Hjelp! Bruker hele kvelden på legging!

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, hvor de tre yngste er lette å legge. Vi leser litt, sier god natt og går. Men eldstejenta på 12 år sliter oss helt ut. Etter vanlig «leggetid», hvor vi leser, lakker negler, ser en serie eller lignende sammen, må vi sitte inne på rommet hennes til hun sovner. Hvis vi går varer det ikke lenge før hun roper på oss og vekker de andre. Hun sier hun er redd for å være alene. Hun er utredet for angst av Bup, de mener hun ikke har diagnosen og at vi må drive eksponeringsterapi hvor vi gradvis må presse henne til å være mer og mer alene. Men hun bare skriker og hyler at hun er redd…. Så hva skal vi gjøre? Fortsette å bruke timesvis hver kveld? 

Anonymkode: e2dc4...0f6

[Anonym bruker]

Sitte lengre og lengre unna? Åpen dør? Lydbok? Musikk?

Anonymkode: ab336...0a7

[Anonym bruker]

Hun er redd........ Da driver du ikke med eksponersterapi. Ditt der til hun sovner da. Du er mamma. Trygg bar et ditt. ❤️Hva så om du sitter der litt? Det får over etterhvert. 

Anonymkode: 6917e...eec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hun er redd........ Da driver du ikke med eksponersterapi. Ditt der til hun sovner da. Du er mamma. Trygg bar et ditt. ❤️Hva så om du sitter der litt? Det får over etterhvert. 

Anonymkode: 6917e...eec

Det har vart i 12 år nå da… jeg sitter i praksis der inne helt til jeg selv må legge meg, fordi minste står opp så tidlig…

Anonymkode: e2dc4...0f6

[Anonym bruker]

Snakk med henne om hva hun er redd for? 

Finn løsninger som å sovne med et lite lys på, høre lydbok til hun sovner, sovne med åpen dør, bytte soverom så hun er nærmest stua der dere sitter, eller hvilken som helst annen løsning som gir henne trygghet slik at hun gradvis tør å sovne alene.

Min (mye yngre) sønn var for eksempel så livredd for "noe" under senga, at han ikke fant roen. Han fikk bytte ut sin vanlige seng med ikeaseng som gikk helt til gulvet, med skuffer under madrassen, slik at det ikke var plass til noe skummelt under senga, og det var en løsning han fant trygghet i. Bakgrunnen for redselen er sikkert mer kompleks hos en 12-åring, men hun er nok også i større grad i stand til å sette ord på hvorfor hun er redd, og delta i å finne løsninger som kan gi henne økt trygghet.

Prøv alt dere kan å ikke bli sinte og oppgitt over henne, men heller engasjere henne i å sammen finne gode løsninger.

Anonymkode: e3011...1b7

[Anonym bruker]

Føler du at hun er redd eller at det er noe hun sier? Jeg tenker dere kjenner hun og vet om hun liker og ha dere på rommet, eller om hun er virkelig redd. 

Anonymkode: c8c73...caa

[Anonym bruker]

Send bort de minste og øv på å sovne alene. Hun er 12 år og frisk i følge bup. Da kan man sovne på eget rom. Gjør som noen skriver her. Gå litt lenger bort fra henne og rommet hennes hver dag. 

Anonymkode: 8f44d...a17

[Anonym bruker]

Lukk døra og sørg for at hun forstår at hun skal holde kjeft. Herlighet. Store jenta må kunne oppføre seg som folk.

Anonymkode: 011cb...f8a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har fire barn, hvor de tre yngste er lette å legge. Vi leser litt, sier god natt og går. Men eldstejenta på 12 år sliter oss helt ut. Etter vanlig «leggetid», hvor vi leser, lakker negler, ser en serie eller lignende sammen, må vi sitte inne på rommet hennes til hun sovner. Hvis vi går varer det ikke lenge før hun roper på oss og vekker de andre. Hun sier hun er redd for å være alene. Hun er utredet for angst av Bup, de mener hun ikke har diagnosen og at vi må drive eksponeringsterapi hvor vi gradvis må presse henne til å være mer og mer alene. Men hun bare skriker og hyler at hun er redd…. Så hva skal vi gjøre? Fortsette å bruke timesvis hver kveld? 

Anonymkode: e2dc4...0f6

Det kan Hørest ut som om hun bruker det som maktmiddel at hun vil dere skal sitte med henne til hun sover. Hun er for ganmel til å holde på sånn når hun er 12. Har ei på 12 år selv som er litt engstelig men vi forteller henne at vi ikke går ifra huset og at hun skal sove . Hun er veldig bestemt så vi jatter ikke med henne men har klare regler.

Anonymkode: 7d18d...713

[Anonym bruker]

Jeg har en på 9 som ikke klarer sovne selv. Hun deler i perioder rom med lillesøsteren, da finner hun trygghet i å sove sammen med henne. Legger 9-åringen på madrass på søsters rom, alle er happy. 

Anonymkode: 27101...050

[Gladjente00]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Lukk døra og sørg for at hun forstår at hun skal holde kjeft. Herlighet. Store jenta må kunne oppføre seg som folk.

Anonymkode: 011cb...f8a

Dagens første trolle melding på denne tråden. Man kan ikke forvente at en 12 åring skal kunne oppføre seg når ei voksen kan skrive dette

[Anonym bruker]

Gladjente00 skrev (3 minutter siden):

Dagens første trolle melding på denne tråden. Man kan ikke forvente at en 12 åring skal kunne oppføre seg når ei voksen kan skrive dette

Virkelig? Du ville kjøpt dette tullet? Du ville la en maktglad og trassen unge styre livet ditt? Lykke til.

Anonymkode: 011cb...f8a

[Gladjente00]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Virkelig? Du ville kjøpt dette tullet? Du ville la en maktglad og trassen unge styre livet ditt? Lykke til.

Anonymkode: 011cb...f8a

Hvor er hun maktglad og trassig? For at hun sliter? Wow

selv om bup sier ditt og datt så er det foreldrene som kjenner henne best, og ser om det er noe eller ei. 
Jeg trenger ikke noe lykke til 😅

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Snakk med henne om hva hun er redd for? 

Finn løsninger som å sovne med et lite lys på, høre lydbok til hun sovner, sovne med åpen dør, bytte soverom så hun er nærmest stua der dere sitter, eller hvilken som helst annen løsning som gir henne trygghet slik at hun gradvis tør å sovne alene.

Min (mye yngre) sønn var for eksempel så livredd for "noe" under senga, at han ikke fant roen. Han fikk bytte ut sin vanlige seng med ikeaseng som gikk helt til gulvet, med skuffer under madrassen, slik at det ikke var plass til noe skummelt under senga, og det var en løsning han fant trygghet i. Bakgrunnen for redselen er sikkert mer kompleks hos en 12-åring, men hun er nok også i større grad i stand til å sette ord på hvorfor hun er redd, og delta i å finne løsninger som kan gi henne økt trygghet.

Prøv alt dere kan å ikke bli sinte og oppgitt over henne, men heller engasjere henne i å sammen finne gode løsninger.

Anonymkode: e3011...1b7

Takk for godt svar. Vi har prøvd lydbok og lyset er på. Hun sier hun hører lyder utenfor som gjør henne redd. Vi bor i et nabolag så det høres jo lyder, mennesker, dyr, biler etc. Ingenting hjelper, annet enn at vi sitter der.

Anonymkode: e2dc4...0f6

[Anonym bruker]

Om du har babycall med video kan du prøve å bruke dette. Få noen til å ligge i senga hennes slik at hun ser hva du ser og hører. Jeg brukte det når min datter som har atopisk eksem hadde skikkelig utbrudd. Da måtte jeg nemlig løpe til når jeg så/hørte hun begynte å klø slik at hun ikke klødde seg til blods. I disse periodene gruet hun seg til å sove for hun viste hun kom til å våkne opp i smerter. Tilfeldighetene gjorde at jeg kom på babycallen. Jeg hadde gitt den vidre til min søster, men lånte den for å teste ut. Hu brukte den lite så jeg fikk den tilbake.

Om du ikke har slik så kan du sikkert legge ut ett spm på facebook om noen har du kan låne for å teste ut. Fungerer dette så er det godt anvendte penger å kjøpe seg evt. 

Anonymkode: 2c82e...757

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Takk for godt svar. Vi har prøvd lydbok og lyset er på. Hun sier hun hører lyder utenfor som gjør henne redd. Vi bor i et nabolag så det høres jo lyder, mennesker, dyr, biler etc. Ingenting hjelper, annet enn at vi sitter der.

Anonymkode: e2dc4...0f6

Min sønn er også redd for (nye) lyder når han skal sove. De kjente bryr han seg ikke om lenger. Han er 8. 

Men jeg har måttet ligge med han og forklare hva alle lydene kommer av, at alt har en naturlig forklaring. Og nye lyder har også det, man må bare klare å tenke ut hva som lager lyden. 

Jeg ligger fortsatt med han en stund etter vi har satt på lydbok og slukket lyset. Men passer på å gå ut før han sovner helt. Det funker ikke for dere enda, men hva med å begynne med å sitte i fotenden av senga? Deretter på gulvet også lenger og lenger unna. Det vil kreve tid og at du gjennomfører (noe jeg ser er utfordrende med 4 barn), men noe må du jo gjøre.. 

Anonymkode: 118b9...951

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på samme alder, alltid slitt med søvn, men siste årene har hun strevd psykisk. En av oss stryker på ryggen til hun sovner, melatonin for å sove, hører på lydbok. Går ofte tur før det er kvelden for å kutte ut skjerm og roe ned. En må bare ta en kveld av gangen og håpe det går over en dag. Av og til sover jeg inne hos henne, spesielt natt i forkant når mye skal skje, i og med hun sliter med angst og driver med selvskading. Går til psykolog og merker det går fremover, selv om det tar veldig tid. 
 

Tenker det kan jo ikke vare evig det her. 

Anonymkode: 5fe23...f8d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det har vart i 12 år nå da… jeg sitter i praksis der inne helt til jeg selv må legge meg, fordi minste står opp så tidlig…

Anonymkode: e2dc4...0f6

Da må du bare det da. ❤️ 

Har en utrygg 10 åring. Har alltid lagt meg ved siden av henne til hun sovner . Nå i det siste finner hun roen selv. Neivel, så fikk jeg ikke noe egentid, sett en hel film, men  barnet mitt er trygg. 

Anonymkode: 6917e...eec

[Anonym bruker]

Noen barn er født veldig høysensitive. De reagere mer på lyder, lukter, smaker, blir fort redde, følsomme for lyder generelt og lysømfintlige. De kan og reagere mer på klær/stofftyper og vil se verden på en helt annen måte enn andre gjør. Jeg er selv høysensitiv og vet hvor tøft det kan være iblandt. Er det kun leggetiden hun er slik eller er det andre områder og hun er ulik på? Jeg har ei datter som blir 11 og hun har vi hatt mye med siden hun ble født. Ikke sov hun, lå bare å hylskreik og våknet hele tiden mange ganger på natta. Hun var redd helt merkelige ting som plaster, lo i vannet, osv. hun måtte vi få hjelp til å få sove fra hun var 2-3 år. Fikk da vallergan av og på. Hun sov ikke en natt hvis ikke. Ved skolestart startet hun med melatonin. Er dager hun ikke får til å sove på enda men det er natt og dag. Jeg sover inne med henne nå da hun sover hele natta og føler seg trygg. Hvis ikke våkner hun på natta/ venter til vi legger oss og skal inn i senga vår. Og da min mann skal opp kl 04 på natta pga jobb så funker det ikke så bra med 3 i senga.  Hun har dobbel seng og nå sover vi alle godt på natta. 

Anonymkode: e1034...f0a

[Anonym bruker]

Jeg har gutt som er veldig utrygg når han skal sove. Nå er han 10 år å vi har endelig fått melatonin på resept til han. Det hjelper utrolig bra! Nå sovner han på ca 15 minutt.

Anonymkode: 97491...ecf

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar. Virkelig. Kan godt hende hun er høysensitiv, hun har alltid reagert på ulike stoffer (alt klør), lyder, insekter mm. Jeg skal lese meg litt opp på det.

Anonymkode: e2dc4...0f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.4.2022 den 21.04):

Jeg har fire barn, hvor de tre yngste er lette å legge. Vi leser litt, sier god natt og går. Men eldstejenta på 12 år sliter oss helt ut. Etter vanlig «leggetid», hvor vi leser, lakker negler, ser en serie eller lignende sammen, må vi sitte inne på rommet hennes til hun sovner. Hvis vi går varer det ikke lenge før hun roper på oss og vekker de andre. Hun sier hun er redd for å være alene. Hun er utredet for angst av Bup, de mener hun ikke har diagnosen og at vi må drive eksponeringsterapi hvor vi gradvis må presse henne til å være mer og mer alene. Men hun bare skriker og hyler at hun er redd…. Så hva skal vi gjøre? Fortsette å bruke timesvis hver kveld? 

Anonymkode: e2dc4...0f6

Jeg tenker dere «diller» for mye rundt leggesituasjonen. Dere trenger ikke lese, lakke negler og se en serie etter leggetid. 
 

Bruk heller kveldstiden på å gå en tur, spis god kveldsmat sammen, la henne ta en god og varm dusj, drikke en kopp te for avslapping. Deretter skal hun legge seg - uten skjerm og mobil. Hun kan lese selv eller høre lydbok, evt høre på rolig musikk.

Dere kan feks sitte utenfor rommet hennes til hun sover hvis det føles trygt for henne. Hun er dessuten stor nok til å la være å rope. Hvis hun trenger dere må hun komme komme til dere. 

Anonymkode: a2b7e...eb2