Tidkrevende perfeksjonisme - hvordan hjelpe?

[Anonym bruker]

I vennekretsen vår er det en venn som for en god del år siden ble alvorlig syk. Legene i Norge hadde ingenting å tilby henne da vi er ganske sene med å ta i bruk ny behandling. Hun dro til utlandet der denne behandlingen allerede var helt vanlig. Hun ble frisk i stedet for at hun døde. 

Bestevennen hennes hjalp henne mye denne tiden med det praktiske da hun reiste bort og var derfor tett på både behandlingen og familien. Flere år senere fikk bestevenninnen sykdom i sin familie. Googlet man symptomene kunne det være alt fra helt ufarlig og ikke trenge behandling til dødelig. Da legene konkluderte med at det var helt ufarlig var hun sikker på at de tok feil. De var sikkert ikke flinke nok og hadde ikke forstått alvoret, med referanse til vennens behandling i utlandet. Blir noen i familien eller blant vennene syke setter hun også i gang med voldsom research og ber dem ikke stole på legene før de selv har lest alt av vitenskaplige artikler fra seriøse tidsskrift om diagnosen og differensialdiagnoser. Gir en lege et dårlig råd/tar feil diagnose så er det pasientens egen feil som gjorde for dårlig research. Her man må kjempe for seg selv. Dette gjelder for store og små ting. Det var det som om noen skrudde på en bryter. Plutselig ble hun kjempeskeptisk til all informasjon og mente at alt kunne og måtte gjøres bedre. Etterpåklokskapens speil ble kjempestort og ble brukt på alt. 

F.eks. vennegjengen ut å spise og valgte en dato. Da dagen kom var det noen turister som gikk seg bort slik at en fra gjengen ble utkalt på oppdrag og dermed måtte melde avbud. Da mente hun at de som hadde valgt dag burde tenkt på dette at det var lørdag og et arrangement som trakk turister og at noen kunne gå seg bort. I stedet for å tenke at det var slikt som kunne skje (og skjedde svært sjeldent) lagde hun et voldsomt oppstyr med kritikk av de som valgte dato. Så har en venninnes sønn søkt seg inn på en vgs. Hun mente at der kunne han ikke gå fordi skolen ikke var god nok. Det var viktig at man valgte beste skole, beste fag osv for å maksimere sjansene senere. Da sønnen til en annen venn valgte å bli i den lokale fotballklubben, ble hun helt forferdet. Han måtte da bytte klubb til naboklubben som var mye bedre, han som var så god. Der var jo opplegget mye bedre. At gutten selv ønsket å spille med kameratene mente hun var fordi han ikke visste sitt eget beste.

Alt må være perfekt for å være godt nok og alt blir brutalt analysert i etterpåklokskapens lys. Da mener jeg alt fra den minste ting til store ting. Da et stjerneskudd på en kake brant så kort at det var slukket før man kom til jubilanten lagde hun et voldsomt styr med å kritisere for at det var kjøpt der og der den og den dagen. For man måtte jo vite at den butikken fikk varelevering dagen etter og at stjerneskuddet man kjøpte sikkert var gammelt. Ingen av de andre hadde peiling på når og hvor ofte butikken hadde varelevering. I stedet for å bare flire av det som en morsom opplevelse. 

Da hun selv skulle arrangere noe med en artist så gjorde hun veldig mye research. Etter dagevis med undersøkelser fant hun ut at artisten de fleste ønsket hadde barn som skulle på et utendørsarrangement ved vannet uka før. Det var fortsatt kaldt så hun regnet da med at ungene ble våte og forkjølet og at artisten da ville bli syk uka etter og dermed måtte melde avbud. Hun valgte en annen artist og det viste seg at hun fikk rett. Hun fikk mye skryt fra samarbeidspartnere da hun fortalte om dette og fikk nok en bekreftelse på at slik research er riktig. Skal hun avtale eller arrangere noe sammen med andre så tar dermed  forarbeidet kjempelang tid og hun forlanger at de andre gjør like voldsom research for at det skal bli bra nok. I starten gjorde man det, men nå har de fleste enten gått lei eller blitt så stresset av evalueringen i ettertid at de ikke vil være med. Det blir liksom ikke verd det eller kjekt lenger med disse kravene. Isolert sett har hun jo på en måte rett. Gjør man kjempegrundige undersøkelser er sjansene mindre for at noe går galt. Av og til unngår man en avlysning eller at noe ikke virker, men det er ingen av de andre som synes innsatsen er verd det likevel. 

Vi har prøvd å snakke med henne, men hun mener selv at dette er det eneste riktige. Når hun ikke skal ta noen valg eller alt går bra er hun sitt gamle kjekke gamle jeg så vi ønsker jo å hjelpe, men vi når ikke inn. Noen som har vært i lignende situasjon eller hatt det slik selv som kan komme med noen råd?

Anonymkode: c0ecd...39b

[Anonym bruker]

Jøjemeg, blir jo utslitt bare av å lese dette...

Har hun så mye ubrukt energi får hun bruke det på den måten hun vil, dere trenger ikke føye dere etter hennes opplegg og bare finne en måte å si "takk, men nei takk" på.

Anonymkode: 4481f...1e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jøjemeg, blir jo utslitt bare av å lese dette...

Har hun så mye ubrukt energi får hun bruke det på den måten hun vil, dere trenger ikke føye dere etter hennes opplegg og bare finne en måte å si "takk, men nei takk" på.

Anonymkode: 4481f...1e8

Hun har dessverre ikke mye ubrukt energi, hun blir ganske utslitt av dette. Hun føler likevel at hun må da dette er det eneste riktige. Det blir så viktig å aldri ta feil og at alt alltid får det beste utfallet. Det som er mest slitsom er dermed dette kravet om perfeksjon fra alle og at alt bedømmes i etterpåklokskapens lys.

F.eks. var det en bekjent sin datter som ramlet og skadet en tann. Akutthjelpen der de var prøvde å redde tannen, men en stund senere døde dessverre tannen. Perfeksjonisten googlet da behandlingen og fant ut at denne ikke var den beste. Tannen kunne reddes med denne teknikken, men andre teknikker hadde bedre suksessrate. Hadde de dratt 2 timer unna for hjelp brukte de der en annen teknikk som hadde større sjanse til å redde tannen. Hun mente dermed at det var foreldrenes skyld at tannen døde og forteller dem det. De ser jo at hun hadde rett og synes det er synd selvsagt at de ikke visste dette, men hvor mulig er det da å sitte på tannlege-kontoret i en akutt-situasjon og evaluere tannteknikken og deretter se om andre i nærheten gjør det annerledes? De fleste orker ikke gå rundt med den nagende følelse av å alltid måtte gjøre research for å evaluere det som skjer. Noe av det som skjer er bare livet og man kan ikke være etterpåklok hele tiden.   

Anonymkode: c0ecd...39b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Hun har dessverre ikke mye ubrukt energi, hun blir ganske utslitt av dette. Hun føler likevel at hun må da dette er det eneste riktige. Det blir så viktig å aldri ta feil og at alt alltid får det beste utfallet. Det som er mest slitsom er dermed dette kravet om perfeksjon fra alle og at alt bedømmes i etterpåklokskapens lys.

F.eks. var det en bekjent sin datter som ramlet og skadet en tann. Akutthjelpen der de var prøvde å redde tannen, men en stund senere døde dessverre tannen. Perfeksjonisten googlet da behandlingen og fant ut at denne ikke var den beste. Tannen kunne reddes med denne teknikken, men andre teknikker hadde bedre suksessrate. Hadde de dratt 2 timer unna for hjelp brukte de der en annen teknikk som hadde større sjanse til å redde tannen. Hun mente dermed at det var foreldrenes skyld at tannen døde og forteller dem det. De ser jo at hun hadde rett og synes det er synd selvsagt at de ikke visste dette, men hvor mulig er det da å sitte på tannlege-kontoret i en akutt-situasjon og evaluere tannteknikken og deretter se om andre i nærheten gjør det annerledes? De fleste orker ikke gå rundt med den nagende følelse av å alltid måtte gjøre research for å evaluere det som skjer. Noe av det som skjer er bare livet og man kan ikke være etterpåklok hele tiden.   

Anonymkode: c0ecd...39b

Hun må jo ha en diagnose? Mangler helt sosiale antenner...

Du får ikke endret dette. Du kan forklare henne at når folk trenger støtte og trøst kan man ikke hovere med hva de gjorde galt. Men jeg tviler på at hun vil lytte.

Anonymkode: 4481f...1e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Hun må jo ha en diagnose? Mangler helt sosiale antenner...

Du får ikke endret dette. Du kan forklare henne at når folk trenger støtte og trøst kan man ikke hovere med hva de gjorde galt. Men jeg tviler på at hun vil lytte.

Anonymkode: 4481f...1e8

Jeg tror ikke hun føler at hun hoverer, men at hun opplyser slik at de kan gjøre det bedre neste gang (forstå at man må gjøre grundig research). Hun sier det ikke med en "hva sa jeg" tone eller "se på meg tone", men som "se her hva dere burde gjort annerledes". 

Diagnose vet jeg ikke, men et eller annet har skjedd. Da de fikk sykdom i nær familie, ble alt relatert til venninnens manglende behandlingsmulighet i Norge. Når hun først startet å gjøre research fikk hun bekreftet (som med artisten) at grundig research er lurt. Hun ser ikke på all den tiden hun bruker der hun ikke finner noe annet/der det ikke blir et annet utfall på beslutningen. Hadde hun evaluert tidsbruken der hadde hun sett at det meste av tiden hun bruker kunne hun spart. Hun ser heller ikke den engstelsen hun gir andre (og har selv) når hun til stadighet skal ha det perfekt og gjennom dette ikke tillater feil (selv ikke der det var umulig å vite før i ettertid).

Anonymkode: c0ecd...39b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke hun føler at hun hoverer, men at hun opplyser slik at de kan gjøre det bedre neste gang (forstå at man må gjøre grundig research). Hun sier det ikke med en "hva sa jeg" tone eller "se på meg tone", men som "se her hva dere burde gjort annerledes". 

Diagnose vet jeg ikke, men et eller annet har skjedd. Da de fikk sykdom i nær familie, ble alt relatert til venninnens manglende behandlingsmulighet i Norge. Når hun først startet å gjøre research fikk hun bekreftet (som med artisten) at grundig research er lurt. Hun ser ikke på all den tiden hun bruker der hun ikke finner noe annet/der det ikke blir et annet utfall på beslutningen. Hadde hun evaluert tidsbruken der hadde hun sett at det meste av tiden hun bruker kunne hun spart. Hun ser heller ikke den engstelsen hun gir andre (og har selv) når hun til stadighet skal ha det perfekt og gjennom dette ikke tillater feil (selv ikke der det var umulig å vite før i ettertid).

Anonymkode: c0ecd...39b

Hun ser heller ikke på de gangene der hun mister muligheter fordi hun bruker for lang tid (tilbudet er over, produktet er utsolgt, artisten er booket) etc. Dette evalueres ikke....

Anonymkode: c0ecd...39b

[Anonym bruker]

Dette høres tvangspreget ut. Mye katastrofetanker og hard jobbing for å unngåelse. Det sies at man bør søke hjelp når engstelse /atferd går ut over fungering..noe det klart gjør for henne som nesten ingen orker å være med. Samt at hun bruker all tid på dette. Ville anbefalt henne å søke hjelp. 

Anonymkode: 91221...1c0