Mann totalt uten tradisjoner

[Anonym bruker]

Min mann kommer fra en familie som er totalt blottet for tradisjoner når det gjelder høytider, (ingenting da skal vi ditt eller den pynten må dit) og etter mange år sammen tar han heller ikke opp/viser entusiasme for de vi (jeg da) har innført sammen heller. Må lufte litt på ventilen, for irritasjonen er så stor når det nærmer seg ettellerannet og han bare er der uten å engasjere seg. Jeg tipper ikke helt over og går av hengslene med pynt og planer, men er det for mye forlangt at han av og til viser litt entusiasme, om så kun for barna, rundt at «nissen skal komme» eller påskeegget eller noe??Jeg har tatt det opp mange ganger at jeg ønsker innspill fra han, hva kan vi gjøre sammen for at dette skal bli en kjekkere tid, litt magi for at barna skal huske det. Sukk&stønn altså

Anonymkode: 0768e...8f0

[Anonym bruker]

Uff, føler med deg.

Jeg har også en mann helt uten tradisjoner fra oppveksten, svigermor liker nemlig ikke høytider....

Så her er det jeg som har laget våre tradisjoner, julestrømpe, nisse, påskeegg, gave på farsdag osv.  Heldigvis er han med på notene da, og er helt enig i at barna våre skal få kjenne på den magien fra de er små og etterhvert sette pris på tradisjonene.

Det er jeg som ordner og styrer, men han viser interesse og er med på laget overfor ungene. Det er viktig.

Mannen din ser tydeligvis ikke verdien i det hele tatt og da blir det tungrodd, så du har all min medfølelse. Mine unger begynner vokse til og mannen ser verdien av de tradisjonene vi har innført, ser gleden hos barna ved å pynte pepperkakehus, lete etter påskeegg osv.

Jeg har ingen råd tid deg da, om du har snakket med han og han overhodet ikke ser verdien av det så må det bare bli din oppgave.

Anonymkode: d16ef...50c

[Anonym bruker]

Jeg tror rett og slett at du må slutte å mase og bare akseptere at han er sånn. Han har aldri kjent på disse tradisjonene og tingene man gjør, som noen av oss andre har.  Om du maser / presser, tror jeg at han bare distanserer seg mer, for han klarer ikke da kjenne på at det er koselig, bare at det er mas og kav. Dette er viktig for deg, og jeg ser viktigheten og det gode med å føre de videre til barna, men mannen ser naturlig nok ikke det. Lag til det til, ikke mas på ham. Men kanskje kan du involvere ham på en hyggelig måte i andre ting.  Det er vanskelig å lære en gammel hund å gjø... den må finne det ut av seg selv, eller finne andre ting som passer for den... 

Anonymkode: d5eaa...463

[Anonym bruker]

Hvis han lovte å bli med på dette da dere planla barn, så er det dårlig gjort av han å ikke holde det løftet.

Hvis han ikke lovte det, og ikke ser poenget så gjør han ikke noe feil. På slike områder som gjelder verdier så er det ikke sånn at en har rett og den andre feil. Alle må jo få ha de verdiene de har, men dette er jo også det viktigste par blir enige om når de inngår seriøst forhold, nettopp fordi ulike verdier skaper ofte krøll.

Er også enig med viktige poeng hun over skriver. Han får ikke mer lyst til å feire om du stadig reagerer negativt eller maser/presser eller bruker barna i dette. Du får bare ordne selv og så håpe at alle syns det blir fint og hyggelig. 

Anonymkode: bf2e2...d80

[Anonym bruker]

Det er jo klassisk. Tradisjoner er og blir kvinners gebet. Faren min saboterer både bursdager og jul. I jula lagde han riktignok julemiddagen, men å synge julesanger eller finne på gaver til folk, det er liksom altfor mye mas. 
I påsken var han ganske flink da jeg var barn, da kunne han gjøre morsomme ting som å servere hardkokte egg med dekor og morsomme ansikter på, og gjøre litt nummer av hvor påskeegget var gjemt. Men de fleste høytider har mamma stått for. Stryke duker og bunader og flagg, handle inn, pynte huset, bake. Alt det der. 

Anonymkode: 894ab...52b

[Anonym bruker]

Min mann har vokst opp med foreldre som synes alle høytider sg ferier er noe mas. De hadde ikke juletre, ingen spesiell mat  til spesielle dager, feiret ikke fødselsdag osv. Han fikk ikke gaver til jul eller bursdag (foreldrene overførte en sum til hans konto. Det gjør de fortsatt en fang i året.) Han har rett og slett ikke lært å feire noe.

Noen ganger irriterer det meg skikkelig at han er så tafatt i forberedning til feiringen, men så overhørte jeg hvordan han beskrev det til familie og venner. Han er så stolt over at hans barn får skikkelige feiringer og han elsker at vi har tradisjoner, selv om han ikke helt vet hvordan han skal gjør I stand selv. Han har vanskelig for å forstå hvor mye jobb det er, men det fine er at han i hvertfall er flink til å rydde og vaske etterpå og nå vet jeg at han setter veldig stor pris på våre tradisjoner. 

Det som er fint for meg er at jeg ikke har trengt å gi avkall på noe av det som har vært viktig for meg for å tilpasse meg hans tradisjoner. Det nærmeste er at jeg har lært meg å lage et par retter som hans bestemor pleide å lage, for at han også skal få noe som han har gode minner om på festdagene.

Anonymkode: 6cb91...529

[Anonym bruker]

jeg må bare si: det fins håp!!! Mne ikke forvent så mye....

Min mann er og litt sånn, at ikke noe er viktig og han ikke husker egne tradisjoner fra barndom og ikke husker at jeg har ønsket å ha noe som tradisjon året etter.

MEN: etter 3-4 år med det samme elementet siger det inn. så nå når barna er tenåringer har vi tradisjoner som han får med seg. han og barna har til og med noen egne. men de har måtte lage de selv uten min innblanding.  og så har jeg bedt  han ordne ett par ting til jul. de samme hvert år, så nå husker barna på det og når barna vil så så er han med.

 

Anonymkode: 35c8c...d68