Noen som har hatt en kjærest som er alkoholiker?

[Anonym bruker]

Jeg har forelsket meg hodestups i en flott mann. Dessverre har han klart å holde skjult at han har et stort alkoholproblem. Han jobber to uker på og to uker av. Når han ikke jobber drikker han enormt - vi snakker daglig og kan være halv liter sprit. 

Når vi er sammen klarer han å begrense seg. Vi hadde ei fin uke uten noe alkohol. 

Jeg har gått rett i bakken og er redd og lei meg for jeg var i en skjør situasjon og helt alene uten nettverk før jeg møtte ham. 

Er veldig glad i ham, men vet ikke hva jeg skal gjøre for ham. Han benekter hele tiden problemet og jeg er så fortvilet. Han kan bli irritert når jeg sier han har drukket og benekter det, men lukten og måten han snakker på avslører ham jo....

Noen som har vært oppi dette og kan gi råd?

Anonymkode: 63018...865

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva grunnen var til den uka uten alkohol?

Han syns ikke selv at han har et problem, så dermed vil det nok heller ikke skje noe. Hvis du viser misnøye eller bekymring, så vil han jo som du erfarer bare skjule det. Eller prøve å skjule det. Ingen søker hjelp for noe om de ikke syns de trenger det, og han vil neppe slutte selv om du truer med å gå. Det ser jo ut som at du heller ikke vil det iom at du følte deg ensom før du traff ham, så ser ikke helt hvordan situasjonen her skal endre seg. 

Anonymkode: 9fb78...6b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har forelsket meg hodestups i en flott mann. Dessverre har han klart å holde skjult at han har et stort alkoholproblem. Han jobber to uker på og to uker av. Når han ikke jobber drikker han enormt - vi snakker daglig og kan være halv liter sprit. 

Når vi er sammen klarer han å begrense seg. Vi hadde ei fin uke uten noe alkohol. 

Jeg har gått rett i bakken og er redd og lei meg for jeg var i en skjør situasjon og helt alene uten nettverk før jeg møtte ham. 

Er veldig glad i ham, men vet ikke hva jeg skal gjøre for ham. Han benekter hele tiden problemet og jeg er så fortvilet. Han kan bli irritert når jeg sier han har drukket og benekter det, men lukten og måten han snakker på avslører ham jo....

Noen som har vært oppi dette og kan gi råd?

Anonymkode: 63018...865

Rådet fra meg er at du bør gå, og at dere kan gi det en ny sjanse om han bestemmer seg for å få hjelp til å kutte alkoholen. 
 

I alle fall - ALDRI bland barn inn i dette… 

Anonymkode: d2f2a...7d7

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vært kjæreste med en alkoholiker under behandling. Han gikk på antabus da vi møttes og hadde således kommet mye lenger enn han du har blitt forelsket i. 

Dessverre vil jeg si til deg at du ikke kan hjelpe han så lenge han selv ikke mener han har et problem. Og når det allerede plager deg og hans reaksjoner er som de er, så vil jeg faktisk anbefale deg og avslutte forholdet. 

Jeg ville vært ærlig med ham om hvorfor også. Men at du mer enn gjerne er der og støtter ham på veien om han skulle oppsøke hjelp, men inntil da så må dere avslutte forholdet (om det er sånn du føler det da). 

Anonymkode: c4436...ce7

[Merdee]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Rådet fra meg er at du bør gå, og at dere kan gi det en ny sjanse om han bestemmer seg for å få hjelp til å kutte alkoholen. 
 

I alle fall - ALDRI bland barn inn i dette… 

Anonymkode: d2f2a...7d7

Dette

[Anonym bruker]

Avslutt..

Anonymkode: 88e37...64f

[Anonym bruker]

😪

Jeg er jo helt hodestups forelsket og kan ikke se for meg at jeg klarer å avslutte forholdet....

Han har tre små barn fra før som han ser noen dager i måneden. Jeg har ett barn som er 13... 

Han lyver nå om at han har drukket dersom vi snakker på telefonen. Jeg hører det jo nesten med en gang for stemmen og det han sier endrer seg... Han sier han lyver for han skammer seg sånn... han gjorde det i går..

Han sier nå på telefonen at han vil prøve de tablettene, men vil de fungere?  

Noen som vet om de har god effekt eller om de bare virker litt og av og til og ikke vil kunne føre til at han slutter. 

 

Anonymkode: 63018...865

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Ja, jeg har vært kjæreste med en alkoholiker under behandling. Han gikk på antabus da vi møttes og hadde således kommet mye lenger enn han du har blitt forelsket i. 

Dessverre vil jeg si til deg at du ikke kan hjelpe han så lenge han selv ikke mener han har et problem. Og når det allerede plager deg og hans reaksjoner er som de er, så vil jeg faktisk anbefale deg og avslutte forholdet. 

Jeg ville vært ærlig med ham om hvorfor også. Men at du mer enn gjerne er der og støtter ham på veien om han skulle oppsøke hjelp, men inntil da så må dere avslutte forholdet (om det er sånn du føler det da). 

Anonymkode: c4436...ce7

Klarte han å slutte når han brukte antabus? Er dere enda sammen? 

Anonymkode: 63018...865

[HeiteH]

Dere er helt tidlig i forholdet. Avslutt mens leken er god. Prøv evt. på nytt hvis han blir tørrlagt. Dette fortjener ikke barnet ditt!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

😪

Jeg er jo helt hodestups forelsket og kan ikke se for meg at jeg klarer å avslutte forholdet....

Han har tre små barn fra før som han ser noen dager i måneden. Jeg har ett barn som er 13... 

Han lyver nå om at han har drukket dersom vi snakker på telefonen. Jeg hører det jo nesten med en gang for stemmen og det han sier endrer seg... Han sier han lyver for han skammer seg sånn... han gjorde det i går..

Han sier nå på telefonen at han vil prøve de tablettene, men vil de fungere?  

Noen som vet om de har god effekt eller om de bare virker litt og av og til og ikke vil kunne føre til at han slutter. 

 

Anonymkode: 63018...865

Hvis du blander et barn på 13 inn i dette så er det omsorgssvikt, og du går inn i det med åpne øyne. Så klart må jeg faktisk si det. 

Anonymkode: d2f2a...7d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

😪

Jeg er jo helt hodestups forelsket og kan ikke se for meg at jeg klarer å avslutte forholdet....

Han har tre små barn fra før som han ser noen dager i måneden. Jeg har ett barn som er 13... 

Han lyver nå om at han har drukket dersom vi snakker på telefonen. Jeg hører det jo nesten med en gang for stemmen og det han sier endrer seg... Han sier han lyver for han skammer seg sånn... han gjorde det i går..

Han sier nå på telefonen at han vil prøve de tablettene, men vil de fungere?  

Noen som vet om de har god effekt eller om de bare virker litt og av og til og ikke vil kunne føre til at han slutter. 

 

Anonymkode: 63018...865

Ikke dra en ung tenåring inn i dette. Hvis du fortsetter forholdet så er du en dårlig mor. Beklager å være så brutal, men det blir mer brutalt for barnet ditt å dras inn i dette. Avslutt nå. Han lyver jo allerede!

Anonymkode: 88e37...64f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du blander et barn på 13 inn i dette så er det omsorgssvikt, og du går inn i det med åpne øyne. Så klart må jeg faktisk si det. 

Anonymkode: d2f2a...7d7

Jeg vil ikke bli om han fortsetter å drikke - jeg vet at da må jeg gå. Men jeg lurer på om det er håp for at han skal endre seg...

Anonymkode: 63018...865

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vil ikke bli om han fortsetter å drikke - jeg vet at da må jeg gå. Men jeg lurer på om det er håp for at han skal endre seg...

Anonymkode: 63018...865

Så naiv er det nesten ikke lov å være. Det er kjempefarlig for helsen hans å drikke så mye som han gjør. Han har tre små barn som garantert har blitt påvirket av det allerede, men han har ikke sluttet for deres skyld.

Anonymkode: 88e37...64f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vil ikke bli om han fortsetter å drikke - jeg vet at da må jeg gå. Men jeg lurer på om det er håp for at han skal endre seg...

Anonymkode: 63018...865

Du må se endringen før du går dypere inn i dette. Derfor bør du ta en pause og se om han søker hjelp. 
 

Når det er barn inne i bildet hadde jeg faktisk ikke gått inn i et sånt forhold uansett. En alkoholiker i avvenning er vel ikke bare en dans på roser det heller - han har sikkert sine demoner å kjempe mot.

Jeg sier ikke at mennesker med et alkoholproblem ikke skal elskes eller skal kunne være i et forhold, men barnas interesser må alltid veie tyngst, og da er dere på feil sted i livet begge to for at det skal fungere

 

Anonymkode: d2f2a...7d7

[Anonym bruker]

Han har ikke sluttet å drikke for barna sine  sin skyld, hva får deg til å tro at han slutter for din skyld?. Du kan inngå et forhold til han hvis/når han slutter. Bare en elendig mor går inn i noe sånt!

Anonymkode: 43392...0e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Klarte han å slutte når han brukte antabus? Er dere enda sammen? 

Anonymkode: 63018...865

Dette var min første kjæreste, jeg var 18 og han var 21. Tablettene fungerte, han kunne ikke drikke uten å bli skikkelig dårlig. Men valgte han å ikke ta tablettene, så kunne han jo drikke. Så det var selvfølgelig festing også. Vi var sammen et par år. Vi har holdt kontakten, og han har aldri blitt helt bra. Har vært til behandling et par ganger og har det greit nå. Nå er vi i 40-årene og han har fortsatt et alkoholproblem. Ikke så ille som før, men drikker noen øl hver kveld. 

Du burde for all del ikke fortsette forholdet når du har barn! 

Anonymkode: c4436...ce7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har forelsket meg hodestups i en flott mann. Dessverre har han klart å holde skjult at han har et stort alkoholproblem. Han jobber to uker på og to uker av. Når han ikke jobber drikker han enormt - vi snakker daglig og kan være halv liter sprit. 

Når vi er sammen klarer han å begrense seg. Vi hadde ei fin uke uten noe alkohol. 

Jeg har gått rett i bakken og er redd og lei meg for jeg var i en skjør situasjon og helt alene uten nettverk før jeg møtte ham. 

Er veldig glad i ham, men vet ikke hva jeg skal gjøre for ham. Han benekter hele tiden problemet og jeg er så fortvilet. Han kan bli irritert når jeg sier han har drukket og benekter det, men lukten og måten han snakker på avslører ham jo....

Noen som har vært oppi dette og kan gi råd?

Anonymkode: 63018...865

LØP, er mitt råd. De som nekter er de verste. Hadde han enda vært ærlig!

Anonymkode: 3cfc9...96f

[oslofrk]

Jepp - jeg var også hodestups forelsket. Helt til han insisterte på øl til frokost…

 

Jeg gjenkjenner løgner og snøvling på tlf. Det er tøft, men du må faktisk gå. Hvis han velger deg over alkohol er vel valget egentlig ikke så vanskelig - selvom det selvsagt er vondt!

Dette klarer du! Jeg heier på deg!

[Anonym bruker]

Når han drikker så mye som han gjør, da  er han alkoholiker. Han kommer ikke til å bli bra om han bare tar antabus! For årsaken til at han velger å drikke så mye, den vil være like ubehandlet. Ergo vil han fremdeles ønske å drikke for å rømme unne det han rømmer unna følelsesmessig.

Jeg hadde gitt ham én sjanse - han må på antabus OG han må gå i behandling over lang tid. Og ev. parterapi parallelt, etter at han har begynt behandling.

Jeg tror dessverre du vil få mange forklaringer på hvorfor det ikke fungerer, eller bortforklaringer og mer bagatellisering. Så lenge han ikke innrømmer problemet og alvorligheten av det, og han selv er motivert for behandling OG følger opp behandling, så kan han ikke være i et forhold. Det at han bare ser barna sine få dager i måneden sier også mye om alvoret på problemene hans, eller prioriteringene hans...

Det siste du trenger, Hi, im du har lite nettverk, det er å gå inn i et forhold med en mann som nå faktisk er for syk til å fungere, for syk til å være rundt både egne og ditt barn. Jo lengre du blir, jo vanskeligere blir det mest sannsynlig å avslutte. Ikke risiker å ødelegge både ditt og ditt barns liv på en mann som ikke tar ansvar for eget liv og egne barn.

Anonymkode: 630be...856

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har forelsket meg hodestups i en flott mann. Dessverre har han klart å holde skjult at han har et stort alkoholproblem. Han jobber to uker på og to uker av. Når han ikke jobber drikker han enormt - vi snakker daglig og kan være halv liter sprit. 

Når vi er sammen klarer han å begrense seg. Vi hadde ei fin uke uten noe alkohol. 

Jeg har gått rett i bakken og er redd og lei meg for jeg var i en skjør situasjon og helt alene uten nettverk før jeg møtte ham. 

Er veldig glad i ham, men vet ikke hva jeg skal gjøre for ham. Han benekter hele tiden problemet og jeg er så fortvilet. Han kan bli irritert når jeg sier han har drukket og benekter det, men lukten og måten han snakker på avslører ham jo....

Noen som har vært oppi dette og kan gi råd?

Anonymkode: 63018...865

Bare gå, hvis det ofte er sånn. Både mannen min og jeg er alkoholikere. Vi drikker hver dag. Men vi drikker begge to, og vi krangler aldri. Vi har det fint sånn, men sorgen opp i alt dette er at vi har minimalt kontakt med barn og barnebarn. Men var jeg deg, ville jeg reist.

Anonymkode: 9de8a...416

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Når han drikker så mye som han gjør, da  er han alkoholiker. Han kommer ikke til å bli bra om han bare tar antabus! For årsaken til at han velger å drikke så mye, den vil være like ubehandlet. Ergo vil han fremdeles ønske å drikke for å rømme unne det han rømmer unna følelsesmessig.

Jeg hadde gitt ham én sjanse - han må på antabus OG han må gå i behandling over lang tid. Og ev. parterapi parallelt, etter at han har begynt behandling.

Jeg tror dessverre du vil få mange forklaringer på hvorfor det ikke fungerer, eller bortforklaringer og mer bagatellisering. Så lenge han ikke innrømmer problemet og alvorligheten av det, og han selv er motivert for behandling OG følger opp behandling, så kan han ikke være i et forhold. Det at han bare ser barna sine få dager i måneden sier også mye om alvoret på problemene hans, eller prioriteringene hans...

Det siste du trenger, Hi, im du har lite nettverk, det er å gå inn i et forhold med en mann som nå faktisk er for syk til å fungere, for syk til å være rundt både egne og ditt barn. Jo lengre du blir, jo vanskeligere blir det mest sannsynlig å avslutte. Ikke risiker å ødelegge både ditt og ditt barns liv på en mann som ikke tar ansvar for eget liv og egne barn.

Anonymkode: 630be...856

Tusen takk for at du skriver så mye og klart. Jeg har tenkt i hele dag på hva jeg skal gjøre. ....

Jeg kan si at jeg kan være sammen med ham uten dattera mi, og så ha dattera mi når han jobber. (han jobber turnus - to uker på to av). Hun bor hos pappaen sin halve måneden. 

Og så må jeg tvinge meg til å si at dersom han ikke klarer det så kan jeg ikke bli hos ham, tror jeg. Tilbakemeldingene er jo veldig tydelige fra alle som gir råd her inne....Men jeg vet at dersom jeg må gå, så kommer jeg til å dø av sorg, for jeg er alt så deprimert bare med tanken på at det kan skje...

Hva slags behandling kan han få i tillegg til antabus? Jeg kan ikke noe om dette.... 

  

 

 

Anonymkode: 63018...865

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Bare gå, hvis det ofte er sånn. Både mannen min og jeg er alkoholikere. Vi drikker hver dag. Men vi drikker begge to, og vi krangler aldri. Vi har det fint sånn, men sorgen opp i alt dette er at vi har minimalt kontakt med barn og barnebarn. Men var jeg deg, ville jeg reist.

Anonymkode: 9de8a...416

❤️ 

Anonymkode: 63018...865

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Bare gå, hvis det ofte er sånn. Både mannen min og jeg er alkoholikere. Vi drikker hver dag. Men vi drikker begge to, og vi krangler aldri. Vi har det fint sånn, men sorgen opp i alt dette er at vi har minimalt kontakt med barn og barnebarn. Men var jeg deg, ville jeg reist.

Anonymkode: 9de8a...416

Du bør høre på dette HI. Uansett hva vi andre sier, har erfart og advarer så veier det like lite som en fjær i forhold til dette. Det er dtittøft å skrive dette, og det er nok ikke uten grunn hun deler det.

Husk på barna her. 

Anonymkode: 9fb78...6b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Tusen takk for at du skriver så mye og klart. Jeg har tenkt i hele dag på hva jeg skal gjøre. ....

Jeg kan si at jeg kan være sammen med ham uten dattera mi, og så ha dattera mi når han jobber. (han jobber turnus - to uker på to av). Hun bor hos pappaen sin halve måneden. 

Og så må jeg tvinge meg til å si at dersom han ikke klarer det så kan jeg ikke bli hos ham, tror jeg. Tilbakemeldingene er jo veldig tydelige fra alle som gir råd her inne....Men jeg vet at dersom jeg må gå, så kommer jeg til å dø av sorg, for jeg er alt så deprimert bare med tanken på at det kan skje...

Hva slags behandling kan han få i tillegg til antabus? Jeg kan ikke noe om dette.... 

 

Anonymkode: 63018...865

Det du skriver her er nok ikke en god idé, det er nok bare å utsette det.

DU må sette grenser for eget liv.

HAN må ta ansvar for eget liv.

DU kan ikke være sammen med ham så lenge han ikke tar ansvar for eget liv (og det gjør han ikke før han innrømmer hvor alvorlig problemet hans er og han selv velger å gå i terapi, går på antabus OG følger opp behandling langvarig, trolig årevis!).

Pr. i dag tar han ikke ansvar for eget liv. Da kan ikke du være sammen med ham.

For DU må ta ansvar for DITT liv. Og det gjør du ikke om du pleier forholdet og endrer ditt liv til å passe hans. Så lenge han ikke innrømmer problemene sine, søker profesjonell hjelp, tar antabus og følger opp behandling, så kommer han til å drikke den uken du har datteren din av de to ukene han er hjemme. Så han kommer bare til å tilpasse seg, to uker på jobb, drikke en uke, være med deg en uke. Dvs. han fortsetter som alkoholiker. Du blir enda mer hektet. Og han kommer til å begynne å snikdrikke også i "dine" uker.

Så store mengder som han drikker (og husk at det er den mengden han innrømmer, ikke nødvendigvis den faktiske mengden), så trenger han oppfølging av psykolog og andre med fagkompetanse på rusmisbruk.

 

DU bør sterkt vurdere å kontakte psykolog for egen del (eller kommunens tilbud til pårørende til rusmisbrukere), for det at du mener du ikke greier å gå fra ham selv om du vet han er skadelig for deg og barnet ditt, det er et alvorlig faresignal.

Selv om du "bare" blir sammen med ham når du ikke har datteren din, så vil du påvirkes negativt av hans drikking. En annen ting er at han risikerer å miste jobben sin på sikt, for det er få som greier å holde jobb og drikking helt separat når man drikker så mye som han gjør. Du risikerer at du blir mer involvert, og du risikerer å bli mer ødelagt selv fordi du fortsetter sammen med ham. For tro meg, så lenge han ikke søker profesjonell og forplikter seg til å følge opp slik behandling trolig i årevis fremover, så ødelegger han deg også etterhvert, ikke bare seg selv. Du blir ødelagt om du fortsetter med ham. Og da ødelegger du også for din datter.

 

 

Anonymkode: 630be...856

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for at du skriver så mye og klart. Jeg har tenkt i hele dag på hva jeg skal gjøre. ....

Jeg kan si at jeg kan være sammen med ham uten dattera mi, og så ha dattera mi når han jobber. (han jobber turnus - to uker på to av). Hun bor hos pappaen sin halve måneden. 

Og så må jeg tvinge meg til å si at dersom han ikke klarer det så kan jeg ikke bli hos ham, tror jeg. Tilbakemeldingene er jo veldig tydelige fra alle som gir råd her inne....Men jeg vet at dersom jeg må gå, så kommer jeg til å dø av sorg, for jeg er alt så deprimert bare med tanken på at det kan skje...

Hva slags behandling kan han få i tillegg til antabus? Jeg kan ikke noe om dette.... 

  

 

 

Anonymkode: 63018...865

En alkoholiker slutter kun å drikke av én grunn og det er seg selv. Han stopper ikke for barna sine og absolutt ikke for en ny kjæreste. 
 

Og nei, du kommer ikke til å dø av sorg. Du har et barn som er avhengig av deg og som fortjener en mamma som tar ansvar og setter sitt ansvar som mor først. 

Anonymkode: 2d604...97d