Rådvill og fortvilet

[Anonym bruker]

Sitter langt inne å skrive her, men jeg er så fortvilet å aner ikke hvem jeg kan snakke med eller hva jeg kan gjøre med saken. Er så sliten og lei at jeg snart ikke makter mer.

Har en datter i 6.klasse som i alle har har blitt ekskludert av alle de jevnaldrende jentene på skolen. Hun blir aldri invitert med eller valgt av noen. Hun må se på at de andre treffes og er sammen dag inn og dag ut. Spør hun om å være med en, får hun alltid en unnskyldning om at de ikke kan, for så å senere se i soMe at de andre er sammen.

Vi forstår ikke hva det er som skjer. Hun er en pen, sunn, snill og smart jente. I tillegg er hun svært god i den idretten hun utøver. Bedre enn de fleste andre jevnaldrende. Noe hun ikke på noen måte skryter over eller gnir inn.

Vi har sagt i fra på skolen helt siden 1.klasse og prøvd å få de til å hjelpe oss. De tre første årene nektet de for at det skjedde, de to neste erkjente de at det skjedde men mente det ikke var så gale som vi sa, året etter innrømmet de at de hadde lagt papirene (bl.a aktivitetsplanen) i en skuff og "glemt" de. Nå "hjelper" de liksom til ved å skrive flotte ord opp og ned i mente, inviterer oss på møte etter møte, men gjør ingenting i praksis.

I kveld har barnet mitt nok en gang blitt glemt, ekskludert og t.o.m blitt utsatt for usann ryktespredning av noen i klassen, og hun kommer som vanlig gråtende hjem.

Hva søren skal vi gjøre med dette??? Vær så snill og si at det kan bli bedre! Hva bør vi gjøre for at hun skal bli inkludert av noen som helst??

Anonymkode: 25e78...b4b

[Anonym bruker]

Dette høres forferdelig ut. Stakkars lille jenta deres! ❤ Om dere har prøvd så lenge uten at skolen har tatt tak hadde jeg nok etterhvert vurdert å flytte. Kanskje det kan være godt med et miljøskifte? Hadde også meldt inn 9a sak til statsforvalter, og sendt en grundig klage på manglende oppfølging fra skolens side ift trygg og god skolehverdag. Må være utrolig mye ansvarsfraskrivelse i hele skolen. Har dere pratet med andre foreldre? Hva sier de om egne barns oppførsel? Hvordan står det til med vennskap innen idretten hennes? Opplever hun mestring rundt det sosiale der? 

Anonymkode: 21fc9...472

[Anonym bruker]

Blir oppriktig lei meg på deres og mest datteren din sine vegne. Sånn skal bare ikke barn ha det. Er enig med henne over, og rådene du får. Hvis dere ikke kan flytte, er det noen privatskole hun kunne begynne på? 

Anonymkode: dfb11...126

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Er så lei meg, men kan ikke vise det til henne. Redd for at hun skal slutte å betro seg til meg. Jeg er den hun er mest trygg på og er ærlig med, så kan ikke risikere det.

Vurderer sterkt å flytte, slik at hun får ny skolekrets. Utfordringen er bare at det vil medføre at søsken også da må flytte, og er redd for at det vil påvirke dem negativt. De har det bra. Hun har allerede byttet klasse på samme skole, men det ble ikke det spor bedre. Alle visste jo hvem hun var og ingen bryr seg om å inkludere henne der heller. Tvert i mot må hun se på at jentene på tvers av gamle og ny klassen er sammen - uten henne.

Det står så mye velmenende råd på nett og at skolen plikter til både det ene og det andre, men hva hjelper det når de ikke får en konsekvens av å ikke gjøre jobben sin? 

Jeg har til og med vurdert å melde det til politiet, men de ville sikkert ledd av meg om jeg kom med dette.

Jeg har snakket med nesten alle foreldrene opp i gjennom årene. Noen later som de forstår. Når de har snudd ryggen til har de glemt hele saken. Jeg har ringt flere av dem når det har vært konkrete episoder, men de går bare i forsvar og blir sint på meg. Noe som jeg frykter kan gå utover datteren min igjen. Hun er også redd for å bli sett på som en sladrehank. 

Vi har hatt kontakt med både BUP, PPT, helsesykepleier og miljøarbeider. Alle bare sitter der og synes synd i henne, men ingen gjør noe. Men hva kan de uansett gjøre?? Ingen kan tvinge de andre barna til å inkludere henne. Og når de er blitt obs på situasjonen er de bare enda flinkere til å fake at de er greie når de voksne ser på, og er enda kjipere når de voksne går...

Ber faktisk til Gud om et mirakel som skal gjøre det bedre for henne. Aner ikke hvordan, men man blir rett og slett helt rådvill i slike situasjoner.

Jeg bare gråter og gråter. Ny dag i morgen. Nok en helg der hun ikke er invitert med på noe som helst. Hun har som vanlig spurt noen, men de hadde planer med de andre. Hvordan skal jeg klare å styrke henne når vi begge er så langt nede?

Noen som har opplevd lignende og har opplevd at det ble bedre? I så fall, hvordan?

Anonymkode: 25e78...b4b

[Anonym bruker]

Bytt skole eller flytt, før jenta blir helt ødelagt. Det skal mye til at slike ting går seg til av seg selv. Har hun ingen hun kan spille på i klassen eller i idretten? Det er utrolig ensomt og sårende å være alene i en flokk, og spesielt for barn og unge. Har du snakket med noen av de andre foreldrene? Varme klemmer til dere. 

Anonymkode: 214c7...ac3

[Gladjente00]

Ååå jeg kjenner meg så igjen i det du slriver 😢 her har jeg ei som nå går i 9 klasse og sliter med akkuratt det samme. Eg har snakket med foreldre og lærer på skolen har tatt tak i dette og snakket en til en med jentene i klassen for dette er ikke greit. Men det har ikke blirt bedre. Datteren min er og så såret og itillegg veldig sensitive. Gråter og er ensom og fortvilet. Dette startet helst på ungdomskolen av og på men hun slet litt med venner på barneskolen også. For å si det slik så er jenter de verste med å utestenge. 
har dere ei felles gruppe som foreldre på facebook eller noe? Det har vi og der har det blitt tatt opp slike saker som dette og foreldrene tar tak i dette. 
stakars jente❤️😢 føler så med henne. Det hadde vært kjekt å opprettet en gruppe på facebook eller noe for barn som har det slikt som dette. Da kan de finne hverandre og se at de ikke er alene og bli kjent med andre i samme situasjon

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for svar. Er så lei meg, men kan ikke vise det til henne. Redd for at hun skal slutte å betro seg til meg. Jeg er den hun er mest trygg på og er ærlig med, så kan ikke risikere det.

Vurderer sterkt å flytte, slik at hun får ny skolekrets. Utfordringen er bare at det vil medføre at søsken også da må flytte, og er redd for at det vil påvirke dem negativt. De har det bra. Hun har allerede byttet klasse på samme skole, men det ble ikke det spor bedre. Alle visste jo hvem hun var og ingen bryr seg om å inkludere henne der heller. Tvert i mot må hun se på at jentene på tvers av gamle og ny klassen er sammen - uten henne.

Det står så mye velmenende råd på nett og at skolen plikter til både det ene og det andre, men hva hjelper det når de ikke får en konsekvens av å ikke gjøre jobben sin? 

Jeg har til og med vurdert å melde det til politiet, men de ville sikkert ledd av meg om jeg kom med dette.

Jeg har snakket med nesten alle foreldrene opp i gjennom årene. Noen later som de forstår. Når de har snudd ryggen til har de glemt hele saken. Jeg har ringt flere av dem når det har vært konkrete episoder, men de går bare i forsvar og blir sint på meg. Noe som jeg frykter kan gå utover datteren min igjen. Hun er også redd for å bli sett på som en sladrehank. 

Vi har hatt kontakt med både BUP, PPT, helsesykepleier og miljøarbeider. Alle bare sitter der og synes synd i henne, men ingen gjør noe. Men hva kan de uansett gjøre?? Ingen kan tvinge de andre barna til å inkludere henne. Og når de er blitt obs på situasjonen er de bare enda flinkere til å fake at de er greie når de voksne ser på, og er enda kjipere når de voksne går...

Ber faktisk til Gud om et mirakel som skal gjøre det bedre for henne. Aner ikke hvordan, men man blir rett og slett helt rådvill i slike situasjoner.

Jeg bare gråter og gråter. Ny dag i morgen. Nok en helg der hun ikke er invitert med på noe som helst. Hun har som vanlig spurt noen, men de hadde planer med de andre. Hvordan skal jeg klare å styrke henne når vi begge er så langt nede?

Noen som har opplevd lignende og har opplevd at det ble bedre? I så fall, hvordan?

Anonymkode: 25e78...b4b

Ser nå at du har snakket med foreldrene. Har du kontaktet mobbeombudet der dere bor? De har mange konkrete tips å komme med, og kan være behjelpelige ved å jobbe med klassen, gi råd til skolen/læreren og delta på foreldremøter. 

Anonymkode: 214c7...ac3

[Anonym bruker]

Er det mulig at hun bytter skole uten at dere flytter? Hvis det er en annen skole i nærheten av dere? Evt om det er en privatskole i nærheten? Det er ikke nødvendigvis så dyrt med privatskole, er en i nærheten her, og vet at der koster det 1000 kr i mnd. 

Anonymkode: 2f05f...b92

[Anonym bruker]

Send inn klage til statsforvalter i morgen, det er et enkelt skjema du finner på nettsidene. Så ringer de deg etter noen dager for å få utfyllende informasjon om saken. Ikke vent til dere tar henne ut av skolen, søker skolebytte eller flytter. Statsforvalter har kun lov til å gå inn i saker hvor barnet er elev ved den aktuelle skolen. 

Statsforvalter tar slikt veldig alvo3, så du vil få god hjelp. Jeg har nettopp vært i kontakt med dem selv. 

Anonymkode: a13d5...a7b

[Anonym bruker]

Når det har foregått i så mange år, så er det eneste som vil hjelpe og bytte skole.

Her ble min datter mobbet, og holdt utenfor de 2 siste årene på barneskolen. Og vi endte med å bytte skole, og hun fikk det mye bedre.

Finnes det ikke andre skoler i nærheten? Og finnes det privatskole, så er det ofte mindre elever og da mindre mobbing og utestenging. 

Anonymkode: 8724b...28c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Sitter langt inne å skrive her, men jeg er så fortvilet å aner ikke hvem jeg kan snakke med eller hva jeg kan gjøre med saken. Er så sliten og lei at jeg snart ikke makter mer.

Har en datter i 6.klasse som i alle har har blitt ekskludert av alle de jevnaldrende jentene på skolen. Hun blir aldri invitert med eller valgt av noen. Hun må se på at de andre treffes og er sammen dag inn og dag ut. Spør hun om å være med en, får hun alltid en unnskyldning om at de ikke kan, for så å senere se i soMe at de andre er sammen.

Vi forstår ikke hva det er som skjer. Hun er en pen, sunn, snill og smart jente. I tillegg er hun svært god i den idretten hun utøver. Bedre enn de fleste andre jevnaldrende. Noe hun ikke på noen måte skryter over eller gnir inn.

Vi har sagt i fra på skolen helt siden 1.klasse og prøvd å få de til å hjelpe oss. De tre første årene nektet de for at det skjedde, de to neste erkjente de at det skjedde men mente det ikke var så gale som vi sa, året etter innrømmet de at de hadde lagt papirene (bl.a aktivitetsplanen) i en skuff og "glemt" de. Nå "hjelper" de liksom til ved å skrive flotte ord opp og ned i mente, inviterer oss på møte etter møte, men gjør ingenting i praksis.

I kveld har barnet mitt nok en gang blitt glemt, ekskludert og t.o.m blitt utsatt for usann ryktespredning av noen i klassen, og hun kommer som vanlig gråtende hjem.

Hva søren skal vi gjøre med dette??? Vær så snill og si at det kan bli bedre! Hva bør vi gjøre for at hun skal bli inkludert av noen som helst??

Anonymkode: 25e78...b4b

Er det en mulighet å bytte skole?

Anonymkode: a5a73...0ee

[Anonym bruker]

Huff så veldig trist å lese. Min niese hadde det helt likt. En normal flott jente med evner og flink i sine interesser. Hun fikk aldri innpass. Ingen kunne egentlig si hva greia var heller. Min søster søkte henne inn på en privatskole i nærheten. Ikke Steiner men noe lignende. Og der fant hun sin plass. Fikk venner og blomstret. Hun er nå nummer 1 i sin idrett i bygda og føler hun mestrer alle arenaer i livet. Er det ingen slike muligheter i nærheten? Det blir kanskje litt logistikk for dere men da unngår dere flytting. Det er jo også mulig å bytte skole innad i kommunen om det er flere. Jeg synes dere skal gi ny skole en sjanse. Om det er som med min niese så fant hun aldri «sin gjeng» i første klasse og så ble de etablerte gjengene sammensveiset og lite mottakelig for nye. Det er en brutal verden å gå på skole altså. 
Og i idretten hun driver med? Har hun venner der? Mulig å utvikle et vennskapsforhold med noen der?❤️

Anonymkode: 8c067...8cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Er det en mulighet å bytte skole?

Anonymkode: a5a73...0ee

Ja, vet om flere som har stått med brevet om søknad i hånda, å sagt til gamle skolen , at viss ikke noe blir gjort, blir det sendt! Da er det flere som tar til vett og faktisk gjør noe. Er jo ikke bra for skoler når barna vil bort

Anonymkode: 37855...c52