Kunne du blitt sammen med en mann med 4 barn?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Hvis det er han jeg troe det er, så er han lærer, vært singel i 15 min og absolutt ikke klar for noe forhold så fort etter brudd.

Om det skulle vise seg å være han så er han en hyggelig mann men med altfor mange baller i luften. Ustrukturert,  vimsete og gudene vite hva. 

Anonymkode: b10f5...d96

Han er ikke lærer og han har vært skilt siden 2019, ekskona bor veldig langt unna nå og han er så og si alene om barna. 

Anonymkode: caa41...a63

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Selvsagt. Kjærlighet er kjærlighet. De er jo så store at dine og mine barn ikke blir så komplisert. Hadde nok ikke flyttet sammen med en som har fire hjemmeboende tenåringer. 😂 Den logistikken, klesvasken og alt som skal holdes i orden orker jeg ikke. Jeg ser på det som en bonus at han har stor snart voksen barneflokk jeg. Så lenge familien er en harmonisk familie uten et bittert brudd og barn som aksepterer ny kjæreste så synes jeg det høres hyggelig ut. Er selv stemor for en nydelig tenåring. Jeg er god venn med hennes mamma og stedatter vender seg like gjerne til meg som moren sin. Hadde det vært bittert brudd, konflikter og et forvirret barn som føler det må velge side så hadde jeg nok ikke syntes å være stemor var noe fint. 

Anonymkode: 53672...dd1

Det hadde vel uansett ikke vært du som skulle tatt ansvaret for klesvasken og logistikken til fire tenåringer som ikke var dine…?

Anonymkode: 176f7...004

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Min bror har to barn med to kvinner. Kona nummer en døde da ungen var to år. Samboeren som er mor til barn nummer to gikk fra ham til fordel for en annen mann. Hvilke holdninger mener du at han har? 

Anonymkode: 0fb4a...32a

Litt forskjell på 2 og 4 barn . De som får barn med alle de møter har jeg mine tanker om. Og din bror har bare en mor og forholde seg til. 

Anonymkode: 4cc5a...21a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Det hadde vel uansett ikke vært du som skulle tatt ansvaret for klesvasken og logistikken til fire tenåringer som ikke var dine…?

Anonymkode: 176f7...004

Eeeeeh. Når man bor sammen så er man to voksne som er ansvarlige for hjemmet. Jeg er selvsagt ikke mamma til barna men jeg tar på meg ansvar for deres ve og vel når jeg bor med deres pappa. Det blir da også mitt hjem som jeg skal holde i orden. Eller mener du at vi skal ha adskilte skittentøyskurver og at jeg bare skal la det hans barn etterlater ligge seg fordi det er hans jobb å rydde? Selvsagt stiller man krav til barna men tenåringer er nå tenåringer, de har ikke samme behov for et rent og ryddig hjem som meg. Så ja, å bo med fire ekstra tenåringer medfører også jobb for meg. Noe annet ville vært underlig. Og selvsagt vil jeg også bidra til feks henting og kjøring. 

Anonymkode: 53672...dd1

[Anonym bruker]

Kjæreste; ja, samboere; nei. 
Jeg ønsker ikke å inn i ett forhold der vi skal dele hus og alt det følger med. Jeg har vært igjennom dette med mine og dine barn en gang og ønsker ikke dette en gang til når jeg har hjemmeboende barn. Nå er det ikke så mange årene før begge forlater redet slik at for min del trenger ikke det å være mer enn tiden vi er kjærester før vi flyttter sammen om han også hadde hatt store barn. 
Barn er ingen hinder for meg, men jeg er ferdig med å måtte lage kompromisser hjemme hver eneste dag. Finne løsninger på små konflikter hele tiden. For selv om mitt tidligere samboerskap i 11år egentlig var veldig bra på alle måter, så var det små og store ting. 
 

Nå har jeg også hatt endel samtaler med min svigersønn, han sliter med noen ting etter at farens kjæreste flyttet inn med sine barn. Jeg skjønner han og jegvet også hvordan det er for de voksne. Så disse pratene har gjort at det frister enda mindre å få meg en samboer. Kjærligheten hadde vært hjertelig velkommen, men jeg vil ha mitt hjem som mitt og mine barns domene, så kunne vi heller funnet andre arenaer der vi hadde hatt som vårt. 

Anonymkode: c2874...fed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

De har en mor, men hun flyttet til sin hjemby da de skilte seg, det er veldig langt unna og barna bor 100% hos faren pga skole og venner. Jeg tenker ikke at jeg skal leke stemor, men jeg tenker jo at innleder jeg et forhold, og særlig hvis vi skal bo sammen, så blir jeg jo involvert. Selvom jeg ikke skal oppdra dem, at de er hans barn så vil de jo være en stor del av hans hverdag i flere år. De er i en alder hvor det er mye drama og følelser,det er fester og diverse som gjør at det sjelden er mulig å reise vekk noe sted og det er en vanskelig kabal i ferier å få dekket ønsker og behov. Jeg er ikke negativ til å prøve, men jeg tror ikke man skal lukke øynene for at 4 tenåringer i et ferskt forhold er mye.

Anonymkode: caa41...a63

Jeg hadde uansett tenkt at det var helt uaktuelt å flytte sammen før flesteparten av barna er ute av redet. Men ellers så virker det jo som du har et realistisk syn på dette og er mannen verd det så hadde jeg satset. 

Anonymkode: e5c33...787

[Anonym bruker]

Det er ikke drømmesituasjonen akkurat, men er det ekte kjærlighet så er det mye som kan gå. Jeg ville nok ikke blitt samboere med det første i en slik situasjon, men å være kjærester med hvert sitt hjem kan fungere tenker jeg. Etterhvert som dere har kjent hverandre over tid og barna modnes og ikke alle bor hjemme lenger vil det kanskje være greiere å flytte sammen. 

Anonymkode: caa41...a63

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvis det er han jeg troe det er, så er han lærer, vært singel i 15 min og absolutt ikke klar for noe forhold så fort etter brudd.

Om det skulle vise seg å være han så er han en hyggelig mann men med altfor mange baller i luften. Ustrukturert,  vimsete og gudene vite hva. 

Anonymkode: b10f5...d96

Anonymkode: 13eec...61a

[Anonym bruker]

Ja, det kunne jeg absolutt. 

Men jeg hadde ikke ville flyttet sammen med ham, i alle fall ikke så lenge barna bodde hjemme. 

Anonymkode: 828dd...d13

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Eeeeeh. Når man bor sammen så er man to voksne som er ansvarlige for hjemmet. Jeg er selvsagt ikke mamma til barna men jeg tar på meg ansvar for deres ve og vel når jeg bor med deres pappa. Det blir da også mitt hjem som jeg skal holde i orden. Eller mener du at vi skal ha adskilte skittentøyskurver og at jeg bare skal la det hans barn etterlater ligge seg fordi det er hans jobb å rydde? Selvsagt stiller man krav til barna men tenåringer er nå tenåringer, de har ikke samme behov for et rent og ryddig hjem som meg. Så ja, å bo med fire ekstra tenåringer medfører også jobb for meg. Noe annet ville vært underlig. Og selvsagt vil jeg også bidra til feks henting og kjøring. 

Anonymkode: 53672...dd1

Eeehhhhh… hvor jeg hadde flyttet inn til en mann med fire tenåringer, så hadde jeg virkelig tatt det for gitt at pappaen - eller aller helst tenåringene selv - hadde sørger for egen klesvask og orden ja.

Hvis mann og fire tenåringer uansett bidrar på lik linje med deg, så blir det ikke så mye klesvask på deg at det er noe å bekymre seg for.

Anonymkode: 176f7...004

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Tror det ville være dømt til å bli katastrofe om du ser for deg å skulle tre inn som oppdrager for fire tenåringer...

Anonymkode: 88577...966

Nå skrev vel jeg at mannen og jeg måtte ha samme syn på oppdragelse, ikke at jeg skulle ta over. Tror du overtolket det jeg skrev.

Om en mann hadde samme syn på oppdragelse ville vi vært samkjørte. Skal man bo sammen med mine/dine barn, da tenker jeg at man må være villig til å støtte opp under oppdragelsen, selv om det er forelderen som har hovedansvar for egne barn. Jeg tror alle voksne nær barn/unge deltar i oppdragelse. Det betyr ikke at det trenger bli en katastrofe, tvert om tenker jeg det er langt bedre om de voksne har samme syn på oppdragelse og følger opp dette på en god måte. Det jeg skrev var at vi måtte hatt samme syn på oppdragelse, grenser og verdier - og hadde vi hatt det, så ville det heller ikke blitt noen store utfordringer utover det som er normalt med fire tenåringer. Om far derimot hadde et syn på oppdragelse som var langt unna mitt syn på det, hadde og hadde formidlet helt andre grenser for barna sine enn jeg har, og har helt andre verdier - da hadde jeg aldri blitt sammen med mannen i utgangspunktet.

 

Anonymkode: 13bf6...464

[Anonym bruker]

Ja! Men jeg ville ventet med å flytte sammen med han til barna hadde flyttet ut, ikke mange årene igjen.  En stor familie er hyggelig, men hadde ikke orket å bodd med en Haug med tenåringer om jeg ikke måtte😆

Anonymkode: ab804...908

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Det høres veldig fint ut. Gikk det fint fra start og hvor lenge har dere vært gift?Bor de hos dere? Har du også barn fra før? Eldre eller yngre? Og trives barna sammen? Og har dere tenkt å ha flere, altså felles? Jeg ønsker så veldig å få noe sånt til men vi sliter.

Anonymkode: 42187...292

Det gikk fint fra start, både på min og hans side. Vi er begge rolige personer som ikke styrer så mye med at "her er mine, her er dine, bla bla bla". Vi snakker med tenåringene som de fornuftige personene de er og oppfordrer til ansvar og samhold. For oss har det fungert fint, men det er jo selvfølgelig ikke en universal oppskrift for alle. Vi har vært gift i 3,5 år, sammen i 4,5. Nå bor alle sammen hos oss etter at koronarestriksjonene ble opphevet og barna kunne flytte hit uten å styre med masse greier. Jeg har fire barn fra før, ett yngre og tre i samme alder. Barna trives godt sammen, og vi skal ikke ha flere (for gammel og nok barn).

[Anonym bruker]

Nei. Kunne ikke blitt sammen med en mann som hadde barn som fortsatt bodde hjemme. Med voksne, selvstendige barn - kanskje.

Anonymkode: 91cfa...f7d

[Anonym bruker]

Ja, det hadde jeg, hvis han virkelig var en fin mann jeg ville ha en fremtid sammen med. Vips, så er barna store og utflyttet - den tien går fort, altså.

Og alle fremstiller det med tenåringsbarn som et slit og en byrde. Det  er jo også mye fint, kos, gøy og hygge med sånne unge mennesker! Det kan faktisk være en berikelse

Anonymkode: 00747...624

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

De har gått ut i én mnd! Jeg skjønner ikke alle som hyler om at de er ferdig å oppdra barn osv. Mannen har fire tenåringer, som antagelig også har en mor. Hi skal verken leke stemor eller oppdra noe som helst. 

Anonymkode: e5c33...787

Nemlig! 

Anonymkode: 15fce...c53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ja, det hadde jeg, hvis han virkelig var en fin mann jeg ville ha en fremtid sammen med. Vips, så er barna store og utflyttet - den tien går fort, altså.

Og alle fremstiller det med tenåringsbarn som et slit og en byrde. Det  er jo også mye fint, kos, gøy og hygge med sånne unge mennesker! Det kan faktisk være en berikelse

Anonymkode: 00747...624

Det tenker jeg også. Og det var en av grunnene til at jeg ikke ville ventet til de var flyttet hjemmefra før jeg ble samboende med deres far. Fordi det er givende med barn, og også fordi dette er barn som - hvis forholdet til far fungerer og blir varig - vil være i livet i kanskje tiår frem i tid. Da tenker jeg det er lurt å ha skapt nære relasjoner tidlig slik at man også deler gode minner som familie sammen. Tror det gjør bra for familien på sikt.

Anonymkode: 13bf6...464

[Anonym bruker]

Har 4 barn selv, så kunne blitt litt i overkant! Har selv 2 ungdommer og de er jo fantastiske, morsomme og gøy å være sammen med. Samme er vennene. Klart det er oppfølging og litt drama men absolutt givende. Ville aldri bodd med en mann med 4 barn under 10, men med så store barn kan dere være kjærester en god stund først. Hadde iallefall ikke skremt meg bort.

Anonymkode: d638a...004

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 6.4.2022 den 21.07):

Absolutt ikke! Jeg ønsker meg ett barn til å har ett fra før av,da hadde det blitt 6 unger til sammen 😮 Å en far med 4 unger fra før ønsker nok ikke en til. Så er mange grunner til at jeg ville styrt unna den mannen.

Anonymkode: 165b9...392

Du vet at og også er et ord?

Anonymkode: d0a21...773

[Anonym bruker]

Nei. 

Anonymkode: 3bfc6...9d9

[Anonym bruker]

Nei, jeg har tre barn fra før. For meg er det utenkelig med en mann med barn. Jeg tenkte det var det beste før, siden de forsto bedre hva det vil si å ha barn. Men min erfaring er at de er som regel mest opptatt av egne barn og har ikke like stor forståelse for at det kan være like krevende med mine barn. Jeg har bedre erfaring med menn som ikke har barn. Det eneste problemet med menn som ikke har barn er at noen av de håper på at jeg vil ha barn med de.

Anonymkode: 46699...9b7