Hvorfor er dialekter som sognemål, setesdalsk, gudbrandsdalsk, bygdetrøndersk og totning så vanskelig å forstå?

[Anonym bruker]

Dette er fascinerende. Det norske språket har massevis av spennende dialekter, og noen er vanskeligere å forstå enn andre. Helt vanlige dialekter som f.eks. bergensk, stavangersk, sørlandsk, sunnmørsk, nordnorsk, urban trøndersk og standard østnorsk, det er ikke noe vanskelig å forstå, for det er helt ordinære dialekter man hører ofte. Men de mer spesielle dialektene som f.eks. sognemål, setesdalsk, gudbrandsdalsk, bygdetrøndersk og totning, det kan være dritvanskelig å forstå. Hvorfor er disse dialektene så mye vanskeligere å forstå enn andre dialekter?

Anonymkode: 7c687...dcd

[Anonym bruker]

Fordi de har mange egne ord og vendinger?

Altså…🙃

Anonymkode: 6a5ac...bbe

[Anonym bruker]

Dialektene i Norge kommer av sted og isolasjon. Isolerte bygder/steder vil ha en mye mer «velutviklet» dialekt enn de som stadig har vært i kontakt med andre dialekter. Feks er Østfold og Vestfold egentlig langt fra hverandre, men handel over sjøen har gjort at de har dialekt som ligner på hverandre, men som også har andre dialekter mellom seg landveien. Molde er litt preget av engelsk, Sørlandet av skarringen til danskene, Bergen av skarringen til tyskere og/eller hollandsk og fransk.

Bygder og områder som lå isolert til og som hadde lite kontakt med «verden utenfor» har selvsagt ikke endret så mye på språket, og har en dialekt som er mye mer bevart enn mange andre

Anonymkode: 5fc00...6f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Dialektene i Norge kommer av sted og isolasjon. Isolerte bygder/steder vil ha en mye mer «velutviklet» dialekt enn de som stadig har vært i kontakt med andre dialekter. Feks er Østfold og Vestfold egentlig langt fra hverandre, men handel over sjøen har gjort at de har dialekt som ligner på hverandre, men som også har andre dialekter mellom seg landveien. Molde er litt preget av engelsk, Sørlandet av skarringen til danskene, Bergen av skarringen til tyskere og/eller hollandsk og fransk.

Bygder og områder som lå isolert til og som hadde lite kontakt med «verden utenfor» har selvsagt ikke endret så mye på språket, og har en dialekt som er mye mer bevart enn mange andre

Anonymkode: 5fc00...6f1

Åh Takk for at du deler. 🤩 Spennende å lese. 

Anonymkode: 5ce4e...d79

[Anonym bruker]

Setesdalsk (hovedsakelig Vallemål) har i tillegg elementer fra norrønt i seg, og språket har kasusbøying. 

Feks: 

• an geut'e – den geuten – flaire geuta – adde (alle) geutan.
• ai skål – den skælei – flaire skåli – adde skålin.
• ai kjyrkje – den kjyrkja – fleire kjyrkju – adde kjyrkjun.
• ait vatn – de vatne – fleire votn – adde votnei.

 

Anonymkode: 4ae54...540

[Anonym bruker]

Jeg har ikke problemer med å forstå dialekter. Det tok meg et par dager å knekke koden for bred dialekt fra indre Sogn for mange år siden, men etter det har det aldri vært noe problem. Samme for en spesiell dialekt i en liten sidedal i trøndelag, å forstå de eldre når de snakket sammen, det tok også et par dager å greie å kalibrere egne ører og språksenter før jeg forstod.

Kan selvfølgelig være enkeltord som er veldig stedbundne til den spesifikke dialekten som jeg kan slite med, men resten er rimelig greit å forstå. Ulike dialekter har jo mange fellestrekk, med lyder, endelser osv. som går igjen. Så er viljen der er det greit å "kalibrere" egne ører og språksenter for å forstå.

Anonymkode: dfc0f...4c2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dialektene i Norge kommer av sted og isolasjon. Isolerte bygder/steder vil ha en mye mer «velutviklet» dialekt enn de som stadig har vært i kontakt med andre dialekter. Feks er Østfold og Vestfold egentlig langt fra hverandre, men handel over sjøen har gjort at de har dialekt som ligner på hverandre, men som også har andre dialekter mellom seg landveien. Molde er litt preget av engelsk, Sørlandet av skarringen til danskene, Bergen av skarringen til tyskere og/eller hollandsk og fransk.

Bygder og områder som lå isolert til og som hadde lite kontakt med «verden utenfor» har selvsagt ikke endret så mye på språket, og har en dialekt som er mye mer bevart enn mange andre

Anonymkode: 5fc00...6f1

Dette er et skikkelig spennende tema, og også måten samfunnet er på kan ha stor betydning. F.eks. er det få dialekter på Island, men mange på Færøyene pga. størrelsen på folkegrupper som bodde sammen. 

Anonymkode: d2648...7f6

[Anonym bruker]

Totning vanskelig å forstå…?

Anonymkode: 10e9d...cbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Totning vanskelig å forstå…?

Anonymkode: 10e9d...cbd

Så du forstår han her, altså?

Dette er en mann som snakker sinnssykt brei totning. Vel, riktignok er han fra Ringsaker som ikke er en del av Toten, men ringsakerdialekten er en variant av totning.

Anonymkode: 7c687...dcd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 18.5.2022 den 19.15):

Dette er fascinerende. Det norske språket har massevis av spennende dialekter, og noen er vanskeligere å forstå enn andre. Helt vanlige dialekter som f.eks. bergensk, stavangersk, sørlandsk, sunnmørsk, nordnorsk, urban trøndersk og standard østnorsk, det er ikke noe vanskelig å forstå, for det er helt ordinære dialekter man hører ofte. Men de mer spesielle dialektene som f.eks. sognemål, setesdalsk, gudbrandsdalsk, bygdetrøndersk og totning, det kan være dritvanskelig å forstå. Hvorfor er disse dialektene så mye vanskeligere å forstå enn andre dialekter?

Anonymkode: 7c687...dcd

De er bare vanskeligere å forstå hvis man selv mangler den kunnskapen man trenger for å forstå. Hvis man f eks ikke fulgte med i den norsktimen der det ble forklart at en norrøn langvokal ble til ao på sognemål og på islandsk, men at den i andre norske dialekter uttales som å, da blir det naturlig nok litt trått å skjønne at baot er båt. På den annen side: hvis man har lært seg alt som er spesielt med dialektene i Sogn og Setesdal blir det atskillig lettere å forstå islandsk! Og det er jo det som er så herlig med dialekter: de har alle en sammenhengende logikk og er knytta til sitt norrøne utgangspunkt på ulike måter. Derfor er det fint mulig å tilegne seg bittelitt basiskunnskaper og dermed skjønne alle dialekter ganske kjapt, hvis man har et snev av interesse og intelligens.

Anonymkode: 21ead...9f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.5.2022 den 0.21):

Så du forstår han her, altså?

Dette er en mann som snakker sinnssykt brei totning. Vel, riktignok er han fra Ringsaker som ikke er en del av Toten, men ringsakerdialekten er en variant av totning.

Anonymkode: 7c687...dcd

Men dette er jo et helt konstruert eksempel, der man har dikta opp en storyline som skal klare å ha i seg flest mulig gammeldagse og sjeldent brukte ord. Det representerer jo ikke hvordan folk på Toten prater til daglig.

Anonymkode: 21ead...9f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 18.5.2022 den 22.06):

Dette er et skikkelig spennende tema, og også måten samfunnet er på kan ha stor betydning. F.eks. er det få dialekter på Island, men mange på Færøyene pga. størrelsen på folkegrupper som bodde sammen. 

Anonymkode: d2648...7f6

Det er dialekter på Island, men skolesystemet og tradisjonene der dyrker og belønner standardtale framfor dialekt. Man øver barn på å snakke "korrekt", og på å framsi vers og lyrikk fra norrøn tid. Det er til og med konkurranser innen det å resitere skaldekvad, og da skal man snakke så "rent" som mulig. Samfunnet aksepterer liksom ikke dialektene. Men de fins, de. 

Anonymkode: 21ead...9f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 18.5.2022 den 21.08):

Setesdalsk (hovedsakelig Vallemål) har i tillegg elementer fra norrønt i seg, og språket har kasusbøying. 

Feks: 

• an geut'e – den geuten – flaire geuta – adde (alle) geutan.
• ai skål – den skælei – flaire skåli – adde skålin.
• ai kjyrkje – den kjyrkja – fleire kjyrkju – adde kjyrkjun.
• ait vatn – de vatne – fleire votn – adde votnei.

 

Anonymkode: 4ae54...540

Det heter vel ikke skælei, men skålei? Dvs skåli, med diftongert i-ending. Dette er sånn som det også er på Aasens nynorsk; at hokjønnsord med sterk bøying får i-ending i stedet for a-ending, ikke helt uvanlig. Er også til stede i Telemark: sterk bøying i tråppi, pili og soli, mot svak bøying i jenta, kyrkja og pæra.

Hvis du hører i noen minutter på en fra Setesdal så merker du også at de diftongeringene er konsekvente. "Geuten" for guten har følge i f eks "meus" for mus. Skålei for skåli kan sammenlignes med deisel for diesel og Astrei for Astrid. Når systemet begynner å sette seg i skallen, greier man å systematisere disse lydforandringene sammen, og slutter å bli overraska over at dobbel L blir til dobbel D i flere ord enn bare "adde". Og kanskje man også vekker noen minner om at det i Rogaland rett over fjellet heter "adle"? Eller er det helt utelukka å bruke erfaringer og logikk?

Anonymkode: 21ead...9f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det heter vel ikke skælei, men skålei? Dvs skåli, med diftongert i-ending. Dette er sånn som det også er på Aasens nynorsk; at hokjønnsord med sterk bøying får i-ending i stedet for a-ending, ikke helt uvanlig. Er også til stede i Telemark: sterk bøying i tråppi, pili og soli, mot svak bøying i jenta, kyrkja og pæra.

Hvis du hører i noen minutter på en fra Setesdal så merker du også at de diftongeringene er konsekvente. "Geuten" for guten har følge i f eks "meus" for mus. Skålei for skåli kan sammenlignes med deisel for diesel og Astrei for Astrid. Når systemet begynner å sette seg i skallen, greier man å systematisere disse lydforandringene sammen, og slutter å bli overraska over at dobbel L blir til dobbel D i flere ord enn bare "adde". Og kanskje man også vekker noen minner om at det i Rogaland rett over fjellet heter "adle"? Eller er det helt utelukka å bruke erfaringer og logikk?

Anonymkode: 21ead...9f6

Må bare få berømme de innleggene du nå har skrevet!

Selv har jeg lite formell kunnskap om dialekter, men har en hjerne som lett finner mønster. Og det har vel kanskje vært medvirkende til at jeg forstår de fleste dialekter lett, og de andre må jeg bare ha litt tid til å finne mønstrene på, men når den koden er knekt, så virker det å være varig kunnskap.

Artig å lese det du skriver, du skriver både med kunnskap og formidlingsevne som viser at du gleder deg over språk og dialekter

Anonymkode: dfc0f...4c2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.5.2022 den 0.21):

Så du forstår han her, altså?

Dette er en mann som snakker sinnssykt brei totning. Vel, riktignok er han fra Ringsaker som ikke er en del av Toten, men ringsakerdialekten er en variant av totning.

Anonymkode: 7c687...dcd

Som en annen skriver: dette er et konstruert eksempel der man anstrenger seg for å få inn mest mulig spesielle/markerte dialektord. Jeg har null problemer med å forstå totninger. Synes det er en veldig sjarmerende dialekt 😀

Anonymkode: 10e9d...cbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Må bare få berømme de innleggene du nå har skrevet!

Selv har jeg lite formell kunnskap om dialekter, men har en hjerne som lett finner mønster. Og det har vel kanskje vært medvirkende til at jeg forstår de fleste dialekter lett, og de andre må jeg bare ha litt tid til å finne mønstrene på, men når den koden er knekt, så virker det å være varig kunnskap.

Artig å lese det du skriver, du skriver både med kunnskap og formidlingsevne som viser at du gleder deg over språk og dialekter

Anonymkode: dfc0f...4c2

Takk for det!
Ja, jeg har litt dilla på sånt. Og så har jeg bodd mange steder i Norge. 

Anonymkode: 21ead...9f6

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Takk for det!
Ja, jeg har litt dilla på sånt. Og så har jeg bodd mange steder i Norge. 

Anonymkode: 21ead...9f6

Deg skulle jeg gjerne ha pratet mer med ja, du virker veldig kunnskapsrik på dette feltet! Og du har en særdeles god formidlingsevne, du skriver saklig og likevel interessant, det finnes ikke tørt. Kanskje jeg finner det slik fordi jeg elsker dialektene våre, og det identifiserende med det.

Og den aller fineste er fra Setesdal. Jeg må konsentrere meg for å forstå, og det skjer nok at noe glipper, men det er så flott og melodiøst.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.5.2022 den 0.21):

Så du forstår han her, altså?

Dette er en mann som snakker sinnssykt brei totning. Vel, riktignok er han fra Ringsaker som ikke er en del av Toten, men ringsakerdialekten er en variant av totning.

Anonymkode: 7c687...dcd

Sinnsykt brei totning? Nei, definitivt ikke. HC snakker Ringsaker-dialekt, spesifikt nordre Ringsaker. Ringsaker ligger på østsida av Mjøsa, Toten på vestsida. Det er tydelige forskjeller på disse dialektene, men begge er temmelig enkle å forstå. HCs video er forøvrig en samling av de "breieste" og egentlig minst brukte ordene og uttrykkene, ment for skolebruk. 

Anonymkode: 5ecf0...00e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.5.2022 den 0.21):

Så du forstår han her, altså?

Dette er en mann som snakker sinnssykt brei totning. Vel, riktignok er han fra Ringsaker som ikke er en del av Toten, men ringsakerdialekten er en variant av totning.

Anonymkode: 7c687...dcd

Jeg forstår ikke alle ordene, men satt i sammenheng så fikk jeg med meg mesteparten av innholdet. Men jeg har masse familie på Toten, og ingen av dem snakker sånn til vanlig. 😛

Har stort sett ikke problem med å forstå dialekter, eneste jeg har slitt med er vel Frank på Farmen.

Anonymkode: 6da48...14a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke alle ordene, men satt i sammenheng så fikk jeg med meg mesteparten av innholdet. Men jeg har masse familie på Toten, og ingen av dem snakker sånn til vanlig. 😛

Har stort sett ikke problem med å forstå dialekter, eneste jeg har slitt med er vel Frank på Farmen.

Anonymkode: 6da48...14a

Han snakker jo heller ikke totning, så ...

Anonymkode: 5ecf0...00e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Han snakker jo heller ikke totning, så ...

Anonymkode: 5ecf0...00e

Nei det er sant. Men dialektene har en del felles, og de fleste som har den dialekten der snakker nok heller ikke sånn til vanlig tipper jeg. 😛

Anonymkode: 6da48...14a