Dere som går i terapi

[Anonym bruker]

Hvordan bruker dere timene? Har du mye på hjertet og bestemmer innholdet i timen selv? Har dere snakket om hva som er målet for terapien?

Jeg er ny i gamet og kjenner meg veldig forknytt i timene. 

Anonymkode: edb86...395

[Anonym bruker]

Jeg brukte lang tid på å skjønne opp ned på terapien. Var helt på randen med ting som fikk meg til å gråte/ hate meg selv, samtidig som at jeg var så tom at jeg aldri visste hva jeg skulle snakke om i timene. Ble mange timer hvor lite ble sagt. 
 

Psykologen pushet meg aldri og la ikke opp en plan for meg. Hun hadde nok sin egen plan, men tilnærmingsmåten hennes var ikke å gi meg en strikt plan. Jeg ble veldig frustrert av det i starten, men det gikk seg til, så jeg tenker at planen hennes funket😉

Jeg har også gått til en psykiater en periode. Følte ikke det forelå en plan der heller, men da var jeg mer forberedt på det. Men hun ble tydelig frustrert over at jeg kom uforberedt til timene. Jeg hadde ikke så god kjemi med henne. Vet ikke om det var henne som person eller behandlingsmetoden hennes som ikke passet. Første perioden jeg gikk til henne avsluttet vi i fellesskap, men så måtte jeg ha en ny runde. Den ga jeg opp underveis fordi jeg da skjønte at hun ikke var den rette terapeuten for meg. Hun var ikke enig i at jeg skulle slutte.

Anonymkode: 3f325...0e5

[Anonym bruker]

Så spesielt at hun ble frustrert over deg. Det er jo vitterlig hennes jobb å få deg i tale og å hjelpe deg å finne ut hva som er bra for deg å snakke om. Godt du sluttet hos henne!

Anonymkode: edb86...395

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Så spesielt at hun ble frustrert over deg. Det er jo vitterlig hennes jobb å få deg i tale og å hjelpe deg å finne ut hva som er bra for deg å snakke om. Godt du sluttet hos henne!

Anonymkode: edb86...395

Det er da pasientens eget ansvar å formidle hva hun søker hjelp for, da... Ville en somatisk lege ha akseptert at du nekta å si hvor smertene satt, for eksempel? De kan jo ikke hjelpe deg hvis du selvsaboterer.

Anonymkode: 929e3...371

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er da pasientens eget ansvar å formidle hva hun søker hjelp for, da... Ville en somatisk lege ha akseptert at du nekta å si hvor smertene satt, for eksempel? De kan jo ikke hjelpe deg hvis du selvsaboterer.

Anonymkode: 929e3...371

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest, og det må jeg bare få si. Nå er det vel ikke akkurat noen hemmelighet at psyken er litt mer komplisert enn fysikken. Har du vondt i kneet så vet du mest sannsynlig hvorfor, og du vet uansett hvor smerten sitter. Det er ikke fullt så enkelt når man sliter med noe psykisk. Man vet ikke alltid hvorfor og hvordan og hvor. Å sette ord på ting når man kanskje er stresset, forvirret eller rett og slett sliten eller utmattet er veldig vanskelig, om ikke håpløst mange ganger. Jeg blir så oppgitt over å lese om folks elendige erfaringer hos psykologer. Helt enig i at man har et visst ansvar for at terapi kommer i gang og også fungerer/hjelper, men det er faktisk terapeuten eller psykologen som er hovedansvarlig for at pasienten får nyttig behandling. Jeg har en stakkars bachelor i psykolog, og lurer på hva de med master egentlig lærer. Så mange håpløse psykologer, og jeg tror det rett og slett kommer av at de fleste velger det fordi det er et sikkert yrke. Det er også greit nok, men de bør jo ha et snev av interesse av faget og ikke bare pugge for å få en sikker jobb. Nå har det alltid vært litt mye rart blant psykologer, men takke meg til de som blir det for å forstå seg selv. De kan jo faktisk også være dyktige på å forstå pasienter.

Jeg startet terapien med å si akkurat hva jeg mente da jeg syns psykologen sa noe helt idiotisk. Vi hadde et par heftige diskusjoner, men han tillot jo at jeg kunne både kritisere og å stille spørsmål. Han hjalp meg utrolig mye, og jeg skjønte jo også etter hvert at han ikke var så på jordet som jeg mistenkte. En god psykolog var han selv om han hadde sine særheter.

Si fra til psykologen om man ikke føler man får hjelp, er mitt råd. Hvis de da kaster ballen til deg og sier at du selv er ansvarlig uten å stille spørsmål, så ville jeg byttet psykolog. Hva er vitsen med å utlevere seg til en som ikke skjønner noe, eller vet hvordan behandle mennesker? Du hadde ikke gått til en lege som bandasjerte hånden din om det var foten du hadde vondt i heller. 

Anonymkode: 4077e...717

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dette må være noe av det dummeste jeg har lest, og det må jeg bare få si. Nå er det vel ikke akkurat noen hemmelighet at psyken er litt mer komplisert enn fysikken. Har du vondt i kneet så vet du mest sannsynlig hvorfor, og du vet uansett hvor smerten sitter. Det er ikke fullt så enkelt når man sliter med noe psykisk. Man vet ikke alltid hvorfor og hvordan og hvor. Å sette ord på ting når man kanskje er stresset, forvirret eller rett og slett sliten eller utmattet er veldig vanskelig, om ikke håpløst mange ganger. Jeg blir så oppgitt over å lese om folks elendige erfaringer hos psykologer. Helt enig i at man har et visst ansvar for at terapi kommer i gang og også fungerer/hjelper, men det er faktisk terapeuten eller psykologen som er hovedansvarlig for at pasienten får nyttig behandling. Jeg har en stakkars bachelor i psykolog, og lurer på hva de med master egentlig lærer. Så mange håpløse psykologer, og jeg tror det rett og slett kommer av at de fleste velger det fordi det er et sikkert yrke. Det er også greit nok, men de bør jo ha et snev av interesse av faget og ikke bare pugge for å få en sikker jobb. Nå har det alltid vært litt mye rart blant psykologer, men takke meg til de som blir det for å forstå seg selv. De kan jo faktisk også være dyktige på å forstå pasienter.

Jeg startet terapien med å si akkurat hva jeg mente da jeg syns psykologen sa noe helt idiotisk. Vi hadde et par heftige diskusjoner, men han tillot jo at jeg kunne både kritisere og å stille spørsmål. Han hjalp meg utrolig mye, og jeg skjønte jo også etter hvert at han ikke var så på jordet som jeg mistenkte. En god psykolog var han selv om han hadde sine særheter.

Si fra til psykologen om man ikke føler man får hjelp, er mitt råd. Hvis de da kaster ballen til deg og sier at du selv er ansvarlig uten å stille spørsmål, så ville jeg byttet psykolog. Hva er vitsen med å utlevere seg til en som ikke skjønner noe, eller vet hvordan behandle mennesker? Du hadde ikke gått til en lege som bandasjerte hånden din om det var foten du hadde vondt i heller. 

Anonymkode: 4077e...717

Helt enig!! Da jeg begynte hos psykologen, var jeg helt tom! Jeg visste jeg hadde det vondt, men ikke hvorfor eller hva som var problemet. Etter ett halvt år, har jeg en mye bedre forståelse over hvem jeg er som person, og hvordan vite hva som er galt når jeg har det vondt! Han prøvde flere metoder, og han er veldig tålmodig. Det gikk tregt, men vi har kommet langt. Det er hans jobb å finne ut hva som hjelper meg, så blir det min jobb å ta det i bruk.

Anonymkode: 52d06...513

[Anonym bruker]

Jeg har vært hos ett par psykologer tidligere. De bare satt der og noterte. Kleint. 

Traumepskylog hadde jeg samtale MED. 

Anonymkode: 78454...d79

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det er da pasientens eget ansvar å formidle hva hun søker hjelp for, da... Ville en somatisk lege ha akseptert at du nekta å si hvor smertene satt, for eksempel? De kan jo ikke hjelpe deg hvis du selvsaboterer.

Anonymkode: 929e3...371

Det er virkelig mulig å ha så lite peiling, altså? Fasinerende. 

Anonymkode: 12530...183

[Anonym bruker]

Jeg går hos en som høres litt ut som din, hun lar meg styre alt og presser ikke. Hun har sikkert en plan, men det merkes ikke så mye. Noen ganger snakker hun litt også, men det meste av tiden lytter hun og sier lite. Av 

Anonymkode: 10ab3...bcb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg går hos en som høres litt ut som din, hun lar meg styre alt og presser ikke. Hun har sikkert en plan, men det merkes ikke så mye. Noen ganger snakker hun litt også, men det meste av tiden lytter hun og sier lite. Av 

Anonymkode: 10ab3...bcb

Så spør hva planen hennes er? Det er deg hun skal hjelpe, så du har rett på å vite hvilket opplegg hun tenker vil være til hjelp for nettopp deg. 

Anonymkode: 4077e...717

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 22.4.2022 den 11.44):

Så spesielt at hun ble frustrert over deg. Det er jo vitterlig hennes jobb å få deg i tale og å hjelpe deg å finne ut hva som er bra for deg å snakke om. Godt du sluttet hos henne!

Anonymkode: edb86...395

Vi hadde en episode hvor hun kom med kraftig kritikk på hvordan jeg håndterte timene. Jeg vet ikke om jeg reagerte så på det fordi jeg ikke hadde det bra eller om hun faktisk var berettiget. Da jeg neste time tok opp ubehaget av å bli kraftig irettesatt når jeg egentlig bare gjorde mitt beste, så stilte hun seg helt uforstående til at det i det hele tatt har skjedd.

Jeg lurte på om hun gjorde det for å sette i gang noen følelser hos meg (som jo ville vært en slags behandling), men når hun ikke skjønte hva jeg mente så mistet jeg troen på henne. Heldigvis var jeg oppegående nok på det tidpunktet til at jeg klarte å sette meg selv først.

 

Anonymkode: 3f325...0e5

[Anonym bruker]

Jeg begynner å lure mer og mer på hva som foregår hos min psykolog. Først var jeg veldig fornøyd med å gå til henne, hun var vennlig, snill og tålmodig og det var viktig for meg da jeg har problemer med tillit og åpne meg. Men etterhvert så har jeg begynt å lure, gjør hun egentlig noe? Føler hun bare sitter der og jatter litt med, vi vimser frem og tilbake i temaer og det føles ikke som det er noen plan eller mening med noe. F.eks. har jeg problemer med selvskading når jeg har det vanskelig og det tok meg lang tid før jeg klarte å ta opp det med psykologen min. Da jeg endelig gjorde det ble jeg skuffet for hun sier veldig lite, har ingen råd om hvordan jeg skal håndtere følelsene og hva jeg kan prøve å gjøre istedenfor å skade meg. Hun har spurt om å få se noen ganger, og da sier hun "huff da, du må ikke gjøre sånt" og det vet jeg jo selv. Men jeg tenker at jeg trenger en slags behandling, mestringsstrategier for å ikke gjøre det. Føler liksom bare hun sitter der og småprater litt og så er timen slutt uten at det føles som vi kommer videre eller i dybden med noe som helst. Er det vanlig, sånn det skal være?

Anonymkode: 10ab3...bcb

[Anonym bruker]

Har gått i terapi. Det gav meg svært lite. Psykologen var også helt åpen på at det var lite å jobbe med fordi jeg selv hadde oversikt over det jeg slet med, hvorfor jeg slet med det osv. Jeg slet med ettervirkninger av en svært traumatisk opplevelse som manifesterte seg i irrasjonell angst, søvnproblemer og andre merkelige fysiske plager. Jeg hadde selv kommet opp med mestringsmekanismer når det sto på. Så i samråd med psykolog så fant vi ut at jeg bare måtte fortsette den jobben jeg hadde startet. Så jeg sluttet. 

Anonymkode: fe6a9...e3e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Jeg begynner å lure mer og mer på hva som foregår hos min psykolog. Først var jeg veldig fornøyd med å gå til henne, hun var vennlig, snill og tålmodig og det var viktig for meg da jeg har problemer med tillit og åpne meg. Men etterhvert så har jeg begynt å lure, gjør hun egentlig noe? Føler hun bare sitter der og jatter litt med, vi vimser frem og tilbake i temaer og det føles ikke som det er noen plan eller mening med noe. F.eks. har jeg problemer med selvskading når jeg har det vanskelig og det tok meg lang tid før jeg klarte å ta opp det med psykologen min. Da jeg endelig gjorde det ble jeg skuffet for hun sier veldig lite, har ingen råd om hvordan jeg skal håndtere følelsene og hva jeg kan prøve å gjøre istedenfor å skade meg. Hun har spurt om å få se noen ganger, og da sier hun "huff da, du må ikke gjøre sånt" og det vet jeg jo selv. Men jeg tenker at jeg trenger en slags behandling, mestringsstrategier for å ikke gjøre det. Føler liksom bare hun sitter der og småprater litt og så er timen slutt uten at det føles som vi kommer videre eller i dybden med noe som helst. Er det vanlig, sånn det skal være?

Anonymkode: 10ab3...bcb

Dette blir så feil, og flere opplever det samme, noe som jeg syns er horribelt når man går til behandling. Det blir til at pasientene sitter og analyserer og funderer på hva som egentlig foregår hos psykologen, og det kan føre til mer belastning enn hva de hadde i utgangspunktet. At det kan ta litt tid før en føler at terapien er på et spor man kjenner at man har nytte av er vanlig, men man skal ikke sitte og lure på hva som egentlig skjer etter flere timer! Det var også en veldig banal kommentar å komme med da du viste skader påført av deg selv. Jeg håper at alle som er misfornøyde med terapi velger å bytte behandler. Det må jo ryddes opp, for det er så mange som er misfornøyde etter lang tid! Det går ikke an å skylde på at det vanskelig å behandle personer, for så mange er ikke umulige tilfeller! Dessuten er det også mange som er fornøyde så gode psykologer fins. Heldigvis. Det er bare for mange udugelige. 

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Har gått i terapi. Det gav meg svært lite. Psykologen var også helt åpen på at det var lite å jobbe med fordi jeg selv hadde oversikt over det jeg slet med, hvorfor jeg slet med det osv. Jeg slet med ettervirkninger av en svært traumatisk opplevelse som manifesterte seg i irrasjonell angst, søvnproblemer og andre merkelige fysiske plager. Jeg hadde selv kommet opp med mestringsmekanismer når det sto på. Så i samråd med psykolog så fant vi ut at jeg bare måtte fortsette den jobben jeg hadde startet. Så jeg sluttet. 

Anonymkode: fe6a9...e3e

Det var jo en grunn til at du startet hos psykolog? Hva var den grunnen iom at du sier du fungerte godt i å behandle deg selv? 

Anonymkode: 4077e...717

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Dette blir så feil, og flere opplever det samme, noe som jeg syns er horribelt når man går til behandling. Det blir til at pasientene sitter og analyserer og funderer på hva som egentlig foregår hos psykologen, og det kan føre til mer belastning enn hva de hadde i utgangspunktet. At det kan ta litt tid før en føler at terapien er på et spor man kjenner at man har nytte av er vanlig, men man skal ikke sitte og lure på hva som egentlig skjer etter flere timer! Det var også en veldig banal kommentar å komme med da du viste skader påført av deg selv. Jeg håper at alle som er misfornøyde med terapi velger å bytte behandler. Det må jo ryddes opp, for det er så mange som er misfornøyde etter lang tid! Det går ikke an å skylde på at det vanskelig å behandle personer, for så mange er ikke umulige tilfeller! Dessuten er det også mange som er fornøyde så gode psykologer fins. Heldigvis. Det er bare for mange udugelige. 

Det var jo en grunn til at du startet hos psykolog? Hva var den grunnen iom at du sier du fungerte godt i å behandle deg selv? 

Anonymkode: 4077e...717

Jeg var sykemeldt fordi jeg var delvis utbrent. (Søvnproblemer og hadde stadig fysiske sykdommer som krevde behandling) fikk da tilbud om psykolog gjennom noe som heter Raskere tilbake (25 timer med psykolog) Dette er et lavterskeltilbud her jeg bor for sykemeldte. Legen og jeg var jo enige om at problemene mine hadde med traumene å gjøre, så da mente hun jeg kunne ha nytte av terapi. 

Anonymkode: fe6a9...e3e

[Anonym bruker]

Jeg hadde psykolog og gikk alltid fra timen og lurte på om det var vits å fortsette, men praten fløt greit og jeg har flere traumer som ble pratet om. Så byttet hun jobb og jeg ble tildelt en ny. Gruet meg masse og syntes det var kipt å begynne på nytt.

Men den nye psykologen jobber på en helt annen måte. Det er jeg som bestemmer tema, men han holder tråden og gir klar beskjed når vi bør prate mer om noe. Vi har også blitt enige om hvordan han skal stille spørsmål, for at jeg skal grave litt dypere i ting.

nå går jeg derfra med nye tanker, nye ting å prøve på etter hver time. Ikke som han gir beskjed om, men som jeg faktisk blir motivert av og klarer se ting på nye måter!

Anonymkode: 1f4a7...3fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg begynner å lure mer og mer på hva som foregår hos min psykolog. Først var jeg veldig fornøyd med å gå til henne, hun var vennlig, snill og tålmodig og det var viktig for meg da jeg har problemer med tillit og åpne meg. Men etterhvert så har jeg begynt å lure, gjør hun egentlig noe? Føler hun bare sitter der og jatter litt med, vi vimser frem og tilbake i temaer og det føles ikke som det er noen plan eller mening med noe. F.eks. har jeg problemer med selvskading når jeg har det vanskelig og det tok meg lang tid før jeg klarte å ta opp det med psykologen min. Da jeg endelig gjorde det ble jeg skuffet for hun sier veldig lite, har ingen råd om hvordan jeg skal håndtere følelsene og hva jeg kan prøve å gjøre istedenfor å skade meg. Hun har spurt om å få se noen ganger, og da sier hun "huff da, du må ikke gjøre sånt" og det vet jeg jo selv. Men jeg tenker at jeg trenger en slags behandling, mestringsstrategier for å ikke gjøre det. Føler liksom bare hun sitter der og småprater litt og så er timen slutt uten at det føles som vi kommer videre eller i dybden med noe som helst. Er det vanlig, sånn det skal være?

Anonymkode: 10ab3...bcb

Kjenner meg så godt igjen! ❤️

Kanskje en coach er bedre? 

Hvis ei venninne kommer til meg med problemer.. Så svarer man, man snakker MED hverandre. Gir og tar. 

Jeg skjønner at man liksom skal hjelpe seg selv og finne ut av ting. 

Men! Jeg trodde også at psykologen kunne komme med noen setninger.. 

Slik som med deg, du åpner deg opp og forteller om selvskading. Det er stort! Da kunne hun kommet med 3 setninger om at det er nokså vanlig, at man gjør dette muligens fordi man må få ut gruff. Da burde spørsmål stilles. Hvorfor? Når? Hvilke situasjoner? Hva kan man gjøre i stedenfor? Osv osv. 

Men føler at man sitte rder og skal liksom få et eureka! At det skal gå opp ett lys selv, og at man finner svaret selv. 

Jeg følte at jeg utleverte med, og åpnet meg, uten å bli møtt. Hva gjør det med en da? 

Anonymkode: 78454...d79

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Kjenner meg så godt igjen! ❤️

Kanskje en coach er bedre? 

Hvis ei venninne kommer til meg med problemer.. Så svarer man, man snakker MED hverandre. Gir og tar. 

Jeg skjønner at man liksom skal hjelpe seg selv og finne ut av ting. 

Men! Jeg trodde også at psykologen kunne komme med noen setninger.. 

Slik som med deg, du åpner deg opp og forteller om selvskading. Det er stort! Da kunne hun kommet med 3 setninger om at det er nokså vanlig, at man gjør dette muligens fordi man må få ut gruff. Da burde spørsmål stilles. Hvorfor? Når? Hvilke situasjoner? Hva kan man gjøre i stedenfor? Osv osv. 

Men føler at man sitte rder og skal liksom få et eureka! At det skal gå opp ett lys selv, og at man finner svaret selv. 

Jeg følte at jeg utleverte med, og åpnet meg, uten å bli møtt. Hva gjør det med en da? 

Anonymkode: 78454...d79

Ja, ikke sant? Føler jeg sitter der og åpner meg opp om det vanskeligste og at det liksom ikke er viktig. 

Anonymkode: 10ab3...bcb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Kjenner meg så godt igjen! ❤️

Kanskje en coach er bedre? 

Hvis ei venninne kommer til meg med problemer.. Så svarer man, man snakker MED hverandre. Gir og tar. 

Jeg skjønner at man liksom skal hjelpe seg selv og finne ut av ting. 

Men! Jeg trodde også at psykologen kunne komme med noen setninger.. 

Slik som med deg, du åpner deg opp og forteller om selvskading. Det er stort! Da kunne hun kommet med 3 setninger om at det er nokså vanlig, at man gjør dette muligens fordi man må få ut gruff. Da burde spørsmål stilles. Hvorfor? Når? Hvilke situasjoner? Hva kan man gjøre i stedenfor? Osv osv. 

Men føler at man sitte rder og skal liksom få et eureka! At det skal gå opp ett lys selv, og at man finner svaret selv. 

Jeg følte at jeg utleverte med, og åpnet meg, uten å bli møtt. Hva gjør det med en da? 

Anonymkode: 78454...d79

Jeg ga beskjed til den nye psykologen min at han måtte spørre de vanskelige spørsmålene og «tvinge» meg til å svare (type: hva følte/tenkte du akkurat da osv). Viss han ikke spør så forteller jeg om traumene som en historie, noe jeg aldri har hatt problemer med og kan fortelle til alle. 
 

kanskje du bør prate med psykologen om hva som fungerer for deg? Be han stille de vanskelige spørsmålene og at det er enklere for deg. 
 

traumene mine er komplekse og jeg følte det bare ble rot og at psykologen ikke klarte følge med. Så en natt noterte jeg ned traumene og hva jeg tenkte rundt. Hvordan kroppen reagerte osv. ga dette til psykologen og dermed var det enklere for han å sile ut hva vi burde starte med, men også få en oversikt over hva som henger sammen.

 

jeg har erfart at man må ta kontroll selv hos helsevesenet, si fra hva man ønsker og hvilke forventninger man har til helsepersonell. De blir glade for det dersom man er åpen og ydmyk for å høre på forslag eller jobbe med endringer. Jeg har ikke alltid rett, og jeg går til dem for å få hjelp med et problem jeg ikke klarer å løse selv. 

Anonymkode: 1f4a7...3fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 23.4.2022 den 3.59):

Du hadde ikke gått til en lege som bandasjerte hånden din om det var foten du hadde vondt i heller. 

Anonymkode: 4077e...717

Nei, men til forskjell fra en del andre her hadde jeg ikke jugd på meg vondt i hånda hvis det var foten som plaget meg… 🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄🙄

Anonymkode: 929e3...371

[Anonym bruker]

Her skal man bruke masse penger å føle at det er derfor man er der og ikke at du som person er viktig. Og får hjelp, Så er det hjelp? Du blir lønnen deres og det er det. 

Anonymkode: 7bb5f...dcb