Blir sittende i bilen

[Anonym bruker]

Dette er på ingen måte noen stor sak eller noe som plager meg lenger, jeg har blitt så vant med det, men jeg lurer litt om jeg er sær som synes dette er litt spesielt, eller om dere også synes det? Og jeg vil understreke at svigers er hyggelige mennesker som jeg har blitt veldig glad i, selv om jeg av og til ikke helt forstår dem.

Saken er at svigers omtrent aldri kommer på besøk med mindre det er bursdag el., selv om de bor relativt nærmt oss. Greit nok. Av og til kommer de likevel innom oss fordi de skal hente eller levere noe, som i dag. Ingen av dem har sett verken oss eller barnebarna på nesten to måneder, og begge er med i bilen og vi har sagt på forhånd at de gjerne må komme  innom for å få en kopp kaffe. Bare svigerfar kommer innom for å levere det han skal, og han spør ikke etter barnebarna, bare sier hei til oss og snakker litt med mannen, og går igjen. Svigermor velger å bli sittende i bilen rett utenfor huset vårt. 

Sånn er det stadig vekk. De kommer hvis vi inviterer på lunsj eller middag, og de hjelper alltid hvis vi spør dem, men jeg synes det er så utrolig merkelig å ikke komme inn (og spørre etter/oppsøke barnebarna) når de likevel er her, selv om de bare er for noen minutter. De er pensjonister, så de har det ikke akkurat travelt heller 🤷‍♀️

Anonymkode: 653a2...6d3

[Anonym bruker]

Sært! Mine foreldre kommer aldri uten spesifikk invitasjon, men de ville aldri droppet å ta en kaffe hvis de likevel skulle dra fordi eller innom. Samme med svigers. Må ha spesifikk invitasjon, men hadde aldri oppført seg slik.

Anonymkode: c3f35...c6d

[Anonym bruker]

Har noen slike i familien. Veldig merkelig. To generasjoner som er slik. De eldste vokste opp med et åpent og veldig gjestfritt hjem hvor alle var velkomne. Her er det så ille at eldre eller yngre kan sitte i bilen og ikke en gang hilse gjennom ruta.

Jeg har ikke særlig med dem å gjøre lenger (for dette er ikke eneste området de er sære på, de driver også mye med baksnakking, ryktespredning m.m.), men hører fra andre som har med dem å gjøre hvordan de holder på, rett og slett fordi de som blir utsatt for det lurer på om de kan ha sagt eller gjort noe for å fornærme de som er slik. Men det er aldri en grunn, de bare er slik. Det er én av dem som jeg mistenker har en mild sosial angst, men denne er faktisk en av de beste av dem, og holder heller ikke på med baksnakking o.l.

Merkelig hele greia. Veldig merkelig at de ikke er opptatt av å se barnebarna sine, synes jeg, HI. Har dere forsøkt å spørre hvorfor de ikke kommer inn?

Anonymkode: 35e5d...292

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Har noen slike i familien. Veldig merkelig. To generasjoner som er slik. De eldste vokste opp med et åpent og veldig gjestfritt hjem hvor alle var velkomne. Her er det så ille at eldre eller yngre kan sitte i bilen og ikke en gang hilse gjennom ruta.

Jeg har ikke særlig med dem å gjøre lenger (for dette er ikke eneste området de er sære på, de driver også mye med baksnakking, ryktespredning m.m.), men hører fra andre som har med dem å gjøre hvordan de holder på, rett og slett fordi de som blir utsatt for det lurer på om de kan ha sagt eller gjort noe for å fornærme de som er slik. Men det er aldri en grunn, de bare er slik. Det er én av dem som jeg mistenker har en mild sosial angst, men denne er faktisk en av de beste av dem, og holder heller ikke på med baksnakking o.l.

Merkelig hele greia. Veldig merkelig at de ikke er opptatt av å se barnebarna sine, synes jeg, HI. Har dere forsøkt å spørre hvorfor de ikke kommer inn?

Anonymkode: 35e5d...292

Nei, vi har ikke spurt dem. Da barna var små synes jeg det var litt sårt, men nå har jeg liksom blitt så vandt med det. Og de er som sagt veldig greie ellers, hyggelige og hjelpsomme og fine folk. Begge er sosiale og morsomme også, spesielt svigermor, men det er noe med akkurat det der å ikke komme inn og at de så sjeldent spør etter barnebarna. Hvis vi f.eks. møtes ute på restaurant, uten barna, kan svigerfar spørre litt om hvordan det går med dem, men nesten aldri svigermor. Men hun er helt tydelig glad i dem likevel, og kan godt snakke mye om ting de sa aller gjorde da de var yngre osv. Jeg skjønner meg rett og slett ikke helt på dem.

HI

Anonymkode: 653a2...6d3

[Anonym bruker]

Er bare noen besteforeldre som er slik. Har lest flere tråder om det samme. For meg er det helt merkelig. Men for noen er tydeligvis barnebarn ikke viktig i det hele tatt. 

Anonymkode: 661e7...bf2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Nei, vi har ikke spurt dem. Da barna var små synes jeg det var litt sårt, men nå har jeg liksom blitt så vandt med det. Og de er som sagt veldig greie ellers, hyggelige og hjelpsomme og fine folk. Begge er sosiale og morsomme også, spesielt svigermor, men det er noe med akkurat det der å ikke komme inn og at de så sjeldent spør etter barnebarna. Hvis vi f.eks. møtes ute på restaurant, uten barna, kan svigerfar spørre litt om hvordan det går med dem, men nesten aldri svigermor. Men hun er helt tydelig glad i dem likevel, og kan godt snakke mye om ting de sa aller gjorde da de var yngre osv. Jeg skjønner meg rett og slett ikke helt på dem.

HI

Anonymkode: 653a2...6d3

Kanskje dere må be dem spesifikt inn der og da, hver gang?

Uansett, godt de er hyggelige ellers, da

Anonymkode: 35e5d...292