Barn/ungdom med utfordring rundt vekt/mat. Erfaringer?

[Anonym bruker]

Min datter på snart 13 har hatt ett utfordrende forhold til mat og vekt de siste to årene, i tillegg til selvskading, angst og depresjon. Det går opp og ned, følges opp av psykolog, noen ting har bedret seg mens andre står på stedet hvil. 
 

Siste ukene har hun vært ett dårlig sted mentalt, sliter med søvn og uro, jeg merker hun er i ferd med å kontrollere maten igjen. I går passerte jeg henne på badet og ser i øyekroken at hun veier seg og prøver å skjule vekten før jeg kommer. 
 

Vi prater åpent om vekt, jeg vet hun ønsker flat mage og har ett vanskelig forhold til dette, forsøker så godt jeg kan å ikke bli belærende fordi jeg vil heller at hun deler dette med meg enn å sitte med de tankene alene. Prater jeg om mat, er det næringsstoffer, hva som er viktig for at kroppen og hjernen skal fungere bra. 
 

Noen som har vært gjennom dette og har lært noen triks underveis? Jeg tenker å fjerne vekten, men redd hun da bare kontrollerer via hva hun spiser i stedet? Eller bør jeg bare ta den vekk slik at hun ikke veier seg hele tiden? Det er så skjørt om dagen, har ikke lyst til å gjør noe som vipper det feil vei 😓

Anonymkode: a1e33...bca

[Anonym bruker]

Her kan det være farlig å ta imot råd fra ufaglærte. Forhør deg med profesjonelle. 

Anonymkode: a5075...6f2

[Anonym bruker]

Enig med brukeren over! Veldig kjipt da, og håper hun får adekvat hjelp. 

Anonymkode: 1232a...1b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Her kan det være farlig å ta imot råd fra ufaglærte. Forhør deg med profesjonelle. 

Anonymkode: a5075...6f2

Skal være ytterst forsiktig, har allerede varslet de som følger opp, men det er så lang tid til neste time 😓 

Tenker mest å høre andres erfaring. 

Anonymkode: a1e33...bca

[Anonym bruker]

Har selv en jente på 13 som plutselig har "mistet matlysten" og har vel egentlig kommet frem til at dette med mat ofte er en form for kontroll, og ikke nødvendigvis så veldig vektrelatert.

Har ungdommen det tøft på andre arenaer, så blir det å ta kontroll over maten en form for selvskading. De kjenner på sult og ubehag pga mangel på mat, og det døyver andre ting som psykisk er vanskelig.

Hvordan det skal følges opp varierer nok fra barn til barn og hva som er problemet. Der kan ikke jeg hjelpe deg egentlig, det må følges opp av de som er rundt barnet.

Min datter har ingen diagnoser eller problemer ellers, det er bare litt vanskelig med vennskap og slike ting akkurat nå. Overgangen fra barneskole til ungdomsskole er tøff for mange. Det er store endringer i vennskap og relasjoner, de modnes ulikt, endrer seg , finner nye vennskap som er litt skjøre og usikre fordi de er nye samtidig som gamle vennskap kanskje avsluttes litt og de mister tryggheten ved å være sammen med venner de kjenner veldig godt. De blir såret, de sårer andre, og ingenting er vondt ment, det er bare endringer i relasjonene.

Da er det lett å ty til noe de kan kontrollere, nemlig maten. De sier det er mer spiseproblemer enn noen gang blant ungdom nå etter korona, og det er ikke fordi det er så mange flere som føler seg feite...

Datteren min er overhodet ikke overvektig, og det vet hun selv også. Men hun har sagt at hun ikke har lyst til å spise.

Her følges hun bare opp at helsesykepleier nå, har samtaler med henne, også følger vi med hjemme. Det at hun har migrene hjelper på, for det blir ikke bedre av mangel på mat, og det har hun vel egentlig erfart selv nå. 

Jeg håper det er en forbigående fase, men det er som du sier ikke noe vi kan behandle med å mase på dem om mat, det trigger dem bare.

Anonymkode: 77f08...1b9

[Anonym bruker]

Samme driten her... 

Anonymkode: 50789...435