Gå til innhold

Egentid/tid med unger


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har to barn på 13 og 15 år som bor 50 % hos meg. Min kjæreste og hans datter på 12 år flyttet inn hos meg for 4 mnd siden, og jeg merker godt at det er forskjell i rutinene våre.

Han var alene med henne i årevis før vi traff hverandre, og jeg merket tidlig i starten at han gjorde alt hun ville når hun ville. Nå høres jeg veldig stygg ut, men de har et veldig ubalansert forhold der han gjør "alt" for henne fordi han har dårlig samvittighet grunnet han er ofte borte med arbeid. Så hun er vant til å bli underholdt av pappa heller enn å bli selvstendig. Dette sier han selv også, hun måtte til og med vennes av med å sove sammen med han og i sin egen seng ettersom hun har sovet med han siden hun var liten. 

Mine barn på den andre siden er veldig selvstendige og drar ofte ut, er med venner eller er på rommene sine, har besøk og finner på ting som tv, spill eller lesing. Hans datter som han har 50 % av tiden "kjeder" seg ofte. Hun er sjelden ute med venner og er dårlig på å underholde seg selv. Alle tre ungene har egne rom med pc, bøker, TV mm. Vi gjør ofte ting sammen som å dra til byen, spille brettspill, hytteturer, kino, se filmer osv. Men jeg føler på det med at jeg nå aldri har alenetid i min egen stue lengre da hans datter veldig ofte vil være der med oss. Hennes rom var tidligere mitt hobbyrom som jeg gladelig ga opp for at vi skulle kunne bo sammen.

I dag hadde vi en diskusjon på akkurat det da jeg kom opp i stua i mårrest og de satt å så film. Jeg burde egentlig ikke bli irritert, men jeg gjorde altså det så jeg gikk ned å la meg i senga å så på tv heller. Da fikk jeg høre at jeg hadde noe i mot dattern hans, og at han tok det personlig. Jeg sa til han som jeg har sagt før at jeg har også behov for å kunne bruke min egen stue å se mine programmer i ny og ne. Det har ingenting med at han og datteren satt å så på film sammen, en film jeg forøvrig ikke hadde lyst å se og derfor gikk ned å så det jeg hadde planlagt. I kveld igjen setter han på film til henne, en time før leggetid fordi skjermtiden er over og han syns det er for galt at hun må sitte på rommet å kjede seg. Jeg blir faktisk ganske irritert å går ned å setter meg. Får da spm å revurdere om jeg kan ha dem boende her.

Altså, jeg har mistet begge mine oppholdsrom ved at de flytter inn her. Stua og det som var mitt hobbyrom/kontor hvor jeg før kunne trekke meg tilbake. Jeg vet at reaksjonen min i dag ikke er den beste, men er det for galt av meg å sette noen grenser her med tanke på når stua skal være fri for unger som sitter å ser på tiktok eller klager?

Hilsen bitcha

 

Anonymkode: e1683...f63

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Stua er fellesrom her, hvor alle kan være til enhver tid. Vi ønsker ikke at barna skal sitte for mye på rommene sine alene, og vi har ikke kjøpt hverken TV eller pc til dem som de har der. De har loftstue med stasjonær pc som de har hver sin tid på, samt TV når de vil se noe annet enn oss, eller en av dem vil. Dette er barn og ungdom fra 7 til 16. 

I mitt syn blir det jo derfor rart at du skal forvente alenetid på et fellesrom. Det var også  dårlig å reagere på at de så film i dag morges. Fikk medlidenhet med jenta der. Kanskje dere flyttet sammen med feil illusjoner? 

Anonymkode: 0f9b0...73f

Skrevet

Her er det nok dine vaner som ikke er kompatibel med hans vaner. Vi bor i et lite hus. Vi har dermed verken loftstue, kontor eller hobbyrom. Barna har hvert sitt lite rom og vi har vårt soverom. Stuen er felles. Ingen har mer rett til den enn andre og dette er ikke rommet der man har alenetid med mindre man er alene hjemme. Ungene skal føle at de kan komme til stuen når som helst og det er ikke slik at de må gå fra stuen på et tidspunkt. 

På fredager og lørdager er det her naturlig at hele familien ser film sammen. Filmen passer da minstemann i alder, men vi blir alle enig om film. I perioder der det er vanskelig å bli enig velger vi film en gang hver. 

Jeg synes ikke du kan forvente alenetid eller voksentid i stuen og sende barna ut. Nå som kjæresten og datteren har flyttet inn er det like mye deres hjem. Ser de på film når du står opp må de nesten få se den ferdig. Ellers kan dere bli litt enig om hva dere ser på TV og når. Skal du f.eks. se en sportsending er det greit å få se den live. Da kan filmen deres vente litt. På kvelden kan dere også bli enig om hva dere skal se slik at ikke noen kupper TV. Og det at noen av barna mister interesse for filmen og heller ser litt på mobilen, må da være greit? Jeg synes man må få være i stuen selv om man ser på TikTok, på TV, leser en bok eller bare slapper av.

Anonymkode: 54d44...0be

Skrevet

HI skriver jo at de gjør ting sammen som film og brettspill. Hun kunne taklet dagen på en annen måte, men jeg skjønner litt hva hun mener tror jeg. Hun skriver at hun er vant til mye alenetid, eget kontor og selvstendige unger, nå har hun ikke noen av delene lengre. Og at kjæresten angriper henne og sier hun har noe i mot dattern hans og ber henne revurdere forholdet fordi hun overreagerer er greit??

Syns det virker som dere to må snakke litt om hva som er ok og ikke HI. Stua er jo et fellesrom, men om du føler du blir invadert er det jo kanskje greit å bli enige om noen spilleregler. Vi har to stuer så ungdommen kan se film om de ikke vil se det vi ser. Her er det litt sånn førtsemann til mølla, kommer du til stua og noen ser et program kan du selv velge om du vil sitte der å se på eller om du gjør noe annet. Tik tok og andre ting er greit, men jeg blir oppriktig irritert om noen sitter med lyd på telefonen å ser på dette rett ved siden av meg om jeg leser eller ser på et program. Klarer ikke sitte høre på to lyder samtidig, blir surrete :)

Anonymkode: e6b4e...017

Skrevet

Jeg forstår godt at han ber deg revurdere om dere kan bo sammen! Her er det en jente som ikke har valgt at foreldrene skal gå fra hverandre, og som ikke har valgt å bo to steder, eller valgt å flytte inn med stemor og to stesøsken. På toppen av det hele mener altså stemor at stuen og fellesområdene slettes ikke er fellesområder?

Anonymkode: df34d...05e

Skrevet

Stuen er jo hele familiens oppholdsrom og ikke noen kan ‘reservere’ bortsett fra i sjeldne tilfeller som ved besøk. 
 

Jeg skjønner at du føler deg overveldet ved at du har mistet rommene dine, men det er faktisk ditt problem. Du kan ikke forvente at en fjortenåring skal holde seg på rommet for at du skal få ha stuen i fred. Hva med å lage det bedre til på deres rom? Er det mulighet til å lage en krok bare for deg der? 

Anonymkode: 62986...736

Skrevet

Jeg forstår hvorfor du reagerte slik da du er vand med å ha alene tid/hobbyrom før de flyttet inn. Men en stue er vell ett fellesrom og så lenge de ikke bråker og lager mye styr i stua så burde vell det være greit? Det å flytte sammen vil automatisk endre rutinene dere hadde hver for dere. Nå må dere sette opp felles rutiner i samen og ikke forlange at han skal følge dine rutiner for du mener de er best. Her gjelder det å gi og ta. Ønsker du feks en kveld alene tid så kan det avtales på forhånd? Du kan ikke forvente at barna skal måtte sitte på rommet sine for du vil ha stua alene? Slik er det å ha barn, alenetid forsvinner fort da. Og ei jente på 12 år skal og bli vand med å ha flyttet inn hos deg og i den alderen kan det være litt utrygt? Kanskje hun søker etter faren for det er det hun er vand med og å søke etter trygghet? Hun har trosalt ikke valgt dette selv. Hun vil etter hvert søke mer å være på rommet sitt pga alder ig trygghet og ønsker kanskje selv å ha alenetid. Du skriver også at hun ikke har så mange venner? Kanskje hun føler seg ensom? Da er det kanskje bedre å vise mer forståelse enn å bli sur forann henne. Hun er og vand med at det er bare henne og faren og dette er en stor omveltning for henne også på lik linje som deg. Jeg ville hatt til tolmodighet og sett hvordan det gikk fremover

Anonymkode: 79fbb...86f

Skrevet

Skjønner deg veldig godt. Ikke bare har du endret ganske mye på livet for å få være sammen med mannen, men i tillegg forventer han at du skal endre enda mer. Dere som kritiserer hennes forventning om å få bruke stua slik de fleste voksne gjør: hoppet dere over den infoen som forteller om mannens reaksjon? For når kona trekker seg tilbake til soverommet, blir han snurt og tar det som en personlig avvisning; først av datteren («du har noe imot henne») og så av seg selv («du vil ikke at jeg skal bo her».)

Han har jo null forståelse for at dette 1) er en overgang også for henne - hun HAR faktisk godtatt store endringer, og hans verdier utfordrer hennes ganske grundig (å ha en 12-åring i senga betyr at man ikke helt har rolleforståelsen i orden…) og 2) at det er forskjell på å mislike en person og å mislike en situasjon. Han kan drite i å tillegge henne meninger bare fordi hun innimellom forventer å få være kona i huset. Det er barnslig av ham. 

Og vurderingene hans er på bærtur. Å sette på film for å underholde barn den siste timen før leggetid bare fordi hun har «brukt opp skjermtiden» er jo å sabotere sin egen oppdragelse. Å bruke kvelden sånn hadde ikke vært mitt førstevalg heller, det er faktisk okay at de voksne innimellom sier at dette er den tida da de skal snakke med HVERANDRE og barna skal spise kveldsmat og pusse tenner. 

Anonymkode: 84360...93c

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Stuen er jo hele familiens oppholdsrom og ikke noen kan ‘reservere’ bortsett fra i sjeldne tilfeller som ved besøk. 
 

Jeg skjønner at du føler deg overveldet ved at du har mistet rommene dine, men det er faktisk ditt problem. Du kan ikke forvente at en fjortenåring skal holde seg på rommet for at du skal få ha stuen i fred. Hva med å lage det bedre til på deres rom? Er det mulighet til å lage en krok bare for deg der? 

Anonymkode: 62986...736

Gubben blir jo sur hvis hun ikke vil sitte og dyrke datterens kjedsomhet sammen med ham…

Anonymkode: 84360...93c

Skrevet

Du virker lite imøtekommende. 

Jeg selv hadde ligget i senga mi og sett på det jeg vil se på. Barna kommer først. Alltid. 

Ser ikke at far gjør noe galt. 

At du ble sur fordi de satt og så på film... 

Virker som du er mye sur. Du er sammen med en mann med ett barn. Du må inkludere. 

Anonymkode: 9e788...96e

Skrevet

Skjønner deg godt. Jeg har ikke stebarn, men jeg er heller ikke fan av at de skal sitte i stua og se på intetsigende videoer på tik-tok. Vil de se på noe på tv så for all del, men å sitte der og stampe om jeg vil se noe er utelukket. 

Alle har tv på soverommet, som brukes til spilling etc, men ser gjerne en film eller serie med de, men flippklipp på youtube kan du få gratis av meg! Makan til støy

Anonymkode: 4dab6...4c1

Skrevet
Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Gubben blir jo sur hvis hun ikke vil sitte og dyrke datterens kjedsomhet sammen med ham…

Anonymkode: 84360...93c

Dyrker datters kjedsomhet... 

Dere vet at dette er ei 12 år gammel jente, skilsmissebarn, ny familie hun ikke har bedt om... Ungdomstid. 

Lite rause folk her. 

Pappa gjør alt rett mener jeg. Selvfølgelig kommer barnet hans først. 

Anonymkode: 9e788...96e

Skrevet

De har den dynamikken de har. Dette visste du om. Hun er et barn, hun har flyttet inn i et nytt hus, det er jo avgjørende for henne at hun skal ha full tilgang til fellesrom og føle seg velkommen. Alt annet er bare utrolig trist, og dette må du som voksen forstå. 

Når det er sagt, er det fullt mulig å avtale hva som skal ses på tv-en i fellesrommet. Vi bor i liten leilighet med én tv, og ungene har ikke tv på rommene. Som regel er det de som styrer tv-en i stua, men hvis det er noe spesielt jeg vil se på, så sier jeg at nå vil jeg se på ditt eller datt. Det kan være en bestemt kamp som jeg planlegger å se, eller det være hvis jeg sitter og ser på noe og de kommer inn. Da bytter jeg ikke til Netflix bare fordi de vil. Kanskje dere kan ta et familiemøte om dette?

Men det er kanskje deres relasjon som plager deg mest? Det kan hende du bare må leve med det noen år til. På et eller annet tidspunkt vil hun løsrive seg. I mellomtiden er det selvsagt helt greit at du trekker deg tilbake på rommet ditt hvis du vil være alene eller slappe av. Det bør kjæresten din ha forståelse for - alle trenger litt alenetid. Men som sagt, vær varsom med hva du uttrykker overfor jenta og hvem sin "feil" dette er. Ansvaret ligger hos kjæresten din, ikke datteren hans.

Anonymkode: 68874...268

Skrevet

Jeg kan på en måte forstå behovet ditt for alenetid i stua uten barn, for det er du vant til.

Men jeg forstår ikke ønsket ditt om at en 12 åring heller skal sitte alene på rommet sitt enn å sitte i stua og se en film med pappa...

Jeg har barn på samme alder selv, og de er da virkelig nok på egne skjermer og på egne rom, ønsker de å se film i stua skyves mine evt behov for alenetid langt vekk og de er hjertelig velkomne i fellesrommene altså.

Det er ikke nødvendig å lage noe drama ut av dette heller. Du sier bare til samboeren din at du nok har et større behov for alenetid enn det han har, og du velger derfor å se på TV i senga mens de ser film i stua. Null dramatikk i det.

Men du må skjerpe surheta da, du kan ikke bli sur fordi han sitter i stua med datteren sin.

Anonymkode: cb058...746

Skrevet

Dette er grunnen for at flere burde være særboere når man har barn fra før. Barna først, og det altid. Ting blir ofte ikke så rosenrødt som man ser for seg når man skal bo med andre sine barn. 

Høres ut som din samboer og datter har er veldig nært forhold. Og det er det ingenting i veien med. Selvstendighet har ingenting med dette å gjøre.

 

Anonymkode: 7841d...5f3

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 1.5.2022 den 21.07):

Stua er fellesrom her, hvor alle kan være til enhver tid. Vi ønsker ikke at barna skal sitte for mye på rommene sine alene, og vi har ikke kjøpt hverken TV eller pc til dem som de har der. De har loftstue med stasjonær pc som de har hver sin tid på, samt TV når de vil se noe annet enn oss, eller en av dem vil. Dette er barn og ungdom fra 7 til 16. 

I mitt syn blir det jo derfor rart at du skal forvente alenetid på et fellesrom. Det var også  dårlig å reagere på at de så film i dag morges. Fikk medlidenhet med jenta der. Kanskje dere flyttet sammen med feil illusjoner? 

Anonymkode: 0f9b0...73f

Dette! Her er vi stort sett samlet med aldersspenn på 4-21 år på ungene. Trenger jeg alenetid, så går jeg en tur med hunden.

Anonymkode: 62365...25e

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 2.5.2022 den 10.03):

Dyrker datters kjedsomhet... 

Dere vet at dette er ei 12 år gammel jente, skilsmissebarn, ny familie hun ikke har bedt om... Ungdomstid. 

Lite rause folk her. 

Pappa gjør alt rett mener jeg. Selvfølgelig kommer barnet hans først. 

Anonymkode: 9e788...96e

Pappa gjør «alt rett»? Hva med dette:

«Så hun er vant til å bli underholdt av pappa heller enn å bli selvstendig. Dette sier han selv også, hun måtte til og med vennes av med å sove sammen med han og i sin egen seng ettersom hun har sovet med han siden hun var liten.

Hans datter som han har 50 % av tiden "kjeder" seg ofte. Hun er sjelden ute med venner og er dårlig på å underholde seg selv.»

Det er ikke å gjøre «alt rett» for barnets utvikling. Det er minste motstands vei. Og når kona trekker seg tilbake, blir han aggressiv: 

«Da fikk jeg høre at jeg hadde noe i mot dattern hans, og at han tok det personlig.» Og dagen etter, når hun trekker seg tilbake, spør han om han skal flytte ut?? Altså, ikke nok med at han og barnet skal bestemme hva som skjer i familiens fellesrom, men de skal også bestemme at andre MÅ delta i det? 
I hvilket parforhold er det å gjøre «alt rett»? 
Hvis vi ser film eller TV sammen, da har alle et ord med i laget når programmet skal velges. Og alle som vil trekke seg tilbake og ha egentid, kan gjøre det uten å få slengt til seg trusler etterpå. 

 

Anonymkode: 84360...93c

Skrevet

Å dette viste du ikke om før dere flyttet sammen?

Anonymkode: d7a78...e4c

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 5/1/2022 den 20.54):

Har to barn på 13 og 15 år som bor 50 % hos meg. Min kjæreste og hans datter på 12 år flyttet inn hos meg for 4 mnd siden, og jeg merker godt at det er forskjell i rutinene våre.

Han var alene med henne i årevis før vi traff hverandre, og jeg merket tidlig i starten at han gjorde alt hun ville når hun ville. Nå høres jeg veldig stygg ut, men de har et veldig ubalansert forhold der han gjør "alt" for henne fordi han har dårlig samvittighet grunnet han er ofte borte med arbeid. Så hun er vant til å bli underholdt av pappa heller enn å bli selvstendig. Dette sier han selv også, hun måtte til og med vennes av med å sove sammen med han og i sin egen seng ettersom hun har sovet med han siden hun var liten. 

Mine barn på den andre siden er veldig selvstendige og drar ofte ut, er med venner eller er på rommene sine, har besøk og finner på ting som tv, spill eller lesing. Hans datter som han har 50 % av tiden "kjeder" seg ofte. Hun er sjelden ute med venner og er dårlig på å underholde seg selv. Alle tre ungene har egne rom med pc, bøker, TV mm. Vi gjør ofte ting sammen som å dra til byen, spille brettspill, hytteturer, kino, se filmer osv. Men jeg føler på det med at jeg nå aldri har alenetid i min egen stue lengre da hans datter veldig ofte vil være der med oss. Hennes rom var tidligere mitt hobbyrom som jeg gladelig ga opp for at vi skulle kunne bo sammen.

I dag hadde vi en diskusjon på akkurat det da jeg kom opp i stua i mårrest og de satt å så film. Jeg burde egentlig ikke bli irritert, men jeg gjorde altså det så jeg gikk ned å la meg i senga å så på tv heller. Da fikk jeg høre at jeg hadde noe i mot dattern hans, og at han tok det personlig. Jeg sa til han som jeg har sagt før at jeg har også behov for å kunne bruke min egen stue å se mine programmer i ny og ne. Det har ingenting med at han og datteren satt å så på film sammen, en film jeg forøvrig ikke hadde lyst å se og derfor gikk ned å så det jeg hadde planlagt. I kveld igjen setter han på film til henne, en time før leggetid fordi skjermtiden er over og han syns det er for galt at hun må sitte på rommet å kjede seg. Jeg blir faktisk ganske irritert å går ned å setter meg. Får da spm å revurdere om jeg kan ha dem boende her.

Altså, jeg har mistet begge mine oppholdsrom ved at de flytter inn her. Stua og det som var mitt hobbyrom/kontor hvor jeg før kunne trekke meg tilbake. Jeg vet at reaksjonen min i dag ikke er den beste, men er det for galt av meg å sette noen grenser her med tanke på når stua skal være fri for unger som sitter å ser på tiktok eller klager?

Hilsen bitcha

 

Anonymkode: e1683...f63

Jeg tenker at selvfølgelig trenger voksne også litt egentid i blant, men jeg kunne på ingen måte tenke meg å nekte ungene å være i stua. Våre har ikke tv på rommet, så her ser vi tv sammen i stua og jeg er bare glad jo mer de kommer ut fra rommet og henger med oss. Hvis du vil ha egentid og se film alene kan jo du gå på rommet ditt.

Anonymkode: 7acb9...ee4

Skrevet
Anonym bruker skrev (På 5/1/2022 den 22.16):

Stuen er jo hele familiens oppholdsrom og ikke noen kan ‘reservere’ bortsett fra i sjeldne tilfeller som ved besøk. 
 

Jeg skjønner at du føler deg overveldet ved at du har mistet rommene dine, men det er faktisk ditt problem. Du kan ikke forvente at en fjortenåring skal holde seg på rommet for at du skal få ha stuen i fred. Hva med å lage det bedre til på deres rom? Er det mulighet til å lage en krok bare for deg der? 

Anonymkode: 62986...736

Hos oss er stua og tv meg og min mann som bestemmer over. Alle andre i familien kan spørre om dei får se på TVen, og om dei ikke vi se på det vi ser på må dem gå ett annet sted med sine mobiler eller ha på øreklokker.

Anonymkode: 7e427...2ad

Skrevet
Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Hos oss er stua og tv meg og min mann som bestemmer over. Alle andre i familien kan spørre om dei får se på TVen, og om dei ikke vi se på det vi ser på må dem gå ett annet sted med sine mobiler eller ha på øreklokker.

Anonymkode: 7e427...2ad

😂

Anonymkode: 9e788...96e

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hos oss er stua og tv meg og min mann som bestemmer over. Alle andre i familien kan spørre om dei får se på TVen, og om dei ikke vi se på det vi ser på må dem gå ett annet sted med sine mobiler eller ha på øreklokker.

Anonymkode: 7e427...2ad

😱😎🥹

Anonymkode: a5b8f...8f6

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hos oss er stua og tv meg og min mann som bestemmer over. Alle andre i familien kan spørre om dei får se på TVen, og om dei ikke vi se på det vi ser på må dem gå ett annet sted med sine mobiler eller ha på øreklokker.

Anonymkode: 7e427...2ad

Jeg slutter aldri å sjokkeres over enkelte mennesker! Det er ikke rart at det finnes så mange dysfunksjonelle ungdommer når man ser hvilke forhold de vokser opp under. 

Anonymkode: 62986...736

Skrevet

Far innrømmer at han ikke har greid å støtte datteren i å bli selvstendig. Så han bør for egen del skaffe seg hjelp for dette.

Du og han bør vurdere parterapi asap før dere ødelegger det som kan være fint for alle. Dere må finne måter å omgås og bli enige om div. grenser osv.

I tillegg - dere har vært samboere i fire måneder. Dette er en jente på 12 år som har flyttet inn i et nytt hjem med en allerede fungerende familieenhet. Det tar tid å finne sin rolle i nyfamilien, finne ut av de reglene som nå er nye for henne, bli kjent med andre barn i nabolaget og hva som finnes der for henne osv. Fire måneder er jammen ikke lange tiden i så måte, og dere voksne bør gå dere selv og rydde opp de problemene som dere har. For det er ikke 12-åringen som her er problemet. Far har ansvar for hennes oppdragelse, så han må skaffe seg hjelp til å greie å støtte datteren slik han skal for at hun skal bli selvstendig. Og du og han må ta ansvar for forholdet og familien - og slik du skriver og han snakker så tror jeg dere trenger en nøytral fagperson til å hjelpe dere, og det raskt.

Og ang. søndags morgen - du skylder mannen en unnskyldning! Du sov lengre, og likevel mente du der og da at han og datteren ikke skal få gjøre som de vil i det som også er deres stue, mens de venter på at du står opp for å se om det de gjør når du ikke er der er greit for deg...

 

Anonymkode: 7b0c8...47e

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hos oss er stua og tv meg og min mann som bestemmer over. Alle andre i familien kan spørre om dei får se på TVen, og om dei ikke vi se på det vi ser på må dem gå ett annet sted med sine mobiler eller ha på øreklokker.

Anonymkode: 7e427...2ad

Er du seriøs? Stakkars barn som vokser opp med å lære at deres behov alltid er underordnet foreldrenes behov...

Jeg synes det høres ut som om HI og far til jenta må snakke sammen og bli enige om rammer og mål. Selvsagt skal far og jenta ha kvalitetstid, se film og finne på ting sammen, men kanskje dere også kan være flinkere til å invitere venninnene hennes hjem på taco, overnatting, hyttetur mm. Når våre barns sosiale liv ikke "går helt av seg selv" så må vi voksne hjelpe dem å danne gode vennskap, og legge til rette for at hun kan opprettholde gode vennskap fremover. Det bør heller være fokus å hjelpe henne å søke mer mot jevnaldrende, enn å forvente at hun skal sitte alene på rommet så de voksne kan få voksentid.

I vårt hus er det "førstemann til mølla" i alle oppholdsrommene med tv, og alle andre soner og rom ute og inne for den saks skyld. Selv om barna gjerne mer naturlig trekker mot gamingrommet (et gjesterom med sovesofa, husets største tv og diverse spillkonsoller), mens vi voksne gjerne heller slår oss ned i en av stuene for å se tv. Jeg kaster heller ikke barna ut av utesofaen hvis de ligger der og slapper av med netflix på mobilen, fordi jeg har lyst til å drikke te og strikke, enten strikker jeg ved siden av dem, eller så går jeg et annet sted... ;) 

Anonymkode: 0e398...39c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...