror det er grunnen at jeg ikke er bra igjen, det at jeg ikke var fullt ute i en lang periode.

Anonymkode: e9065...3bb

[Anonym bruker]

Det kan ta lang tid. Ofte ved utbrenthet er det jo ting i livet som må endres på. Min erfaring er at jobb er det letteste å endre på  mens det er alt det andre som skjer i livet som er den store jobben å endre. Kognitiv terapi er å anbefale om du ikke har prøvd det. Boka "sjef i eget liv" var en god start for meg i endringsprosessen. Det viktigste er å kjenne etter selv på hva en orker og kanskje prøve å ikke ha så mye fokus på hvor utmattet en er. Gjøre ting som er bra for deg og drite litt i hva andre mener du burde gjøre. 

Anonymkode: 5aa04...2a7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg gjorde det samme. Skifte jobb , og holdt meg i gang hele tiden. Nå er det gått to år og ikke så mye bedring. Tror det er grunnen at jeg ikke er bra igjen, det at jeg ikke var fullt ute i en lang periode.

Anonymkode: e9065...3bb

Mulig jeg formulerte dårlig om å holde seg i gang. Han var ikke i jobb, men han stod opp og spiste frokost med resten, kjørte og hentet på skolen, holdt i gang trening til en viss grad, la seg til normal tid og holdt døgnrytmen til resten av familien. Svigerbror var også sykmeldt av samme årsak, tydeligvis noe genetisk disponert for angst, men han levde ett eget liv utenom familien. Det tok mye lengre tid og veien tilbake, den er lang og han er fremdeles «på utsiden» alt, hvis du skjønner. 
 

Jeg tror helt ærlig det hjalp han med å komme raskere tilbake i normal hverdag. Men da selvfølgelig ikke samme jobb, som tross alt var hele årsaken til at dette startet. 

Anonymkode: 3a4dd...6a1

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen.
Syns det er fryktelig trist at det er så mange som sliter med å komme seg igjen.
Syns det er trist å se at dette muligens kan vare veldig lenge enda.
På den andre siden er det også godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det slik.

Sender dere alle en stor klem ❤️❤️

HI

Anonymkode: 5fad0...9b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Tja… jeg svarte jo faktisk på at jeg selv var borte fra jobb i lang tid pga utbrenthet. Jeg vet veldig mye om å «gå på høygir».

Da er det jo veldig rart at du snakker som om den utbrente i sitatet bare hadde "sykeliggjort" sin slitenhet.

Anonymkode: 9e5c0...719