Noen som har unnvikende personlighetsforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Og vil dele hvordan det arter seg for deg?

Anonymkode: a6ade...dd3

[Anonym bruker]

https://psykologisk.no/2021/01/hun-dybdeintervjuet-mennesker-med-diagnosen-unnvikende-eller-engstelig-personlighetsforstyrrelse/

 

Lenke til doktorgraden hennes i saken. Ser spennende ut!

Anonymkode: c69d0...8b4

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed om at jeg hadde mange ting som pekte mot det, men bare nesten. Var i en gråsone tydeligvis, hva nå det betyr🙈 

Anonymkode: 896fd...773

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vil du fortelle litt om hvordan du er/opplever det? Jeg er veldig redd for å bli avvist og snakker/deler lite om meg selv

Anonymkode: a6ade...dd3

[Anonym bruker]

Jeg har fått den diagnosen.

 

Jeg er redd for å bli avvist og i likhet med deg så deler jeg veldig lite av mine egne meninger med andre. Jeg HATER konflikter eller diskusjoner der jeg er uenig med noen, havner jeg i en sånn situasjon så går jeg i dagesvis og grubler på hva jeg sa og hva den andre tenker og føler om meg. Så derfor gidder jeg ikke å utsette meg selv for dette, så jeg svelger mange kameler og velger mine kamper med STOR omhu.;)

Jeg jobber litt og hver dag går jeg med angst for å havne i en situasjon der jeg ikke kan/vet svaret på et spm en kunde måtte ha. Så jeg stresser fordi jeg er redd for hva de tenker om meg om jeg iKKE kan svaret.  Jeg jobber veldig med å godta tanken på at det er helt OK å ikke ha svaret på alt. Klapper meg selv på skulderen hver gang jeg har hatt en fin dag på jobb.

Jeg stoler ikke på noen og forteller aldri noe til noen om det absolutt ikke bør komme ut. Så med andre ord, dine hemligheter er trygge hos meg- da jeg er livredd for å bli "bustet" om jeg hadde fortalt det videre.

Alt jeg gjør/organiserer må være "perfekt", fordi jeg er redd for hva andre skal tenke om meg om ting ikke er perfekt. Slitsomt.  Dette jobber jeg også aktivt med. "Det er BRA NOK"

Jeg liker meg best hjemme og er lite sosial. Dette fordi det krever så mye energi i etterkant av et sosialt møte. Da grubler jeg på alt som ble sagt og gjort. Både det negative og det positive. Det krever også myyye energi i forkant av et møte fordi jeg innerst inne ikke ønsker å gå,men samtidig har jeg godt av det for innerst inne er jeg ensom. Jeg trivest alle best i store forsamlinger der fokuset ikke nødvendigvis trenger å være på meg og jeg slipper unna smalltalk. 

I motsetning til sosial angst , som blir bedre ved eksponering over tid, så gjør denne diagnosen at jeg blir mer usikker på relasjonene til feks kollegaer dess mer vi blir kjent. Jeg blir redd for at de skal slutte å like meg når de blir kjent med meg.

Ellers har jeg det bra.  

 

 

Anonymkode: 39574...d11

[Anonym bruker]

Jeg føler meg generelt ensom, lengtende etter noe jeg ikke riktig vet hva er og angstfull i hverdagen.

Jeg ANER ikke hvem jeg egentlig er sammen med andre fordi jeg alltid tar på meg en maske og speiler den andre personen(e) når jeg er sosial. 

 

Anonymkode: 39574...d11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har fått den diagnosen.

 

Jeg er redd for å bli avvist og i likhet med deg så deler jeg veldig lite av mine egne meninger med andre. Jeg HATER konflikter eller diskusjoner der jeg er uenig med noen, havner jeg i en sånn situasjon så går jeg i dagesvis og grubler på hva jeg sa og hva den andre tenker og føler om meg. Så derfor gidder jeg ikke å utsette meg selv for dette, så jeg svelger mange kameler og velger mine kamper med STOR omhu.;)

Jeg jobber litt og hver dag går jeg med angst for å havne i en situasjon der jeg ikke kan/vet svaret på et spm en kunde måtte ha. Så jeg stresser fordi jeg er redd for hva de tenker om meg om jeg iKKE kan svaret.  Jeg jobber veldig med å godta tanken på at det er helt OK å ikke ha svaret på alt. Klapper meg selv på skulderen hver gang jeg har hatt en fin dag på jobb.

Jeg stoler ikke på noen og forteller aldri noe til noen om det absolutt ikke bør komme ut. Så med andre ord, dine hemligheter er trygge hos meg- da jeg er livredd for å bli "bustet" om jeg hadde fortalt det videre.

Alt jeg gjør/organiserer må være "perfekt", fordi jeg er redd for hva andre skal tenke om meg om ting ikke er perfekt. Slitsomt.  Dette jobber jeg også aktivt med. "Det er BRA NOK"

Jeg liker meg best hjemme og er lite sosial. Dette fordi det krever så mye energi i etterkant av et sosialt møte. Da grubler jeg på alt som ble sagt og gjort. Både det negative og det positive. Det krever også myyye energi i forkant av et møte fordi jeg innerst inne ikke ønsker å gå,men samtidig har jeg godt av det for innerst inne er jeg ensom. Jeg trivest alle best i store forsamlinger der fokuset ikke nødvendigvis trenger å være på meg og jeg slipper unna smalltalk. 

I motsetning til sosial angst , som blir bedre ved eksponering over tid, så gjør denne diagnosen at jeg blir mer usikker på relasjonene til feks kollegaer dess mer vi blir kjent. Jeg blir redd for at de skal slutte å like meg når de blir kjent med meg.

Ellers har jeg det bra.  

 

 

Anonymkode: 39574...d11

Tusen takk for svaret ditt. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Hvem gjorde utredning på deg?

Anonymkode: a6ade...dd3

[Anonym bruker]

Utredningen var en lang og kronglete vei å gå. Totalt så tok det 8 år!

Jeg var innom veldig mange gruppeterapitimer og kurs i ulike sjangrer som "Belastningsmestringskurs" " Kursi i deperasjonsmestring", "Mindfullnesskurs" og fikk først diagnosen deperasjon og lett angst. Innimellom desse kursene gikk jeg til psykiater på alenetimer.

Jeg hadde hele veien en god dialog med NAV og fastlegen, og hadde arbeidsutprøving jevnlig.

Selve diagnosen ble satt etter ett års tid i gruppeterapi av de to behandlerene som ledet gruppa. Psykiatere på Psyk.Poliklinikk i Åesund.

Anonymkode: 39574...d11

[Anonym bruker]

Er det flere her på forumet som har denne diagnosen og som vil fortelle litt om hvordan den påvirker hverdagen din?

Anonymkode: 39574...d11

[Anonym bruker]

Ingen?

Anonymkode: 39574...d11

[Anonym bruker]

Det ønsker jeg ikke å svare på…

Anonymkode: 48ef7...58a