Hvordan definerer man slik oppførsel? Fra stemor.

[Anonym bruker]

Jeg har ei stemor som har vært min fars samboer i godt over 30 år.

Hun veksler mellom å være veldig elskverdig, og stille opp for oss og barna, for i neste sekund å gjøre det tydelig at hun prioriterer f.eks hundene til sin egen datter over oss.

I går på 17 mai kom min far alene, da hun selvsagt som hun sa det selv ville være sammen med sine «barnebarn», to puddelhunder (datteren har ikke barn). 
 

I neste åndedrag kan hun ringe på kvelden for å spørre om hun skal ta med kake i selskap vi skal ha for sønnen i helgen. Dersom noen f.eks vier sønnen vår for mye oppmerksomhet så begynner hun å snakke ustanselig om disse hundene. 
Hun kan være veldig hyggelig å tilby og ha barna på overnatting, for i neste øyeblikk kritisere oss for hvor grusomme stolene vi har er å sitte i. Hun vil ikke låne hytten vår på fjellet f.eks fordi det er bråk mener hun fra nabohyttene. Hun fikk min far til å reise hjem midt på natta fordi hun ikke fikk sove. 
Men snakker ustoppelig om hvor fin leilighet datteren kan leie gjennom jobben som ligger over en restaurant, men det er bare koselige lyder.

Om vi pusser opp, kjøper ny bil eller uansett hva så har hun noe å klage på. Men sin egen datter som verken jobber eller gjør noe annet enn å klage er det bare velstand med.

 

Kjenner jeg ikke blir klok på dama, og det er vanskelig å knytte seg til henne.

Anonymkode: 102c8...141

[Anonym bruker]

Ps: Datteren har fortsatt eierandel i leilighet i et firma hun jobbet i for 10 år siden.. hun har ikke jobbet siden pga helseutfordringer. 

Anonymkode: 102c8...141

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så innmari fiendtlig innstilt til datteren hennes? Har hun også gjort noe galt i dine øyne?

Anonymkode: 23ee5...8d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Ps: Datteren har fortsatt eierandel i leilighet i et firma hun jobbet i for 10 år siden.. hun har ikke jobbet siden pga helseutfordringer. 

Anonymkode: 102c8...141

Hva har dette i det hele tatt med saken å gjøre??

Anonymkode: c9da9...97c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor er du så innmari fiendtlig innstilt til datteren hennes? Har hun også gjort noe galt i dine øyne?

Anonymkode: 23ee5...8d8

Det lurer jeg på også. Dersom du utviser den samme forakten for datteren i virkeligheten som du gjør her, er det ikke vanskelig å forstå at stemoren din holder på slik. 

Anonymkode: 593e8...205

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Ps: Datteren har fortsatt eierandel i leilighet i et firma hun jobbet i for 10 år siden.. hun har ikke jobbet siden pga helseutfordringer. 

Anonymkode: 102c8...141

Hva så?

Anonymkode: ff16a...1ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hva så?

Anonymkode: ff16a...1ef

Det var fordi jeg skrev tidligere at hun hadde leilighet gjennom jobben. Det var ikke meningen å snakke nedlatende om henne. Hun har reelle helseproblemer. Vi har god kontakt og tone. 

Anonymkode: 102c8...141

[Anonym bruker]

Definere oppførsel? Tja hun virker litt sær da, men er vel ikke noe å gjøre med annet enn å akseptere at hun er litt spesiell og prøve å bevare et så godt og høflig forhold som mulig. 

Anonymkode: e2910...266

[Anonym bruker]

Mennesker kommer med nyanser. Ingen er bare blid og glad eller bare sur og misfornøyd. Ingen kan bare prioritere det ene, men vi må balansere det hele. 
Hun høres ut som et ordinært menneske med gode sider, feil og mangler. Som alle oss andre 

Anonymkode: 8cb09...b8b

[Anonym bruker]

Definerer? Altså det eneste du gjør klart er at stebarn er foten av fanden.

Anonymkode: eb53e...7ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Definere oppførsel? Tja hun virker litt sær da, men er vel ikke noe å gjøre med annet enn å akseptere at hun er litt spesiell og prøve å bevare et så godt og høflig forhold som mulig. 

Anonymkode: e2910...266

Jeg formulerte meg kanskje dårlig, men det ligger en form for veldig ambivalent kjærlighet der som jeg ikke klarer å definere. Jeg oppfører meg høflig. 

Anonymkode: 102c8...141

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Mennesker kommer med nyanser. Ingen er bare blid og glad eller bare sur og misfornøyd. Ingen kan bare prioritere det ene, men vi må balansere det hele. 
Hun høres ut som et ordinært menneske med gode sider, feil og mangler. Som alle oss andre 

Anonymkode: 8cb09...b8b

Forstår at det fremstår slikt, men jeg fikk muligens ikke frem et reellt bilde her. Helt klart at mennesker kommer i ulike nyanser, men hun oppfører seg annerledes mot oss barna til mannen sin enn hun gjør mot andre. Et eksempel kam være at min far virker stolt av et av barnebarna, og skryter av hvor mange mål han scorte på en kamp f.eks. Istedenfor å virke glad på deres vegne, så må hun trykke det ned og skryte av hvor flink hennes datter var i dans.. og at de som er flinke i sport som barn ofte ikke blir det som eldre osv. Jeg forstår ikke hvorfor og denne ambivalensen.

Jeg er genuint glad på deres og hennes datters vegne om de både mestrer eller får til noe.. de er jo familie, ingen trussel.

Anonymkode: 102c8...141

[Sommerkroppen 2029]

Kjenner typen. Det er utrolig irriterende, men jeg hadde ikke gjort så mye ut av det. Fortsett å gjøre som dere gjør, skryt av barna deres og fortell om dem. Når hun trykker noe av dere sier ned, så ville jeg bare ikke svart. Blir hun møtt med stillhet, så blir det jo kleint til slutt. Så ville jeg begynt å prate om noe annet i stedet. Om hun da prater om hundene eller datteren, så går det fint an å smile og svare "så bra" eller "så fint", men så igjen heller pratet om noe helt annet. Et voksent menneske bør ta det hintet altså. 

Antar av faren din ikke sier noe fordi det blir bråk etterpå?

[Anonym bruker]

Min stemor er helt lik. Hun klarer ikke si noe positivt om verken meg eller barna mine, sier noen et godt ord om meg/mine begynner hun å plapre om sine barn/barnebarn. Mannen min derimot er hun veldig glad i, det kommer nok mer av at han er av det motsatte kjønn...  Jeg svelger og svelger ene og alene for faren min sin skyld. Forstår virkelig ikke at han ønsker å ha det sånn, hun snakker veldig nedsettende om/til han også. De har vært av/på i 15år og akkurat funnet tilbake til hverandre nå..
Ikke så ofte vi er sammen med dem, det gir jo ikke akkurat mersmak..

Anonymkode: 8ea23...b39

[Den perfekte mor, påan igjen]

At hun ikke liker stolene deres er jo ingen motsetning til å være glad i barna deres. Jeg får inntrykk av at hun bryr seg om dem og ønsker å både bidra å avlaste. 
At smaken hennes er mer lik datteren hennes enn din, er da også mer enn tilfeldighet enn et tegn på ambivalent kjærlighet. At hun liker by-lyder bedre enn hytte-lyder har heller ingenting med kjærlighet å gjøre. 
Kanskje datteren er ufrivillig barnløs og hun prøver å «kompensere» for det ved å anse hundene som barnebarn? Kanskje hun gleder seg stort til datteren får egne barn og derfor bruker hundene som substitutt i mellomtiden? Kanskje hun rett og slett er oppriktig veldig glad i hundene? 
Jeg er slettes ikke sikker på om jeg hadde valgt 17.mai-feiring fremfor hundebesøk jeg heller, dersom jeg kunne velge.

Det kan godt være at jeg feiltolker innlegget ditt, men av det jeg tolker så ser jeg hverken ambivalent kjærlighet eller andre særheter (bortsett fra å behandle hunder som barn. Det synes jeg er sært, men jeg vet at mange andre ikke synes det).

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (4 timer siden):

At hun ikke liker stolene deres er jo ingen motsetning til å være glad i barna deres. Jeg får inntrykk av at hun bryr seg om dem og ønsker å både bidra å avlaste. 
At smaken hennes er mer lik datteren hennes enn din, er da også mer enn tilfeldighet enn et tegn på ambivalent kjærlighet. At hun liker by-lyder bedre enn hytte-lyder har heller ingenting med kjærlighet å gjøre. 
Kanskje datteren er ufrivillig barnløs og hun prøver å «kompensere» for det ved å anse hundene som barnebarn? Kanskje hun gleder seg stort til datteren får egne barn og derfor bruker hundene som substitutt i mellomtiden? Kanskje hun rett og slett er oppriktig veldig glad i hundene? 
Jeg er slettes ikke sikker på om jeg hadde valgt 17.mai-feiring fremfor hundebesøk jeg heller, dersom jeg kunne velge.

Det kan godt være at jeg feiltolker innlegget ditt, men av det jeg tolker så ser jeg hverken ambivalent kjærlighet eller andre særheter (bortsett fra å behandle hunder som barn. Det synes jeg er sært, men jeg vet at mange andre ikke synes det).

Ja, jeg har ikke noe i mot at noen ikke liker stolene våres, men det er tydelig en demonstrasjon hver gang vi har fått noe nytt. At vi pusser opp kjøkkenet i feil farge, sånn kunne hun aaaaaaldri hatt det. Da datteren malte sitt kjøkken i samme farge var det nydelig med sort kjøkken. Det er uten unntak hver gang vi gjør noe. Som om hun ikke klarer å unne oss noe. Jeg bare jatter med, men synes det er spesielt av voksne mennesker å snakke slik. Jeg sier jo ikke, jøss for en stygg jakke du hadde på deg i dag. Og jeg ønsker heller ikke å såre familie, og jeg unner både familie og venner hell og lykke! Er de glade for noe er jeg glad på deres vegne. 
 

Det er kanskje vanskelig å fremstille realiteten her, men det er veldig fremtredende i virkeligheten!

Anonymkode: 102c8...141

[Anonym bruker]

Syns din stemor virker panisk selvhevdende, HI. På egne vegne og litt på datterens.

Jeg ville ikke ha brukt så mye tid på henne eller på å lure på hva hun vil. Hvis faren din er snill og hyggelig, så ville jeg ha bedt ham hver gang, og så ville jeg ikke ha regnet med henne til familieselskaper osv. Hun kan si fra de gangene hun faktisk vil komme.

Anonymkode: 9de7a...2e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg har ikke noe i mot at noen ikke liker stolene våres, men det er tydelig en demonstrasjon hver gang vi har fått noe nytt. At vi pusser opp kjøkkenet i feil farge, sånn kunne hun aaaaaaldri hatt det. Da datteren malte sitt kjøkken i samme farge var det nydelig med sort kjøkken. Det er uten unntak hver gang vi gjør noe. Som om hun ikke klarer å unne oss noe. Jeg bare jatter med, men synes det er spesielt av voksne mennesker å snakke slik. Jeg sier jo ikke, jøss for en stygg jakke du hadde på deg i dag. Og jeg ønsker heller ikke å såre familie, og jeg unner både familie og venner hell og lykke! Er de glade for noe er jeg glad på deres vegne. 
 

Det er kanskje vanskelig å fremstille realiteten her, men det er veldig fremtredende i virkeligheten!

Anonymkode: 102c8...141

Å snakke sånn til andre er jo frekt. Og det ville jeg kanskje ha sagt til slutt, hvis jeg ble tilstrekkelig lei av at hun var så uhøflig hele tiden.

Anonymkode: 9de7a...2e2

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (6 timer siden):

At hun ikke liker stolene deres er jo ingen motsetning til å være glad i barna deres. Jeg får inntrykk av at hun bryr seg om dem og ønsker å både bidra å avlaste. 
At smaken hennes er mer lik datteren hennes enn din, er da også mer enn tilfeldighet enn et tegn på ambivalent kjærlighet. At hun liker by-lyder bedre enn hytte-lyder har heller ingenting med kjærlighet å gjøre. 
Kanskje datteren er ufrivillig barnløs og hun prøver å «kompensere» for det ved å anse hundene som barnebarn? Kanskje hun gleder seg stort til datteren får egne barn og derfor bruker hundene som substitutt i mellomtiden? Kanskje hun rett og slett er oppriktig veldig glad i hundene? 
Jeg er slettes ikke sikker på om jeg hadde valgt 17.mai-feiring fremfor hundebesøk jeg heller, dersom jeg kunne velge.

Det kan godt være at jeg feiltolker innlegget ditt, men av det jeg tolker så ser jeg hverken ambivalent kjærlighet eller andre særheter (bortsett fra å behandle hunder som barn. Det synes jeg er sært, men jeg vet at mange andre ikke synes det).

Jeg ser det HI ser. Jeg syns hun virker nesten skrullete i sin higen etter å trykke HI ned. 
Når folk endrer meningen sin etter hvem det er de snakker med, eller endrer reglene for hva som er OK, da er det ikke lenger snakk om "ulik smak". Hvis det samme fenomenet oppleves som positivt når det er datteren som framviser det og negativt når stedatteren har det, da er hun demonstrativ og prøver å hevde seg på en eller annen måte.

Anonymkode: 9de7a...2e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Istedenfor å virke glad på deres vegne, så må hun trykke det ned og skryte av hvor flink hennes datter var i dans.. og at de som er flinke i sport som barn ofte ikke blir det som eldre osv. Jeg forstår ikke hvorfor og denne ambivalensen.

Det er jo sjalusi.

Anonymkode: 9de7a...2e2