Forståelig, men likevel merkelig oppførsel.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, jeg har ikke dyr selv. Men, min far har fire barnebarn, av meg og min bror. Hans kone har og vil ikke få barnebarn. Ungene kaller henne bestemor likevel, men merker hun ikke er spesielt interesser. Min far er likevel veldig engasjert. Hun har ei datter som ikke kan få barn. Denne datteren har en hund hun er veldig glad i, forståelig nok. 
Kona til min far er veldig glad i hunden, og syr og strikker, og har en hel vegg dekket av bilder av denne chihuahuaen. 
Jeg synes det er så merkelig oppførsel. Hun vil gjerne snakke masse om hva «barnebarnet» gjør, noe som er totalt uinteressant for alle. 
Har aldri sett noen oppføre seg så intenst overfor menneske-barnebarn enn gang som denne dama.

Er det normalt å oppføre seg sånn? I min verden er hunder søte og gode, sover og bæsjer liksom.

Anonymkode: ffbaf...959

[Anonym bruker]

Det er vel harmløst nok? 

Jeg misliker hunder, så klarer ikke å relatere meg med det. Men kan tenke meg det kan være sårt at datteren ikke kunne få barn. 

Anonymkode: cfa67...2ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er vel harmløst nok? 

Jeg misliker hunder, så klarer ikke å relatere meg med det. Men kan tenke meg det kan være sårt at datteren ikke kunne få barn. 

Anonymkode: cfa67...2ee

Ja, jeg tenker litt som deg. Det er sikkert veldig sårt, for mer enn ti ganger har hun sagt at: Det her er det barnebarnet jeg fikk. Kaller seg for mormor og er helt vill. 
De største ungene synes jo dama er helt vill, og overhørte min bror sin eldste si til min pappa: Tror ho på ekte at det er en baby, eller later hun bare som? 

Anonymkode: ffbaf...959