Sårt

[Anonym bruker]

Er dere andre fornøyd med en fin dag? 

Anonymkode: 48e33...9bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Er dere andre fornøyd med en fin dag? 

Anonymkode: 48e33...9bb

Legg deg nå. 

Anonymkode: 83947...e6b

[Anonym bruker]

Har du ikke hatt det kjekt med sønnen din da? Dere har vel hatt hele kvelden og kost dere med rømmegrøt? Du så han vel sikkert i dag morges også før han stakk ut med vennene sine. 
Kanskje prøve å sette litt mer pris på at du har sønnen i livet ditt? I alle trådene skulle man tro at du var helt mutters alene, men det er du jo faktisk ikke. 

Det er heller ikke sant at familien din ikke har tatt kontakt med deg på fem måneder. De gav deg jo nylig penger! Men du brukte ikke anledningen til gjenoppta kontakten?

Og det er virkelig på tide å slutte å furte over at venninnen din kunne møte deg på en onsdag i stedet for lørdag som passet deg best. Jeg tror det er bare du som kan tolke det dithen at hun dermed ikke bryr seg om deg. Hvis du i så mange måneder senere fortsatt ikke kan «tilgi» henne for det, lurer jeg på hva gale dine foreldre faktisk har gjort som gjør at du ikke ønsker kontakt med dem heller. Du liker dessverre å holde fast og samle på alt som kan tolkes negativt, også helt uviktige filleting, i stedet for å fokusere på alt det gode og komme deg videre. Livet er ikke som på sosiale medier for noen så slutt å sammenligne deg med det.

Anonymkode: 8e668...f47

[Anonym bruker]

  

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Føler ofte jeg ikke møter forståelse her. 
 

Er det vanskelig å forstå at det er sårt å være helt alene på en sånn dag? Eller påske, jul, nyttår og sommerferie? 

Anonymkode: 48e33...9bb

De fleste forstår dette, HI. De fleste har også empati med det. Og det er vondt å være alene når man ikke ønsker det, og de følelsene forsterkes ved alle høytider hvor folk typisk samler familie og/eller venner.

 

Men disse trådene du nærmest manisk skriver, hvor du selv fortsetter å fokusere på og gni inn for deg selv at du føler deg alene, sammenligner deg med andre - det har du mange ganger blitt fortalt bryter deg selv ned. Og likevel velger du å gjøre det, istedenfor å ta initiativ i eget liv og gjøre noe som potensielt kan komme til å gi positive input for deg.

 

Jeg har skrevet til deg mange ganger, gitt deg konkrete råd mange ganger. Snakket om at du må ut, du må jobbe for å bygge opp eget nettverk. Jeg har fortalt deg hvordan jeg har hatt det. Fortalt deg at jeg har hatt og har mindre enn deg på flere områder. Jeg har fortalt detaljert og kommet med masse eksempler og tips om hvordan du kan få flere bekjente og på sikt flere venner. Og dette er gjort i flere måneder, men du fortsetter å sitte inne, lar være å gå ut og ta initiativ, lar være å gjøre noe for å begynne å bygge deg et nettverk.

 

For å ta meg selv i dag. Mitt liv, jeg har en krise, noe uforskyldt som har oppstått og trekker teppet bort under beina på meg, jeg er i fritt fall. Jeg som sjelden gråter, jeg gråt mye av natt til i går og halve dagen i går. Jeg kjente på at nå greier jeg faktisk ikke mer! Men jeg måtte ta et valg, gjøre den beinharde jobben med å gjøre et eller annet positivt i den situasjonen jeg er i, hvor en ille situasjon er blitt mye verre. Så jeg valgte å komme meg ut i går likevel. Fikk uventet et hyggelig møte med en person, og det løftet meg litt, uten at jeg hadde sagt ett ord til noen om hva jeg selv nå står i. I dag var jeg egentlig overbevist om at jeg ikke ville greie å komme meg ut. Men jeg valgte istedenfor å tvinge meg selv til å stå tidlig opp, pynte meg litt og gå og se på barnetoget. Jeg stod med gråten i halsen en god stund og ville bare gå hjem. Var svært nær å gå hjem også. Men jeg valgte å bli stående der, jeg hørte på talene, lot som jeg sang med på sangene som jeg ikke husket ordene på pga. at hjernen min er stå stresset, følte meg dønn alene fordi de aller fleste smilte, så glade ut, tilsynelatende hadde noen og tilsynelatende hele tiden møtte kjente. Så fant jeg ut at jeg kan velge nå å gå inn i ensomhetsfølelsen, føle på utenforskapet når "alle" andre synes å være med familie/venner - eller jeg kunne velge å forsøke å glede meg sammen med andre, glede meg over andres glede, møte blikk og smile, komme med en positiv kommentar til andre. Og plutselig kom en familie jeg såvidt har snakket med før bort til meg, stod og pratet en god stund. Litt senere kom jeg i prat med en som jeg kun har hilst overfladisk på tidligere, men nå selv kom med en hyggelig kommentar - og endte med å få hyggelig selskap halvannen time, for det viste seg at denne personen også var alene der. Gikk hjem, hvilte og bestemte meg for å gå ut igjen, nyte finværet som er her og se mer av 17. mai-glade personer. Hadde da ringt en person som ikke bruker å dra til sentrum slike dager for å høre hvordan det gikk med personen i dag - og den personen ble inspirert over å høre at jeg hadde hatt det trivelig i formiddag og ville da gjerne møtes siden jeg skulle ut igjen. Vi fant ikke hverandre på en stund, jeg tok initiativ til en prat med en fremmed person som stod nært der jeg stod, og når den personen gikk sa hun at det hadde vært så hyggelig å snakke med meg og hun håpte vi møtes igjen. Så fant jeg og hun jeg hadde ringt tidligere hverandre, og sammen kom vi i prat med tre-fire andre i løpet av et par timer.

Og det eneste kropp og hodet ønsket i dag var at jeg ikke stod opp fra senga, men gjemte meg i mørket hvor jeg kunne gråte, bare gå inn i desperasjonen og depresjonen som er svært nær ved å overmanne meg.

Du tror det er så lett for andre, at positive opplevelser kommer til andre eller de bare har det. Men det er ikke nødvendigvis slik! Noen som kan ha både mann og barn eller andre rundt seg kan også ha det tøft og føle seg ensom, hvis relasjonene ikke er sunne. For andre virker det som om de har "alt", men på innsiden kan de ha det ille.

Er man deprimert må man søke hjelp (vet du har gjort det, men du bør kontakte psykiatrisk sykepleier og legen din i påvente av psykologhjelp). Og ikke minst, man må ta tak i det man selv kan gjøre, uansett hvor lite det er. For deg bør det første du gjør være å slutte - virkelig slutte!!! - med disse negative trådene hvor du direkte eller indirekte har fullt fokus på det som er tungt, ensomhet og det å sammenligne deg med andre. Det gjør ikke annet enn å bygge deg ned! Du vet det, du har innrømmet det! Og du bør snakke med legen din om hvor manisk du skriver på nett og bryter deg selv ned. Og så må du komme deg ut hver eneste dag! Ut i dagslys og frisk luft, uansett form.

Jeg har aldri i livet hatt et angstanfall, men i går natt, da antar jeg det var det jeg hadde pga. ting som skjer i livet mitt nå. Men jeg vet at selv om jeg ikke har kontroll på en del viktige ting i livet nå, så må jeg likevel fokusere på det som jeg kan gjøre som vil være positivt for meg. Det løser ikke problemet, men jeg holder tak i det jeg vet på lang sikt på andre områder uansett vil være positivt for meg. Og på den måten skaper jeg postive glimt i en ellers forferdelig vanskelig tilværelse, som har vært mer en eksistens enn et liv i flere år. Og selv om jeg nå plutselig nå står i den krisen, så ser jeg at jeg over tid har begynt å bygge opp et nettverk, og at selv når alt er så mørkt som nå, så er det mulig å fortsette på den veien. Og det skaper mer innhold i livet. Uten at jeg har sagt ett eneste ord om min krise til noen i dag, så har jeg følt at noen har sett meg. Men det er i all hovedsak jeg selv som har skapt mulighetene og tatt initiativ, ved å komme meg ut, ved å bevege meg i samfunnet, ved å - enda så beintøft det er! - velge å se på andres glede og heller bruke det som et eksempel på hvordan jeg vil ha livet mitt og bruke det som en inspirasjon for å fortsette å selv jobbe målbevisst for å skape meg et bedre liv. Og selv om jeg nå føler det som om jeg enda en gang er i fritt fall, så vet jeg at jeg har lagt et grunnlag siste par-tre årene som vil være positiv når jeg kommer meg gjennom denne krisen også.

Jeg vet hvor forferdelig tøft det er, HI, og jeg har mindre enn deg i livet. Har ikke skrevet noe av det jeg har skrevet for å fremstille meg selv som flinkere enn deg - men i håp om at du en gang for alle skal få øynene opp for at du har mange muligheter, du har mange valg. Du vet du har evner. Og uansett hvor sliten og lei deg du nå er, så har du styrke i deg til å gjøre mer selv. Du har jo vist deg selv flere ganger at du tar tak i ting, får noen bedre dager eller en uke... men når du da føler på ensomheten og alle tunge tanker igjen, da skriver du her og psyker deg selv enda mer ned - istedenfor å se at "wow! disse dagene når jeg har gjort gode ting for meg selv og hatt et annet fokus, så har jeg følt meg bedre. Ok, jeg kan ikke forvente å endre alt i livet mitt på noen dager, og det er ikke rart om jeg føler på det vanskelige fremdeles - men nå har jeg faktisk erfart at det å gjøre ting mer positiv, så får jeg det bedre. Da må jeg faktisk fortsette med dette og ta et bevisst hver eneste dag, at jeg skal fortsette med dette, selv om jeg innimellom får dager som er tøffere enn andre. Jeg aksepterer de tøffe dagene, men vil likevel fortsette å fokusere på det jeg kan få til, jeg vil gjøre det jeg kan som får meg til å føle meg bedre, jeg vil gjøre det jeg kan for å bygge et bedre nettverk, uansett hvor lenge det måtte ta meg". Du må ta et valg, HI! Og du må ta det valget hver dag.

Ok, så tok du ikke det beste valget for deg selv i dag. Greit, bli ferdig med det, slutt å grave mer i de følelsene. Bestem deg hva du kan gjøre i morgen, neste uke, neste måned, neste halvår, neste år - for å bygge opp igjen livet ditt, få mer innhold og glede i ditt liv, uavhengig av andre, men samtidig jobbe for å bygge deg et nettverk.

Jeg eller andre her inne kan ikke hjelpe deg mer, HI. Nå må du be om mer hjelp av fagpersoner hvor du kan få hjelp. Og du må ta bedre valg for deg selv hver dag, uansett hvor lite det måtte være. Og får du det ikke til en dag, aksepter det, og bestem deg for å gjøre én positiv ting for deg selv dagen etter. For da er du i gang igjen på riktig vei.

 

Anonymkode: fa981...8bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har du ikke hatt det kjekt med sønnen din da? Dere har vel hatt hele kvelden og kost dere med rømmegrøt? Du så han vel sikkert i dag morges også før han stakk ut med vennene sine. 
Kanskje prøve å sette litt mer pris på at du har sønnen i livet ditt? I alle trådene skulle man tro at du var helt mutters alene, men det er du jo faktisk ikke. 

Det er heller ikke sant at familien din ikke har tatt kontakt med deg på fem måneder. De gav deg jo nylig penger! Men du brukte ikke anledningen til gjenoppta kontakten?

Og det er virkelig på tide å slutte å furte over at venninnen din kunne møte deg på en onsdag i stedet for lørdag som passet deg best. Jeg tror det er bare du som kan tolke det dithen at hun dermed ikke bryr seg om deg. Hvis du i så mange måneder senere fortsatt ikke kan «tilgi» henne for det, lurer jeg på hva gale dine foreldre faktisk har gjort som gjør at du ikke ønsker kontakt med dem heller. Du liker dessverre å holde fast og samle på alt som kan tolkes negativt, også helt uviktige filleting, i stedet for å fokusere på alt det gode og komme deg videre. Livet er ikke som på sosiale medier for noen så slutt å sammenligne deg med det.

Anonymkode: 8e668...f47

Har hatt en fin kveld med han med rømmegrøt og jordbær etterpå. Du har rett i det. Bør sette mer pris på det og slippe det som er negativt å komme meg videre. 
 

Hadde håpt jeg ble bedt til mine foreldre i dag. Kanskje det og har forsterket ting, men ser fremover. Var der en gang, men ingen hjemme. Håper vel de ville ta initativ om kontakt om besøk, men deg gjør de ikke. Og ja ser du sier rett i at jeg tolker det som om de ikke bryr seg. For da ville de gjort noe annet. 
 

Har glemt det ang den ukedagen, men 17 er spesiell dag og bare som forklaring at jeg skjønner hvordan ting er. 
 

Anonymkode: 48e33...9bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

  

De fleste forstår dette, HI. De fleste har også empati med det. Og det er vondt å være alene når man ikke ønsker det, og de følelsene forsterkes ved alle høytider hvor folk typisk samler familie og/eller venner.

 

Men disse trådene du nærmest manisk skriver, hvor du selv fortsetter å fokusere på og gni inn for deg selv at du føler deg alene, sammenligner deg med andre - det har du mange ganger blitt fortalt bryter deg selv ned. Og likevel velger du å gjøre det, istedenfor å ta initiativ i eget liv og gjøre noe som potensielt kan komme til å gi positive input for deg.

 

Jeg har skrevet til deg mange ganger, gitt deg konkrete råd mange ganger. Snakket om at du må ut, du må jobbe for å bygge opp eget nettverk. Jeg har fortalt deg hvordan jeg har hatt det. Fortalt deg at jeg har hatt og har mindre enn deg på flere områder. Jeg har fortalt detaljert og kommet med masse eksempler og tips om hvordan du kan få flere bekjente og på sikt flere venner. Og dette er gjort i flere måneder, men du fortsetter å sitte inne, lar være å gå ut og ta initiativ, lar være å gjøre noe for å begynne å bygge deg et nettverk.

 

For å ta meg selv i dag. Mitt liv, jeg har en krise, noe uforskyldt som har oppstått og trekker teppet bort under beina på meg, jeg er i fritt fall. Jeg som sjelden gråter, jeg gråt mye av natt til i går og halve dagen i går. Jeg kjente på at nå greier jeg faktisk ikke mer! Men jeg måtte ta et valg, gjøre den beinharde jobben med å gjøre et eller annet positivt i den situasjonen jeg er i, hvor en ille situasjon er blitt mye verre. Så jeg valgte å komme meg ut i går likevel. Fikk uventet et hyggelig møte med en person, og det løftet meg litt, uten at jeg hadde sagt ett ord til noen om hva jeg selv nå står i. I dag var jeg egentlig overbevist om at jeg ikke ville greie å komme meg ut. Men jeg valgte istedenfor å tvinge meg selv til å stå tidlig opp, pynte meg litt og gå og se på barnetoget. Jeg stod med gråten i halsen en god stund og ville bare gå hjem. Var svært nær å gå hjem også. Men jeg valgte å bli stående der, jeg hørte på talene, lot som jeg sang med på sangene som jeg ikke husket ordene på pga. at hjernen min er stå stresset, følte meg dønn alene fordi de aller fleste smilte, så glade ut, tilsynelatende hadde noen og tilsynelatende hele tiden møtte kjente. Så fant jeg ut at jeg kan velge nå å gå inn i ensomhetsfølelsen, føle på utenforskapet når "alle" andre synes å være med familie/venner - eller jeg kunne velge å forsøke å glede meg sammen med andre, glede meg over andres glede, møte blikk og smile, komme med en positiv kommentar til andre. Og plutselig kom en familie jeg såvidt har snakket med før bort til meg, stod og pratet en god stund. Litt senere kom jeg i prat med en som jeg kun har hilst overfladisk på tidligere, men nå selv kom med en hyggelig kommentar - og endte med å få hyggelig selskap halvannen time, for det viste seg at denne personen også var alene der. Gikk hjem, hvilte og bestemte meg for å gå ut igjen, nyte finværet som er her og se mer av 17. mai-glade personer. Hadde da ringt en person som ikke bruker å dra til sentrum slike dager for å høre hvordan det gikk med personen i dag - og den personen ble inspirert over å høre at jeg hadde hatt det trivelig i formiddag og ville da gjerne møtes siden jeg skulle ut igjen. Vi fant ikke hverandre på en stund, jeg tok initiativ til en prat med en fremmed person som stod nært der jeg stod, og når den personen gikk sa hun at det hadde vært så hyggelig å snakke med meg og hun håpte vi møtes igjen. Så fant jeg og hun jeg hadde ringt tidligere hverandre, og sammen kom vi i prat med tre-fire andre i løpet av et par timer.

Og det eneste kropp og hodet ønsket i dag var at jeg ikke stod opp fra senga, men gjemte meg i mørket hvor jeg kunne gråte, bare gå inn i desperasjonen og depresjonen som er svært nær ved å overmanne meg.

Du tror det er så lett for andre, at positive opplevelser kommer til andre eller de bare har det. Men det er ikke nødvendigvis slik! Noen som kan ha både mann og barn eller andre rundt seg kan også ha det tøft og føle seg ensom, hvis relasjonene ikke er sunne. For andre virker det som om de har "alt", men på innsiden kan de ha det ille.

Er man deprimert må man søke hjelp (vet du har gjort det, men du bør kontakte psykiatrisk sykepleier og legen din i påvente av psykologhjelp). Og ikke minst, man må ta tak i det man selv kan gjøre, uansett hvor lite det er. For deg bør det første du gjør være å slutte - virkelig slutte!!! - med disse negative trådene hvor du direkte eller indirekte har fullt fokus på det som er tungt, ensomhet og det å sammenligne deg med andre. Det gjør ikke annet enn å bygge deg ned! Du vet det, du har innrømmet det! Og du bør snakke med legen din om hvor manisk du skriver på nett og bryter deg selv ned. Og så må du komme deg ut hver eneste dag! Ut i dagslys og frisk luft, uansett form.

Jeg har aldri i livet hatt et angstanfall, men i går natt, da antar jeg det var det jeg hadde pga. ting som skjer i livet mitt nå. Men jeg vet at selv om jeg ikke har kontroll på en del viktige ting i livet nå, så må jeg likevel fokusere på det som jeg kan gjøre som vil være positivt for meg. Det løser ikke problemet, men jeg holder tak i det jeg vet på lang sikt på andre områder uansett vil være positivt for meg. Og på den måten skaper jeg postive glimt i en ellers forferdelig vanskelig tilværelse, som har vært mer en eksistens enn et liv i flere år. Og selv om jeg nå plutselig nå står i den krisen, så ser jeg at jeg over tid har begynt å bygge opp et nettverk, og at selv når alt er så mørkt som nå, så er det mulig å fortsette på den veien. Og det skaper mer innhold i livet. Uten at jeg har sagt ett eneste ord om min krise til noen i dag, så har jeg følt at noen har sett meg. Men det er i all hovedsak jeg selv som har skapt mulighetene og tatt initiativ, ved å komme meg ut, ved å bevege meg i samfunnet, ved å - enda så beintøft det er! - velge å se på andres glede og heller bruke det som et eksempel på hvordan jeg vil ha livet mitt og bruke det som en inspirasjon for å fortsette å selv jobbe målbevisst for å skape meg et bedre liv. Og selv om jeg nå føler det som om jeg enda en gang er i fritt fall, så vet jeg at jeg har lagt et grunnlag siste par-tre årene som vil være positiv når jeg kommer meg gjennom denne krisen også.

Jeg vet hvor forferdelig tøft det er, HI, og jeg har mindre enn deg i livet. Har ikke skrevet noe av det jeg har skrevet for å fremstille meg selv som flinkere enn deg - men i håp om at du en gang for alle skal få øynene opp for at du har mange muligheter, du har mange valg. Du vet du har evner. Og uansett hvor sliten og lei deg du nå er, så har du styrke i deg til å gjøre mer selv. Du har jo vist deg selv flere ganger at du tar tak i ting, får noen bedre dager eller en uke... men når du da føler på ensomheten og alle tunge tanker igjen, da skriver du her og psyker deg selv enda mer ned - istedenfor å se at "wow! disse dagene når jeg har gjort gode ting for meg selv og hatt et annet fokus, så har jeg følt meg bedre. Ok, jeg kan ikke forvente å endre alt i livet mitt på noen dager, og det er ikke rart om jeg føler på det vanskelige fremdeles - men nå har jeg faktisk erfart at det å gjøre ting mer positiv, så får jeg det bedre. Da må jeg faktisk fortsette med dette og ta et bevisst hver eneste dag, at jeg skal fortsette med dette, selv om jeg innimellom får dager som er tøffere enn andre. Jeg aksepterer de tøffe dagene, men vil likevel fortsette å fokusere på det jeg kan få til, jeg vil gjøre det jeg kan som får meg til å føle meg bedre, jeg vil gjøre det jeg kan for å bygge et bedre nettverk, uansett hvor lenge det måtte ta meg". Du må ta et valg, HI! Og du må ta det valget hver dag.

Ok, så tok du ikke det beste valget for deg selv i dag. Greit, bli ferdig med det, slutt å grave mer i de følelsene. Bestem deg hva du kan gjøre i morgen, neste uke, neste måned, neste halvår, neste år - for å bygge opp igjen livet ditt, få mer innhold og glede i ditt liv, uavhengig av andre, men samtidig jobbe for å bygge deg et nettverk.

Jeg eller andre her inne kan ikke hjelpe deg mer, HI. Nå må du be om mer hjelp av fagpersoner hvor du kan få hjelp. Og du må ta bedre valg for deg selv hver dag, uansett hvor lite det måtte være. Og får du det ikke til en dag, aksepter det, og bestem deg for å gjøre én positiv ting for deg selv dagen etter. For da er du i gang igjen på riktig vei.

 

Anonymkode: fa981...8bb

Jeg innrømmer at jeg ikke har klart å la vær å skrive her når jeg får tanker jeg er alene med og ikke har noen å snakke med. Og da spesielt når jeg er i den situasjon når jeg føler meg ensom, alene og frustrert.  Ser solen og tenker alle koser seg på 17. med sine kjære. Og klarer ikke handle. Har visst fakta hele tiden og hadde ingen planer osv. Men så kommer dagen. 
 

Så bra du har hatt en bra dag med to turer ut i møte med hyggelige folk. Unner deg gode dager og det du står i håper jeg løser seg. 
 

Skjønner du forteller for at jeg skal se at det er mulig. Og glad du gjør og det er en inspirasjon. Og vil klare det samme som deg. 
 

Dere her kan ikke hjelpe meg sånn og skjønner/ser det blir frustrerende at jeg ikke klarer selvom jeg sier at jeg skal. Klarer det tildels, men alt for ofte tilbakefall. Jeg vet jeg er håpløs og innrømmer det. Klarer bedre hverdagen med rutiner osv og ikke så bra helligdager og helger. 
 

Hvor lang tid kan det ta å få psykolog? 

Nå natt og ny dag. 
 

Oppfordres jeg egentlig til å ikke skrive her? Jeg tenger det føles det som og høre andre meninger om tankene mine. Er det så galt? Og det er ikke meningen å bruke det negativt. 

 

Anonymkode: 48e33...9bb

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg innrømmer at jeg ikke har klart å la vær å skrive her når jeg får tanker jeg er alene med og ikke har noen å snakke med. Og da spesielt når jeg er i den situasjon når jeg føler meg ensom, alene og frustrert.  Ser solen og tenker alle koser seg på 17. med sine kjære. Og klarer ikke handle. Har visst fakta hele tiden og hadde ingen planer osv. Men så kommer dagen. 
 

Så bra du har hatt en bra dag med to turer ut i møte med hyggelige folk. Unner deg gode dager og det du står i håper jeg løser seg. 
 

Skjønner du forteller for at jeg skal se at det er mulig. Og glad du gjør og det er en inspirasjon. Og vil klare det samme som deg. 
 

Dere her kan ikke hjelpe meg sånn og skjønner/ser det blir frustrerende at jeg ikke klarer selvom jeg sier at jeg skal. Klarer det tildels, men alt for ofte tilbakefall. Jeg vet jeg er håpløs og innrømmer det. Klarer bedre hverdagen med rutiner osv og ikke så bra helligdager og helger. 
 

Hvor lang tid kan det ta å få psykolog? 

Nå natt og ny dag. 
 

Oppfordres jeg egentlig til å ikke skrive her? Jeg tenger det føles det som og høre andre meninger om tankene mine. Er det så galt? Og det er ikke meningen å bruke det negativt. 

 

Anonymkode: 48e33...9bb

Ja! Du har blitt oppfordret utallige ganger om å ikke skrive her inne da dine innlegg bærer preg av at det på ingen måte hjelper deg. Når sant skal sies så tror jeg det eneste du oppnår er frustrasjon både hos deg selv og andre brukere. Du er oppfordret til å bruke andre og mer nyttige kanaler. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (42 minutter siden):

Ja! Du har blitt oppfordret utallige ganger om å ikke skrive her inne da dine innlegg bærer preg av at det på ingen måte hjelper deg. Når sant skal sies så tror jeg det eneste du oppnår er frustrasjon både hos deg selv og andre brukere. Du er oppfordret til å bruke andre og mer nyttige kanaler. 

Hvorfor prøver du å ekskludere folk her? Husk på at du også kan irriterere på deg småstein, men ingen ber deg bruke andre kanaler! Skjerp deg med de tendensene du viser hver gang HI skriver her inne. At hun treffer deg på et ømt punkt er da ikke hennes skyld, så hold deg heller unna hennes tråder om det er for å prøve og ekskludere henne hver gang. Skjønner ikke at det er lov til å holde på som du gjør her. 

Anonymkode: 16269...fee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor prøver du å ekskludere folk her? Husk på at du også kan irriterere på deg småstein, men ingen ber deg bruke andre kanaler! Skjerp deg med de tendensene du viser hver gang HI skriver her inne. At hun treffer deg på et ømt punkt er da ikke hennes skyld, så hold deg heller unna hennes tråder om det er for å prøve og ekskludere henne hver gang. Skjønner ikke at det er lov til å holde på som du gjør her. 

Anonymkode: 16269...fee

Jøss! Hi har da virkelig blitt rådet til å bruke andre kanaler av hensyn til egen helse. Det er jo det det vises til her. Alle er jo velkomne , men når brukere gjentatte ganger viser til det hi viser til så vil de fleste forstå at forumet ikke er til det beste for vedkommende . DET må være lov å si.

Anonymkode: d823b...c7d

[Anonym bruker]

Tips til neste 17.mai: gi beskjed til noen i 17.mai komiteen at du ønsker å bli med på dugnad! Stå i en kakekiosk, det er sosialt og du kan småprate med andre hele dagen!

selv om du ikke skal arrangere 17.mai trengs alltid dugnadshjelp! Jeg stod i kakekiosk i år og det var faktisk en utrolig hyggelig dag! Ungene mine var med faren og hadde planer som ikke passet at jeg bad meg selv med på. Så jeg meldte meg til dugnad og fikk en topp dag! 
 

Anonymkode: 7bcb1...b6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jøss! Hi har da virkelig blitt rådet til å bruke andre kanaler av hensyn til egen helse. Det er jo det det vises til her. Alle er jo velkomne , men når brukere gjentatte ganger viser til det hi viser til så vil de fleste forstå at forumet ikke er til det beste for vedkommende . DET må være lov å si.

Anonymkode: d823b...c7d

Hvordan for egen helse, kan du forklare meg det?? 

Anonymkode: 16269...fee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan for egen helse, kan du forklare meg det?? 

Anonymkode: 16269...fee

Hi viser til psykisk uhelse på forumet og det er det det snakkes om her. Hun bør benytte egnet personell.

Anonymkode: d823b...c7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Fått snap der andre viser hvor fint de har det 🇳🇴🌞

Anonymkode: 48e33...9bb

Akkurat som det viser hvordan folk egentlig har det. Tenkte på det der vi gikk fire stk sammen i går. Ser ut som tidenes kjernefamilie. Ingen som ser at jeg satt i avhør hele mandag pga familievold. At jeg klistrer på meg er smil så minste skal få ønsker sitt om at alle er sammen på 17. mai oppfylt. Skulle gjerne vært hjemme helt alene. De glansbildene på snap og Facebook sier ingenting om hvordan folk egentlig har det.

Anonymkode: 76516...9dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Hi viser til psykisk uhelse på forumet og det er det det snakkes om her. Hun bør benytte egnet personell.

Anonymkode: d823b...c7d

Virkelig? Så folk som viser psykisk uhelse bør benytte andre arenaer? Dessuten skriver HI om ensomhet, og det er bare å la være og lese trådene hennes hvis man blir truffet på ømme punkt.

Her inne er det flere brukere som kunne irritert meg noe inn i granskauen med vulgæriteter og rett og slett så lav iq at det provoserer, men så er det noe med å lære seg og overse og tenke at alle har akkurat like mye rett til å være her som deg selv. Det hadde vært utrolig lite givende og kjedelig om alle var som meg. Eller deg for den sakens skyld 

 

Anonymkode: 16269...fee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Akkurat som det viser hvordan folk egentlig har det. Tenkte på det der vi gikk fire stk sammen i går. Ser ut som tidenes kjernefamilie. Ingen som ser at jeg satt i avhør hele mandag pga familievold. At jeg klistrer på meg er smil så minste skal få ønsker sitt om at alle er sammen på 17. mai oppfylt. Skulle gjerne vært hjemme helt alene. De glansbildene på snap og Facebook sier ingenting om hvordan folk egentlig har det.

Anonymkode: 76516...9dd

Så trist å lese! 
 

Anonymkode: 48e33...9bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Virkelig? Så folk som viser psykisk uhelse bør benytte andre arenaer? Dessuten skriver HI om ensomhet, og det er bare å la være og lese trådene hennes hvis man blir truffet på ømme punkt.

Her inne er det flere brukere som kunne irritert meg noe inn i granskauen med vulgæriteter og rett og slett så lav iq at det provoserer, men så er det noe med å lære seg og overse og tenke at alle har akkurat like mye rett til å være her som deg selv. Det hadde vært utrolig lite givende og kjedelig om alle var som meg. Eller deg for den sakens skyld 

 

Anonymkode: 16269...fee

Det er ikke primært fordi hun irriterer (som gudene skal vite at hun gjør), men at det å skrive her ikke gjør henne godt. Hun etterspør stadig hva andre har gjort og bruker svarene som et bevis for seg selv hvor ille hun selv har det. Hun viser liten vilje til å gjøre noe for å bedre egen situasjon og når det å skrive her bare forsterker følelsen av ensomhet så bør hun nok begrense innleggene sine. Hun trenger bedre hjelp enn hun kan få her inne. 

Anonymkode: 83947...e6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Det er ikke primært fordi hun irriterer (som gudene skal vite at hun gjør), men at det å skrive her ikke gjør henne godt. Hun etterspør stadig hva andre har gjort og bruker svarene som et bevis for seg selv hvor ille hun selv har det. Hun viser liten vilje til å gjøre noe for å bedre egen situasjon og når det å skrive her bare forsterker følelsen av ensomhet så bør hun nok begrense innleggene sine. Hun trenger bedre hjelp enn hun kan få her inne. 

Anonymkode: 83947...e6b

Du verden. Nå er du ikke ansatt som forumets psykolog heldigvis, så bare slutt å vær så belærende på andres vegne. 

Hun har heller ikke bedt noen om hjelp her såvidt jeg vet. Skulle bare ønske at dere som blir irriterte og provoserte av enkelte brukere her og gir uttrykk for det, kunne skjønne at det er dere som eier problemet her. Hjelp til selvhjelp: la være å lese.

Anonymkode: 16269...fee

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som inviterte seg selv til meg i går, med barna sine. Det er helt supert, det! Jeg vil ikke mase på venner som har barn, fordi jeg antar de har planer. Så de kom, mamma og kjærsten kom, og vi grilla og kosa oss! Det går an!

Anonymkode: 77401...7fe

[Anonym bruker]

Fantastisk HI, du greide å finne nok en jævlig dag i livet ditt. Lykke til, tipper du kan få den 18. mai til å bli håpløs også. Men husk å ikke ta noen grep for egen lykke. Kos med misnøye er herlig. 

Anonymkode: 68619...57e

[Anonym bruker]

Men hva gjorde DU SELV da HI for at denne dagen skulle bli bra? Det er jo ikke slik at det kom overraskende på deg at det plutselig var 17.mai?

Ringte du noen i forkant for å finne på noe?

Tok du kontakt med familie for å finne på noe?

Lagde du planer med barnet eller barna dine?

Eller var det enklere å sitte å vente på invitasjoner slik at du i etterkant kunne si "HA!! Hva sa jeg - INGEN vil være med meg!!"

Anonymkode: 4a2da...203

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke primært fordi hun irriterer (som gudene skal vite at hun gjør), men at det å skrive her ikke gjør henne godt. Hun etterspør stadig hva andre har gjort og bruker svarene som et bevis for seg selv hvor ille hun selv har det. Hun viser liten vilje til å gjøre noe for å bedre egen situasjon og når det å skrive her bare forsterker følelsen av ensomhet så bør hun nok begrense innleggene sine. Hun trenger bedre hjelp enn hun kan få her inne. 

Anonymkode: 83947...e6b

Dette!

Anonymkode: d823b...c7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Dette!

Anonymkode: d823b...c7d

Syns dere hobbypsykologer får bremse litt nå, og så får dere la det bli opp til hver enkelt hva de ønsker å poste her inne. Så lenge de ikke bryter noen regler så skal ikke andre sitte der og fortelle hva andre bør skrive her. Hverken for sin egen skyld eller andres. Skjerp dere  

Anonymkode: 16269...fee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Syns dere hobbypsykologer får bremse litt nå, og så får dere la det bli opp til hver enkelt hva de ønsker å poste her inne. Så lenge de ikke bryter noen regler så skal ikke andre sitte der og fortelle hva andre bør skrive her. Hverken for sin egen skyld eller andres. Skjerp dere  

Anonymkode: 16269...fee

Og du kan legge av deg forumpolitirollen i samme rennet, vi er ikke avhengig av din anerkjennelse på våre kommentarer. 
 

Meld fra om det forkommer regelbrudd og ellers kan du passe på deg selv. 

Anonymkode: 83947...e6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Og du kan legge av deg forumpolitirollen i samme rennet, vi er ikke avhengig av din anerkjennelse på våre kommentarer. 
 

Meld fra om det forkommer regelbrudd og ellers kan du passe på deg selv. 

Anonymkode: 83947...e6b

Det er mangel på oppdragelse mot brukere her, og da sier jeg glatt ifra. Det får dere bare tåle. 

Anonymkode: 16269...fee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er mangel på oppdragelse mot brukere her, og da sier jeg glatt ifra. Det får dere bare tåle. 

Anonymkode: 16269...fee

Tåler det godt, det blir bare litt komisk. Men for all del, lek forumfrelseren du. 

Anonymkode: 83947...e6b