Forlate mannen til fordel for en annen

[Anonym bruker]

Vi har tre barn og et helt okei liv. Fin fasade. Mange par-venner. Hytte, båt og masse materialistiske ting. Men ingen lidenskap. Kjedelig sex, ingen kjærlighet, ingen glød. 
Nå har jeg møtt en fyr som gir meg sommerfugler i magen. Det bruser. Jeg vil bare være nær han. Jeg virkelig digger han, og etter alt å dømme er det gjensidig. Jeg orker ikke tanken på å leve i et kjipt ekteskap. Et ekteskap uten sex, lidenskap og kjærlighet. Vi snakker om det, og mannen vil at vi holder sammen. Jeg har ikke fortalt om denne andre. Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre. Noen med erfaringer?

Anonymkode: 34bc2...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Vi har tre barn og et helt okei liv. Fin fasade. Mange par-venner. Hytte, båt og masse materialistiske ting. Men ingen lidenskap. Kjedelig sex, ingen kjærlighet, ingen glød. 
Nå har jeg møtt en fyr som gir meg sommerfugler i magen. Det bruser. Jeg vil bare være nær han. Jeg virkelig digger han, og etter alt å dømme er det gjensidig. Jeg orker ikke tanken på å leve i et kjipt ekteskap. Et ekteskap uten sex, lidenskap og kjærlighet. Vi snakker om det, og mannen vil at vi holder sammen. Jeg har ikke fortalt om denne andre. Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre. Noen med erfaringer?

Anonymkode: 34bc2...1b5

Har du hatt sex med han?

Anonymkode: 435dc...76a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Har du hatt sex med han?

Anonymkode: 435dc...76a

Nei.

Anonymkode: 34bc2...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nei.

Anonymkode: 34bc2...1b5

Godt. Alt blir så mye verre om du har det. Eller lettere. Enten finner du da ut av at dette var slettes ikke noe for deg, eller så finner du ut av at dette er virkelig riktig.

Gresset...andre siden, og så videre.

Anonymkode: 435dc...76a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Vi har tre barn og et helt okei liv. Fin fasade. Mange par-venner. Hytte, båt og masse materialistiske ting. Men ingen lidenskap. Kjedelig sex, ingen kjærlighet, ingen glød. 
Nå har jeg møtt en fyr som gir meg sommerfugler i magen. Det bruser. Jeg vil bare være nær han. Jeg virkelig digger han, og etter alt å dømme er det gjensidig. Jeg orker ikke tanken på å leve i et kjipt ekteskap. Et ekteskap uten sex, lidenskap og kjærlighet. Vi snakker om det, og mannen vil at vi holder sammen. Jeg har ikke fortalt om denne andre. Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre. Noen med erfaringer?

Anonymkode: 34bc2...1b5

Har du og mannen gjort nok til å vedlikeholde kjæresteforholdet deres de siste årene? Har dere gjort nok for å opprettholde et godt sexliv?

Hvis ikke er det der dere bør ta tak. Gjerne med parterapi. Dere har så mye annet bra sammen, at dere i det minste bør gjøre et oppriktig forsøk.

Men det virker ikke som om du ønsker det? Du bør i hvert fall huske på at det å være forelsket og tenne på en annen mann, det betyr ikke at du ville fungert i et forhold sammen med ham, eller at han vil gå sammen med barna dine. Og skulle du gå fra mannen din, da bør det være fordi forholdet med mannen din ikke fungerer, ikke fordi du går til en annen som du strengt tatt ikke kjenner godt nok. Det vil også være langt enklere mtp. barna og andre rundt dere samt samarbeidet med dine barns far om samvær, at du ikke har involvert deg i en annen før det ble slutt.

Om det skulle være dype følelser hos den andre mannen, så antar jeg at han tar et steg tilbake fordi vil ditt beste nok til at han gir deg tid til å finne ut av ekteskapet ditt.

 

Anonymkode: a7941...db9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Vi har tre barn og et helt okei liv. Fin fasade. Mange par-venner. Hytte, båt og masse materialistiske ting. Men ingen lidenskap. Kjedelig sex, ingen kjærlighet, ingen glød. 
Nå har jeg møtt en fyr som gir meg sommerfugler i magen. Det bruser. Jeg vil bare være nær han. Jeg virkelig digger han, og etter alt å dømme er det gjensidig. Jeg orker ikke tanken på å leve i et kjipt ekteskap. Et ekteskap uten sex, lidenskap og kjærlighet. Vi snakker om det, og mannen vil at vi holder sammen. Jeg har ikke fortalt om denne andre. Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre. Noen med erfaringer?

Anonymkode: 34bc2...1b5

Hadde det samme som deg. Jeg tok valget om å gå fra mannen min, og familien. Det er det dummeste jeg noen gang har gjort. Etter to år som kjærester med rå sex ville han nye ikke ha meg lenger. Så nå sitter jeg alene i en leilighet. Har barna 50/50. Tenk deg godt om, Hi. 

Anonymkode: 6a5a2...4e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hadde det samme som deg. Jeg tok valget om å gå fra mannen min, og familien. Det er det dummeste jeg noen gang har gjort. Etter to år som kjærester med rå sex ville han nye ikke ha meg lenger. Så nå sitter jeg alene i en leilighet. Har barna 50/50. Tenk deg godt om, Hi. 

Anonymkode: 6a5a2...4e7

Ville du heller ha levd i et kjedelig, sexløst ekteskap fritt for lidenskap?

HI

Anonymkode: 34bc2...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har du og mannen gjort nok til å vedlikeholde kjæresteforholdet deres de siste årene? Har dere gjort nok for å opprettholde et godt sexliv?

Hvis ikke er det der dere bør ta tak. Gjerne med parterapi. Dere har så mye annet bra sammen, at dere i det minste bør gjøre et oppriktig forsøk.

Men det virker ikke som om du ønsker det? Du bør i hvert fall huske på at det å være forelsket og tenne på en annen mann, det betyr ikke at du ville fungert i et forhold sammen med ham, eller at han vil gå sammen med barna dine. Og skulle du gå fra mannen din, da bør det være fordi forholdet med mannen din ikke fungerer, ikke fordi du går til en annen som du strengt tatt ikke kjenner godt nok. Det vil også være langt enklere mtp. barna og andre rundt dere samt samarbeidet med dine barns far om samvær, at du ikke har involvert deg i en annen før det ble slutt.

Om det skulle være dype følelser hos den andre mannen, så antar jeg at han tar et steg tilbake fordi vil ditt beste nok til at han gir deg tid til å finne ut av ekteskapet ditt.

 

Anonymkode: a7941...db9

Han er forsiktig. Veldig. Men jeg ser i blikkene og kroppsspråket hans at han liker meg godt. Og hvis vi kommer nær hverandre er det som en elektrisk spenning mellom oss. Men han ber meg ikke ut. Istedet er han tilfeldigvis der jeg er, og han ringer når han vet jeg ikke er med mannen min. 
Det er faktisk ikke så lett, for jeg kan jo ikke initiere for mye jeg heller uten å være `den utro kona`. Kunne jeg kanskje bare spurt ham om han, som meg, merker at det er en kjemi mellom oss?

Anonymkode: 34bc2...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Ville du heller ha levd i et kjedelig, sexløst ekteskap fritt for lidenskap?

HI

Anonymkode: 34bc2...1b5

Saken er jo at jeg savner alt vi hadde som familie. Sexen var ok nok. Alt er bedre enn å sitte alene i en leilighet. 

Anonymkode: 6a5a2...4e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Han er forsiktig. Veldig. Men jeg ser i blikkene og kroppsspråket hans at han liker meg godt. Og hvis vi kommer nær hverandre er det som en elektrisk spenning mellom oss. Men han ber meg ikke ut. Istedet er han tilfeldigvis der jeg er, og han ringer når han vet jeg ikke er med mannen min. 
Det er faktisk ikke så lett, for jeg kan jo ikke initiere for mye jeg heller uten å være `den utro kona`. Kunne jeg kanskje bare spurt ham om han, som meg, merker at det er en kjemi mellom oss?

Anonymkode: 34bc2...1b5

Skal du gå hvis han andre vil ha deg, da, men bli hvis han ikke vil? Skal du sette alt på spill fordi gresset kanskje er grønnere et annet sted? Jeg mener du skal gå fra mannen hvis det ikke er noe mellom dere mer, og hvis det er det rette - men ikke gå til fordel for han andre, eller blir fordi du ikke har noe bedre å gå til. 

Anonymkode: 3583d...db7

[Anonym bruker]

Bruk god tid og tenk nøye gjennom dette. Som oftest bytter du ut problemene du har med din mann, med samme eller andre problemer med en ny. 
Jeg sier ikke at det ikke er umulig at du ender opp lykkelig, men det vil aldri være en garanti. 

Anonymkode: 4694c...4d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Skal du gå hvis han andre vil ha deg, da, men bli hvis han ikke vil? Skal du sette alt på spill fordi gresset kanskje er grønnere et annet sted? Jeg mener du skal gå fra mannen hvis det ikke er noe mellom dere mer, og hvis det er det rette - men ikke gå til fordel for han andre, eller blir fordi du ikke har noe bedre å gå til. 

Anonymkode: 3583d...db7

Just precis. Det er det som er dilemmaet mitt. Hvis han andre ikke vil ha meg, er det kanskje bedre å bli - enn så lenge iallfall - hos mannen min. Da faker jeg det litt til for ungenes skyld.

 

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Bruk god tid og tenk nøye gjennom dette. Som oftest bytter du ut problemene du har med din mann, med samme eller andre problemer med en ny. 
Jeg sier ikke at det ikke er umulig at du ender opp lykkelig, men det vil aldri være en garanti. 

Anonymkode: 4694c...4d0

Jeg tenker og tenker og tenker. Det er klart det vil blir problemer med ny mann. Jeg skjønner det. Han må leke stefar, ungene må forholde seg til mammas nye kjæreste. 
Det er vanskelig.

Anonymkode: 34bc2...1b5

[Anonym bruker]

Ikke alltid det er grønnere på den andre siden, og tenk på barna dine ❤️

Anonymkode: 864b6...f7c

[Anonym bruker]

Hadde ikke gått om der er små barn i bildet. Ville ikke ofret dager sammen med barna mine bare for å være forelsket altså. 

Anonymkode: d2e81...f79

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hadde ikke gått om der er små barn i bildet. Ville ikke ofret dager sammen med barna mine bare for å være forelsket altså. 

Anonymkode: d2e81...f79

Skjønner tanken, men samtidig er jeg ikke bare en mamma. Jeg ønsker å være forelsket, bli elsket, ha deilig sex igjen og føle lidenskap. 

Anonymkode: 34bc2...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han er forsiktig. Veldig. Men jeg ser i blikkene og kroppsspråket hans at han liker meg godt. Og hvis vi kommer nær hverandre er det som en elektrisk spenning mellom oss. Men han ber meg ikke ut. Istedet er han tilfeldigvis der jeg er, og han ringer når han vet jeg ikke er med mannen min. 
Det er faktisk ikke så lett, for jeg kan jo ikke initiere for mye jeg heller uten å være `den utro kona`. Kunne jeg kanskje bare spurt ham om han, som meg, merker at det er en kjemi mellom oss?

Anonymkode: 34bc2...1b5

Du leste tydeligvis ikke alt det andre jeg skrev. Og med det gir du inntrykk av at du ikke har noen som helst interesse av å jobbe for ekteskapet ditt eller ta ansvar for ekteskapet.

Det bekrefter du egentlig når du skriver at hvis han andre ikke vil ha deg så får du heller fake med mannen din istedenfor. Med det viser du at du ikke tar ansvar for hverken familien, forholdet eller egne følelser og liv.

Du har selv valgt å få barn med mannen din. Det betyr at du også har et ansvar for å få forholdet til ham å fungere - derfor spurte jeg de spørsmålene jeg gjorde over. Når du ikke svarer noen ting på det så antar jeg at du (og mannen?) ikke har tatt ansvar for å opprettholde kjæresteforholdet og sexlivet deres. Dere skylder ungene deres å i det minste gjøre et forsøk med parterapi og/eller sexolog.

Med det samme du begynner å spørre den andre mannen om det du skriver her, da har du samtidig tatt et valg bort fra ekteskapet ditt. Du virker veldig uselvstendig, du vil ha en å gå til hvis du skal gå fra mannen din. Det går sjelden bra når man går rett fra en til neste partner. Siden du virker så lite selvstendig er det enda viktigere at du, hvis du velger å gå fra mannen din, lever en stund for deg selv slik at du finner ut hvem du er uten en mann, slik at du ikke tar med deg feil videre rett i neste forhold.

 

Anonymkode: a7941...db9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Du leste tydeligvis ikke alt det andre jeg skrev. Og med det gir du inntrykk av at du ikke har noen som helst interesse av å jobbe for ekteskapet ditt eller ta ansvar for ekteskapet.

Det bekrefter du egentlig når du skriver at hvis han andre ikke vil ha deg så får du heller fake med mannen din istedenfor. Med det viser du at du ikke tar ansvar for hverken familien, forholdet eller egne følelser og liv.

Du har selv valgt å få barn med mannen din. Det betyr at du også har et ansvar for å få forholdet til ham å fungere - derfor spurte jeg de spørsmålene jeg gjorde over. Når du ikke svarer noen ting på det så antar jeg at du (og mannen?) ikke har tatt ansvar for å opprettholde kjæresteforholdet og sexlivet deres. Dere skylder ungene deres å i det minste gjøre et forsøk med parterapi og/eller sexolog.

Med det samme du begynner å spørre den andre mannen om det du skriver her, da har du samtidig tatt et valg bort fra ekteskapet ditt. Du virker veldig uselvstendig, du vil ha en å gå til hvis du skal gå fra mannen din. Det går sjelden bra når man går rett fra en til neste partner. Siden du virker så lite selvstendig er det enda viktigere at du, hvis du velger å gå fra mannen din, lever en stund for deg selv slik at du finner ut hvem du er uten en mann, slik at du ikke tar med deg feil videre rett i neste forhold.

 

Anonymkode: a7941...db9

Joda, jeg leste hva du skrev.

Mannen og jeg har ikke gjort noen ting for å opprettholde kjæresteforholdet vårt etter at vi fikk barn. Alt tid har gått til familien, ingenting til oss. Det føles rart å være nær han, det føles rart med fysisk kontakt og sexen er mekanisk og kjedelig. Vi har begge innrømmet at vi gjør det kun for å opprettholde det faktum at vi er et par og ikke bare venner. Jeg vet, trist. Jeg vet ikke om det er mulig å rette opp i alt dette, det føles kunstig å presse frem følelser som ikke har vært der på mange, mange år.
 

Hvis det går mot skilsmisse er jeg enig i at det beste vil være å leve litt alene, uten ny mann. Jeg bare håper han kan vente på meg…

Anonymkode: 34bc2...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Skjønner tanken, men samtidig er jeg ikke bare en mamma. Jeg ønsker å være forelsket, bli elsket, ha deilig sex igjen og føle lidenskap. 

Anonymkode: 34bc2...1b5

Tida med små barn er kort. Hadde iallefall ikke gått mens barna er små og trenger dere hele tiden. Om det er store barn som bare er innom og spiser og sover, så kunne jeg kanskje klart det. Men aldri om JEG hadde ofret mye tid med barna for å realisere meg selv. 

Anonymkode: d2e81...f79

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Joda, jeg leste hva du skrev.

Mannen og jeg har ikke gjort noen ting for å opprettholde kjæresteforholdet vårt etter at vi fikk barn. Alt tid har gått til familien, ingenting til oss. Det føles rart å være nær han, det føles rart med fysisk kontakt og sexen er mekanisk og kjedelig. Vi har begge innrømmet at vi gjør det kun for å opprettholde det faktum at vi er et par og ikke bare venner. Jeg vet, trist. Jeg vet ikke om det er mulig å rette opp i alt dette, det føles kunstig å presse frem følelser som ikke har vært der på mange, mange år.
 

Hvis det går mot skilsmisse er jeg enig i at det beste vil være å leve litt alene, uten ny mann. Jeg bare håper han kan vente på meg…

Anonymkode: 34bc2...1b5

Hvis dere en gang var forelsket i hverandre og elsket hverandre, da er det mulig å finne tilbake til noe av det samme. Forutsetningen er at dere begge er villige til å gjøre jobben som må til for å få det til, og gå gjennom det som kan være heftige utfordringer med å ta oppgjør med dere selv og hverandre som par.

Dere trenger ikke forstå eller vite om det er mulig nå, alt dere trenger er vilje og ønske om å prøve.

Men da kan du ikke ha en på si som du lar alt fokuset ditt være på.

Hva er du villig til å gjøre for å redde familien og finne tilbake til mannen din? Er du i det hele tatt villig? Og hva med ham?

Helt ærlig så virker det på meg som om du ikke har lyst å ta ansvar for eget forhold, ikke har lyst å jobbe for det. Det er greit det, men da må du også ta ansvar for deg selv og være ærlig med både deg selv og mannen uten eksternt fokus.

Anonymkode: a7941...db9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hvis dere en gang var forelsket i hverandre og elsket hverandre, da er det mulig å finne tilbake til noe av det samme. Forutsetningen er at dere begge er villige til å gjøre jobben som må til for å få det til, og gå gjennom det som kan være heftige utfordringer med å ta oppgjør med dere selv og hverandre som par.

Dere trenger ikke forstå eller vite om det er mulig nå, alt dere trenger er vilje og ønske om å prøve.

Men da kan du ikke ha en på si som du lar alt fokuset ditt være på.

Hva er du villig til å gjøre for å redde familien og finne tilbake til mannen din? Er du i det hele tatt villig? Og hva med ham?

Helt ærlig så virker det på meg som om du ikke har lyst å ta ansvar for eget forhold, ikke har lyst å jobbe for det. Det er greit det, men da må du også ta ansvar for deg selv og være ærlig med både deg selv og mannen uten eksternt fokus.

Anonymkode: a7941...db9

Nei, kanskje jeg ikke har så veldig lyst til å beholde det gamle, når du sier det på den måten. Det er dødt, og jeg lengter etter lidenskap og passion. Det kommer jeg ikke til å få med nåværende mann. For å være ærlig tror jeg ikke nåværende mann er særlig interessert i det heller med meg. All fysisk kontakt mellom oss er kunstig og påtatt, mekanisk. Det kan ikke være meningen at det skal være sånn resten av livet?

Anonymkode: 34bc2...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Nei, kanskje jeg ikke har så veldig lyst til å beholde det gamle, når du sier det på den måten. Det er dødt, og jeg lengter etter lidenskap og passion. Det kommer jeg ikke til å få med nåværende mann. For å være ærlig tror jeg ikke nåværende mann er særlig interessert i det heller med meg. All fysisk kontakt mellom oss er kunstig og påtatt, mekanisk. Det kan ikke være meningen at det skal være sånn resten av livet?

Anonymkode: 34bc2...1b5

Det er ikke sånn resten av livet. En dag kommer du i klimakteriet. Da mister du lysten.

Anonymkode: d5a0b...df5

[Anonym bruker]

 

Din mann fortjener bedre !

Du ønsker å risikere alt på en annen mann som du ikke vet noe om. Hva hvis den nye har micro penis? Du ønsker lidenskap?  Du tenker at han nye skal kunne gi deg dette? På hvilket grunnlag?  Kanskje han er a-seksuell.... 

Anonymkode: 3754a...96d

[Anonym bruker]

Du er voksen nok til å vite at det er et kvantesprang mellom å være betatt og å leve sammen som par. Hva om det viser seg at du slett ikke elsker denne mannen?

Skal du bryte forholdet ditt så gjør du det på grunn av deg selv og ikke en tenåringsforelskelse. 

Anonymkode: efec8...72d