Slutte å jobbe?

[Anonym bruker]

Jeg må lufte tankene mine litt…

Jeg er 38 år, og valgte å studere ting jeg syntes var spennende, og fikk ikke relevant jobb etter endt mastergrad. Har nå jobber 8 år med saksbehandling i et privat selskap. Liker ikke jobben, synes det jeg saksbehandler er ganske meningsløst, og kommer ikke så godt overens med kollegene mine lenger (alle favorittkollegene mine har sluttet… det har vært en del problemer så veldig mange generelt har sluttet). Trivdes mye bedre der for noen år siden, men det har bare blitt verre og verre…

Jeg skroller gjennom finn.no, men enten er det ting jeg ikke er kvalifisert til, eller ting jeg ikke er interessert i eller ikke passer til…

Mannen min har en million i lønn. Vi har nedbetalt hus. To relativt små barn. 

Jeg er så lei av «tidsklemma». Pendler til jobb flere ganger i uka (har heldigvis noen dager med hjemmekontor også etter koronaen). Har aldri overskudd til barna.

Kveldene og helgene bruker mannen min og jeg på å ta unna alt av husarbeid som har hoper seg opp. Som vi ikke har tid å gjøre på dagtid. Selv om jeg får kjørt noen vaskemaskiner på dager med hjemmekontor. Jeg har begynt å trene et pr ganger i uka, men med så lite tid og overskudd må da andre ting vike. Middager på hverdager blir svært enkle.

Uansett, nå for tida er jeg lei hele konseptet jobb. Jeg føler vi er «hjernevasket» fra samfunnet til å tenke at det er så flott å jobbe fulltid, også når man har barn. At slik skal vi realisere oss selv. Jeg innser selvsagt at mange må jobbe fullt for å ha råd til ting, og dømmer på ingen måte de som jobber. De fleste har jo også jobber som tilfører samfunnet noe positivt. 

Siden mannen min har såpass god lønn (jeg er klar over at det finnes de som har 2-3 millioner, men for meg er 1 million en god inntekt) og vi har nedbetalt lån og jeg mistrives sånn i jobben og vil ha mer tid til barn&familie, trening, matlaging, husarbeid (dyd av nødvendighet, haha!) og alt mulig annet så tenker jeg i allefall veldig mye på å hoppe av jobbkarusellen. Slutte å jobbe…

Kan godt tenkes jeg etter 3 mnd eller ett eller to år får veldig lyst å jobbe igjen. 

Men jeg har ikke lyst nå…

Flere som har kjent på lignende tanker og evt. sluttet å jobbe i kortere eller lengre periode? Hvordan gikk det?

Beklager rotete innlegg. Mange tanker…

Anonymkode: 1e911...e23

[Anonym bruker]

Hvis dere er enige om dette, så tenker jeg "kjør på!".

Anonymkode: 742da...fd0

[Anonym bruker]

Kan du eventuelt jobbe redusert noen år, mens barna er små. Hjelper veldig når barna er små og kunne jobbe for eks 60%. Det ser og mye bedre ut på en senere jobbsøknad enn at det er et tomrom på noen år...men klart, har dere råd og lyst så bestemmer til slutt dere dette helt selv, er enig med deg at det hamsterhjulet er pyton. Min mann og jeg jobber begge 80, har 1 dag hver i uka fri. Hjelper mye og vi er mer bevisst på økonomien nå med litt mindre inntekt, merker derfor ikke altfor stor forskjell. Barna våre er 8 og 10 år 

Anonymkode: 45530...a43

[Anonym bruker]

Om barna er under skolealder og du ikke tjener så mye taper du ikke på det. Man får pensjonspoeng for å ha omsorg for barn under 6 år.

Jeg personlig gikk ned i en 70% stilling uten så mye ansvar. En fridag i uken og 6 timers dager var gull når ungene var små.

 

Anonymkode: 10615...458

[Anonym bruker]

Jeg skjønner tanken din, men har du satt opp et budsjett?
Dersom du ikke har det, gjør det for sikkerhetsskyld først.
Dersom du slutter i jobben, vil dere klare å spare til ting som ferie, ny bil, buffer i tilfelle ekstra utgifter og slikt?

Husk også på at de årene du eventuelt går hjemme vil du heller ikke tjene opp pensjonspoeng, dersom dere går fra hverandre senere vil du, og du alene lide over det når du blir gammel.

Anonymkode: 4d0c2...d89

[Anonym bruker]

Var som å lese mine tanker det der 😅. Hvis dere har mulighet til det, så gjør det. Her har vi ikke råd om jeg dropper å jobbe, men vurderer å jobbe litt redusert da. Jeg tror kanskje jeg hadde kjedet meg litt uten noen som helst jobb, men en periode fri, også jobbe litt redusert kanskje. 

Anonymkode: 2a651...802

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

 

Husk også på at de årene du eventuelt går hjemme vil du heller ikke tjene opp pensjonspoeng, dersom dere går fra hverandre senere vil du, og du alene lide over det når du blir gammel.

Anonymkode: 4d0c2...d89

Det stemmer ikke, du får pensjonspoeng tilsvarende en inntekt på 4,5 G om når du har barn under 6 år.

Anonymkode: 10615...458

[Anonym bruker]

Takk for fine tilbakemeldinger og innspill. Mye å tenke på. Jeg kommer ikke til å gjøre noe forhastet. Tror ikke det blir før uti 2023 uansett. Jeg har allerede begynt å kutte i forbruket. Vil spare litt. Vanskelig å kutte stillingen min i deltid, også fordi arbeidsgiver krever 3 dager tilstedeværelse på kontoret i uka uansett, så om jeg jobber 60% hadde jeg måttet reise inn 3 dager i uka… så jeg vil ikke vinne så mye på det (jeg har ganske lang reisevei). Nå har jeg to dager hjemmekontor og tre dager med pendling…

Anonymkode: 1e911...e23

[Anonym bruker]

Flott! Så  blir du skilt og så skal du ha sugerør i statskassa.

Anonymkode: 1157d...c00

[Anonym bruker]

Hvor lang er reiseveien din? Jeg pendlet langveis inn til Oslo lenge. Byttet jobb lokalt og fikk et nytt liv.. Så for meg utgjorde pendling større slitasje enn jeg trodde 

Anonymkode: 7c512...b52

[Anonym bruker]

Vet om to som valgte det samme. En mann og en kvinne. Mannen bor ikke i Norge da, og kona tjener veldig godt. De bruker lite penger på mat og alt annet der de bor, så de klarer seg veldig godt økonomisk. Han har vært og er hjemmeværende med fire barn og ville ikke valgt annerledes. Kvinnen er norsk og ville heller ikke valgt å jobbe utenfor hjemmet, men hun er opptatt av at det er viktig å være sosial. Det var det viktigste. Mannen tjener godt men de kan ikke tillate seg store utskeielser, men de sitter likevel helt greit i det. 

Anonymkode: 5c564...53e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg må lufte tankene mine litt…

Jeg er 38 år, og valgte å studere ting jeg syntes var spennende, og fikk ikke relevant jobb etter endt mastergrad. Har nå jobber 8 år med saksbehandling i et privat selskap. Liker ikke jobben, synes det jeg saksbehandler er ganske meningsløst, og kommer ikke så godt overens med kollegene mine lenger (alle favorittkollegene mine har sluttet… det har vært en del problemer så veldig mange generelt har sluttet). Trivdes mye bedre der for noen år siden, men det har bare blitt verre og verre…

Jeg skroller gjennom finn.no, men enten er det ting jeg ikke er kvalifisert til, eller ting jeg ikke er interessert i eller ikke passer til…

Mannen min har en million i lønn. Vi har nedbetalt hus. To relativt små barn. 

Jeg er så lei av «tidsklemma». Pendler til jobb flere ganger i uka (har heldigvis noen dager med hjemmekontor også etter koronaen). Har aldri overskudd til barna.

Kveldene og helgene bruker mannen min og jeg på å ta unna alt av husarbeid som har hoper seg opp. Som vi ikke har tid å gjøre på dagtid. Selv om jeg får kjørt noen vaskemaskiner på dager med hjemmekontor. Jeg har begynt å trene et pr ganger i uka, men med så lite tid og overskudd må da andre ting vike. Middager på hverdager blir svært enkle.

Uansett, nå for tida er jeg lei hele konseptet jobb. Jeg føler vi er «hjernevasket» fra samfunnet til å tenke at det er så flott å jobbe fulltid, også når man har barn. At slik skal vi realisere oss selv. Jeg innser selvsagt at mange må jobbe fullt for å ha råd til ting, og dømmer på ingen måte de som jobber. De fleste har jo også jobber som tilfører samfunnet noe positivt. 

Siden mannen min har såpass god lønn (jeg er klar over at det finnes de som har 2-3 millioner, men for meg er 1 million en god inntekt) og vi har nedbetalt lån og jeg mistrives sånn i jobben og vil ha mer tid til barn&familie, trening, matlaging, husarbeid (dyd av nødvendighet, haha!) og alt mulig annet så tenker jeg i allefall veldig mye på å hoppe av jobbkarusellen. Slutte å jobbe…

Kan godt tenkes jeg etter 3 mnd eller ett eller to år får veldig lyst å jobbe igjen. 

Men jeg har ikke lyst nå…

Flere som har kjent på lignende tanker og evt. sluttet å jobbe i kortere eller lengre periode? Hvordan gikk det?

Beklager rotete innlegg. Mange tanker…

Anonymkode: 1e911...

Da hadde jeg vurdert å studere mer om jeg var deg, for å kvalifisere deg for den type jobb du har mest lyst på 

Anonymkode: 056c9...e84

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Da hadde jeg vurdert å studere mer om jeg var deg, for å kvalifisere deg for den type jobb du har mest lyst på 

Anonymkode: 056c9...e84

Det hadde jeg også, du kan studere nettbasert eller samlingsbasert. Ta opp fullt studielån og når 40% blir omgjort til stipend etter fullgått betaler du tilbake de 60% som er lån. Da kan dere leve av mannens inntekt og stipendet, og du får en utdannelse du kan bruke.

Anonymkode: 10615...458

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som du. Sa opp, ble frilanser, tjener det halve nå, men nyter livet dobbelt! 🥳🥳🥳

Anonymkode: f35fb...f9f

[Anonym bruker]

Eg har fått en 65% stilling som adm.konsulent på skole. (kontordame). 

Korte arbeidsdager, mye ferie, varierte arbeidsoppgaver. 

Har tidligere hatt 100% stillinger, men har en mann med god lønn, så deilig å trappe ned. 

Anonymkode: e60c3...fef

[Anonym bruker]

Jeg har valgt å være frilanser og i perioder arbeidsledig.

Har flere utdannelser egentlig men får ikke jobb innen det jeg ønsker.

Har jobbet som lektor men det synes jeg egentlig ikke er særlig gøy.

Mannen min tjener også bra og vi har barn som jeg selvsagt bruker tid på.

Hvis du ikke trives i jobben din så bare slutt. Det betyr ikke at du ikke skal i jobb igen noen gang, men lytt til deg selv og gjør det du har lyst til nå

Anonymkode: e5a65...e6e

[Anonym bruker]

Har ikke lese alt her, men jeg var hjemme til barna begynte på skole. De gikk deltid i barnehage, og etter at begge hadde begynt på skole gikk jeg tilbake på jobb. 
 

nå jobber jeg 20 timer i uka mens barna er på skole. 
 

livet består av mer en penger, barna er bare små en gang. 
 

gjør som du vil 🥰

Anonymkode: d4c69...5b5

[Anonym bruker]

Tja, ikke alle av oss som vil jobbe. Men vi må, fordi alternativet er verre. Ja du har en mann som tjener godt, men hva skjer om dere går fra hverandre? Ville tatt dette med i regnestykket, bare for å være helt trygg. 

Anonymkode: bcedc...9cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Tja, ikke alle av oss som vil jobbe. Men vi må, fordi alternativet er verre. Ja du har en mann som tjener godt, men hva skjer om dere går fra hverandre? Ville tatt dette med i regnestykket, bare for å være helt trygg. 

Anonymkode: bcedc...9cc

Da får hun vel begynne å jobbe igjen, da? 

Anonymkode: 63afc...b67

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Da får hun vel begynne å jobbe igjen, da? 

Anonymkode: 63afc...b67

Så enkelt er det ikke. Har du vært mange år utenfor arbeidslivet stiller du helt bakerst i køen når du på ny søker jobb. I mange yrker vil også utviklingen ha fortsatt mens du var ute og du henger etter faglig.

Jeg kjenner flere kvinner som har gått i deltidsfellen. Da samlivsbruddet var et faktum sleit de veldig økonomisk. Særlig det å få lån til å kjøpe egen bolig har vært vanskelig.

Jeg synes HI skal bytte jobb heller enn å droppe arbeidslivet. Selv tjener jeg ca. 900.000,- Jeg er ikke interessert i å forsørge min mann så han kan tusle rundt hjemme med god tid til trening, boklesing og matlaging. Betaler heller en person for å vaske dersom husarbeid ble et problem.

Anonymkode: c05a9...7ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Så enkelt er det ikke. Har du vært mange år utenfor arbeidslivet stiller du helt bakerst i køen når du på ny søker jobb. I mange yrker vil også utviklingen ha fortsatt mens du var ute og du henger etter faglig.

Jeg kjenner flere kvinner som har gått i deltidsfellen. Da samlivsbruddet var et faktum sleit de veldig økonomisk. Særlig det å få lån til å kjøpe egen bolig har vært vanskelig.

Jeg synes HI skal bytte jobb heller enn å droppe arbeidslivet. Selv tjener jeg ca. 900.000,- Jeg er ikke interessert i å forsørge min mann så han kan tusle rundt hjemme med god tid til trening, boklesing og matlaging. Betaler heller en person for å vaske dersom husarbeid ble et problem.

Anonymkode: c05a9...7ef

Jeg er faktisk trygg på at hi har vurdert dette på samme måte som at hun og mannen har diskutert fordeler, ulemper og forventning med at hun er hjemmeværende. At hun får ansvar for hjemmesituasjonen kommer jo også han til gode da han får mer fritid når han slipper en del av de daglige oppgavene. 

Anonymkode: 63afc...b67

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er faktisk trygg på at hi har vurdert dette på samme måte som at hun og mannen har diskutert fordeler, ulemper og forventning med at hun er hjemmeværende. At hun får ansvar for hjemmesituasjonen kommer jo også han til gode da han får mer fritid når han slipper en del av de daglige oppgavene. 

Anonymkode: 63afc...b67

Og jeg tror kvinner setter seg selv i en ugunstig posisjon ved ikke å jobbe. Ca 50% av ekteskap/samboerskap ender i brudd. 

Anonymkode: c05a9...7ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Og jeg tror kvinner setter seg selv i en ugunstig posisjon ved ikke å jobbe. Ca 50% av ekteskap/samboerskap ender i brudd. 

Anonymkode: c05a9...7ef

Hi skal jo ikke slutte for alltid, men i en spesielt travel periode i livet. 

Anonymkode: 63afc...b67

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Hi skal jo ikke slutte for alltid, men i en spesielt travel periode i livet. 

Anonymkode: 63afc...b67

Og jeg synes fortsatt det er en dårlig idé å jobbe deltid. Det er en kvinnefelle som så mange går i. Og når bruddet er et faktum er de her inne og spør hva de har krav på av økonomisk støtte.

Anonymkode: c05a9...7ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Og jeg synes fortsatt det er en dårlig idé å jobbe deltid. Det er en kvinnefelle som så mange går i. Og når bruddet er et faktum er de her inne og spør hva de har krav på av økonomisk støtte.

Anonymkode: c05a9...7ef

Nå er det faktisk ikke slik at det er snakk om NÅR bruddet skjer, mange er sammen livet ut. Noen sjanser er verd å ta. 

Anonymkode: 63afc...b67