Liten "sorg" når ungene slutter på idrett?

[Anonym bruker]

Vi har tre barn hvorav to er blitt unge voksne. De har begge sluttet med sine idretter og vi har nå kun en igjen som driver på. Kjenner litt lettelsen over mindre logistikk på ettermiddagene særlig i forhold til eldste som var på landslaget og det var ekstremt mye kjøring og treninger....men har liksom hatt sistemann som jeg trodde skulle holde på langt inn i ungdomsårene. Nå er hun 15 og vil slutte selv om hun er på øverste nivå og har mulighet til å nå veldig langt. Syns det er veldig trist hun ikke vil mer 😞 Jeg koser meg på kamper og cupper og liker å kjøre henne rundt...så jeg gruer meg litt til hun slutter. Blir litt sånn - hva i alle dager skal jeg fylle ettermiddagene med etter tyve år med dette??

Hva gjør dere andre?

Anonymkode: fefae...4c2

[Anonym bruker]

Ingen av våre barn har drevet med idrett, men jeg kan forstå at du blir litt ambisiøs på deres vegne når de gjør det så bra. Det er jo likevel helt opp til dem, så du må finne en hobby til eventuelle barnebarn kommer :-) 

Våre driver med musikk og dans/ballet og to fortsetter nå etter fylte 20. Jeg er glad for det, og ville kanskje blitt litt nedfor om de sluttet. 

Anonymkode: a1cec...169

[Anonym bruker]

Vi har også kjent på det. Ikke nødvendigvis for at de etterhvert sluttet, men like gjerne fordi det også har vært vår sosiale arena. Vi har brukt utrolig mye tid på idrett de te 15 årene. Fordi ungene har synes det var gøy men også fordi vi voksne har kost oss sammen med andre foreldre. 

Anonymkode: 5c08b...a62

[Anonym bruker]

Jeg kjente utelukkende på en enorm lettelse da det tok slutt, men mannen min savner det litt. Vi hadde på det meste fire stykker som spilte fotball samtidig, og det var et mareritt uten like rent logistikkmessig. 

Anonymkode: b8f92...5da

[Anonym bruker]

Først litt trist, men mest deilig. Noen idretter spiser deg med hud og hår.

Anonymkode: 7108e...427

[Anonym bruker]

Det er en omstilling.

Jeg har fire barn, under 9 år mellom eldste og yngste, så årene med hvor alle fire var i grunnskolen var utrolig travle. Det var en fase hvor dagene bare løp, ettermiddager og helger var fylt opp og vi levde virkelig altså  Det var en travel tid, men en fin tid også.

Nå har eldste flyttet hjemmefra, nest eldste er lærling og har både lappen og bil så han kommer seg på trening selv, nummer tre trener bare to dager i uka og yngste (som nå er 13 år) trener rett borti veien her så hun trenger ikke kjøres. Altså kjører vi nå to ganger i uka, til 15-åringer sine treninger.

Det er på mange måter deilig, ingen stress på ettermiddagene lenger, god tid til å lage middag osv. Men jeg har sagt det mange ganger, at hva i alle dager skal jeg fylle tiden min med nå som de blir så store. Jeg må finne meg en hobby tror jeg, og vente på barnebarna

 

Anonymkode: efa72...7ac

[Anonym bruker]

Ah godt å høre at det ikke bare er meg :-) Det er jo og har vært veldig mye sosialt med idrettene de har vært med i - så jeg har fått mye påfyll av det sosiale der...og det kommer jeg til å savne. Jeg elsker å gå i fjellet og har hund og strikker og syr og greier så jeg tror jeg skal nok greie fylle dagene - men kommer til å savne veldig det fellesskapet i idretten. Får krysse fingrene for minste holder på til eldste har fått barn jeg kan skjemme bort :-)

HI

Anonymkode: fefae...4c2

[Anonym bruker]

Det er jo så mye man kan gjøre. Treffe venner uten barn, trene, gå turer, lage bedre mat, kjøkkenhage, håndarbeid, oppdage nye serier på Netflix e.l, bedre tid til jobb, lære et nytt språk. I tillegg kan man jo fortsatt være venner med de andre foreldrene.

Anonymkode: 9e9a5...6d9

[Anonym bruker]

Min eldste har fått lett motorsykkel og han kjører selv til treninger. Det er så deilig å slippe kjøre ham. Kan ikke skjønne hva som er trist med at man får tid til egne interesser igjen? Det forutsetter at man har egne interesser. Jeg har aldri gjort tabben å leve kun på barnas premisser.

Anonymkode: 2e8ad...092

[Annesmiltillivet]

Jeg står mitt i det nå med 3 barn på 8,10 og 13 som alle er veldig aktive. Jeg er styreleder i en av særidrettene i vårt idrettslaget og og har nesten all min sosial tid i hallen eller på banen. 

I idrettslaget vårt er det 3-4 som fortsatt bidrar og er med på mye selv etter barna sluttet  eller flyttet. Og det er bare så fantastisk med dem, de er jo med for det sosiale samt at de ser at tiden de bidrar med og kunnskap de har er med på å hjelpe hele lokalmiljøet. Skulle så ønske at det var flere som ville fortsette etter at ungene slutter! Ikke kjøre til treninger eller kamper, men sitte i sekreteriat på kamper, være kamp verter, selge billetter, hjelpe å planlegge store cuper med yngre lag. +++ Så meld deg som frivillig videre alle dere som ønsker å fortsatt være i idretsmiljøet - dere er veldig ønsket!! 

[Anonym bruker]

Du kan jo begynne med idrett selv.

Anonymkode: dfd83...3a5