Jeg bryr meg for masse om andre mennesker...

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg oppriktig masse om hvordan veldig mange i mitt nettverk har det og spør jevnlig "hvordan har du det"? Jeg lager meg selv litt som en tømmebøtte.

Det jeg ikke har innsett før senest nå i kveld er at der er svært få som bryr seg like masse tilbake. Og jeg kjente på en sårende følelse over dette. - Samtidig har jeg noen helt nære venner og familie, og de bryr seg.

Det jeg da lurer på er: hvordan slutte og bry seg om "alt og alle"? Og hvordan unngå å bli såret for folk ikke bryr seg i retur?

Fra nå ønsker jeg å ha fokus mer på meg, mitt og mine aller næreste. Det er gjerne det som er normalen? For meg er det helt naturlig at veldig mange mennesker har en plass i hjertet mitt. Jeg kunne feks ikke jobbet med mennesker, for jeg tar alt rett inn. 

Anonymkode: 8df8b...d52

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sikkert at de bryr seg mindre, det er kanskje bare ikke like naturlig for dem å spørre andre om hvordan de har det hele tiden.

Du skal heller ikke slutte å bry deg, det er jo en god egenskap. 

Anonymkode: 24d8e...2ff

[Anonym bruker]

Kjenner det litt på samme måte. Når noen som står meg nær har det vondt, bekymrer jeg meg ihjel. Jeg spør hvordan det går med de og tilbyr meg å hjelpe/bidra på hvilken som helst måte jeg kan. 
Jeg sjekker innom at de har det greit en gang i løpet av dagen i form av en liten snap feks med "holder du ut" "går det bra" etc. Bare for å vise at jeg er her. Jeg får sjeldent det samme tilbake. 
Om jeg tekster med vennene mine og noen har et problem eller noe de baler med, så får jeg ikke sove før vi får avslutta samtalen. Jeg prioriterer å lytte, være der, støtte. Men opplever sjelden det samme tilbake. Og jeg begynner å kjenne på at det ikke er verdt det, til syvende og sist. Selvom det ikke er så lett å la det være, jeg er en omsorgsfull person...

Anonymkode: c31db...d4d

[Anonym bruker]

Hvis du spør om folks tilstand i håp om selv å få anledning til å snakke om din egen, så bryr du deg vel for lite, ikke for mye. 

Anonymkode: b0c80...bbc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Kjenner det litt på samme måte. Når noen som står meg nær har det vondt, bekymrer jeg meg ihjel. Jeg spør hvordan det går med de og tilbyr meg å hjelpe/bidra på hvilken som helst måte jeg kan. 
Jeg sjekker innom at de har det greit en gang i løpet av dagen i form av en liten snap feks med "holder du ut" "går det bra" etc. Bare for å vise at jeg er her. Jeg får sjeldent det samme tilbake. 
Om jeg tekster med vennene mine og noen har et problem eller noe de baler med, så får jeg ikke sove før vi får avslutta samtalen. Jeg prioriterer å lytte, være der, støtte. Men opplever sjelden det samme tilbake. Og jeg begynner å kjenne på at det ikke er verdt det, til syvende og sist. Selvom det ikke er så lett å la det være, jeg er en omsorgsfull person...

Anonymkode: c31db...d4d

Dette er ikke omsorg, det er angst. 

Anonymkode: b0c80...bbc

[Anonym bruker]

Jeg har flere ganger brukt meg opp på andre. Sist gikk det så til de grader ut over egen psykisk helse at jeg ser at jeg bare må slutte. Jeg har ingen tips da jeh var fullstendig utbrent og grensene kom da av seg selv.

Anonymkode: dc553...b45

[Anonym bruker]

Jeg tror du med fordel kan roe ned omsorgen" for andre noen hakk.  Fu trenger ikkeengasjere deg i de daglige småproblemer. Dem klarer folk fint selv. My spørsmål i hverdagen blir lett oppfattet som mas og nysgjerrighet, ikke omsorg. Still opp når det er viktig, men ikke krrv å få vite alt.

Anonymkode: f43a8...876

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Dette er ikke omsorg, det er angst. 

Anonymkode: b0c80...bbc

Hahah at det var?! Fordi jeg bryr meg om venninner når de har mistet noen, har kjærlighetssorg, har det vond av andre grunner, så har jeg angst? Da tror jeg ikke du vet hva angst er
Jeg har jo noen venner som sjekker inn på meg og når jeg har det kjipt, men jeg føler ofte at jeg bidrar mer enn jeg får igjen i form av å si at de bare må gi beskjed om jeg kan hjelpe til med noe eller stille opp på andre måter. Om noen skal flytte/pusse opp/etc så tilbyr jeg meg alltid å hjelpe feks. Men jeg får sjeldent samme tilbake

Anonymkode: c31db...d4d

[Anonym bruker]

Du har et Jesus-kompleks. Men husk, du lider så gjerne.

Anonymkode: 7a4bb...2c8

[Anonym bruker]

Dere som bryr dere ikke masse, men mye, om andre mennesker på den måten som beskrevet her, gjør det fordi dere gir det dere vil ha selv. Egentlig er dere veldig needy, men overfører det på andre, og så blir dere såret for at dere ikke får det samme tilbake. Det er det som skjer. Hvis dere hadde gitt for å være greie og snille så hadde dere ikke tenkt så mye på å få igjen. Det er som å gi til ulike hjelpeorganisasjoner og veldedighet. Man regner jo ikke med å få hverken takk eller info om hvilke nytte akkurat ditt bidrag har gjort.

Det dere derfor bør gjøre er å gi nettopp til hjelpeorganisasjoner. Meld dere på Røde Kors og lignende så dere kan utfolde dere. Så vil jeg si at jeg også setter pris på omtanke. Det er veldig hyggelig, men overdriver folk så føler jeg meg kvalt. 

Anonymkode: 286f0...76c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Dere som bryr dere ikke masse, men mye, om andre mennesker på den måten som beskrevet her, gjør det fordi dere gir det dere vil ha selv. Egentlig er dere veldig needy, men overfører det på andre, og så blir dere såret for at dere ikke får det samme tilbake. Det er det som skjer. Hvis dere hadde gitt for å være greie og snille så hadde dere ikke tenkt så mye på å få igjen. Det er som å gi til ulike hjelpeorganisasjoner og veldedighet. Man regner jo ikke med å få hverken takk eller info om hvilke nytte akkurat ditt bidrag har gjort.

Det dere derfor bør gjøre er å gi nettopp til hjelpeorganisasjoner. Meld dere på Røde Kors og lignende så dere kan utfolde dere. Så vil jeg si at jeg også setter pris på omtanke. Det er veldig hyggelig, men overdriver folk så føler jeg meg kvalt. 

Anonymkode: 286f0...76c

Jeg har ingen forhåpninger om at alle skal bry seg i den grad jeg gjør (og sende en mld til noen en gang om dagen som man likevel kommuniserer med mange ganger om dagen for å sjekke om alt er greit tenker jeg ikke på som needy). Jeg snapper med vennene mine hver dag. Mange ganger om dagen. Om jeg sender en snap og spør hvordan det går i kaoset av alt annet vi kommuniserer om, så er ikke det for mye. Jeg bare syns at det hadde vært hyggelig om mine aller nærmeste var like "engasjert" når jeg har det kjipt. Jeg forventer det ikke, og jeg blir ikke sur på vedkommende, men jeg innser at jeg selv må slutte å gi så mye. Det handler jo i stor grad om kanskje å ikke slite seg ut på å bry seg for mye når man ikke får det samme tilbake.

Jeg gir til hjelpeorganisasjoner. Det ene utelukker ikke det andre. 

Anonymkode: c31db...d4d

[topaz]

Jeg tror mange av oss oppfører oss som vi selv ønsker å bli behandlet. Når du sender melding hver dag for å høre hvordan det går i en krise, så er det du tenker at det ville du at andre skulle gjort hvis du var i en krise. Men jeg sender ikke melding så ofte fordi jeg tenker at stort sett trenger jeg å prosessere ting på egenhånd i eget hode, slik at jeg føler meg kvalt eller forpliktet når noen sender meg hyppige meldinger om hvordan det går. 

Det jeg prøver å si er at det ikke nødvendigvis er slik at folk ikke bryr seg, men at man har litt vansker med å sette seg inn i at andre trenger andre ting enn seg selv. 

[Anonym bruker]

topaz skrev (1 minutt siden):

Jeg tror mange av oss oppfører oss som vi selv ønsker å bli behandlet. Når du sender melding hver dag for å høre hvordan det går i en krise, så er det du tenker at det ville du at andre skulle gjort hvis du var i en krise. Men jeg sender ikke melding så ofte fordi jeg tenker at stort sett trenger jeg å prosessere ting på egenhånd i eget hode, slik at jeg føler meg kvalt eller forpliktet når noen sender meg hyppige meldinger om hvordan det går. 

Det jeg prøver å si er at det ikke nødvendigvis er slik at folk ikke bryr seg, men at man har litt vansker med å sette seg inn i at andre trenger andre ting enn seg selv. 

Vet ikke om denne var rettet til meg, men jeg svarer likevel. De jeg sender en mld og spør hver dag er folk jeg likevel snakker med hver eneste dag, mange ganger om dagen. Jeg har flere venninner og vi snapper om alt mellom himmel og jord, alt fra at det var tungt å stå opp til hva vi skal ha til middag eller hvordan det gikk på trening. det er de menneskene jeg bryr meg om, de jeg alikevel har en nær relasjon til. Og jeg er var på hvem jeg spør om hva, jeg kjenner jo til hvordan de ønsker å ha ting. De er takknemmelig for at jeg bryr meg, og nevner det stadig, at jeg alltid lytter, alltid er der, alltid stiller opp. 
Poenget var ikke å få frem at det er så innmari synd på meg som ikke får det samme tilbake, men til HI at man kanskje må la være å bry seg for mye fordi man sliter seg sånn ut på det, det gjør hvertfall jeg. Samtidig kjenner jeg på dårlig samvittighet om jeg ikke spør, når jeg vet de har det vondt. 

Anonymkode: c31db...d4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg bryr meg oppriktig masse om hvordan veldig mange i mitt nettverk har det og spør jevnlig "hvordan har du det"? Jeg lager meg selv litt som en tømmebøtte.

Det jeg ikke har innsett før senest nå i kveld er at der er svært få som bryr seg like masse tilbake. Og jeg kjente på en sårende følelse over dette. - Samtidig har jeg noen helt nære venner og familie, og de bryr seg.

Det jeg da lurer på er: hvordan slutte og bry seg om "alt og alle"? Og hvordan unngå å bli såret for folk ikke bryr seg i retur?

Fra nå ønsker jeg å ha fokus mer på meg, mitt og mine aller næreste. Det er gjerne det som er normalen? For meg er det helt naturlig at veldig mange mennesker har en plass i hjertet mitt. Jeg kunne feks ikke jobbet med mennesker, for jeg tar alt rett inn. 

Anonymkode: 8df8b...d52

Den gyldne middelvei. ❤️

Du trenger ikke forandre deg så mye. Hadde du sluttet å bry deg om de folkene som du allerede hjelper, mister de jo deg. ❤️Du er helt sikkert mer viktig for dem enn du tror. 

Jeg er enig i at du må ta vare på deg selv også. Kanskje holde igjen på noe, men verden trenger slike som deg også. 

Jeg leste ett sted at folk som er veldig empatiske, egentlig ikke er det. Men at de gir og gir, fordi man håper på å få noe igjen. ❤️

Det kan jeg kjenne meg veldig godt igjen i. Ingen jeg kjenner er mer empatiske enn det jeg er. Jeg  har vært skuffet over menneskeheten fordi jeg aldri har skjønt hvorfor folk ikke bryr seg like mye som jeg gjør. At folk er ego og selvsentrerte. 

Men gikk opp ett lys for meg. Jeg higer etter å være grei- jeg er jo snill og omsorgsfull av natur, men jeg er beyond. Fordi jeg vil at andre skal like meg også, bry seg om meg. 

Har funnet ut at det jeg måtte lære meg, er faktisk å være venn med meg selv, og være glad og fornøyd med den jeg er. Selv. Ikke legge det på andre. Høres litt likt ut hos deg også. 

Du blir såret fordi de ikke bryr seg like mye som du gjør. Kanskje de bryr seg akkurat nok, men at vi må legge til resten selv. ❤️

Anonymkode: db8ee...86c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvis du spør om folks tilstand i håp om selv å få anledning til å snakke om din egen, så bryr du deg vel for lite, ikke for mye. 

Anonymkode: b0c80...bbc

Tenker det er begge deler. Man er mot andre, slik man vil at andre skal være mot deg. Så personen kan bry seg veldig mye om den andre, men vil ha noe tilbake også. 

Men jeg er enig. Jeg tenker det handler om å ta vare på seg selv, bekrefte seg selv-ikke få det av alle rundt. 

Anonymkode: db8ee...86c

[Anonym bruker]

Gjør mot de andre som du vil de skal gjøre mot deg. 
 

Jeg har funnet ut at sånn blir det ikke. Så om jeg gjør ting som sende meld/snap eller bryr meg så blir det ikke sånn tilbake. De svarer gjerne, men…

 Så gjerne like greit å ikke bry seg om de da. Og bry seg om seg selv? 

Anonymkode: 18143...371

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har ingen forhåpninger om at alle skal bry seg i den grad jeg gjør (og sende en mld til noen en gang om dagen som man likevel kommuniserer med mange ganger om dagen for å sjekke om alt er greit tenker jeg ikke på som needy). Jeg snapper med vennene mine hver dag. Mange ganger om dagen. Om jeg sender en snap og spør hvordan det går i kaoset av alt annet vi kommuniserer om, så er ikke det for mye. Jeg bare syns at det hadde vært hyggelig om mine aller nærmeste var like "engasjert" når jeg har det kjipt. Jeg forventer det ikke, og jeg blir ikke sur på vedkommende, men jeg innser at jeg selv må slutte å gi så mye. Det handler jo i stor grad om kanskje å ikke slite seg ut på å bry seg for mye når man ikke får det samme tilbake.

Jeg gir til hjelpeorganisasjoner. Det ene utelukker ikke det andre. 

Anonymkode: c31db...d4d

Det høres forferdelig slitsomt ut å drive å spørre folk hvordan de har det daglig.  Hvis du ikke har hatt kontakt med dem på et par uker er det helt fint, men å dører hver dag er bare invaderende og slitsomt. Gi vennene dine litt fred og vent med spørsmålene. De kan si fra selv når de trenger deg. Hvis dere likevell har kontakt vet du vell omtrent hvordan de har det.

 

Anonymkode: f43a8...876

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Gjør mot de andre som du vil de skal gjøre mot deg. 
 

Jeg har funnet ut at sånn blir det ikke. Så om jeg gjør ting som sende meld/snap eller bryr meg så blir det ikke sånn tilbake. De svarer gjerne, men…

 Så gjerne like greit å ikke bry seg om de da. Og bry seg om seg selv? 

Anonymkode: 18143...371

Det første er feil. Det er nettopp derfor det går som det gjør med hun som lagde innlegget og de som er like. 

Man gjør mot andre som de trenger at man gjør mot dem. 

Det handler kort og godt om å se andres behov fremfor sine egne. 

Anonymkode: 286f0...76c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Det første er feil. Det er nettopp derfor det går som det gjør med hun som lagde innlegget og de som er like. 

Man gjør mot andre som de trenger at man gjør mot dem. 

Det handler kort og godt om å se andres behov fremfor sine egne. 

Anonymkode: 286f0...76c

Den biten vet man gjerne ikke. For man spør ikke om hvor ofte ville du hatt en meld eller annet? 
 

Jeg sender gjerne når jeg synes det har gått en stund og tenkt på personen. Ser og at jeg er begynt å kontakte sjeldnere. Kanskje i håp om at de gjør det samme og jeg hører fra dem. 

Anonymkode: 18143...371

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Den biten vet man gjerne ikke. For man spør ikke om hvor ofte ville du hatt en meld eller annet? 
 

Jeg sender gjerne når jeg synes det har gått en stund og tenkt på personen. Ser og at jeg er begynt å kontakte sjeldnere. Kanskje i håp om at de gjør det samme og jeg hører fra dem. 

Anonymkode: 18143...371

Nei men man kjenner vel hverandre såpass godt? Venninnene mine er typene som setter mest pris på praktisk hjelp, en annen må snakke i timesvis. En tredje vil ha mer råd..osv. Selv liker jeg å klare meg mest mulig selv. Sånne ting vet man vel når man er venner? 

Anonymkode: 286f0...76c

[Anonym bruker]

Venner jeg har hatt i mange år, men er ikke sånn at jeg vet hvor ofte de vil ha kontakt osv. 

Anonymkode: 18143...371

[Anonym bruker]

Det du kan spørre deg om er om du får positiv respons på at du bryr deg. 

Gode intensjoner er ikke nok. Det er personen som har det vanskelig som bestemmer hvorvidt hjelpen din er god. 

Så får du respons når du bryr deg? 

Det er nemlig en mulighet for at folk skjønner du ønsker å være snill, men egentlig ikke opplever deg som hjelpsom. Uten at de sier det, fordi de ikke vil såre deg

Anonymkode: 7e3cf...948

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 26.4.2022 den 10.59):

Poenget var ikke å få frem at det er så innmari synd på meg som ikke får det samme tilbake, men til HI at man kanskje må la være å bry seg for mye fordi man sliter seg sånn ut på det, det gjør hvertfall jeg.

Dersom du sliter deg ut på det, er det jo ikke omsorg du driver med. Da er det noe annet, en tvangspreget atferd for eksempel.

Anonymkode: b0c80...bbc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 26.4.2022 den 9.09):

Hahah at det var?! Fordi jeg bryr meg om venninner når de har mistet noen, har kjærlighetssorg, har det vond av andre grunner, så har jeg angst? Da tror jeg ikke du vet hva angst er
Jeg har jo noen venner som sjekker inn på meg og når jeg har det kjipt, men jeg føler ofte at jeg bidrar mer enn jeg får igjen i form av å si at de bare må gi beskjed om jeg kan hjelpe til med noe eller stille opp på andre måter. Om noen skal flytte/pusse opp/etc så tilbyr jeg meg alltid å hjelpe feks. Men jeg får sjeldent samme tilbake

Anonymkode: c31db...d4d

Jeg vet hva angst er. Gikk i behandling for det i 2 år. 

Hvis du (etter eget utsagn) "bekymrer deg i hjel" over folk i bekjentskapskretsen bare de har influensa eller kjærlighetssorg, da er du langt over det som er normalt. Jeg har kun opplevd å "bekymre meg i hjel" da mitt eget barn var så sykt at både jeg og faren måtte bo på sykehuset med henne. Hvis den modusen er hverdagslig for deg, er det over i en sykelig fase.

Anonymkode: b0c80...bbc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet hva angst er. Gikk i behandling for det i 2 år. 

Hvis du (etter eget utsagn) "bekymrer deg i hjel" over folk i bekjentskapskretsen bare de har influensa eller kjærlighetssorg, da er du langt over det som er normalt. Jeg har kun opplevd å "bekymre meg i hjel" da mitt eget barn var så sykt at både jeg og faren måtte bo på sykehuset med henne. Hvis den modusen er hverdagslig for deg, er det over i en sykelig fase.

Anonymkode: b0c80...bbc

Du forsto ikke at det utrykket kanskje var satt på spissen? At jeg sover godt om natta selvom vennene mine har det kjipt, men at jeg ofte kan ligge lenger våken for å snakke med de som trenger det enn at jeg legger meg selv til å sove. 
Og at det ikke er en "handling" jeg får tilbake?

Anonymkode: c31db...d4d