Er du en som observerer ting?

[Anonym bruker]

Tante Hufsa skrev (39 minutter siden):

Jeg observerer. Så rett etter observasjonen så husker jeg det jo. Men jeg lar meg aldri rive med slik at jeg må diskutere andres kropper og valg, derfor glemmer jeg ting fort. Jeg er vel mer i kategorien, andres utseende er ikke interessant. Jeg ser når noen gjør klesvalg som kanskje ikke ser så bra ut, men det er jo totalt uinteressant. De føler ser sikkert fin, og det skal de også få lov til. 
Lukt derimot. Folk som er urenslig eller stinker røyk eller mye parfyme. Der er min greie. 😂

Jeg tror kanskje folk ønsker å fremstille seg som en tolerant person som ikke registrerer/ser slikt. Så kommer det bare feil ut. Jeg ser det ikke jeg. 
Det er jo tull, folk med øyne ser jo andre. Poenget er vel egentlig, jo da, jeg ser jo slikt, men jeg tenker ikke over det. 
Hvorfor man skal mene noe om andres cellulitter skjønner jeg ikke. Jeg blir kanskje litt glad fordi det er flere med meg. 😂

Det er mulig det er fordi de vil fremstå som tolerante, men jeg tror nok heller at de føler seg truet : de kan selv bli offer for løgn, at folk snakker og legger merke til det de vil skjule. 

Og så fornekter de at de gjør det selv. 

Anonymkode: e3aba...51d

[Tante Hufsa]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Det er mulig det er fordi de vil fremstå som tolerante, men jeg tror nok heller at de føler seg truet : de kan selv bli offer for løgn, at folk snakker og legger merke til det de vil skjule. 

Og så fornekter de at de gjør det selv. 

Anonymkode: e3aba...51d

Mulig. Så heftige Freudianske analyser har jeg ikke gjort. Jeg tror sannheten bare er enkel jeg. Og jeg må si, etter jeg ble voksen så er det svært sjelden jeg opplever at venner og omgangskrets prater om slikt. 

[amandine]

Jeg legger merke til ting, absolutt, men gjør det noe? Eller gjør jeg noe med det? Når folk sier at ingen legger merke til er ikke det mer en måte å si « ingen bryr seg om så eller så er tilfelle»? Om du har åreknuter og cellulitter eller blått hår, jeg ser det nok men det betyr ingenting.

[Anonym bruker]

Tante Hufsa skrev (6 minutter siden):

Mulig. Så heftige Freudianske analyser har jeg ikke gjort. Jeg tror sannheten bare er enkel jeg. Og jeg må si, etter jeg ble voksen så er det svært sjelden jeg opplever at venner og omgangskrets prater om slikt. 

Freudiansk? Uffda :-)

Det er greit å se enkelt på ting, for all del.

Bare til opplysning så er over halvparten av samtalene vi har, om andre. 65% for å være mer nøyaktig  :-) 

Anonymkode: e3aba...51d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes så ofte jeg leser lett indignerte svar på diverse innlegg her inne i retning "hva så om hun har cellulitter, ingen ser jo det likevel fordi alle er opptatt med sitt", "teller du virkelig antall skiver gjesten din spiser", "hæ, hvordan vet du at hun hadde glattbarbert underliv i dusjen, stirret du?", "jeg har aldri sett på skrittet til en mann, du er unormal" osv. Dette er bare frie eksempler, så ikke heng dere opp i dem spesifikt, men heller i selve temaet.

Altså, for min del blir jeg forbauset over alt disse faktisk ikke legger merke til, eller ser, så jeg lurer på om jeg enten bare uvanlig observant, eller om en del her lyver når de svarer på innlegg? Jeg stirrer aldri på personer, men jeg får med meg utrolig mange detaljer når blikket bare glir forbi dem. Hvordan de ser ut, om de er sminket eller ei, har på joggesko eller finsko, hvilke klær osv. Om jeg sitter sammen med en eller flere personer, så observerer jeg, helt ubevisst, hva de eventuelt spiser og drikker, bordskikken deres, om de virker fraværende eller triste, glade osv. Dette er ikke ting jeg går inn for å legge merke til eller observere, det bare skjer. Er ikke dette vanlig da? Eller er det ikke det?

Anonymkode: 32169...2f7

Nei, det er ikke vanlig

Anonymkode: adeab...280

[Tante Hufsa]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Freudiansk? Uffda 🙂

Det er greit å se enkelt på ting, for all del.

Bare til opplysning så er over halvparten av samtalene vi har, om andre. 65% for å være mer nøyaktig  🙂

Anonymkode: e3aba...51d

Selvsagt snakker jeg om andre. Å snakke om andre er ikke ensbetydende at man snakker nedlatende eller andres utseende. Jeg snakker om handlinger. Jeg har fleipa mye med stortingspolitikere som ikke vet hvor de bor. Eller hun ene moren i klassen som er livredd sukker. Der kan jeg være rimelig oppgitt. Jeg snakker aldri om andres utseende i nedsettende tone. Rett og slett fordi jeg synes det er slemt å gjøre. Folk kan ikke noe for hva de er født med. Så vil kanskje diskusjonen at folk lar seg selv forfalle osv. komme på banen. Den diskusjonen deltar jeg ikke i. De menneskene jeg liker liker jeg pga personlighet. Utseende betyr ingenting. 
 

[Anonym bruker]

Tante Hufsa skrev (15 minutter siden):

Selvsagt snakker jeg om andre. Å snakke om andre er ikke ensbetydende at man snakker nedlatende eller andres utseende. Jeg snakker om handlinger. Jeg har fleipa mye med stortingspolitikere som ikke vet hvor de bor. Eller hun ene moren i klassen som er livredd sukker. Der kan jeg være rimelig oppgitt. Jeg snakker aldri om andres utseende i nedsettende tone. Rett og slett fordi jeg synes det er slemt å gjøre. Folk kan ikke noe for hva de er født med. Så vil kanskje diskusjonen at folk lar seg selv forfalle osv. komme på banen. Den diskusjonen deltar jeg ikke i. De menneskene jeg liker liker jeg pga personlighet. Utseende betyr ingenting. 
 

Det er ikke en sjel her som har sagt noe om nedsettende snakk. Det kom fra ditt hode. 

Anonymkode: e3aba...51d

[Anonym bruker]

Det er andre ting jeg observerer. Det ser ut til at det de samme brukerene som får likes hele tiden. Uansett hva de skriver får de likes, bare fordi det er dem. Så har man noen få morsomme brukere her som veldig skjeldent får likes. Nå virker det som jeg er opptatt av likes, men det er jeg ikke. 

Anonymkode: 2f61d...a70

[Anonym bruker]

Jeg observerer og har et altfor godt fotografisk minne, så jeg husker detaljer fra mange ting. Men det er ikke sånn at jeg danner meg en mening om alt jeg observerer og husker. Skulle jeg dannet meg en mening om ett og alt jeg får med meg, hadde jeg blitt gal. 

Jeg vil påstå det gjør meg ganske tolerant. Jeg bryr meg ikke om andre, så lenge de ikke er til fare for seg selv eller andre. Jeg har lav terskel for å ringe nødnummer eller kontakte annen hjelp om noen trenger det. 

Anonymkode: 51771...09c

[Tante Hufsa]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Freudiansk? Uffda 🙂

Det er greit å se enkelt på ting, for all del.

Bare til opplysning så er over halvparten av samtalene vi har, om andre. 65% for å være mer nøyaktig  🙂

Anonymkode: e3aba...51d

Jeg snakker om å snakke om andres kropper basert på hva man observerer. Du følger opp med at 65% av samtaler handler om andre. Da er det selvsagt naturlig for meg å følge opp med tilsvar? Hvordan kan jeg vite hva du mener når du svarer direkte på min kommentar?

Tenker du må være litt klarere i dine svar da. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg er enig, men greien da er at andre sier at sånt legger de aldri merke til. Selv har jeg aldri startet en tråd om noe på den måten, men jeg har kanskje svart at dette har jeg også sett, og da blitt kalt alt mulig stygt fordi jeg tilfeldigvis har sett/observert dette jeg også. Jeg på min side synes det er mer rart at andre ikke har observert det samme. 

HI

Anonymkode: 32169...2f7

Jeg er en som får med meg "alt". Men samtidig er jeg ganske sikker på at jeg har svart her inne minst en gang at andre er så opptatt av sitt til å se noe hos andre.

Egentlig tror jeg det har med det å gjøre at vi er for upresise når vi skriver. For med meg kan begge deler være skje samtidig, og være like sanne.

Jeg kan godt se at noen har en eller annen "skavank", kan til og med få med meg detaljer i det - men siden jeg er opptatt med mitt er det som om disse detaljene bare sklir inn i hjernen og rett til ventestasjon/tømmestasjon, hvor helt uvesentlige og uinteressante inntrykk og opplysninger eller opplevelser lagres kortvarig før de blir borte. De inntrykkene er på en måte bare passive inntrykk, jeg legger ikke en halv ekstra oppmerksomhet i dem, mange er jeg knapt bevisste at jeg tar inn selv.

Politiet etterlyste tips om en person de ikke hadde beskrivelse av, og jeg gikk for å melde fra om en person jeg såvidt hadde sett dagen før, men som jeg ikke ante om kunne ha med saken å gjøre, han hadde bare gjort noe som gjorde at jeg så minst mulig på ham og fortet meg bort. Og jeg tenkte det kunne være relevant pga. adferden. Hos politiet sa jeg som sant var at jeg ikke visste om det var samme person, men at jeg så en mann som gjorde slik og slik dagen før, og tenkte det kanskje kunne ha en sammenheng. De ville ha beskrivelse på mannen. Jeg begynte å beskrive mannen, og før jeg var kommet halvveis ble jeg stoppet av politibetjenten, som lurte på hvilket forhold jeg hadde til denne mannen. Jeg sa jeg ikke kjente ham og aldri hadde sett ham før, hun nektet å tro meg og lurte på hva denne mannen hadde gjort meg, om han hadde vært voldelig eller truet meg eller annet. Jeg skjønte ikke noe, for jeg hadde aldri sett mannen før. Hun sa da at hun forstod at jeg bare hadde kommet med en liten del av beskrivelsen av mannen, men det lille jeg hadde fortalt allerede var så detaljert at hun kunne gått rett ut og gjenkjent ham - og det var visst ikke mulig uten at jeg kjente ham. Det tok litt tid å overbevise henne om at jeg alltid har lagt merke til detaljer, selv når jeg egentlig ikke er bevisst på det, og at jeg i tillegg har opplæring i noe som gjør at jeg trolig legger merke til visse ting mer enn andre. Hun trodde meg til slutt, og da fikk jeg gitt resten av beskrivelsen, men det tok faktisk tid å overbevise om at jeg aldri hadde sett mannen før og ikke ante hvem han var. Men jeg var heller ikke bevisst at jeg hadde lagt merke til alt dette ved mannen før jeg begynte å fortelle om det, da kunne jeg tydeligvis hente frem igjen mer detaljer. Jeg så ham igjen en gang til lenge etter dette, og alle detaljene jeg ikke hadde vært bevisst på at jeg husket da jeg begynte å beskrive ham for politiet, de stemte.

Ting kan være ganske "ille", men likevel bruker jeg ikke noe energi eller bevissthet på annet enn å registrere det og det bare sklir rett til lagring/sletting i hjernen. Hvis det er helt spesielle ting, så kan jeg kanskje reflektere litt over hvordan noe er for den personen, men da blir jeg mer opptatt av personen, ikke hva som ev. ikke er perfekt eller om noe er avvikende. Det er minimalt interessant, om i det hele tatt. Personer er interessante, men ikke "skavanker" eller merkeklær eller mangel på merkeklær eller samme uviktige ting.

Personer og relasjoner, det er mer interessant, så jeg er nok mer oppmerksom på andres humør, følelser, oppriktighet, som en skriver.

Og så tror jeg også at det har med den enkeltes fokus å gjøre. Jeg forsøker å ha som grunninnstilling at alle andre er hyggelige. Og jeg er bevisst på å ville legge merke til noe som er positivt ved andre, og da legger jeg jo merke til det som er positivt, og ev. "skavanker" forsvinner helt ut av fokus.

Jeg tror det er mulig å være veldig oppmerksom, og likevel ikke "legge merke" til (i betydningen legge bevisst merke til noe og tenke mer over det man ser/hører/lukter) noe. Som en så mye kortere skrev et eller annet sted i tråden, det er stor forskjell på å være oppmerksom eller legge merke til noe og det å henge seg opp i noe.

 

Anonymkode: d8903...6e0