Ville dere tatt i mot?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer å reise på besøk til mine foreldre i løpet av helgen. Bare reise å ringe på. Dum ide? Gruer meg og vet ikke hva jeg skal si. 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vurderer å reise på besøk til mine foreldre i løpet av helgen. Bare reise å ringe på. Dum ide? Gruer meg og vet ikke hva jeg skal si. 

Anonymkode: 60d99...9fd

Vi kjenner ikke foreldrene dine, så det der er vanskelig å svare på. Jeg har heller aldri vært SÅ fremmedgjort overfor mine som du virker å være overfor dine.

Men jeg ville nok ha avtalt det først, ikke bare ha dratt dit og ringt på, med mindre de bor i gangavstand. Du kjenner jo etter hvert deg selv, gjør du ikke? Hvis de ikke er hjemme når du kommer, eller enda verre: hvis de er opptatt med gjester eller planer - ja, du vet jo selv hvordan du vil reagere? Du kommer jo til å bli pisse sur i en måned over at de ikke sto og trippet etter å ha besøk av deg.

Anonymkode: 25d6d...de3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Vi kjenner ikke foreldrene dine, så det der er vanskelig å svare på. Jeg har heller aldri vært SÅ fremmedgjort overfor mine som du virker å være overfor dine.

Men jeg ville nok ha avtalt det først, ikke bare ha dratt dit og ringt på, med mindre de bor i gangavstand. Du kjenner jo etter hvert deg selv, gjør du ikke? Hvis de ikke er hjemme når du kommer, eller enda verre: hvis de er opptatt med gjester eller planer - ja, du vet jo selv hvordan du vil reagere? Du kommer jo til å bli pisse sur i en måned over at de ikke sto og trippet etter å ha besøk av deg.

Anonymkode: 25d6d...de3

Det blir en sjanse å ta. Kan gå begge veier. Problemet er vel at jeg i utgangspunktet tenker de ikke bryr seg så mye om meg eller hvordan jeg har det. Så mange månder uten verken snakket eller sett hverandre. Og ser at de gjør det jo ikke, men å ringe klarer jeg  ikke så må bli å reise til de og ta det der i fra. Jeg hadde ikke blitt sur, men kan se for meg at jeg kunne angret på det steget å gjøre det dersom det ikke gikk bra for da har jeg revet muren ned og gjort meg sårbar for skuffelse og å bli lei meg. Det er jeg utrolig redd for for det vet jeg ikke om jeg takler igjen. 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det blir en sjanse å ta. Kan gå begge veier. Problemet er vel at jeg i utgangspunktet tenker de ikke bryr seg så mye om meg eller hvordan jeg har det. Så mange månder uten verken snakket eller sett hverandre. Og ser at de gjør det jo ikke, men å ringe klarer jeg  ikke så må bli å reise til de og ta det der i fra. Jeg hadde ikke blitt sur, men kan se for meg at jeg kunne angret på det steget å gjøre det dersom det ikke gikk bra for da har jeg revet muren ned og gjort meg sårbar for skuffelse og å bli lei meg. Det er jeg utrolig redd for for det vet jeg ikke om jeg takler igjen. 

Anonymkode: 60d99...9fd

Og akkurat derfor sier jeg til deg nå, før du gjør den tabben, at dette er en dum idé. Potensialet for at det blir vondt er SÅ mye større hvis man ikke engang lager avtaler først. 

Hvis du gjør det i helga, og blir skuffa, så kan jeg love deg én ting: i den første sutretråden du skriver, skal jeg svare deg med store bokstaver: DU KAN FOR DETTE SJØL. Og det vil være sant.

Anonymkode: 25d6d...de3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Og akkurat derfor sier jeg til deg nå, før du gjør den tabben, at dette er en dum idé. Potensialet for at det blir vondt er SÅ mye større hvis man ikke engang lager avtaler først. 

Hvis du gjør det i helga, og blir skuffa, så kan jeg love deg én ting: i den første sutretråden du skriver, skal jeg svare deg med store bokstaver: DU KAN FOR DETTE SJØL. Og det vil være sant.

Anonymkode: 25d6d...de3

Ja, du har vel rett i det. Enten avtale eller la være. Takk for svar. 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja, du har vel rett i det. Enten avtale eller la være. Takk for svar. 

Anonymkode: 60d99...9fd

Send en sms da vel? «Hei, passer det at jeg tar en tur i helgen?»

MEN først må du tenke gjennom at de kanskje har planer når du tar kontakt så kort tid på forhånd, og det betyr ikke at de ikke ønsker besøk. 

Anonymkode: 98152...7c6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Send en sms da vel? «Hei, passer det at jeg tar en tur i helgen?»

MEN først må du tenke gjennom at de kanskje har planer når du tar kontakt så kort tid på forhånd, og det betyr ikke at de ikke ønsker besøk. 

Anonymkode: 98152...7c6

Blir gjerne en meld eller ikke noe. Har mest lyst å bare ringe på og se hva som skjer. Men da at jeg vet de ikke kan være hjemme og skulle noe. Får se hva jeg gjør. 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Blir gjerne en meld eller ikke noe. Har mest lyst å bare ringe på og se hva som skjer. Men da at jeg vet de ikke kan være hjemme og skulle noe. Får se hva jeg gjør. 

Anonymkode: 60d99...9fd

gi dem en sjans til å være hjemme, eller si når det passer. send en sms om det? du har jo ikke egentlig gjort et forsøk om du henger en lapp på døren  om at du var der, men de var ikke der?

Anonymkode: 83129...3c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

gi dem en sjans til å være hjemme, eller si når det passer. send en sms om det? du har jo ikke egentlig gjort et forsøk om du henger en lapp på døren  om at du var der, men de var ikke der?

Anonymkode: 83129...3c5

Men det vil bli mat til uendelig mange nye tråder her inne

Anonymkode: 7f593...9d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Men det vil bli mat til uendelig mange nye tråder her inne

Anonymkode: 7f593...9d6

Så det er din frykt? 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

gi dem en sjans til å være hjemme, eller si når det passer. send en sms om det? du har jo ikke egentlig gjort et forsøk om du henger en lapp på døren  om at du var der, men de var ikke der?

Anonymkode: 83129...3c5

Hadde bare vært lettere for meg å bare komme en at det skulle bli en greie at nå kommer jeg dersom du skjønner. 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hadde bare vært lettere for meg å bare komme en at det skulle bli en greie at nå kommer jeg dersom du skjønner. 

Anonymkode: 60d99...9fd

Da gjør du det. Du kjenner de best, og om du tror at de takler det fint så blir det nok bra. Men forbered deg på at de kan ha avtaler så du ikke går helt i kjelleren om det skjer. 

Når det er sagt så må jeg si at jeg syns du gjør alt litt ekstra tungvint. Du legger liksom opp til at ting skal bli krøkkete. 

Anonymkode: 98152...7c6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Da gjør du det. Du kjenner de best, og om du tror at de takler det fint så blir det nok bra. Men forbered deg på at de kan ha avtaler så du ikke går helt i kjelleren om det skjer. 

Når det er sagt så må jeg si at jeg syns du gjør alt litt ekstra tungvint. Du legger liksom opp til at ting skal bli krøkkete. 

Anonymkode: 98152...7c6

Helt ærlig så legger jeg opp til det som passer meg best siden jeg gruer meg og tar initativ. Er de ikke hjemme så kan jeg tenke da var det ikke meningen og hadde ikke sagt jeg hadde vært der, 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Helt ærlig så legger jeg opp til det som passer meg best siden jeg gruer meg og tar initativ. Er de ikke hjemme så kan jeg tenke da var det ikke meningen og hadde ikke sagt jeg hadde vært der, 

Anonymkode: 60d99...9fd

Jeg gjør det gjerne krøkkete som du sier, men hadde ikke gjort det normalt sånn. 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Helt ærlig så legger jeg opp til det som passer meg best siden jeg gruer meg og tar initativ. Er de ikke hjemme så kan jeg tenke da var det ikke meningen og hadde ikke sagt jeg hadde vært der, 

Anonymkode: 60d99...9fd

Din angst og dine følelser styrer jo hele relasjonen...?

Hvorfor ikke prøve være litt normal og håpe de oppfører seg normalt tilbake. Foreldrene dine er som de er, og du må ta de som de er. Du kan ikke endre dem altså.

De har strekt ut en hånd og de har fortalt deg at de bryr seg om deg på den måten de klarer, de har gitt deg noen penger.

Ikke alle har et dypt og nært forhold til foreldrene sine, jeg har heller ikke det. Men forholdet trenger ikke være dårlig for det. Pappa er veldig konfliktsky, litt psykisk syk og i perioder verre enn andre, han snakker aldri om følelser, aldri om ting som er vanskelig og han har såret meg veldig mange ganger. Men jeg vet at han bryr seg om meg, han er bare ikke i stand til å på normalt vis formidle det. Jeg er nødt til å ta han som han er.

Du må også det.

Send nå en sms og skriv bare at du gjerne tar en tur innom i løpet av helga om det passer, så ser du hva de svarer. Ikke forvent mer enn du vet de er i stand til å gi, det går bare utover deg selv, og det er ingen vits i å mate egen bitterhet.

Anonymkode: 3ca48...894

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Din angst og dine følelser styrer jo hele relasjonen...?

Hvorfor ikke prøve være litt normal og håpe de oppfører seg normalt tilbake. Foreldrene dine er som de er, og du må ta de som de er. Du kan ikke endre dem altså.

De har strekt ut en hånd og de har fortalt deg at de bryr seg om deg på den måten de klarer, de har gitt deg noen penger.

Ikke alle har et dypt og nært forhold til foreldrene sine, jeg har heller ikke det. Men forholdet trenger ikke være dårlig for det. Pappa er veldig konfliktsky, litt psykisk syk og i perioder verre enn andre, han snakker aldri om følelser, aldri om ting som er vanskelig og han har såret meg veldig mange ganger. Men jeg vet at han bryr seg om meg, han er bare ikke i stand til å på normalt vis formidle det. Jeg er nødt til å ta han som han er.

Du må også det.

Send nå en sms og skriv bare at du gjerne tar en tur innom i løpet av helga om det passer, så ser du hva de svarer. Ikke forvent mer enn du vet de er i stand til å gi, det går bare utover deg selv, og det er ingen vits i å mate egen bitterhet.

Anonymkode: 3ca48...894

Ja, blir min frykt og angst som styrer det når det blir jeg som må gjøre noe. Helt sikkert ikke rett. Så gjerne jeg skal gjøre som dere kloke her inne sier. Gi en lyd først og spørre. 
 

Takk som deler om din relasjon om din far. Det at jeg ikke får det ønskelige forholdet til mine foreldre jobber jeg med å godta. Og å mate bitterheten hjelper meg absolutt ikke. Det er derfor jeg har lagt lokk på det og fortrengt å prøvd å leve uten. Men manvet de er ikke her evig hva da? Da sitter man igjen etterpå å ikke kan gjøre noe. Så må bli nå evt. 

Anonymkode: 60d99...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Ja, blir min frykt og angst som styrer det når det blir jeg som må gjøre noe. Helt sikkert ikke rett. Så gjerne jeg skal gjøre som dere kloke her inne sier. Gi en lyd først og spørre. 
 

Takk som deler om din relasjon om din far. Det at jeg ikke får det ønskelige forholdet til mine foreldre jobber jeg med å godta. Og å mate bitterheten hjelper meg absolutt ikke. Det er derfor jeg har lagt lokk på det og fortrengt å prøvd å leve uten. Men manvet de er ikke her evig hva da? Da sitter man igjen etterpå å ikke kan gjøre noe. Så må bli nå evt. 

Anonymkode: 60d99...9fd

Ja, du må ta et valg.

Enten tar du de som de er og gjør det beste ut av det, eller du synes de er så grusomme at du ikke vil ha noe med de å gjøre. Men de lever som du sier ikke evig, og vil du angre senere om du avviser de og ikke vil ha noen relasjon til dem?

Jeg tror hele hemmeligheten ligger i å ikke ønske seg noe du ikke får.

Ingen er perfekte, og noen av oss har fått foreldre som er mindre perfekte enn andre. Jeg kan med hånden på hjertet si at min pappa overhodet ikke er noen god far, han evner ikke å få det til. Men alternativet er å ikke ha noen far, eller at jeg ikke var til fordi han valgte å ikke få barn.... Hadde det vært bedre?

Søsteren min er litt som deg, fortsetter å håpe at han skal bli "drømmepappaen" som alltid stiller opp, som er en sterk pappa å lene seg til, som går gjennom ild og vann for barna sine osv, også blir hun skuffet igjen og igjen. Hun er voksen selv, og jeg har sagt det flere ganger, at det er seg selv hun ødelegger for ved å hele tiden ønske så mye mer enn han evner å gi. Han har ikke i seg å bli drømmepappaen, er noe vanskelig så trekker han seg unna, han kommer aldri til å stille opp og støtte oss i tunge ting. Der må vi finne andre løsninger. Så må vi bare akseptere at vi har en "godværspappa" som bare dukker opp når han selv har gode dager og bare kan ta positive relasjoner. At han ikke hilste engang da han kjørte forbi forrige uke, at han trakk seg helt vekk da barnebarnet ble akutt sykt og hentet i sykebil, at han aldri er der når vi trenger støtte og hjelp, det må vi bare akseptere.

Broren min har valgt å kutte han helt ut, men vi har nå vokst opp med denne pappaen og blitt de menneskene vi har blitt, litt skadeskutt, men likevel voksne mennesker som tar våre egne valg for våre egne liv.

Forventer du ingenting så blir du heller ikke skuffet når forventningene ikke blir innfridd.

Jeg er vel den av oss tre som har best forhold til pappa i dag, for jeg forventer ingenting av han. Han er pappaen min genestisk sett, men psykisk klarer han ikke å stille opp. Jeg vet han er glad i oss alle tre, og sørger over at han ikke evner, men der stopper det. Det er det jeg tar imot, og det går virkelig helt fint.

Jeg gråt mange ganger da jeg var ung, i frustrasjon over pappa og forholdet til han. Han gjorde så mye rart, han såret og skuffet, men på sikt er det jo verst for han selv. Nå har jeg blitt en gammal kjerring i 40-årene og jeg har forlengst sluttet å forvente noe fra han, da går det hele mye greiere.

Anonymkode: 3ca48...894

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ja, du må ta et valg.

Enten tar du de som de er og gjør det beste ut av det, eller du synes de er så grusomme at du ikke vil ha noe med de å gjøre. Men de lever som du sier ikke evig, og vil du angre senere om du avviser de og ikke vil ha noen relasjon til dem?

Jeg tror hele hemmeligheten ligger i å ikke ønske seg noe du ikke får.

Ingen er perfekte, og noen av oss har fått foreldre som er mindre perfekte enn andre. Jeg kan med hånden på hjertet si at min pappa overhodet ikke er noen god far, han evner ikke å få det til. Men alternativet er å ikke ha noen far, eller at jeg ikke var til fordi han valgte å ikke få barn.... Hadde det vært bedre?

Søsteren min er litt som deg, fortsetter å håpe at han skal bli "drømmepappaen" som alltid stiller opp, som er en sterk pappa å lene seg til, som går gjennom ild og vann for barna sine osv, også blir hun skuffet igjen og igjen. Hun er voksen selv, og jeg har sagt det flere ganger, at det er seg selv hun ødelegger for ved å hele tiden ønske så mye mer enn han evner å gi. Han har ikke i seg å bli drømmepappaen, er noe vanskelig så trekker han seg unna, han kommer aldri til å stille opp og støtte oss i tunge ting. Der må vi finne andre løsninger. Så må vi bare akseptere at vi har en "godværspappa" som bare dukker opp når han selv har gode dager og bare kan ta positive relasjoner. At han ikke hilste engang da han kjørte forbi forrige uke, at han trakk seg helt vekk da barnebarnet ble akutt sykt og hentet i sykebil, at han aldri er der når vi trenger støtte og hjelp, det må vi bare akseptere.

Broren min har valgt å kutte han helt ut, men vi har nå vokst opp med denne pappaen og blitt de menneskene vi har blitt, litt skadeskutt, men likevel voksne mennesker som tar våre egne valg for våre egne liv.

Forventer du ingenting så blir du heller ikke skuffet når forventningene ikke blir innfridd.

Jeg er vel den av oss tre som har best forhold til pappa i dag, for jeg forventer ingenting av han. Han er pappaen min genestisk sett, men psykisk klarer han ikke å stille opp. Jeg vet han er glad i oss alle tre, og sørger over at han ikke evner, men der stopper det. Det er det jeg tar imot, og det går virkelig helt fint.

Jeg gråt mange ganger da jeg var ung, i frustrasjon over pappa og forholdet til han. Han gjorde så mye rart, han såret og skuffet, men på sikt er det jo verst for han selv. Nå har jeg blitt en gammal kjerring i 40-årene og jeg har forlengst sluttet å forvente noe fra han, da går det hele mye greiere.

Anonymkode: 3ca48...894

Du har så rett. Jeg ønsker noe jeg ikke kan få. Jeg er nok litt som din søster da som håper. 
 

Du er nok den som har det best med ting nå av dere tre som har på en måte godtatt sånn det er og kommer ikke til å bli annerledes og gjøre det beste ut av det som er. Selvom som du sier har vært sårt når du var yngre. Jeg håper jeg kan komme der du er en gang med dette. Hadde vært gått. Nå skal ikke jeg trekke inn så mye, men siden vi er liten familie, ikke har mann og få venner føles det enda sårere. Men igjen bitterhet og det hjelper meg lite. 
 

Da skal jeg ta helgen å se hva jeg får gjort. Ingen forventninger så jeg ikke kan bli skuffet. 

Anonymkode: 60d99...9fd