Når noen «konkurrerer» med deg i noe som ikke er en konkurranse

[Anonym bruker]

Hva gjør dere da? Jeg pleier som regel bare å avslutte det uten å sk noe mer eller bytte tema. Synes det er sykt noen ganger. Spesielt er det søsteren min som driver denne konkurransen.

Som nå. De har et barn i korps og et barn i 1. klasse. Til 17. mai må hun bake ei kake til skolen. Mannen hennes spiller også i korpset, men han skal spille litt mer enn barnet (konsert i skolegården). Jeg spurte om minste barnet henne kunne være med meg på en aktivitet, og så sa hun «det går sikkert, men jeg har to barn jeg skal koordinere på 17. mai» (det var egentlig derfor jeg spurte. Hun har aldri hatt barna «alene» på 17. mai). Jeg svarte «jeg kjenner til det» for å bekrefte at ja, det er mye å holde styr på. Jeg har 3 barn alene, så jeg kjenner til det. Da svarer hun «men ingen av dine har gått i korps!» jeg svarer som sant er at nei, det gjorde de ikke. Og da avsluttet hun med et triumferende «nei nettopp!»

Jeg sa ikke mer jeg altså, men jeg kunne svart mye 

- nei, men jeg har fullammet et barn, hatt en toåring og en 10-åring og vært i kommiteen.

- nei, men jeg har bakt, stelt tre barn, levert kaker, stilt opp til tog og dyttet på tvillingvogn alene

- nei, men jeg har vært i komiteen i 6 år på rad mens barna har vært små, og faren alvorlig syk

- nei, men 17. mai er en dag med mye koordinering av barn, og jeg tenkte at om jeg tok med meg et av dine barn, så fikk du avlastning fordi jeg VET det er slitsomt, og nå er mine barn store, så selv om jeg er i siste år i komiteen, så har jeg mulighet til å hjelpe deg.

Sånn er hun på mange andre ting også. Hun har all min sympati, men hver gang hun må ha barna alene så er alt så vanskelig, og i alle fall MYE verre enn det jeg hadde det. Jeg aner ikke hvor slitsomt det er med to barn med 3 års mellomrom, og sånn jeg hadde det, så er hennes situasjon alltid verre enn min. Jeg sier vel egentlig aldri at min situasjon var verre enn hennes. Jeg forsøker bare å si at jeg føler med henne ved «ja, det er slitsomt», eller «ja, kjenner jeg er glad barna er litt eldre nå, for det var tøffe år de du er i nå», eller «jeg kjenner til det. Det er tøffe år». Jeg husker jeg sa til henne en gang før hun fikk barn og mine var små at jeg var skikkelig sliten, og da svarte hun «dette har du valgt selv, så ikke noe å klage på». Hun forteller meg også ofte at hun er en mye bedre forelder enn meg, helst i plenum i familieselskap, for jeg har en datter som er litt utenfor det vanlige. Og det må ALLE få høre. Men det å være foreldre er jo ingen konkurranse i hvem som er mest sliten, hvem som må koordinere mest, hvem som klarer det best og hvem som får de beste barna? 

Fortsetter man bare å overse det og la det ligge? Synker man like lavt som dem? Sier man noe i det hele tatt? Jeg har sagt en gang «det er ikke noen konkurranse, så du trenger ikke konkurrere med meg» da jeg fikk nok kommentarer fra henne. Da tok vår mor meg til side og ba meg være hyggelig mot søsteren min.

Hva sier man for å unngå denne «konkurransen» man ikke har bedt om eller deltatt i?

Anonymkode: 015cc...74c

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg synes du svarte helt greit jeg. Utover det så hadde jeg nok forsøkt å unngå å snakke om utfordringene ved foreldrelivet generelt, og holdt meg til konkrete opplevelser og planer.

[Anonym bruker]

Det er slitsomt. Jeg har noe slekt som er på samme viset. Alt er visst en konkurranse, enten det gjelder å være sykest, friskest, sprekest osv. Det er ikke mulig å f. eks. skryte av ungen sin uten at det blir en konkurranse ut av det. Om jeg sa: Oda har gått sine første skritt i dag, akkurat på ettårsdagen. Så kom det aldri noen "så flott", men "Ola gikk da han var 11 mnd", "Odine gikk da hun var 10,5 mnd" osv. Jeg har sagt flere ganger at jeg ikke har meldt meg på noen konkurranse og derfor ikke gidder å konkurrere. Jeg synes du svarte bra. Min erfaring er at du vil aldri møte noen sympati uansett hos mennesker med en sånn innstilling. De vil alltid ha det verre enn deg, og de skjønner ikke selv at det er sånn de oppleves av andre. Mitt mest ekstreme tilfelle var da jeg lå på sykehus, full av morfin, med brudd i armen på tre steder og ventet på operasjon. Da fikk jeg beskjed om at senebetennelsen som denne slektningen hadde hatt var MYE vondere, så jeg burde være glad for at det ikke var det jeg hadde. 

Anonymkode: 1d680...318

[Anonym bruker]

Det verste med det du forteller, synes jeg, det er at hun sitter i familieselskap og sier at hun er en bedre forelder enn deg. Og også at din mor tar deg til side og ber deg være "hyggelig" mot din søster, når det faktisk er søsteren din som skaper uhyggen med sin konkurransemani.

Sier hun noe slikt i selskap igjen, så tror jeg at jeg ville svart "mulig du er en bedre forelder enn meg, men jeg synes selv jeg gjør en veldig god jobb og mitt beste med tanke på at jeg både har et barn mer enn deg, har hatt ekstra utfordringer, syk mann og måttet stå alene med det meste over år. Jeg gjør mitt beste, og det synes jeg er mer godt nok for mine barn og meg."

På andre ting synes jeg du har svart henne med en engels tålmodighet, for hun virker både lite selvstendig og sytete slik hun klager til deg.

Helt ærlig synes jeg nesten hennes syting blir komisk. Hun har mann, hun har færre barn enn deg og barn uten ekstra utfordringer - og så forsøker hun stadig vekk å rakke ned på din prestasjon med dine barn, når hun vet du har gått gjennom mye tungt, har ekstra utfordringer og du har stått alene i det.  Så kanskje det kan bli lettere for deg å forholde deg til disse "vanlige" kommentarene hennes hvis du greier å ta et mentalt skritt tilbake og se situasjonskomikken i det hun sier. Og da er det sikkert lettere å fortsette å svare henne så empatisk som du faktisk har gjort.

Men snakker hun deg ned i familieselskap igjen, da hadde nok jeg sagt fra slik jeg skrev over, for det skal du ikke måtte tolerere. Det kan virke som om familien din kanskje er litt konfliktsky siden ingen sier noe på at hun sier slikt om deg i familieselskap.

Anonymkode: b0097...d40

[Anonym bruker]

Sånn er det her også. Min søster har hatt en mer trøblete oppvekst enn meg og er ferdig offeret i familien. For all del, hun er så snill på mange områder, men jeg blir smått gal til tider at det uansett samtaleemne skal med hvor tøft og vanskelig, gjerne ti år tilbake i tid om det er mulig. Alt taes i verste mening. 
 

Har bare funnet ut at jeg må begrense omgangen, så klarer jeg filtrere det ut den andre øra, se de bra sidene i stedet for å irritere meg over de mindre positive. Spesielt i perioder det har vært tøft for egen del, da er jeg ikke like rund på det som ellers. 

Anonymkode: 94c00...e37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Sånn er det her også. Min søster har hatt en mer trøblete oppvekst enn meg og er ferdig offeret i familien. For all del, hun er så snill på mange områder, men jeg blir smått gal til tider at det uansett samtaleemne skal med hvor tøft og vanskelig, gjerne ti år tilbake i tid om det er mulig. Alt taes i verste mening. 
 

Har bare funnet ut at jeg må begrense omgangen, så klarer jeg filtrere det ut den andre øra, se de bra sidene i stedet for å irritere meg over de mindre positive. Spesielt i perioder det har vært tøft for egen del, da er jeg ikke like rund på det som ellers. 

Anonymkode: 94c00...e37

Her er det søsteren min som har hatt en enkel oppvekst, og jeg som har hatt det tøft. Jeg har PTSD kompleks type og angst, og etter at mannen ble alvorlig syk da minste var 1 år og døde da minste var 3, så har jeg genrelt ikke hatt det bra. Hun har så klart slitt på sine områder, men det er også hun som klager

Anonymkode: 015cc...74c

[Anonym bruker]

Jeg ser dette litt annerledes enn deg. Du skriver også at du heller "egentlig" ikke har sagt at du er bedre forelder enn henne. Hva betyr dette "egentlig"? 

Som jeg tolker det du skriver, så skinner det igjennom at du har klart mer enn henne. Du hadde barn før henne, du har flere barn, og du var alene med dine. Så skriver du også at du tilbød deg å ha med barnet hennes for å hjelpe, for hun har aldri vært alene med dem før.

Når hun så sier at hun må koordinere, så lar du henne ikke få ha den opplevelsen uten å poengtere at du har vært der før. Dette gjentar seg hver gang hun sier noe. Du vet og skjønner og har erfart, så ingen av hennes opplevelser blir unike og hennes egne. Nå er de heller ikke unike, men noen ganger har vi jo behov for å bli hørt uten at andre må si at de har erfart dette før deg. Husk at vi er ulike som mennesker og opplever ikke alt på samme måte. Når hun sier til deg at du ikke har hatt barn i korps, så ramser du opp alt du kunne ha svart. Underforstått : jeg har jo klart større bragder! 

Dette skinner sikkert igjennom når dere prater sammen utenom det du sier direkte. Når hun svarer "nei, nettopp", så er det som at det er ihvertfall på ett område du ikke kan si at du vet. Når moren din ber deg være snill mot henne så tenker jeg at det er en grunn..

Det er iallefall sånn jeg leser dette, og det er også ganske typisk at de som selv vil hevde seg er de som misliker konkurranse. 

Anonymkode: 768d3...a24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Jeg ser dette litt annerledes enn deg. Du skriver også at du heller "egentlig" ikke har sagt at du er bedre forelder enn henne. Hva betyr dette "egentlig"? 

Som jeg tolker det du skriver, så skinner det igjennom at du har klart mer enn henne. Du hadde barn før henne, du har flere barn, og du var alene med dine. Så skriver du også at du tilbød deg å ha med barnet hennes for å hjelpe, for hun har aldri vært alene med dem før.

Når hun så sier at hun må koordinere, så lar du henne ikke få ha den opplevelsen uten å poengtere at du har vært der før. Dette gjentar seg hver gang hun sier noe. Du vet og skjønner og har erfart, så ingen av hennes opplevelser blir unike og hennes egne. Nå er de heller ikke unike, men noen ganger har vi jo behov for å bli hørt uten at andre må si at de har erfart dette før deg. Husk at vi er ulike som mennesker og opplever ikke alt på samme måte. Når hun sier til deg at du ikke har hatt barn i korps, så ramser du opp alt du kunne ha svart. Underforstått : jeg har jo klart større bragder! 

Dette skinner sikkert igjennom når dere prater sammen utenom det du sier direkte. Når hun svarer "nei, nettopp", så er det som at det er ihvertfall på ett område du ikke kan si at du vet. Når moren din ber deg være snill mot henne så tenker jeg at det er en grunn..

Det er iallefall sånn jeg leser dette, og det er også ganske typisk at de som selv vil hevde seg er de som misliker konkurranse. 

Anonymkode: 768d3...a24

Og det er jo nettopp det HIs søster forsøker å gjøre i familieselskapene - parkere HI som en dårligere mor ved å påstå at hun selv er en bedre mor enn det HI er. Og søsteren gjør det i en situasjon sammen med mange andre, i en situasjon hvor de fleste vil kvie seg å starte en diskusjon på dette, slik at søsteren er rimelig sikker på at egne påstander forblir uimotsagt. Mer tydelig enn det blir det ikke at det er HIs søster som forsøker å hevde seg over HI.

Anonymkode: b0097...d40

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Og det er jo nettopp det HIs søster forsøker å gjøre i familieselskapene - parkere HI som en dårligere mor ved å påstå at hun selv er en bedre mor enn det HI er. Og søsteren gjør det i en situasjon sammen med mange andre, i en situasjon hvor de fleste vil kvie seg å starte en diskusjon på dette, slik at søsteren er rimelig sikker på at egne påstander forblir uimotsagt. Mer tydelig enn det blir det ikke at det er HIs søster som forsøker å hevde seg over HI.

Anonymkode: b0097...d40

Nå kommer det ikke fram noe konkret om det, annet enn at det er datteren til trådstarter som er utenom det vanlige, og det må alle høre. Det ser ikke umiddelbart veldig hensynsfullt ut, men det kan være at det er på den måten hun får hevdet seg? Hvis alt hun sier og erfarer ellers er noe HI har erfart før henne og forteller hver gang.. Ikke godt å si. 

Anonymkode: 768d3...a24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Jeg ser dette litt annerledes enn deg. Du skriver også at du heller "egentlig" ikke har sagt at du er bedre forelder enn henne. Hva betyr dette "egentlig"? 

Som jeg tolker det du skriver, så skinner det igjennom at du har klart mer enn henne. Du hadde barn før henne, du har flere barn, og du var alene med dine. Så skriver du også at du tilbød deg å ha med barnet hennes for å hjelpe, for hun har aldri vært alene med dem før.

Når hun så sier at hun må koordinere, så lar du henne ikke få ha den opplevelsen uten å poengtere at du har vært der før. Dette gjentar seg hver gang hun sier noe. Du vet og skjønner og har erfart, så ingen av hennes opplevelser blir unike og hennes egne. Nå er de heller ikke unike, men noen ganger har vi jo behov for å bli hørt uten at andre må si at de har erfart dette før deg. Husk at vi er ulike som mennesker og opplever ikke alt på samme måte. Når hun sier til deg at du ikke har hatt barn i korps, så ramser du opp alt du kunne ha svart. Underforstått : jeg har jo klart større bragder! 

Dette skinner sikkert igjennom når dere prater sammen utenom det du sier direkte. Når hun svarer "nei, nettopp", så er det som at det er ihvertfall på ett område du ikke kan si at du vet. Når moren din ber deg være snill mot henne så tenker jeg at det er en grunn..

Det er iallefall sånn jeg leser dette, og det er også ganske typisk at de som selv vil hevde seg er de som misliker konkurranse. 

Anonymkode: 768d3...a24

Jeg fikk barn i ung alder. Det er jo hun som har gjort alt i rett rekkefølge. Først gift, så barn, og et ekteskap som varer. Jeg fikk først et barn med en mann og så to med en annen. Og jeg er fortsatt ugift.

Jeg var familien sorte får. Den som aldri gjorde noe rett, og det er fortsatt sånn. At datteren min er utenom det vanlige er noe alle vet. Det trengs ikke poengteres hele tiden. Hver gang. Alle vet det, vi trenger ikke snakke om hva som har skjedd med henne og hvordan det har skjedd osv. Men hun klarer ikke la være å snakke om det. Det er ingen grunn til at moren vår ber meg være hyggelig annet enn at søsteren min sa at «xxx sa…..» Det er nok for mor.

Og det er ingen konkurranse her. Vi er begge mødre og begge gjør så godt vi kan. Et av mine barn ble ikke som alle andre, og det er helt ok. Hun er ikke oppdratt til å være som alle andre heller. Akkurat som hennes barn. To barn jeg virkelig elsker og vil være sammen med. Hun har gjort en god jobb med dem. 

Anonymkode: 015cc...74c

[prekæs]

Det med korps har de i høyeste grad valgt selv. Neste gang så sier du: "som med deg og korps"

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Nå kommer det ikke fram noe konkret om det, annet enn at det er datteren til trådstarter som er utenom det vanlige, og det må alle høre. Det ser ikke umiddelbart veldig hensynsfullt ut, men det kan være at det er på den måten hun får hevdet seg? Hvis alt hun sier og erfarer ellers er noe HI har erfart før henne og forteller hver gang.. Ikke godt å si. 

Anonymkode: 768d3...a24

"Hun forteller meg også ofte at hun er en mye bedre forelder enn meg, helst i plenum i familieselskap, for jeg har en datter som er litt utenfor det vanlige. Og det må ALLE få høre." Dette forteller HI at søsteren skriver.

Du mener altså at det at Hi har et barn med ekstra utfordringer, men som HI ikke sier noe om i familieselskap, det er HIs måte å hevde seg på?

Jeg påstår det motsatte, at det at søsteren har behov for å fortelle alle at hun er en bedre forelder enn HI viser at det er søsteren som veldig tydelig har et behov for å hevde seg. Det kom jo også frem i hvordan søsteren var før hun selv fikk barn, hvis HI den gangen våget å si at noe var slitsomt, da avfeide søsteren det HI sa med at "dette har du valgt selv". Det var med andre ord ingen forståelse fra søsterens side da HI slet. Nå som søsteren har fått barn selv, da skal hun plutselig ha krav på å bli forstått ihjel og i tillegg må det forstås at hun skal fortelle alle andre at hun selv er en bedre mor enn HI.

Ingen sier slikt som søsteren sier i familieselskap uten at de har behov for å hevde seg selv, det sier seg selv.

At HI forteller oss hva hun av og til tenker inni seg, når søsteren klager, det betyr ikke noe. For i motsetning til søsteren da HI var i lignende situasjon, så velger HI å svare søsteren på en empatisk og hyggelig måte som viser forståelse for søsteren, og HI bygger oppunder det med å også vise empati i praksis ved å tilby seg å avlaste søsteren en dag hun vet søsteren blir overveldet av gjøremål.

Anonymkode: b0097...d40

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

"Hun forteller meg også ofte at hun er en mye bedre forelder enn meg, helst i plenum i familieselskap, for jeg har en datter som er litt utenfor det vanlige. Og det må ALLE få høre." Dette forteller HI at søsteren skriver.

Du mener altså at det at Hi har et barn med ekstra utfordringer, men som HI ikke sier noe om i familieselskap, det er HIs måte å hevde seg på?

Jeg påstår det motsatte, at det at søsteren har behov for å fortelle alle at hun er en bedre forelder enn HI viser at det er søsteren som veldig tydelig har et behov for å hevde seg. Det kom jo også frem i hvordan søsteren var før hun selv fikk barn, hvis HI den gangen våget å si at noe var slitsomt, da avfeide søsteren det HI sa med at "dette har du valgt selv". Det var med andre ord ingen forståelse fra søsterens side da HI slet. Nå som søsteren har fått barn selv, da skal hun plutselig ha krav på å bli forstått ihjel og i tillegg må det forstås at hun skal fortelle alle andre at hun selv er en bedre mor enn HI.

Ingen sier slikt som søsteren sier i familieselskap uten at de har behov for å hevde seg selv, det sier seg selv.

At HI forteller oss hva hun av og til tenker inni seg, når søsteren klager, det betyr ikke noe. For i motsetning til søsteren da HI var i lignende situasjon, så velger HI å svare søsteren på en empatisk og hyggelig måte som viser forståelse for søsteren, og HI bygger oppunder det med å også vise empati i praksis ved å tilby seg å avlaste søsteren en dag hun vet søsteren blir overveldet av gjøremål.

Anonymkode: b0097...d40

Vi ser nok ulikt på dette. Når søsteren sa at hun måtte koordinere, så ville jeg kun svart at ja, det skjønner jeg jo. Det er noe med å dra seg selv inn i alle situasjoner. Jeg sier ikke at HI gjør dette bevisst en gang, men søsteren får liksom aldri eie en opplevelse uten at HI "vet" og "kjenner til"

Det kan oppfattes feil for søsteren. Det er alt jeg sier. 

Anonymkode: 768d3...a24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg fikk barn i ung alder. Det er jo hun som har gjort alt i rett rekkefølge. Først gift, så barn, og et ekteskap som varer. Jeg fikk først et barn med en mann og så to med en annen. Og jeg er fortsatt ugift.

Jeg var familien sorte får. Den som aldri gjorde noe rett, og det er fortsatt sånn. At datteren min er utenom det vanlige er noe alle vet. Det trengs ikke poengteres hele tiden. Hver gang. Alle vet det, vi trenger ikke snakke om hva som har skjedd med henne og hvordan det har skjedd osv. Men hun klarer ikke la være å snakke om det. Det er ingen grunn til at moren vår ber meg være hyggelig annet enn at søsteren min sa at «xxx sa…..» Det er nok for mor.

Og det er ingen konkurranse her. Vi er begge mødre og begge gjør så godt vi kan. Et av mine barn ble ikke som alle andre, og det er helt ok. Hun er ikke oppdratt til å være som alle andre heller. Akkurat som hennes barn. To barn jeg virkelig elsker og vil være sammen med. Hun har gjort en god jobb med dem. 

Anonymkode: 015cc...74c

Er det det at du tror søsteren din ser ned på deg? 

Anonymkode: 768d3...a24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er det det at du tror søsteren din ser ned på deg? 

Anonymkode: 768d3...a24

Jeg tror ikke. Jeg er fullstendig klar over at hun gjør det. Og sympati fra meg skal hun i alle fall ikke ha. For det er nedtur det

Anonymkode: 015cc...74c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Vi ser nok ulikt på dette. Når søsteren sa at hun måtte koordinere, så ville jeg kun svart at ja, det skjønner jeg jo. Det er noe med å dra seg selv inn i alle situasjoner. Jeg sier ikke at HI gjør dette bevisst en gang, men søsteren får liksom aldri eie en opplevelse uten at HI "vet" og "kjenner til"

Det kan oppfattes feil for søsteren. Det er alt jeg sier. 

Anonymkode: 768d3...a24

Hi gjør jo ikke det i familieselskap...

Anonymkode: b0097...d40

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke. Jeg er fullstendig klar over at hun gjør det. Og sympati fra meg skal hun i alle fall ikke ha. For det er nedtur det

Anonymkode: 015cc...74c

Hvorfor føler du at hun konkurrerer da? Det er jo ikke det hun gjør? Du viser jo det du mener er sympati gang på gang..Det skriver du jo selv i innlegg er ditt. Hvorfor bare lar du ikke være når det blir dårlig stemning? Nei, fordi du vil hevde deg.

Søsken asså. Jeg vil gi deg et råd om å være helt ærlige og åpne mot hverandre. Si akkurat hvordan du føler det. Kanskje det er fint om dere ikke har så redde for å vise sårbarhet? Søsken lager så mye krøll noen ganger, men er dere glade i hverandre så ta initiativ til mer ærlig kommunikasjon? 

Anonymkode: 768d3...a24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor føler du at hun konkurrerer da? Det er jo ikke det hun gjør? Du viser jo det du mener er sympati gang på gang..Det skriver du jo selv i innlegg er ditt. Hvorfor bare lar du ikke være når det blir dårlig stemning? Nei, fordi du vil hevde deg.

Søsken asså. Jeg vil gi deg et råd om å være helt ærlige og åpne mot hverandre. Si akkurat hvordan du føler det. Kanskje det er fint om dere ikke har så redde for å vise sårbarhet? Søsken lager så mye krøll noen ganger, men er dere glade i hverandre så ta initiativ til mer ærlig kommunikasjon? 

Anonymkode: 768d3...a24

Fordi det kommer spontant. Jeg hører hva hun sier, og kjenner meg så igjen, så jeg sier ting helt ærlig. Jeg husker hvor slitsomt det var da barna var små og jeg var alene. Det var tøft. Jeg kunne svart «dette har du valgt selv» slik hun gjorde, men det har ikke falt meg inn. Dessuten var hun barnløs og litt uvitende om det med barn på den tiden, så litt unnskyldt der. Jeg kunne svart mange ting for å hevde meg, feks «jeg klarte det fint, synes ikke det var slitsomt», men jeg føler med henne og svarer deretter. 

Anonymkode: 015cc...74c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Fordi det kommer spontant. Jeg hører hva hun sier, og kjenner meg så igjen, så jeg sier ting helt ærlig. Jeg husker hvor slitsomt det var da barna var små og jeg var alene. Det var tøft. Jeg kunne svart «dette har du valgt selv» slik hun gjorde, men det har ikke falt meg inn. Dessuten var hun barnløs og litt uvitende om det med barn på den tiden, så litt unnskyldt der. Jeg kunne svart mange ting for å hevde meg, feks «jeg klarte det fint, synes ikke det var slitsomt», men jeg føler med henne og svarer deretter. 

Anonymkode: 015cc...74c

Javel. Du kan jo prøve neste gang å si "Jeg skjønner" 

Ellers er det for dumt at dere skal drive og tulle sånn. Hvorfor ikke ta en kveld og snakk ut? Søsken er verdifullt å ha om dere er glade i hverandre. De kan også være et herk en bør holde avstand til. Å drive og irritere seg når dere vil ha kontakt er bare for dumt. 

Anonymkode: 768d3...a24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Javel. Du kan jo prøve neste gang å si "Jeg skjønner" 

Ellers er det for dumt at dere skal drive og tulle sånn. Hvorfor ikke ta en kveld og snakk ut? Søsken er verdifullt å ha om dere er glade i hverandre. De kan også være et herk en bør holde avstand til. Å drive og irritere seg når dere vil ha kontakt er bare for dumt. 

Anonymkode: 768d3...a24

«Jeg skjønner» er jo ikke noe annerledes enn det jeg sier.. 

Anonymkode: 015cc...74c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

«Jeg skjønner» er jo ikke noe annerledes enn det jeg sier.. 

Anonymkode: 015cc...74c

Det betyr "Jeg lytter"

Når du sier at du "kjenner til" så betyr det at du vet fordi du har opplevd det selv. Det kan bli litt feil, som det at du jo ikke har hatt barn i korps fks. Også at det er hennes opplevelse. 

 

Anonymkode: 768d3...a24

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Her er det søsteren min som har hatt en enkel oppvekst, og jeg som har hatt det tøft. Jeg har PTSD kompleks type og angst, og etter at mannen ble alvorlig syk da minste var 1 år og døde da minste var 3, så har jeg genrelt ikke hatt det bra. Hun har så klart slitt på sine områder, men det er også hun som klager

Anonymkode: 015cc...74c

Uavhengig hvem som har det enkelt når, tenker jeg det må være rom for hver enkelts harde faser i livet. Du har jo hatt ditt når du mistet mannen med en 1-åring. Nå vet ikke jeg hva hun har opplevd. 
 

Både jeg og søsteren min har opplevd oppturer og nedturer. Jeg har venninner med samme utgangspunkt og de har jeg jo valgt etter ønske. Der er det rom for det meste og ingen konkurranse, du kan prate om det som er vanskelig uten at noen tar det som invitasjon til å hente frem hva nå enn som opplevdes verre for ti år siden. 
 

Jeg og søsteren min ble satt allerede som barn. Mitt liv er så enkelt, hennes så vanskelig. Jeg fikk barn først, ene prematur og med diagnose. Det er visst enkelt i forhold til egendiagnose høysensitiv. Så kan jeg irritere meg over det, eller forsøke å se at jeg kun har den familien jeg har og innerst inne bryr de seg. Lar de innerste tankene ligge og begrenser omgang når jeg har nok med meg selv. Jeg vet jo at den dagen vi står der med syke foreldre, vil vi trenge hverandre og hun har mange, gode sider jeg vil sette pris på. Alt til sitt bruk, eller noe sånt? 

Anonymkode: 94c00...e37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Det betyr "Jeg lytter"

Når du sier at du "kjenner til" så betyr det at du vet fordi du har opplevd det selv. Det kan bli litt feil, som det at du jo ikke har hatt barn i korps fks. Også at det er hennes opplevelse. 

 

Anonymkode: 768d3...a24

Jeg kjenner til koordineringen av barna på 17. mai. Korps vet jeg veldig lite om

Anonymkode: 015cc...74c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Uavhengig hvem som har det enkelt når, tenker jeg det må være rom for hver enkelts harde faser i livet. Du har jo hatt ditt når du mistet mannen med en 1-åring. Nå vet ikke jeg hva hun har opplevd. 
 

Både jeg og søsteren min har opplevd oppturer og nedturer. Jeg har venninner med samme utgangspunkt og de har jeg jo valgt etter ønske. Der er det rom for det meste og ingen konkurranse, du kan prate om det som er vanskelig uten at noen tar det som invitasjon til å hente frem hva nå enn som opplevdes verre for ti år siden. 
 

Jeg og søsteren min ble satt allerede som barn. Mitt liv er så enkelt, hennes så vanskelig. Jeg fikk barn først, ene prematur og med diagnose. Det er visst enkelt i forhold til egendiagnose høysensitiv. Så kan jeg irritere meg over det, eller forsøke å se at jeg kun har den familien jeg har og innerst inne bryr de seg. Lar de innerste tankene ligge og begrenser omgang når jeg har nok med meg selv. Jeg vet jo at den dagen vi står der med syke foreldre, vil vi trenge hverandre og hun har mange, gode sider jeg vil sette pris på. Alt til sitt bruk, eller noe sånt? 

Anonymkode: 94c00...e37

Jeg kan ikke snakke fortrolig med søsteren min. Selv om jeg sier at det må bli mellom oss, så vet plutselig alle deg, fir hun sier det i plenum når familien er samlet. 

Anonymkode: 015cc...74c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Det betyr "Jeg lytter"

Når du sier at du "kjenner til" så betyr det at du vet fordi du har opplevd det selv. Det kan bli litt feil, som det at du jo ikke har hatt barn i korps fks. Også at det er hennes opplevelse. 

 

Anonymkode: 768d3...a24

Nei, skjønner blir nesten det samme som kjenner til. Var nylig på kommunikasjonskurs i regi av arbeidsgiver siden vi jobber med mennesker. Vi ble frarådet å si «Jeg forstår/skjønner». (Jeg gjør det ofte selv automatisk så må jobbe med meg selv der.) Det viser ikke at man bare lytter, men at man tror man faktisk helt og fullt kan forstå følelsene og situasjonen til vedkommende, noe man ikke kan. Man skal heller si strofer som «Det må være vanskelig» eller «Det høres tøft ut».

Anonymkode: fdb96...97e