Argh, 2-åring med søvnproblemer🥵

[Anonym bruker]

2-åringen vår har aldri hatt noen stor interesse for soving. Han har alltid sover dårlig, og trengt mye nærheten under soving/innsovning. Han begynte i barnehagen i høst, og har siden det vært syk mer eller mindre hele tiden. For to måneder siden ble han også storebror.

Når han legger seg på kvelden legger vi oss sammen med han i sengen. Han sovner da stort sett i løpet av en halvtime. Før lillebror kom til var det stort sett jeg som la han, og om han da var for aktiv når han skulle sove fikk han beskjed om å legge seg til å sove. Etter at han ble storebror er det stort sett far som tar leggingen. Han sovner stort sett selv, og kan derfor ikke «minne» han på at han skulle sove. Det er også uvisst hvor lang tid han bruker på å sovne, siden far sovner først. 

Han har alltid kommet over i vår seng i løpet av natten, vanligvis mellom kl 2-5. Etter at han ble storebror så har den sjelden blitt mer enn 1, og ofte er han klar for vår seng før vi har lagt oss.

Jeg har ammet han om natten, men han har stort sett bare bedt om et par ganger i løpet av natten, det har også blitt hyppigere nå.

I kveld sov far til kl 22.30, og 2-åringen våknet et kvarter etter at han var gått ned. Da gikk jeg opp og lå en time med han før han sovnet igjen. Jeg blir frustrert, fordi jeg egentlig burde lagt meg da, og ikke får noe tid til samtale med far om kvelden når det blir slik. Jeg mener vi bør lære han å sovne selv, fordi dette ikke er bra for han heller. Far er enig, men gruer seg og har lyst til p drøye det litt. 2-åringen er forkjølet nå (igjen), så det er jo ikke rette tidspunktet å sette i gang nye rutiner. Ett kvarter etter at jeg kom ned våknet han igjen, og far gikk opp til han. De legger seg i vår seng. 
 

Jeg må amme babyen før jeg kan gå opp, men legger meg etterpå. Da vil jo 2-åringen ha pupp som han pleier å få i vår seng. Da mener plutselig far at det er årsaken til at han sover dårlig. 
 

Jeg blir bare irriterer når han legger skylden på det, for ammingen har aldri blitt endret. Han har aldri fått før jeg har lagt meg, og heller ikke i sin seng. Derimot har han blitt storebror, hvilket jeg tenker kan være en årsak til større nærhetsbehov, og at han sover sammen med han i opptil et par timer hver kveld. Hvilket også gjør til at han sover lite alene.

Det er ikke noe problem å kutte ammingen, men hvorfor starte der? For å slippe å stå i en kamp ved leggingen selv?

 

Anonymkode: a443a...23d

[Anonym bruker]

Far sier seg enig, men han må jo gjøre sin del. Det gjør han ikke når han selv hver kveld sovner når han skal være konsekvent med gutten på samme måte som fungerte tidligere da du la ham.

Ellers tenker jeg du må slutte med ammingen, la far og 2-åringen sove på 2-åringens rom, så kan du og baby sove på ditt og mannens rom.

Og så må mannen ta alt av nattevåk med 2-åringen og selvfølgelig holde seg våken lenge nok på kvelden til å hjelpe gutten å falle til ro.

Blir dere ikke enige, spør om råd på helsestasjonen.

Anonymkode: 27b5a...4a9

[Pobie]

Det at dere ligger i senga med han er en søvnassosiasjon, og når han trenger dere for å sovne, trenger han dere hele natta for å sove, og for å kunne sovne igjen når han sovner mellom søvnsykluser.

Dere må komme dere ut av senga hans om kvelden. Sitt ved siden av han istedenfor å ligge i senga med han. Til å begynne med kan dere holde hånda hvis dere må, men unngå alt som han ikke kan gjøre selv når han våkner midt på natta, f eks stryking, synging osv. Han skal kunne sovne igjen på egenhånd når han våkner. 

Flytt dere gradvis lenger og lenger unna senga mens han sovner, til dere kan sitte rett utenfor rommet.

Evt kan mannen ligge på egen madrass inne hos toåringen mens du tar deg av babyen. Dette er veldig vanlig og fungerer veldig bra, men dere må fremdeles slutte å legge dere i senga hans, for så lenge han sovner med fysisk kontakt med dere kommer han til å våkne hver andre time mellom hver søvnsyklus og lure på hvor dere er. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Far sier seg enig, men han må jo gjøre sin del. Det gjør han ikke når han selv hver kveld sovner når han skal være konsekvent med gutten på samme måte som fungerte tidligere da du la ham.

Ellers tenker jeg du må slutte med ammingen, la far og 2-åringen sove på 2-åringens rom, så kan du og baby sove på ditt og mannens rom.

Og så må mannen ta alt av nattevåk med 2-åringen og selvfølgelig holde seg våken lenge nok på kvelden til å hjelpe gutten å falle til ro.

Blir dere ikke enige, spør om råd på helsestasjonen.

Anonymkode: 27b5a...4a9

Vi sover på samme rom alle fire🙈 Jeg tror ikke nattammingen blir noe problem å kutte ut, for han godtar å ikke få til enhver tid nå også, og også at jeg avbryter han raskt og sier han må sove.

Pobie skrev (4 timer siden):

Det at dere ligger i senga med han er en søvnassosiasjon, og når han trenger dere for å sovne, trenger han dere hele natta for å sove, og for å kunne sovne igjen når han sovner mellom søvnsykluser.

Dere må komme dere ut av senga hans om kvelden. Sitt ved siden av han istedenfor å ligge i senga med han. Til å begynne med kan dere holde hånda hvis dere må, men unngå alt som han ikke kan gjøre selv når han våkner midt på natta, f eks stryking, synging osv. Han skal kunne sovne igjen på egenhånd når han våkner. 

Flytt dere gradvis lenger og lenger unna senga mens han sovner, til dere kan sitte rett utenfor rommet.

Evt kan mannen ligge på egen madrass inne hos toåringen mens du tar deg av babyen. Dette er veldig vanlig og fungerer veldig bra, men dere må fremdeles slutte å legge dere i senga hans, for så lenge han sovner med fysisk kontakt med dere kommer han til å våkne hver andre time mellom hver søvnsyklus og lure på hvor dere er. 

Dette er omtrent akkurat slik jeg uttrykte meg for far i går. Han sovner også raskere på dagtid, og da tolker jeg det som at han tar med seg søvnassosiasjonene fra barnehagen, hvor han sovner raskt og mer på egenhånd (barna sover sammen i et rom med vogner, og noen blir trillet litt før de sovner. Det er derfor kanskje en voksen i rommet under innsovning).

Han sov som sagt bedre før, men det har blitt vesentlig dårligere etter at han ble storebror og pappa tok over leggingen og med det sov med han. Om det er det ene, det andre, en kombinasjon eller tilfeldigheter som er årsaken er jo umulig å vite. 
Men takk for innspill begge to👍🏻

Anonymkode: a443a...23d