Hvordan ble du frisk av depresjon?

[Anonym bruker]

Jeg har alvorlig depresjon og kjenner at jeg trenger noen lyspunkter...

 

Hvor lenge var du syk og hvordan ble du frisk ?.

Anonymkode: 20a6e...e56

[Anonym bruker]

Ble frisk av å bruke antidepressiv.

Anonymkode: 202b6...28a

[Anonym bruker]

Terapi. Kognitiv terapi. 16 år siden nå, og ble helt frisk og aldri vært syk siden. 
Var syk i ca 9 mnd med gradvis bedring før helt bra!

Dette klarer du! Du vil bli helt frisk.

Anonymkode: 6b9c1...7cd

[Anonym bruker]

Mannen ble frisk av antidepressive. Han var skikkelig dårlig, men er nå mye bedre. 

Anonymkode: 5f401...e0a

[Anonym bruker]

Terapi og faktisk det å komme tilbake i jobb igjen

Anonymkode: 75598...446

[Anonym bruker]

Reduksjon i belastninger. Fysisk bevegelse. Være i naturen. 

Anonymkode: d7e2d...1f8

[Anonym bruker]

Sol, trening og aktivitet ute. Sunn mat. 

Anonymkode: 7f1c4...5e5

[Anonym bruker]

Man ser jo ikke helt poenget med å gjøre fornuftige ting når man er deprimert, for det blir den innstillingen at det kan være det samme med alt og håp om noen forbedring er veldig svekket. Til det vil jeg si at å gjøre fornuftige ting er likevel viktig. Ha rutiner på sunne måltider, og nå vet vel alle at kosthold er veldig viktig når man er syk psykisk. Få i deg nok vitaminer, og unngå mye søtt og mat med mye tilsetningsstoffer. Du vet kanskje dette men det er uansett verdt å nevne. Fysisk bevegelse er også et must, og gjerne utendørs. Ikke trigg følelser med musikk, filmer osv, men avled heller. Grubling er noe av det verste du gjør, så det er viktig å være opptatt med noe. Jeg fikk hund og gikk lange turer hver eneste dag. Fikk antidepressive, men vær klar over at noen typer kan gi uønskede bivirkninger. Jeg fikk forferdelige mareritt av et slag, men byttet og gikk på dem i fire år. Ble frisk og jeg tror turene ute var en stor årsak til det. God bedring 

Anonymkode: 66da7...06f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Man ser jo ikke helt poenget med å gjøre fornuftige ting når man er deprimert, for det blir den innstillingen at det kan være det samme med alt og håp om noen forbedring er veldig svekket. Til det vil jeg si at å gjøre fornuftige ting er likevel viktig. Ha rutiner på sunne måltider, og nå vet vel alle at kosthold er veldig viktig når man er syk psykisk. Få i deg nok vitaminer, og unngå mye søtt og mat med mye tilsetningsstoffer. Du vet kanskje dette men det er uansett verdt å nevne. Fysisk bevegelse er også et must, og gjerne utendørs. Ikke trigg følelser med musikk, filmer osv, men avled heller. Grubling er noe av det verste du gjør, så det er viktig å være opptatt med noe. Jeg fikk hund og gikk lange turer hver eneste dag. Fikk antidepressive, men vær klar over at noen typer kan gi uønskede bivirkninger. Jeg fikk forferdelige mareritt av et slag, men byttet og gikk på dem i fire år. Ble frisk og jeg tror turene ute var en stor årsak til det. God bedring 

Anonymkode: 66da7...06f

Takk for svaret! 

Anonymkode: 20a6e...e56

[Anonym bruker]

Skilte meg fra den mannen som gjorde livet mitt tungt. 

Anonymkode: 38c1f...d53

[Anonym bruker]

Fant ut at jeg ikke hadde noe grunn til å gå rundt å deppe. Så tok meg kraftig sammen. Det hjalp. 

Anonymkode: dbc6d...8e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Fant ut at jeg ikke hadde noe grunn til å gå rundt å deppe. Så tok meg kraftig sammen. Det hjalp. 

Anonymkode: dbc6d...8e3

Da er du heldig. Sikker på at du da har vært alvorlig deprimert? Å ta seg sammen er noe de færreste klarer når man har en alvorlig depresjon. 

Anonymkode: f34ce...2bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Da er du heldig. Sikker på at du da har vært alvorlig deprimert? Å ta seg sammen er noe de færreste klarer når man har en alvorlig depresjon. 

Anonymkode: f34ce...2bb

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i akkurat dette: å snu egne tanker og tankebaner. 

Anonymkode: 38c1f...d53

[Anonym bruker]

Jeg gikk og gikk, i skogen. Plutselig hørte jeg fuglekvitter og kjente solen på en måte jeg satt pris på, hadde vært veldig likegyldig, men gikk og gikk likevel.

Viktigst av alt var nok at jeg kom meg tilbake på jobb. Det å ha noe å stå opp til, tvinge seg opp hver morgen, vite at noen er avhengig av å ha deg der, det skal man ikke kimse av.

Anonymkode: 9d0c1...292

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i akkurat dette: å snu egne tanker og tankebaner. 

Anonymkode: 38c1f...d53

Kognitiv terapi er ikke det samme som at en person "tar seg kraftig sammen"

Å være alvorlig deprimert er en veldig vanskelig og tung situasjon å være i. Det koster mye å bare klare å tenke fornuftig, og alle klarer heller ikke det. Å tro at man "bare kan" er så avleggs som det kan få blitt. Det regner jeg jo med at alle vet, men noen må bare alltid i slike tråder. Hva det enn kommer av. Merkelig fenomen syns jeg. 

Anonymkode: 66da7...06f

[Anonym bruker]

Mannen brukte rundt 7-8 mnd. Men han gjorde alt han fikk beskjed om, pusteteknikker, psykolog og hørte på oss rundt. Mottakelig som jeg kaller det. Fikk han beskjed om å være sosial så gjorde han det selv om han ikke ønsket det. 

Anonymkode: e1466...8c9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mannen brukte rundt 7-8 mnd. Men han gjorde alt han fikk beskjed om, pusteteknikker, psykolog og hørte på oss rundt. Mottakelig som jeg kaller det. Fikk han beskjed om å være sosial så gjorde han det selv om han ikke ønsket det. 

Anonymkode: e1466...8c9

Som alvorlig deprimert er det ikke slik at flertallet kan være sosiale, selv om de ikke ønsker det. Ofte kommer ikke folk seg ut av senga engang. 

Anonymkode: 43ba3...dc2

[Anonym bruker]

Jeg måtte begynne på antidepressiva og få hjelp til migrenen min for å få bukt med noe av depresjonen. Jeg hadde daglige suicidale tanker i fjor høst, nå har jeg ikke det hver dag lenger. Står på venteliste hos Dps, men går så ofte jeg trenger til fastlegen i mellomtiden, minimum hver 3.uke (hans krav). Føler jeg blir fulgt godt opp. Har også en enormt støttende familie rundt meg, pluss pappaen til sønnen, som også trår til når de tungene dagene kommer. 

Det aller viktigste for min bedring er åpenheten min. Jeg har fortalt alle jeg kjenner om depresjonen og hva den går ut på. At jeg våkne en dag og bare vil dø. At det er dager jeg ikke ser poenget med å leve, bortsett fra at jeg aldri ville såret sønnen og familien min ved å ta selvmord. 

Etter jeg fikk diagnosen og begynte på medisiner, ser jeg hvor galt det har stått til de siste 2-3 årene. Det er godt å se litt klarere, kjenne meg litt som meg selv igjen og vite at de rundt meg vet alt. Jeg kan ringe hvem som helst og gråte fordi livet suger. Pappa satte seg i bilen og kjørte 11 timer og bodde hos meg i 2 uker i fjor da det stod på som verst (før alt kom frem). 

Åpenhet hjelper meg å ufarliggjøre sykdommen min. Jeg pleier å si jeg er gæærn og går på gærningpiller. Folk blir litt satt ut, men det er min måte å håndtere det på.

Sakte, men sikkert kommer jeg tilbake. Hvor lang tid det tar aner jeg ikke, mest sannsynlig flere år. For en kronisk depresjon, som jeg har, er tøff i bli kvitt. Jeg har vært i flere runder i terapi, men faller stadig tilbake. Nå venter en ny runde og det skremmer livskiten av meg. Jeg vet nemlig hvor utmattende, vanskelig og tøft det er. Men jeg vet også hvor godt det er å komme ut på andre siden. Og det er følelsen jeg nå skal fokusere på. 

Anonymkode: 28650...26a

[Anonym bruker]

Jeg var syk i over 20 år. Brukt mye tid på terapi, men hadde aldri troen på meg selv når det kom til å komme seg ut av det. Det ble mest sånn «jeg kommer aldri til å klare det uansett, så hva er vitsen». I 2018 fikk jeg guts til å ta tak og ikke gi meg før jeg klarte det. Jeg aner ikke hvordan eller hvorfor. Det var bare et innfall tror jeg. Litt sånn at jeg satt og tenkte at «det kan jo ikke være dette livet mitt skal handle om!?» Det tok litt over 3 år med intens terapi før jeg var ute av det verste. Jeg var aldri suicidal heldigvis. Hvis ikke hadde jeg vært død nå. Jeg er ikke helt frisk, og det blir jeg nok aldri. Men dypene er ikke så dype lenger, veien tilbake er kortere, og jeg kan veien tilbake. Det har jeg aldri klart før.

For meg hjalp det aldri å komme meg ut i naturen eller å være sosial. Det gjorde meg verre, så jeg var mye hjemme alene. Jeg hørte på trist musikk for å forsøke å gråte, glad musikk for å forsøke å være glad, hard musikk for å forsøke å være sint osv. jeg gjorde alt for å forsøke å vekke noen følelser i meg. Jeg gråt aldri, lo aldri, var aldri sint, hadde egentlig ikke kjent på følelser på lang tid. Helt flat. Musikken hjalp meg mye mer enn jeg hadde trodd.

Sliter fortsatt med det å kjenne på følelser da. Men jeg kan kjenne på glede igjen, og den er den viktigste følelsen jeg har. Sinne, irritasjon, gråte osv er ikke på plass enda. Men glede er på plass

Anonymkode: 6aabc...3f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Kognitiv terapi er ikke det samme som at en person "tar seg kraftig sammen"

Å være alvorlig deprimert er en veldig vanskelig og tung situasjon å være i. Det koster mye å bare klare å tenke fornuftig, og alle klarer heller ikke det. Å tro at man "bare kan" er så avleggs som det kan få blitt. Det regner jeg jo med at alle vet, men noen må bare alltid i slike tråder. Hva det enn kommer av. Merkelig fenomen syns jeg. 

Anonymkode: 66da7...06f

Personen som ble sitert sa at hun fant ut at hun ikke hadde en grunn til å deppe. Da snudde hun sin egen tanke.

Jeg har gått i kognitiv terapi og vet hva det er. Så du kan ikke belære meg om dette.

Anonymkode: 38c1f...d53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg var syk i over 20 år. Brukt mye tid på terapi, men hadde aldri troen på meg selv når det kom til å komme seg ut av det. Det ble mest sånn «jeg kommer aldri til å klare det uansett, så hva er vitsen». I 2018 fikk jeg guts til å ta tak og ikke gi meg før jeg klarte det. Jeg aner ikke hvordan eller hvorfor. Det var bare et innfall tror jeg. Litt sånn at jeg satt og tenkte at «det kan jo ikke være dette livet mitt skal handle om!?» Det tok litt over 3 år med intens terapi før jeg var ute av det verste. Jeg var aldri suicidal heldigvis. Hvis ikke hadde jeg vært død nå. Jeg er ikke helt frisk, og det blir jeg nok aldri. Men dypene er ikke så dype lenger, veien tilbake er kortere, og jeg kan veien tilbake. Det har jeg aldri klart før.

For meg hjalp det aldri å komme meg ut i naturen eller å være sosial. Det gjorde meg verre, så jeg var mye hjemme alene. Jeg hørte på trist musikk for å forsøke å gråte, glad musikk for å forsøke å være glad, hard musikk for å forsøke å være sint osv. jeg gjorde alt for å forsøke å vekke noen følelser i meg. Jeg gråt aldri, lo aldri, var aldri sint, hadde egentlig ikke kjent på følelser på lang tid. Helt flat. Musikken hjalp meg mye mer enn jeg hadde trodd.

Sliter fortsatt med det å kjenne på følelser da. Men jeg kan kjenne på glede igjen, og den er den viktigste følelsen jeg har. Sinne, irritasjon, gråte osv er ikke på plass enda. Men glede er på plass

Anonymkode: 6aabc...3f3

Musikk kan redde liv.

Anonymkode: 38c1f...d53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Som alvorlig deprimert er det ikke slik at flertallet kan være sosiale, selv om de ikke ønsker det. Ofte kommer ikke folk seg ut av senga engang. 

Anonymkode: 43ba3...dc2

Men så er det noen som kommer seg ut av senga, da. Hvorfor i alle dager er du så keen på å sitte på symptomfasiten her?

Anonymkode: 38c1f...d53

[Anonym bruker]

Mannen ble frisk da han fikk en jobb han trivdes med.

Anonymkode: 54703...f69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Personen som ble sitert sa at hun fant ut at hun ikke hadde en grunn til å deppe. Da snudde hun sin egen tanke.

Jeg har gått i kognitiv terapi og vet hva det er. Så du kan ikke belære meg om dette.

Anonymkode: 38c1f...d53

Hvis du har gått i terapi så burde fikk hvertfall sett hvor fjollete det svaret var. Ellers har du ikke skjønt mye, terapi eller ei. 

Anonymkode: 66da7...06f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2022-4-14 den 19.27):

Jeg har alvorlig depresjon og kjenner at jeg trenger noen lyspunkter...

 

Hvor lenge var du syk og hvordan ble du frisk ?.

Anonymkode: 20a6e...e56

Nr. Én, slutt med prevensjon. Her viste det seg at p piller var den største syndern.

Jeg hipp på cipralex i mange mange år, lente meg på den. Ble jeg egentlig noe bedre? Nei. Jeg vet at medikamenter kan hjelpe med mange. 

Jeg måtte egentlig bare finne ut av meg selv.tenke anderledes. Jeg er bra nok. Leve i nue. Ikke forvente at andre skal redde meg/hjelpe meg. Ta ansvar over eget liv. Være min egen bestevenn. Også hjalp det å få barn. 

Depresjonen kan komme og gå, men takler det bedre. 

Psykologen erklærte meg frisk,men livet går opp og ned. 

Anonymkode: 2b8d5...acb