Jeg er så fortvilet

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Var ikke ett regnskap jeg skulle frem til, men at han stiller opp på andre måter og. Jeg har prøvdt på dette flere ganger med å ikke ta kamp på kamp men samboer er ikke så flink til dette og er noe jeg prøver å fortelle til han hele tiden. Han er litt på den oppdragelsen vi fikk som barn, respektere de voksne og gjør det du får beskjed om. Ikke svare frekt tilbake, gjør oppgave dine uten masing, lekser skal gjøres ferdig etter skolen osv. mens jeg er mer på en måte som er litt slakkere at det var ikke så farlig at det ikke ble gjort nå, det kan tas senere. Så vi må møtes på midten. Vi har snakket sammen idag og blitt enige om 3 ting vi skal kun konsentrere oss om:

-leggetid, at hun legger seg når hun skal for hun er nødt å ha søvnen sin ellers så blir hu skikkelig humørsyk/sur og alt er bare drit. ( er lik selv)

-når hun kommer hjem sent på kvelden etter å ha vært ute, ta hensyn og ikke komme skirkende og høylytt hjem, hun kan vær veldig oppgiret.

- hvis man vil ha noe så man gjør noe for å få det, ikke slikt som nå at vi gir men er surt hvis vi spør om hjelp tilbake.

sikkert teite regler for andre men er det vi tenkte kunne hjelpe nå i starten. 
så skal samboer jobbe med seg selv og jobbe med å bygge tilbake en god relasjon

Anonymkode: 5430c...6cb

Dette var kjempebra jobbet, syns jeg! Var jenta med på å velge hvordan reglene skulle være? Den siste der er kanskje litt lite konkret, og kunne vært klargjort mer - hva forventer dere at hun skal gjøre? Passe småsøsken en dag i uken, ta ut av oppvaskemaskinen, vaske badet? Hvis dere har tydelige forventninger skaper det forutsigbarhet for henne. Hun på sin side bør få ja til det hun vil ha, så langt det er innenfor rimelighetens grenser. Her kan det sikkert også være lurt å være konkret. 

Anonymkode: b0ff8...4fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Dette var kjempebra jobbet, syns jeg! Var jenta med på å velge hvordan reglene skulle være? Den siste der er kanskje litt lite konkret, og kunne vært klargjort mer - hva forventer dere at hun skal gjøre? Passe småsøsken en dag i uken, ta ut av oppvaskemaskinen, vaske badet? Hvis dere har tydelige forventninger skaper det forutsigbarhet for henne. Hun på sin side bør få ja til det hun vil ha, så langt det er innenfor rimelighetens grenser. Her kan det sikkert også være lurt å være konkret. 

Anonymkode: b0ff8...4fe

Da tenker jeg litt på hvis hun har lyst på penger til å gå i butikken osv.. som feks hjelp med å gå ut med søppelet så får du litt penger, hun har faste  oppgaver fra før av 1 dag i uka: rommet, gangen, trappa og badet som hun disponere selv nede. Det får hun ukelønn for. 
vi tenker å ikke mase på henne med dette, men hvis det ikke gjørs så blir det ikke ukelønn.

selfølgelig så vil hun få penger hvis hun trenger det, vi tenker mer på litt sånn vil kjøpe noe ekstra utenom

Anonymkode: 5430c...6cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Da tenker jeg litt på hvis hun har lyst på penger til å gå i butikken osv.. som feks hjelp med å gå ut med søppelet så får du litt penger, hun har faste  oppgaver fra før av 1 dag i uka: rommet, gangen, trappa og badet som hun disponere selv nede. Det får hun ukelønn for. 
vi tenker å ikke mase på henne med dette, men hvis det ikke gjørs så blir det ikke ukelønn.

selfølgelig så vil hun få penger hvis hun trenger det, vi tenker mer på litt sånn vil kjøpe noe ekstra utenom

Anonymkode: 5430c...6cb

Men da er du tilbake til det regnskapet igjen. Jeg syns det er fint at man skal yte etter evne, og få etter behov. Hun har faste oppgaver, og får fast lønn. Det er forutsigbart og greit.

Er det noe ekstra kan hun få det, hvis dere syns det er en grei og rimelig ting å be om. Jeg sier f.eks. nesten alltid ja til kino for min jente, selv om hun har brukt opp ukelønnen, fordi jeg syns det er en fin aktivitet med venner. Jeg sier stort sett alltid nei til shopping, da må hun ha igjen av sine egne penger. Jeg sier ja helt uavhengig av hva hun har gjort eller ikke gjort av ekstra arbeid hjemme. 

I en familie må alle bidra og jobbe sammen, og dere skal også ende opp der. Men akkurat nå er dere på en plass der dere må fokusert på noen utvalgte ting. Hun har oppgavene sine, og de skal hun gjøre. Hvis dere vil hun skal gå ut med søpla i tillegg, og hun sier nei, så syns jeg dere skal la det gå. Akkurat nå trenger hun å vite akkurat hva som forventes av henne.

Etterhvert, når hun lander litt, kan dere øke forventningene. Nå vet hun aldri hva dere egentlig ønsker og krever, og både stefars irritasjon og hennes egne ønsker står på spill hver gang det kommer en forespørsel (eller et krav, forkledd som et spørsmål). 

Anonymkode: b0ff8...4fe

[Anonym bruker]

HI: Du går rett i forsvar hver gang noen har et annet perspektiv enn ditt, det viser tråden her. Da er det ikke så rart hvis din datter ikke føler seg setteller forstått. Tenåringer kan være vanskelige, og alt er ikke alltid foreldrenes skyld. Likevel: Det er lettere for oss foreldre å starte med oss selv, for barna er uansett "under ombygging", i en krevende fase. Det er aldri lett å forandre andre uansett, og ikke alltid riktig å prøve å forandre sine egne barn, som har en berettiget forventning om å bare bli akseptert og forstått. Du har skapt både din datter og familielivet hun har vokst opp i. Det høres ut som du selv kan trenge hjelp, forståelse og omsorg for å se din rolle i det hele. Prøv å finne noen som kan hjelpe og gi deg det. 

Anonymkode: c9a04...f4d

[Anonym bruker]

Vi har vært gjennom det samme selv med ett av barna, bortsett fra at her er vi begge biologiske foreldre. 

Måten du beskriver mannen din på er som å høre om min mann. Han er en god og støttende far på mange måter, men takler ikke sutring, frekkhet og bortskjemt het. Han mente at jeg "dikket og dillet" med tenåringen, og jeg mente han bare hakket og kjeftet, og kunne dra tilbake til 50-tallet. På denne måten overkompenserte vi nok begge to i hver vår retning. 

Vår løsning: bygge opp relasjon igjen. Drite i krav, husplikter osv en periode uten at det gikk ut over hva hun fikk av lommepenger, men vi hadde selvsagt grenser som innetider o.l.  Når tenåringen raste og var respektløs med å svare frekt, overså vi det helt. Dukket det opp problemer som måtte tas tak i, skulle mannen holde seg unna og jeg ta alt sånn.

Resultat: datter kjeftet og smelte. Vi overså det. Hun gikk på rommet og raste der. Senere kommer hun ned igjen, uten å være sint lenger. Etter hvert begynte hun å rydde litt på eget initiativ. Etter hvert kunne vi be hun om hjelp og hun gjorde det vi ba om. 

Nå er hun 19 år og har igjen et godt forhold til både meg og mannen. Blitt ryddig av seg, fornuftig osv 

Anonymkode: 3e33b...a16

[Anonym bruker]

Samme om "de er sta begge to" så må mannen din være den VOKSNE  i relasjonen.

Anonymkode: 36db0...331