Fungerer 50/50 samvær bra ved en skilsmisse? Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Nå som vi straks skal gå ifra hverandre er det greit å høre litt rundt med hva som fungerer best. Hvordan har dere valgt å fordele barna, dere som er skilt? Mannen (eksmannen) og jeg kommer til å bo i hvert vårt hus med soverom til alle, og det blir gangavstand til skole og venner ut barneskolen. Ungene skal få gå på samme skole som før.

Anonymkode: 04939...3fa

[Anonym bruker]

Det funker bra hvis dere er oppegående mennesker som kan samarbeide bra.

Anonymkode: 39645...eb0

[Anonym bruker]

Min mann og hans eks har 50/50. Bor ikke langt unna hverandre og ungene styrer selv hvor de vil være. De virker veldig fornøyd. De bor vel en måned her og en måned der. Når de har en lengre periode hos oss så spiser de feks ofte middag hos mamma og omvendt når de bor hos mamma. De er ganske store nå. Da de var mindre var det annenhver uke, noen ganger lengre/kortere etter barnas behov. De virker fornøyd, har aldri sagt noe om at de er lei. Jeg tror at det nok er fordi mor og fars hus kun er 500 meter fra hverandre. Om det er lang reisevei og vanskelig å holde kontakt med venner når de feks er hos far så sier det seg selv at de kanskje ikke vil fungere når de blir større og venner får en viktigere rolle i deres liv. 

Anonymkode: f931a...12e

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Nå som vi straks skal gå ifra hverandre er det greit å høre litt rundt med hva som fungerer best. Hvordan har dere valgt å fordele barna, dere som er skilt? Mannen (eksmannen) og jeg kommer til å bo i hvert vårt hus med soverom til alle, og det blir gangavstand til skole og venner ut barneskolen. Ungene skal få gå på samme skole som før.

Anonymkode: 04939...3fa

Eksen og jeg har 50/50. Siden vi begge er oppegående og ikke konfliktsøkende, funker det veldig fint. Vi har til dags dato ikke hatt konflikter om samvær. Særlig når dere bor innen samme skolekrets og nabolag er dette en fin løsning.

[Anonym bruker]

Kriteriet er at man bor i samme skolekrets og samarbeider bra, da fungerer det fint, ihvertfall opp til en viss alder.

Bor man for langt fra hverandre blir det fort problematisk, for selv om ungene kommer seg greit til og fra skolen er det mer problematisk å ha venner med hjem når man bor et stykke ifra. Ser det godt med et par av klassekameratene til mine barn, at den uka de er hos forelderen som bor et stykke fra blir ikke venner med de hjem.

Ofte må samværet gjøres om en gang i tenårene. Mindre barn er veldig samvittighetsfulle og rettferdighetsprinsippet står høyt, de er like glad i både mamma og pappa og må derfor være halve tiden hos hver. Men så kommer puberteten, og de blir mer selvsentrerte og egoistiske, da er det egne behov som stiller først og de vil som regel bo mest hos den forelderen de selv anser det som greiest å bo hos.

Har barn på 18 og 20 år selv og har sett det hos mange av deres venner, de gikk fra 50/50 til å bo mest hos den ene i løpet av ungdomsskolen eller vgs.

Anonymkode: 337d3...50f

[Twintipp]

Det har fungert fint fordi vi bor i nærheten til hverandre, og er gode venner. Det viktigste er deres samarbeid, og at dere lytter til barnet. Nå er sønnen vår 16 år og er ikke like mye hos far. 
Det jeg har opplevd som ikke har fungert hos andre (for barnet), er at mor og far ser på det som totalt barnefri den uken de er uten barn. Det er trist å se for ungene. Dere er fortsatt foreldre selv om barnet er hos far. Vær fleksible, la barnet komme en ekstra dag, være en dag lenger, være hos mamma/pappa en ekstra helg om de vil. La den andre forelderen få ta med barna på ting som skjer i familien deres selv om det er «din» uke. 
Her har vi begge to vært på kamper, flere treninger osv selv om sønnen er hos den andre, og det tror jeg har vært mye av nøkkelen for suksess. 

[Anonym bruker]

Spør barna hva de ønsker. Fordeling av barn skal være til barnas beste, så å spørre dem er lurt. Så kan dere evaluere hvordan ordningen har fungert etter 6 mnd

Anonymkode: 4ded5...232

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kriteriet er at man bor i samme skolekrets og samarbeider bra, da fungerer det fint, ihvertfall opp til en viss alder.

Bor man for langt fra hverandre blir det fort problematisk, for selv om ungene kommer seg greit til og fra skolen er det mer problematisk å ha venner med hjem når man bor et stykke ifra. Ser det godt med et par av klassekameratene til mine barn, at den uka de er hos forelderen som bor et stykke fra blir ikke venner med de hjem.

Ofte må samværet gjøres om en gang i tenårene. Mindre barn er veldig samvittighetsfulle og rettferdighetsprinsippet står høyt, de er like glad i både mamma og pappa og må derfor være halve tiden hos hver. Men så kommer puberteten, og de blir mer selvsentrerte og egoistiske, da er det egne behov som stiller først og de vil som regel bo mest hos den forelderen de selv anser det som greiest å bo hos.

Har barn på 18 og 20 år selv og har sett det hos mange av deres venner, de gikk fra 50/50 til å bo mest hos den ene i løpet av ungdomsskolen eller vgs.

Anonymkode: 337d3...50f

Ser at du sier at kriteriet er at samarbeidet fungerer greit. Da forstår jeg ikke at menn som går rettens vei kan få 50/50,det sier jo seg selv at samarbeidet er elendig når far må dra mor for retten.

Anonymkode: 51e64...a65

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Ser at du sier at kriteriet er at samarbeidet fungerer greit. Da forstår jeg ikke at menn som går rettens vei kan få 50/50,det sier jo seg selv at samarbeidet er elendig når far må dra mor for retten.

Anonymkode: 51e64...a65

De kan gå rettens vei for å få det ja, men det skjer knapt at de faktisk får det. Retten vektlegger også godt samarbeid...

Kjenner faktisk en mor som gikk rettens vei for å få 50/50, men hun tapte. Datteren er hos henne bare annenhver helg og en dag i uka mye pga det betente forholdet mellom foreldrene. Datteren bor mest hos pappaen.

Anonymkode: 337d3...50f

[Anonym bruker]

Jeg bodde som barn 50/50 og hata det! Godt samarbeid mellom foreldrene mine, bodde nært osv. Men det var likevel sinnsykt slitsomt å bytte familie annenhver uke. Forholde seg til ulike regler, ulike mennesker, etterhvert ulike søsken, ulike rutiner mm. Jeg ble veldig sliten av det og jeg følte liten tilhørighet. Av lojalitet til foreldrene mine, som var svært fornøyd, sa jeg ingenting. Ønsket ikke skuffe dem og håpte at de ville skjønne det av seg selv. Det gjorde de ikke…. 
Jeg valgte å søke meg bort på videregående og fikk da ETT fast hjem på min lille hybel. Det var lykke🥰

Anonymkode: 0933a...0e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg bodde som barn 50/50 og hata det! Godt samarbeid mellom foreldrene mine, bodde nært osv. Men det var likevel sinnsykt slitsomt å bytte familie annenhver uke. Forholde seg til ulike regler, ulike mennesker, etterhvert ulike søsken, ulike rutiner mm. Jeg ble veldig sliten av det og jeg følte liten tilhørighet. Av lojalitet til foreldrene mine, som var svært fornøyd, sa jeg ingenting. Ønsket ikke skuffe dem og håpte at de ville skjønne det av seg selv. Det gjorde de ikke…. 
Jeg valgte å søke meg bort på videregående og fikk da ETT fast hjem på min lille hybel. Det var lykke🥰

Anonymkode: 0933a...0e5

Dette. Om denne ordningen fungerer kommer aller mest an på barnets personlighet og individuelle behov vil jeg tro. Selvfølgelig nødvendig at foreldrene klarer å samarbeide bra og bor nært, men det koker likevel ned til om barnet orker og vil og kan håndtere å leve sånn eller ikke. Det er jo spesielt å bytte hjem hver uke, også selvom man har dobbelt opp av alt. Jeg selv kunne aldri tenke meg det. Jeg ser også mange andre betenkeligheter med denne ordninger, flere av de nevnt av andre her

Anonymkode: 77297...4dd

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Jeg bodde som barn 50/50 og hata det! Godt samarbeid mellom foreldrene mine, bodde nært osv. Men det var likevel sinnsykt slitsomt å bytte familie annenhver uke. Forholde seg til ulike regler, ulike mennesker, etterhvert ulike søsken, ulike rutiner mm. Jeg ble veldig sliten av det og jeg følte liten tilhørighet. Av lojalitet til foreldrene mine, som var svært fornøyd, sa jeg ingenting. Ønsket ikke skuffe dem og håpte at de ville skjønne det av seg selv. Det gjorde de ikke…. 
Jeg valgte å søke meg bort på videregående og fikk da ETT fast hjem på min lille hybel. Det var lykke🥰

Anonymkode: 0933a...0e5

Her er det litt annerledes. Vi spurte faktisk barna hva de selv ville, og begge sa at de kom til å savne både mamma og pappa like mye, så de ville selv være halve tiden hos hver av oss. Nå har det gått noen år med denne ordningen, og vi spør jevnlig begge barna hvordan det fungerer. Til nå har det kun vært positive kommentarer, og samarbeidet fungerer fint. Hadde barna vært misfornøyd med ordningen, måtte vi ha satt oss ned og vurdert noe annet. Vi har også de samme reglene og samsnakkes ofte om rutiner, grenser og så videre. Det er ikke slik at de får lov til noe hos faren som de ikke får lov til hos meg, og omvendt. 

Har du godt forhold til foreldrene dine i dag?

[Anonym bruker]

VeslePesle skrev (27 minutter siden):

Her er det litt annerledes. Vi spurte faktisk barna hva de selv ville, og begge sa at de kom til å savne både mamma og pappa like mye, så de ville selv være halve tiden hos hver av oss. Nå har det gått noen år med denne ordningen, og vi spør jevnlig begge barna hvordan det fungerer. Til nå har det kun vært positive kommentarer, og samarbeidet fungerer fint. Hadde barna vært misfornøyd med ordningen, måtte vi ha satt oss ned og vurdert noe annet. Vi har også de samme reglene og samsnakkes ofte om rutiner, grenser og så videre. Det er ikke slik at de får lov til noe hos faren som de ikke får lov til hos meg, og omvendt. 

Har du godt forhold til foreldrene dine i dag?

Dette! Våre barn sa hele tiden at det var viktig for dem å være like mye hos mamma og pappa. I dag er de voksne og sier at de er glad for den løsningen vi hadde. Men det skal sies at vi var foreldre hele tiden, og ikke bare den uka som ungene var hos oss, og vi var veldig bevisst på at det var vi foreldre som organiserte bytte vi utstyr. Ungene tok aldri med verken bag eller ski på skolen.

Anonymkode: a6e50...c79

[Anonym bruker]

VeslePesle skrev (59 minutter siden):

Her er det litt annerledes. Vi spurte faktisk barna hva de selv ville, og begge sa at de kom til å savne både mamma og pappa like mye, så de ville selv være halve tiden hos hver av oss. Nå har det gått noen år med denne ordningen, og vi spør jevnlig begge barna hvordan det fungerer. Til nå har det kun vært positive kommentarer, og samarbeidet fungerer fint. Hadde barna vært misfornøyd med ordningen, måtte vi ha satt oss ned og vurdert noe annet. Vi har også de samme reglene og samsnakkes ofte om rutiner, grenser og så videre. Det er ikke slik at de får lov til noe hos faren som de ikke får lov til hos meg, og omvendt. 

Har du godt forhold til foreldrene dine i dag?

Barn er lojale til døden! De ser ofte at ting fungerer på det praktisk plan og ser ikke for seg hvordan de skal klare å velge den ene foreldren over den andre, men man kan jo bare tenke seg hvordan det føles å bo to steder, ha to familier, to senger osv. 

Anonymkode: 5d9f9...64b

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor dere tror det automatisk er mindre stress med mindre samvær? Jeg hadde det vi kalte normalt samvær med min far, annenhver helg og hver onsdag. Det er vel nå gjerne endret at man er tors til søn/man når det er pappahelg, vet ikke om man da ikke har samvær den andre uka?

Uansett, det var like mye frem og tilbake, og jeg fikk ikke en normal hverdag med pappa. Da var det bare sånn, barn tilpasser seg, men jeg ser jo at det hadde vært bedre med 50/50 for forholdet mitt med pappa. 

Jeg har 50/50 med min eks., godt samarbeid og bor ikke langt fra hverandre, jeg tror ikke datteren min ønsker å endre det, hun er ti nå (jeg har spurt selvfølgelig). Det betyr ikke at jeg ikke tror det er stress for henne, men hun ville ikke byttet vekk tid med en av oss (veldig familieorientert). Hun er mer med venner nå enn før, men de møtes rett etter skolen eller på aktiviteter.

Jeg tenker at man bør prøve seg frem, ta en testperiode med begge løsninger om ungene er usikre (prøve så godt det lar seg gjøre å la dem forstå at ingen blir lei seg uansett), og se hva som fungerer for dem. Om annenhver uke ikke fungerer er det kanskje bedre med to uker her og der? Noen ganger har man kanskje ikke noe valg pga. jobben til den ene, eller de bare ønsker ikke 50/50, men primært bør ungene styre.

Anonymkode: 77c9a...94d

[Anonym bruker]

Her fungerer det ikke så bra, faren bor i nabokommunen og gutten vår er 13 år. Han går på skole hos meg. Der blir nok en endring snart 

Anonymkode: 2d750...bde

[Anonym bruker]

On 4/27/2022 at 8:54 AM, Anonym bruker said:

Nå som vi straks skal gå ifra hverandre er det greit å høre litt rundt med hva som fungerer best. Hvordan har dere valgt å fordele barna, dere som er skilt? Mannen (eksmannen) og jeg kommer til å bo i hvert vårt hus med soverom til alle, og det blir gangavstand til skole og venner ut barneskolen. Ungene skal få gå på samme skole som før.

Anonymkode: 04939...3fa

Funker veldig godt nå. vi skilte oss for 12 år siden når barna var 5mnd, 20 mnd og 5 år.

Anonymkode: 16457...c90

[Anonym bruker]

vi har vel hatt 50/50 siden minsten var 2 år

Anonymkode: 16457...c90

[Anonym bruker]

Med de yngste barna er ikke 50/50 en god løsning. 
Mine var 11 og 12 da vi begynte med det, og selv da var det klønete.
Utgangspunktet må uansett være at konfliktnivået er lavt.

Anonymkode: 2cb41...731

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.4.2022 den 23.58):

Jeg vet ikke hvorfor dere tror det automatisk er mindre stress med mindre samvær? Jeg hadde det vi kalte normalt samvær med min far, annenhver helg og hver onsdag. Det er vel nå gjerne endret at man er tors til søn/man når det er pappahelg, vet ikke om man da ikke har samvær den andre uka?

Uansett, det var like mye frem og tilbake, og jeg fikk ikke en normal hverdag med pappa. Da var det bare sånn, barn tilpasser seg, men jeg ser jo at det hadde vært bedre med 50/50 for forholdet mitt med pappa. 

Jeg har 50/50 med min eks., godt samarbeid og bor ikke langt fra hverandre, jeg tror ikke datteren min ønsker å endre det, hun er ti nå (jeg har spurt selvfølgelig). Det betyr ikke at jeg ikke tror det er stress for henne, men hun ville ikke byttet vekk tid med en av oss (veldig familieorientert). Hun er mer med venner nå enn før, men de møtes rett etter skolen eller på aktiviteter.

Jeg tenker at man bør prøve seg frem, ta en testperiode med begge løsninger om ungene er usikre (prøve så godt det lar seg gjøre å la dem forstå at ingen blir lei seg uansett), og se hva som fungerer for dem. Om annenhver uke ikke fungerer er det kanskje bedre med to uker her og der? Noen ganger har man kanskje ikke noe valg pga. jobben til den ene, eller de bare ønsker ikke 50/50, men primært bør ungene styre.

Anonymkode: 77c9a...94d

Tror ikke det blir "mindre stress med mindre samvær"; men ungene får én fast base. Og det er bra for dem. Så blir samværet mer som en type besøk.

Anonymkode: 2cb41...731

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.4.2022 den 18.41):

Ser at du sier at kriteriet er at samarbeidet fungerer greit. Da forstår jeg ikke at menn som går rettens vei kan få 50/50,det sier jo seg selv at samarbeidet er elendig når far må dra mor for retten.

Anonymkode: 51e64...a65

Men de lykkes jo ikke så innmari ofte da.

Anonymkode: 2cb41...731