Barn som er ekstremt bekymret for alt

[Anonym bruker]

Har et barn på 6 år som er ekstremt bekymret for alle små og store forandringer. Alt som er nytt er skummelt, og alt han ikke har 100% kontroll på er skummelt. Han kan gå å grue seg i en hel uke hvis han vet at de skal gjøre noe nytt på skolen, f.eks spise noe annet enn normalt til lunsj eller gjøre noe annet enn vanlig på en utedag.

 

Om vi hjemme sier vi skal ta dem med på noe han aldri har gjort før, for eksempel en type fornøyelsespark eller lignende blir han ikke superglad og gleder seg som andre barn. Da har han tusen spørsmål om/hvis/vet ikke/vil ikke. Men han har alltid positive opplevelser i etterkant og har storkost seg. Men den tiden før han skal noe nytt og i utgangspunktet gøy, blir bare slitsom for han ettersom han bruker så mye energi på å grue seg til det. 
 

Vi bruker all verdens med tid til å snakke om hva som skal skje, svare på alle spørsmål, trygge han på det han er bekymret for osv, men det hjelper ikke. Kjenner at jeg begynner å bli sprø av at han aldri kan glede seg til noe og at han er helt oppslukt i hva som skal skje en uke eller to frem i tid. Han blir rett og slett i dårlig humør av det og maser helt enormt om «vil ikke/enn hvis/hva om/vet ikke».

 

Noen som har hatt lignende barn? Hva hjalp? Når ble barnet tryggere og roligere til nye ting? 😧

Anonymkode: 4b15d...1f6

[Anonym bruker]

Det høres ut som min sønn han er også sånn. Alt nytt er skummelt å han er nå 10 år å kan ikke svømme pga han alltid har vært livredd i vann. Han er for alt som er nytt generelt å her blir det bare verre. Ting han har gjort før nekter han helt plent å gjøre nå,så det går helt feil vei her. Det som hjelper litt er faste rutiner for da føler han mer trygghet,forberede han på alt mulig på forhånd,å være der som støtte for å gi tryggheten han trenger selv om han er blitt stor.

Anonymkode: b05da...2dc

[Anonym bruker]

Min sønn er slik, han har en diagnose da. 
Vi bruker mye tid på forberedelser. Som ferie, ser bilder fra hotellet, slik ser rommene ut, badet, sengene osv. Vi øver på det uforutsette, bevisst utsetter han for noe uvisst hele tiden, men det kan ikke være for mye. To «løse tråder» er nok samtidig. Skolen samarbeider også med dette. Mat bekymrer han seg mye for. Om det skal serveres mat er han ekstremt urolig. Jeg løser det alltid med å ha med egen mat men avtalen er at han MÅ prøve det som serveres først. 
Sønnen din er fortsatt liten, det er derfor dere ikke helt klarer å lande forberedelser ennå. Om et år eller to vil det bli bedre. 
Er han utredet? Burde han det? Husk at diagnose er ikke viktig å ha, bortsett fra i skolen der en diagnose kan bety alt når det gjelder tilrettelegging. Ditt barn har åpenbart utfordringer og det er så viktig at det tidlig blir gjort tiltak og tatt hensyn. 
Fortsett slik dere gjør. Skal dere på ferie, print ut bilder som han kan se på igjen og igjen. 
Og jeg kan ikke presisere nok. En diagnose spiller ingen rolle, han er seg selv med eller uten. Men en diagnose er viktig på skolen. Og ikke minst, forstå seg selv. Min sønn er smart, reflektert og har et ønske om å være «normal». Men han er veldig trygg på sin diagnose og har innsikt, dette blir nok vanskelig for meg mamma, så dette trenger jeg hjelp med. 

Anonymkode: dcdb4...e88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det høres ut som min sønn han er også sånn. Alt nytt er skummelt å han er nå 10 år å kan ikke svømme pga han alltid har vært livredd i vann. Han er for alt som er nytt generelt å her blir det bare verre. Ting han har gjort før nekter han helt plent å gjøre nå,så det går helt feil vei her. Det som hjelper litt er faste rutiner for da føler han mer trygghet,forberede han på alt mulig på forhånd,å være der som støtte for å gi tryggheten han trenger selv om han er blitt stor.

Anonymkode: b05da...2dc

Helt likt her, svømmekurs var et mareritt fordi han gruet seg ihjel for hver svømmetime.

Han kommer fra et trygt og stabilt hjem med begge foreldre og søsken, så jeg forstår ikke hvorfor han synes alt er så ekstremt skummelt..

Anonymkode: 4b15d...1f6

[Anonym bruker]

Min er sånn. Viste seg at han har ADHD, OCD og angst. Men fungerer kjempe greit ellers altså. Har blitt bedre med årene.

Anonymkode: 5d3f8...7c6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Min sønn er slik, han har en diagnose da. 
Vi bruker mye tid på forberedelser. Som ferie, ser bilder fra hotellet, slik ser rommene ut, badet, sengene osv. Vi øver på det uforutsette, bevisst utsetter han for noe uvisst hele tiden, men det kan ikke være for mye. To «løse tråder» er nok samtidig. Skolen samarbeider også med dette. Mat bekymrer han seg mye for. Om det skal serveres mat er han ekstremt urolig. Jeg løser det alltid med å ha med egen mat men avtalen er at han MÅ prøve det som serveres først. 
Sønnen din er fortsatt liten, det er derfor dere ikke helt klarer å lande forberedelser ennå. Om et år eller to vil det bli bedre. 
Er han utredet? Burde han det? Husk at diagnose er ikke viktig å ha, bortsett fra i skolen der en diagnose kan bety alt når det gjelder tilrettelegging. Ditt barn har åpenbart utfordringer og det er så viktig at det tidlig blir gjort tiltak og tatt hensyn. 
Fortsett slik dere gjør. Skal dere på ferie, print ut bilder som han kan se på igjen og igjen. 
Og jeg kan ikke presisere nok. En diagnose spiller ingen rolle, han er seg selv med eller uten. Men en diagnose er viktig på skolen. Og ikke minst, forstå seg selv. Min sønn er smart, reflektert og har et ønske om å være «normal». Men han er veldig trygg på sin diagnose og har innsikt, dette blir nok vanskelig for meg mamma, så dette trenger jeg hjelp med. 

Anonymkode: dcdb4...e88

Han er ikke utredet for noe da det ikke er noe som har vært grunn til bekymring eller utredning for noe. Han er smart, lærer nye ting veldig lett, kan være ute å «jobbe» en hel dag og samtidig sitte konsentrert lenge med bordaktiviteter. 
Tøff nok til å smake på nye ting hjemme uten problem, men er så livredd for at noen skal tvinge han til å spise noe han ikke liker om han skal spise andre steder. 
 

Så han er liksom alt i alt helt normal på alle områder ellers. Det er kun denne frykten for noe han ikke har gjort før som tar helt overhånd. 

Anonymkode: 4b15d...1f6

[Anonym bruker]

Dette høres langt fra normalt ut, og ville nok gjort mye for å finne en slags teraput eller spesialpedagog som kunne hjelpe til med å utfordre barnet på ulike settinger/valg. Er dette barn som er svært rutinepreget? Som ikke har blitt utfordret på spontanitet og egne valg/konsekvens av valg? 

Anonymkode: c5c08...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Dette høres langt fra normalt ut, og ville nok gjort mye for å finne en slags teraput eller spesialpedagog som kunne hjelpe til med å utfordre barnet på ulike settinger/valg. Er dette barn som er svært rutinepreget? Som ikke har blitt utfordret på spontanitet og egne valg/konsekvens av valg? 

Anonymkode: c5c08...aa4

Ja det er det jeg lurer på om er mulig å få, evt hvor man søker om noe slikt. 
 

Hmm vi har jo mye rutiner i hverdagen fordi vi er i full jobb og ungene i bhg/skole. 
Han har nok ikke blitt nok utfordret på spontanitet nei, da det meste planlegges her for å få kabalen med turnusjobbing og familieliv til å gå opp. 

Anonymkode: 4b15d...1f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Han er ikke utredet for noe da det ikke er noe som har vært grunn til bekymring eller utredning for noe. Han er smart, lærer nye ting veldig lett, kan være ute å «jobbe» en hel dag og samtidig sitte konsentrert lenge med bordaktiviteter. 
Tøff nok til å smake på nye ting hjemme uten problem, men er så livredd for at noen skal tvinge han til å spise noe han ikke liker om han skal spise andre steder. 
 

Så han er liksom alt i alt helt normal på alle områder ellers. Det er kun denne frykten for noe han ikke har gjort før som tar helt overhånd. 

Anonymkode: 4b15d...1f6

Det var kun dette min sønn slet med også. Han er veldig skoleflink og ligger i toppen i alle fag. Fra tredje ble det mer åpenbart at han hadde en diagnose da. Før dette var han bare veldig følsom og engstelig. Skal ikke pushe noe på deg altså. Du kjenner ditt barn best. Uansett, dette blir bedre. Han har nylig begynt på skole med masse nytt. Mye å venne seg til for en liten gutt. Det er frustrerende med alle forberedelser og spørsmål. Jeg vet, men han trenger det. Vær i forkant, print ut info med bilder og gi han. Min sønn løste mye spørsmål ved å se bilder selv. Så tok han spørsmål etter å ha fått svar på mye av bildene. Nå er han såpass stor at han googler. Skal han på bursdag i et lekeland som han ikke har vært så googler han. Ser bilder, plantegning (opptatt av nødutganger) osv. Når han da kommer i bursdagen har han full oversikt over alt og bursdagen blir en fin opplevelse. 

Anonymkode: dcdb4...e88

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Ja det er det jeg lurer på om er mulig å få, evt hvor man søker om noe slikt. 
 

Hmm vi har jo mye rutiner i hverdagen fordi vi er i full jobb og ungene i bhg/skole. 
Han har nok ikke blitt nok utfordret på spontanitet nei, da det meste planlegges her for å få kabalen med turnusjobbing og familieliv til å gå opp. 

Anonymkode: 4b15d...1f6

Jeg bare lurer på hva som skjer om dere fels ikke forteller at dere skal på fornøyelsespark, eller hva de skal gjøre på skolen om en uke? At en helg er åpen for aktiviteter, vi ser hva som skjer? 

Jeg forteller aldri barna slikt, kanskje vi snakker om det kvelden før hvis det er noe spesielt vi må forberede oss på. Ofte hiver vi oss i bilen søndag formiddag og bestemmer oss for hvor vi skal på veien (jeg har forberedt drikke og mat). No big deal. Snakket aldri om hva de skal på skolen, med mindre det krever forberedelser, som turdag eller svømming. Feks, "nå må vi huske å ta med svømmetøy", ikke fokus på hva de skal gjøre, det bestemmer læreren og jeg vet ikke.

Du må ikke ta dette som kritikk, eller tro at jeg klandrer dere som foreldre, men jeg har stor tro på at barn lever mye i nuet og ikke trenger å vite så mye om alt hele tideb. 

Anonymkode: c5c08...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg bare lurer på hva som skjer om dere fels ikke forteller at dere skal på fornøyelsespark, eller hva de skal gjøre på skolen om en uke? At en helg er åpen for aktiviteter, vi ser hva som skjer? 

Jeg forteller aldri barna slikt, kanskje vi snakker om det kvelden før hvis det er noe spesielt vi må forberede oss på. Ofte hiver vi oss i bilen søndag formiddag og bestemmer oss for hvor vi skal på veien (jeg har forberedt drikke og mat). No big deal. Snakket aldri om hva de skal på skolen, med mindre det krever forberedelser, som turdag eller svømming. Feks, "nå må vi huske å ta med svømmetøy", ikke fokus på hva de skal gjøre, det bestemmer læreren og jeg vet ikke.

Du må ikke ta dette som kritikk, eller tro at jeg klandrer dere som foreldre, men jeg har stor tro på at barn lever mye i nuet og ikke trenger å vite så mye om alt hele tideb. 

Anonymkode: c5c08...aa4

Jeg er faktisk helt enig med deg, så vi skal gå inn for å forsøke å gjøre mer spontant, uten at ungene er informert og forberedt i alle retninger først. Jeg tror han «tenker ihjel» ting når han får info om det noen dager i forkant. Men har nok tenkt at barn trenger forberedelse og at det er lurt å snakke om ting som skjer i forkant. 
 

Men om det er noe vi som familie skal sammen er det ikke så mye styr rundt det da han er så trygg på oss og vet at han bestemmer selv både hva han skal spise og hva han vil være med på. 
 

HI

Anonymkode: 4b15d...1f6

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke si at dette er løsningen på alt, kan godt hende at det ville vært bra med litt proff hjelp for å dytte i riktig retning. 

Jeg tror bare at vi som foreldre har blitt veldig førende for barna, vi har mye fokus på overganger og "myk start" på nye ting. 

Anonymkode: c5c08...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Han er ikke utredet for noe da det ikke er noe som har vært grunn til bekymring eller utredning for noe. Han er smart, lærer nye ting veldig lett, kan være ute å «jobbe» en hel dag og samtidig sitte konsentrert lenge med bordaktiviteter. 
Tøff nok til å smake på nye ting hjemme uten problem, men er så livredd for at noen skal tvinge han til å spise noe han ikke liker om han skal spise andre steder. 
 

Så han er liksom alt i alt helt normal på alle områder ellers. Det er kun denne frykten for noe han ikke har gjort før som tar helt overhånd. 

Anonymkode: 4b15d...1f6

Min scoret også langt over gjennomsnittet på testen de gjorde på sykehuset. Men er urolig ellers da. Super sosial og godt likt. Kanskje du kan snakke med helsesykepleier om råd? Ev fastlegen i første omgang? Det må være fryktelig slitsomt. Barnet ditt har jo angst.

Anonymkode: 5d3f8...7c6

[Anonym bruker]

Er jo en form for angst dette, og jeg tenker det må være bedre å ta tak i dette mens han fremdeles er liten enn å vente til han blir eldre?

Viktig at han får den hjelpen han trenger til å "vokse det av seg" på riktig måte og ikke bli mer og mer inngrodd i denne vanen som må være veldig slitsom for han.

Jeg ville snakket med lege og/eller helsesykepleier først, og hørt hva de har å komme med av råd og anbefalinger.

Anonymkode: 50d92...157

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Har et barn på 6 år som er ekstremt bekymret for alle små og store forandringer. Alt som er nytt er skummelt, og alt han ikke har 100% kontroll på er skummelt. Han kan gå å grue seg i en hel uke hvis han vet at de skal gjøre noe nytt på skolen, f.eks spise noe annet enn normalt til lunsj eller gjøre noe annet enn vanlig på en utedag.

 

Om vi hjemme sier vi skal ta dem med på noe han aldri har gjort før, for eksempel en type fornøyelsespark eller lignende blir han ikke superglad og gleder seg som andre barn. Da har han tusen spørsmål om/hvis/vet ikke/vil ikke. Men han har alltid positive opplevelser i etterkant og har storkost seg. Men den tiden før han skal noe nytt og i utgangspunktet gøy, blir bare slitsom for han ettersom han bruker så mye energi på å grue seg til det. 
 

Vi bruker all verdens med tid til å snakke om hva som skal skje, svare på alle spørsmål, trygge han på det han er bekymret for osv, men det hjelper ikke. Kjenner at jeg begynner å bli sprø av at han aldri kan glede seg til noe og at han er helt oppslukt i hva som skal skje en uke eller to frem i tid. Han blir rett og slett i dårlig humør av det og maser helt enormt om «vil ikke/enn hvis/hva om/vet ikke».

 

Noen som har hatt lignende barn? Hva hjalp? Når ble barnet tryggere og roligere til nye ting? 😧

Anonymkode: 4b15d...1f6

hørte ut som min når han var mellom 4-6 år, han var livredd for alt, og var veldig redd jeg ,faren eller andre i familien skulle dø. Men etter et halvt år på skolen ble han mye tryggere

Anonymkode: 849ae...ed6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har et barn på 6 år som er ekstremt bekymret for alle små og store forandringer. Alt som er nytt er skummelt, og alt han ikke har 100% kontroll på er skummelt. Han kan gå å grue seg i en hel uke hvis han vet at de skal gjøre noe nytt på skolen, f.eks spise noe annet enn normalt til lunsj eller gjøre noe annet enn vanlig på en utedag.

 

Om vi hjemme sier vi skal ta dem med på noe han aldri har gjort før, for eksempel en type fornøyelsespark eller lignende blir han ikke superglad og gleder seg som andre barn. Da har han tusen spørsmål om/hvis/vet ikke/vil ikke. Men han har alltid positive opplevelser i etterkant og har storkost seg. Men den tiden før han skal noe nytt og i utgangspunktet gøy, blir bare slitsom for han ettersom han bruker så mye energi på å grue seg til det. 
 

Vi bruker all verdens med tid til å snakke om hva som skal skje, svare på alle spørsmål, trygge han på det han er bekymret for osv, men det hjelper ikke. Kjenner at jeg begynner å bli sprø av at han aldri kan glede seg til noe og at han er helt oppslukt i hva som skal skje en uke eller to frem i tid. Han blir rett og slett i dårlig humør av det og maser helt enormt om «vil ikke/enn hvis/hva om/vet ikke».

 

Noen som har hatt lignende barn? Hva hjalp? Når ble barnet tryggere og roligere til nye ting? 😧

Anonymkode: 4b15d...1f6

Dette er ikke uvanlig. ❤️

Hva med å kontakte bupp? Vi får mye hjelp derfra. Du kan lese mer om trygghetssirkelen også. Du må tilpasse deg barnet, ikke prøve å få det likt deg. 

Anonymkode: 2da11...de7