Blir så fort dårlig/kvalm

[Anonym bruker]

Jeg har vært kronisk syk nå i 11 år, og jeg har merket etter alle disse årene at jeg tåler så mye mindre nå før jeg blir dårlig/kvalm/spyr hvis jeg får smerte ved å dunke meg, klemmer fingrene, ser blod eller som her om dagen, klemte noen kviser og jeg ble så kvalm pga smerten at jeg spydde 😳

jeg er 37 år, har aldri vært slik overømfintlige før for ting.. 

En gang jeg skle ute på trappa og vrikka ankelen slik jeg fikk en hevelse og det var jo veldig vondt.. joda jeg måtte legge meg ned og brakk meg.. 

legen skulle fjerne en liten kul oppå handa mi, fikk bedøvelse og alt var helt greit.. helt til jeg kjenner at han driver p roter osv i handa og da må jeg spy 😫😅

er det kun meg som er blitt slikt? Jeg blir såå flau av meg selv

Anonymkode: 8608c...828

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt dette opp med legen din, og hørt om det er noe du kan jobbe med psykolog om.

Mye smerte kan gjøre at hjernen/nervesystemet blir oversensitiv. Det samme kan langvarig bruk av smertestillende gjøre.

Noen ganger kan man lære seg å trene seg opp igjen til å tåle mer, slik at i hvert fall mindre alvorlige ting ikke trigger brekningsrefleksen din. Det er jo en form for "mestrinsstrategi" for systemet ditt, så jeg tror du kan greie å lære å bruke andre metoder - i hvert fall i de tilfellene hvor du er litt forberedt.

Sjekk det ut i hvert fall

Anonymkode: e8b6b...3cf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ville tatt dette opp med legen din, og hørt om det er noe du kan jobbe med psykolog om.

Mye smerte kan gjøre at hjernen/nervesystemet blir oversensitiv. Det samme kan langvarig bruk av smertestillende gjøre.

Noen ganger kan man lære seg å trene seg opp igjen til å tåle mer, slik at i hvert fall mindre alvorlige ting ikke trigger brekningsrefleksen din. Det er jo en form for "mestrinsstrategi" for systemet ditt, så jeg tror du kan greie å lære å bruke andre metoder - i hvert fall i de tilfellene hvor du er litt forberedt.

Sjekk det ut i hvert fall

Anonymkode: e8b6b...3cf

Ja kanskje jeg skulla ha gjort det. Har slitt en del med smerter i beina i nesten hele mitt liv og ble total hofteopperert for 2 år siden. Sliter og mye med hode/nakke/rygg smerte (siden tenårene, ingen feil) så trur det kan ha med at tåle grensen min har blitt tynnere pga så mye jeg har slitt.. 🤷🏻‍♀️
Itillegg har jeg ME moderat/alvorlig grad 
 

Anonymkode: 8608c...828

[Anonym bruker]

Jeg er nok litt sånn som deg, bare at jeg blir skikkelig uvel og holder på å gå i bakken i stedet for å kaste opp, som du gjør. Legen min sier at det er en stressreaksjon fra kroppen, for siden jeg har så mye vondt, så er den i konstant alarmberedskap. Selv når jeg ikke har vondt, så venter jeg ubevisst på når neste tørn kommer, og det forplanter seg ut i kroppen.

Anonymkode: c1589...929

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Ja kanskje jeg skulla ha gjort det. Har slitt en del med smerter i beina i nesten hele mitt liv og ble total hofteopperert for 2 år siden. Sliter og mye med hode/nakke/rygg smerte (siden tenårene, ingen feil) så trur det kan ha med at tåle grensen min har blitt tynnere pga så mye jeg har slitt.. 🤷🏻‍♀️
Itillegg har jeg ME moderat/alvorlig grad 
 

Anonymkode: 8608c...828

Gjør det, for det er en del mentale teknikker som du trolig kan ha nytte av.

Jeg fikk en skade som ung som har gitt mye smerter. Smertestillende fungerte heller ikke på meg. Fikk egentlig ingen hjelp for det videre, så jeg begynte å lage meg teknikker for å takle smerte, og fikk et nytt liv. Jeg vil ha med meg følgene av skaden hele livet, jeg vil stadig bli såpass dårlig at jeg trenger behandling, men jeg har lært meg mye jeg selv kan gjøre som gjør at jeg ikke stresser like mye med det, og heller ikke blir redd for smertene.

Flere år senere leste jeg at det er mulig å lære seg teknikker, går ofte på pusteøvelser, mentalt fokus o.l.

Jeg har nesten blitt "for god" på det, for jeg få nå en av to reaksjoner. Enten snakker jeg som en foss - og blir ikke tatt på alvor selv med ganske ekstreme smerter, fordi "da ville du ikke vært i stand til å snakke som du gjør". Eller jeg blir helt rolig, bare puster rolig og kontrollert, slapper bevisst helt av i kroppen - og blir ikke tatt på alvor "for ingen er så rolige og har så rolig pust hvis de har stå store smerter" (fått høre dette etter små inngrep som i etterkant er kjent for å gi svære smerter, og fordi det også er risiko for indre blødninger ligger man på overvåkning - de har hoppet til når de har tatt blodtrykket mitt, for blodtrykket har vist hvor store smertene mine faktisk var da de trodde jeg ikke hadde noen, fordi jeg var "for rolig").

Det er nok mer praktisk å ha det slik enn å kaste opp Men poenget er egentlig at det er mulig å trene seg opp til å takle en del slike problemer. Anbefaler å få hjelp til det, for jeg vil tro det er langt mer effektivt enn å prøve å feile selv, slik jeg gjorde da jeg ikke hadde hørt om dette.

Husker ikke om du skrev det, men hvis du ikke sier fra på forhånd at du har hatt oppkast som reaksjon på smerte, så kan det være du reduserer nok stress bare ved å si at det er risiko for at du kaster opp. Det å kaste opp har jo en misjon siden det gjør at du gjerne får stoppet det som gir deg smerte akkurat der og da. Men samtidig forlenger det jo prøvelsen, siden alt tar lenger tid. Men jeg tror du på sikt kan greie å endre det, slik at du i de fleste tilfeller ikke kaster opp.

Ta det opp med legen, og sjekk litt rundt hvilke psykologer som ev. har erfaring med lignende. Det kan forresten også være du kan ha god hjelp av REM-behandling hos psykolog, spesifikt rettet mot slike tilfeller, eller kommende tilfeller hvor du er redd du skal komme til å kaste opp.

Lykke til

Anonymkode: e8b6b...3cf