Noen her som jobber i voksenpsykiatrien?

[Anonym bruker]

Jeg skal ut i lære til høsten som helsefagarbeider. Noe av pensum er psykiatri. Jeg har mye egenerfaring, da jeg har bipolar lidelse, og har vært inn og ut av psyk i 20 år. 

Det jeg da lurer på er: hvor åpen er det greit å være med pasientene? Jeg har i min tid satt veldig stor pris på ansatte som har vært åpne med meg. Men kan jeg fortelle at jeg er bipolar og kan jeg fortelle at jeg har vært pasient selv? Når dette faller naturlig selvsagt, jeg hadde aldri delt det uten at pasienten var veldig nysjerrig på meg og mitt.

Anonymkode: a8ab1...dbc

[Anonym bruker]

Min første tanke er at det er uprofesjonelt å være så privat på jobb. Det er stor forskjell på privat og personlig. Men det avhenger også av hva slags sted du skal jobbe på, for det er stor forskjell på en bemannet bolig og medleverturnus, og lukket avdeling på sykehus osv. osv. osv.

Jeg tenker at det uansett er unødvendig informasjon om deg som ikke nødvendigvis fører med seg noe godt. Ikke fordi det er noe du skal skjule, men fordi du ikke nødvendigvis er en bedre fagperson på grunn av egen diagnose.

Anonymkode: bd306...284

[Anonym bruker]

Jeg er selvsagt ingen bedre fagperson, men jeg vet hvordan det er å være pasient. Jeg kan sette meg inn i det. 

Anonymkode: a8ab1...dbc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er selvsagt ingen bedre fagperson, men jeg vet hvordan det er å være pasient. Jeg kan sette meg inn i det. 

Anonymkode: a8ab1...dbc

Jeg vil korrigere deg der med en gang og si at du vet hvordan det er å være pasient for deg. Ikke for andre. Vesentlig forskjell. Det er nettopp her faglighet kommer inn.

Anonymkode: bd306...284

[Anonym bruker]

Drøft dette her med veileder først. 

Du skal forstå pasientene og deres opplevelse. Det kan bli forstyrrende å blande inn din historie.

Kanskje som en bisetning etter at du har fått en god relasjon. 

Det er ikke meningen at du skal bli kjent med dem på likeverdigr premisser. Du er i maktposisjon, greit å huske og annerkjenne

Anonymkode: 7be5f...855

[Anonym bruker]

Problemet her er at du har DIN erfaring som bipolar og pasient. Det er farlig å forstå andre mennesker i lys av din egen erfaring. 
Det er ikke nødvendigvis alltid feil å dele private erfaringer, men tenk at du skal være i hvert fall 95% fagperson, som utfører jobben din ut fra medmenneskelighet og faglighet. Når du er trygg i den rollen må du gjerne krydre det med litt personlig erfaring, hvis situasjonen tilsier det, og du har gjort en grundig vurdering. Bare aldri bruk det i mangel på faglig tyngde og erfaring. 

Anonymkode: 7b398...4b1

[Pobie]

Du deler kun det som er relevant for pasienten. Hvis det er noe du har opplevd som du mener er relevant og hjelpsomt for pasientens behandling, kan du fortelle om det. Men det skal være pasientsentrert, ikke for din egen del fordi du har lyst til å fortelle og for å være "åpen".