Har du sinne mot folk med penger?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så lenge man ikke er uheldig med helsa, noe som påpekt er svært sjelden i 20-årene, er alt fra det å få barn til hvilken utdannelse man tar, egne valg. Jeg fikk barn tidlig selv, levde på slikk og ingenting for å fullføre utdannelsen. Heldig fordi jeg ikke ble syk i denne perioden, men det er ikke flaks å leve på 50 kroner dagen til mat og andre utgifter mens man studerer de få timene babyen sover. Det er valg. 

Anonymkode: b2ee6...255

Og selv om det fungerte for deg, er det ikke dermed sagt at det fungerer for alle, nettopp fordi alle ikke er i samme situasjon som deg. Å leve på 50kr dagen i mat funker når man har baby, men funker ikke når man har 2-3 barn på 1-5 år. Det er umulig. Det å se at alle har forskjellige muligheter er det mange som sliter med. Noen kan velge, andre kan ikke velge. Det bør være greit å forstå.

Anonymkode: f8b4e...9c0

[Luksusdyret]

Selvfølgelig har jeg ikke det. De er jo ikke skyld i at min familie har mindre penger enn dem. Deres økonomi kan være resultat av flaks (arv, nyttige forbindelser for karrieren, annen type flaks), prioriteringer (sparing, investering, fornuftige økonomiske valg) og arbeidsinnsats (oppstart av egen bedrift og økonomisk heldig ledelse av denne). I Norge har alle mulighet til å oppnå det de ønsker med visse små begrensninger. Jeg har prioritert å få flere barn og følge dem opp, noe som utelukker risiko ved å starte egen bedrift og masse overtid som følger med å være toppleder eller bedriftseier. Ikke har jeg rike foreldre eller noe sånt. Så jeg forstår ikke at noen kan være sint på folk med mer penger enn dem - de er ikke deres skyld at de har lite penger, og sinnet hjelper ikke for å bli rikere.

[Anonym bruker]

Nei, på ingen måte, men jeg kan innimellom grøsse litt over hvordan noen av dem med mye penger (ikke) oppdrar barna sine. De som har barn/ungdommer som bare går i dyre merkeklær og fryser ut andre, får dyr bil i 18-årsgave, har ville fester fra de er 14-15 år gamle fordi foreldrene ikke er hjemme, men på ferie et sted, og som kommer med "hvis du gjør det får du pappa sin advokat på nakken!"-trusler. Det er altså ikke rikdom eller penger jeg har et problem med, men oppførselen til noen av dem.

Ellers er jeg forsåvidt en som selv har foretatt en klassereise og har gått fra å være fattig til, tja, kanskje ikke rik, men med romslig økonomi i hvert fall. Jeg er ikke helt sikker på hvor andre setter grensene for "mye penger", men for en som er oppvokst med å knapt ha råd til mat og klær, så føles det som jeg/vi har mye penger nå.

Anonymkode: fb568...2ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Men fortsatt: statistisk sett er det et fåtall som ikke kan jobbe hardt pga det du ramser opp. De aller, aller fleste kan! At en del velger dårlig betalte jobber, er fortsatt et valg! Om ingen ville utdanne seg til de dårlig betalte yrkene, ville det være med på å presse lønna opp. Og ja, jeg mener at mange unge i dag er late, og bortskjemte, og gidder ikke å ha tre "drittjobber" ved siden av studier. Og mange unge ønsker å bruke penger på shopping, reiser, konserter og øl, istedet for å spinke og spare. Fortsatt et valg. Og til og med mange av de du ramser opp, vil kunne ha mulighet til å ta klokere valg, enn å søke ung ufør! En gang i tiden var ikke det et valg, flere klarte faktisk å forsørge seg selv  også med utfordringer som du ramser opp. Så ja - livet består av valg, og om man virkelig vil, kan de aller, aller fleste bli mye rikere!

Anonymkode: cde65...4bd

Hvis du mener at statistikk kan brukes for å underbygge DITT poeng om at «alle» kan få til det de vil, så hva med den statistikken her: det er hvor din mormor vokste opp som avgjør hvor rik du er? 
https://www.nrk.no/ytring/mormors-hus-pa-60-tallet-bestemmer-hvordan-barnebarna-lykkes-55-ar-senere-1.14485205

Anonymkode: 75a9b...4bb

[Anonym bruker]

VeslePesle skrev (20 minutter siden):

Jeg har prioritert å få flere barn og følge dem opp, noe som utelukker risiko ved å starte egen bedrift og masse overtid som følger med å være toppleder eller bedriftseier. Ikke har jeg rike foreldre eller noe sånt. Så jeg forstår ikke at noen kan være sint på folk med mer penger enn dem - de er ikke deres skyld at de har lite penger, og sinnet hjelper ikke for å bli rikere.

Dette er jo merkelig nok en «risiko» som kun skremmer bort kvinner…

Anonymkode: 75a9b...4bb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Hvis du mener at statistikk kan brukes for å underbygge DITT poeng om at «alle» kan få til det de vil, så hva med den statistikken her: det er hvor din mormor vokste opp som avgjør hvor rik du er? 
https://www.nrk.no/ytring/mormors-hus-pa-60-tallet-bestemmer-hvordan-barnebarna-lykkes-55-ar-senere-1.14485205

Anonymkode: 75a9b...4bb

Jeg vet det.

Egentlig mener jeg det bør innføres en høy skatt på uttak til privat, gjerne på 95% for uttak over en million. Vi må skille på det å eie bedrifter ol I den forstand at man har ansvaret for for bedriften og styrer den, og det å ha masse penger man bruker på unødvendig  klimagirntlig  tull.

Anonymkode: 51d68...71b

[Frida_22]

Ikke sint, men misunnelig noen ganger, helt klart ja! Men så tenker jeg på at alle har sine problemer, og jeg har så heldig å ha en glad og frisk familie, nok penger til det vi trenger og tak over hodet. Mange som er rike på konto, er fattige til sinns!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart å se at så mange fremdeles har den tankegangen at alle "kan hvis de vil". Okei, la oss si alle tar høyere utdanning og søker på de godt betalte jobbene. Hvem skal stå i kassa? Hvem skal tømme søpla? Hvor skal alle disse lederjobbene og toppstillingene komme fra når det ikke er noen å lede eller noen lenger ned i systemet? Det hjelper ikke at alle jobber hardt og har ambisjoner, noen MÅ ha de andre jobbene. Og kom ikke her og si at fattige eller dårlig lønnede mennesker ikke jobber hardt, hvis noen mener det er det tydelig at de aldri har hatt en "normal" jobb.

Anonymkode: c0ffd...d66

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke. Men du ska ikke vike mye fra den gjennomsnittlige A4 før du får høre det. 
Vi har vært lut fattige studenter som levde på pasta og ketchup, og jeg er oppvokst med en alenemor fra tidlig tenårene og har jobbet og hjulpet til med å betale hjemme siden jeg var 15 år. 
Men, den dag i dag hvor vi har god råd, så er det ikke fritt for at du får noen kommentarer. Du skal ikke ha en ny og dyrere bil uten å få høre det. 
Eller hus, eller ferier. Men jeg gidder ikke å kjøpe en billigere bil eller et rekkehus fordi jeg skal tilfredsstille mengden. 
Vi har jobber med store ansvarsområder, der mange bare kan gå hjem kl 16, og ikke tenke jobb før dagen etter.. det tror jeg mange ikke tenker på. Så jeg unner meg innimellom den luksusen vi har jobbet hardt for. Selv om du får høre det.

Anonymkode: d1b43...c51

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Jeg synes det er rart å se at så mange fremdeles har den tankegangen at alle "kan hvis de vil". Okei, la oss si alle tar høyere utdanning og søker på de godt betalte jobbene. Hvem skal stå i kassa? Hvem skal tømme søpla? Hvor skal alle disse lederjobbene og toppstillingene komme fra når det ikke er noen å lede eller noen lenger ned i systemet? Det hjelper ikke at alle jobber hardt og har ambisjoner, noen MÅ ha de andre jobbene. Og kom ikke her og si at fattige eller dårlig lønnede mennesker ikke jobber hardt, hvis noen mener det er det tydelig at de aldri har hatt en "normal" jobb.

Anonymkode: c0ffd...d66

Nå skal jeg ikke forsvare uttalelsen, for jeg er langt på vei helt enig med deg, men jeg tror kanskje man tenker på mer enn jobben også.

Ellers er bildet nyansert, man må jo nødvendigvis ha en personlighet med sterk vilje og ambisjoner for å klare noe som er vanskelig. I tillegg er det en fordel å være smart og ha god helse. Dermed blir det altfor lettvint å si at alle kan hvis de vil. Alle kan faktisk ikke, selv om de vil, og mange vil egentlig ikke. Jeg vil f.eks. ikke ha en lederjobb selv om det betyr høyere lønn.

Samtidig synes ikke jeg det blir riktig å bagatellisere de som har lagt ned en uvanlig stor innsats for å nå langt. Som gjerne har kombinert studier og jobb (og kanskje barn) for å gå en god utdannelse og dermed jobbet "dobbelt" over tid, og/eller har forsaket mye mer enn andre underveis ved å f.eks. leve asketisk og nøysomt i stedet for å shoppe og reise og spise i kantinen hver dag osv. Noen har helt klart jobbet mye mer og forsaket mye mer enn andre for å få en godt betalt jobb. I tillegg er noen jobber langt mer krevende enn andre. Jeg har vært innom syv ulike yrker og er gift med en mann i lederstilling, og det er ikke tvil om at noen jobber er mye, mye mer krevende enn andre og at det i en del tilfeller er en viss korrelasjon mellom dette og lønn. Jeg hadde i hvert fall ikke orket det enorme presset og den tilgjengeligheten man må tåle, som mannen min har i sin jobb.

Likevel er det jo bra at folk har ulike ambisjoner, ønsker og forutsetninger  nettopp fordi vi, som du påpeker, trenger folk i alle yrker. Og selv om jeg mener at noen yrker er mindre krevende enn andre, betyr ikke det at jeg synes de er mindre viktige for samfunnet. Vi trenger både kirurgen og og rengjøringspersonalet, både lærere og de som sitter i kassen på butikken osv. Alle er viktige, men noen har utvilsomt jobbet mer enn andre for å komme seg i det yrket de har, og har en mer krevende arbeidshverdag (kanskje ikke fysisk, men mentalt).

Anonymkode: fb568...2ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Og selv om det fungerte for deg, er det ikke dermed sagt at det fungerer for alle, nettopp fordi alle ikke er i samme situasjon som deg. Å leve på 50kr dagen i mat funker når man har baby, men funker ikke når man har 2-3 barn på 1-5 år. Det er umulig. Det å se at alle har forskjellige muligheter er det mange som sliter med. Noen kan velge, andre kan ikke velge. Det bør være greit å forstå.

Anonymkode: f8b4e...9c0

Men da har man valgt å få 2-3 barn før endt utdannelse, de ramler ikke ned i hodet på en. Litt ansvar har en da selv for hvilken retning en tar. Vi lever i ett land med prevensjon, rett til selvbestemt abort og lærte om blomsten og bien på barneskolen. Valg! Utdanning er i fleste tilfeller tilnærmet gratis. 

Anonymkode: b2ee6...255

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er rart å se at så mange fremdeles har den tankegangen at alle "kan hvis de vil". Okei, la oss si alle tar høyere utdanning og søker på de godt betalte jobbene. Hvem skal stå i kassa? Hvem skal tømme søpla? Hvor skal alle disse lederjobbene og toppstillingene komme fra når det ikke er noen å lede eller noen lenger ned i systemet? Det hjelper ikke at alle jobber hardt og har ambisjoner, noen MÅ ha de andre jobbene. Og kom ikke her og si at fattige eller dårlig lønnede mennesker ikke jobber hardt, hvis noen mener det er det tydelig at de aldri har hatt en "normal" jobb.

Anonymkode: c0ffd...d66

Det er jo ingen som starter på toppen. Man jobber seg gjennom både kassa og på gulvet før en etter år på skole og flere år i bedriften, sitter i en slik stilling. Hvis man når dit i det hele tatt. 

Anonymkode: b2ee6...255

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Nå skal jeg ikke forsvare uttalelsen, for jeg er langt på vei helt enig med deg, men jeg tror kanskje man tenker på mer enn jobben også.

Ellers er bildet nyansert, man må jo nødvendigvis ha en personlighet med sterk vilje og ambisjoner for å klare noe som er vanskelig. I tillegg er det en fordel å være smart og ha god helse. Dermed blir det altfor lettvint å si at alle kan hvis de vil. Alle kan faktisk ikke, selv om de vil, og mange vil egentlig ikke. Jeg vil f.eks. ikke ha en lederjobb selv om det betyr høyere lønn.

Samtidig synes ikke jeg det blir riktig å bagatellisere de som har lagt ned en uvanlig stor innsats for å nå langt. Som gjerne har kombinert studier og jobb (og kanskje barn) for å gå en god utdannelse og dermed jobbet "dobbelt" over tid, og/eller har forsaket mye mer enn andre underveis ved å f.eks. leve asketisk og nøysomt i stedet for å shoppe og reise og spise i kantinen hver dag osv. Noen har helt klart jobbet mye mer og forsaket mye mer enn andre for å få en godt betalt jobb. I tillegg er noen jobber langt mer krevende enn andre. Jeg har vært innom syv ulike yrker og er gift med en mann i lederstilling, og det er ikke tvil om at noen jobber er mye, mye mer krevende enn andre og at det i en del tilfeller er en viss korrelasjon mellom dette og lønn. Jeg hadde i hvert fall ikke orket det enorme presset og den tilgjengeligheten man må tåle, som mannen min har i sin jobb.

Likevel er det jo bra at folk har ulike ambisjoner, ønsker og forutsetninger  nettopp fordi vi, som du påpeker, trenger folk i alle yrker. Og selv om jeg mener at noen yrker er mindre krevende enn andre, betyr ikke det at jeg synes de er mindre viktige for samfunnet. Vi trenger både kirurgen og og rengjøringspersonalet, både lærere og de som sitter i kassen på butikken osv. Alle er viktige, men noen har utvilsomt jobbet mer enn andre for å komme seg i det yrket de har, og har en mer krevende arbeidshverdag (kanskje ikke fysisk, men mentalt).

Anonymkode: fb568...2ec

Det er slik jeg holdt på i flere år. Gikk dobbelt og trippelt, og merket det veldig godt på helsa. Nå sitter jeg i en lederstilling og godt innenfor bedriftsprosjektet mitt på siden, barna er blitt større og mer selvstendige, studielånet er nedbetalt og alt er mye lettere. Men det var et helvete når det stod på. Så hvis noen blir sint på at jeg har det jeg har, kan de jo prøve å gjøre det samme. 

Anonymkode: 64da4...669

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

 

Samtidig synes ikke jeg det blir riktig å bagatellisere de som har lagt ned en uvanlig stor innsats for å nå langt. Som gjerne har kombinert studier og jobb (og kanskje barn) for å gå en god utdannelse og dermed jobbet "dobbelt" over tid, og/eller har forsaket mye mer enn andre underveis ved å f.eks. leve asketisk og nøysomt i stedet for å shoppe og reise og spise i kantinen hver dag osv. Noen har helt klart jobbet mye mer og forsaket mye mer enn andre for å få en godt betalt jobb. I tillegg er noen jobber langt mer krevende enn andre. Jeg har vært innom syv ulike yrker og er gift med en mann i lederstilling, og det er ikke tvil om at noen jobber er mye, mye mer krevende enn andre og at det i en del tilfeller er en viss korrelasjon mellom dette og lønn. Jeg hadde i hvert fall ikke orket det enorme presset og den tilgjengeligheten man må tåle, som mannen min har i sin jobb.

 

Anonymkode: fb568...2ec

Enig i dette, men for å nyansere litt: noen har fått god utdanning og godt betalt jobb uten de ofrene du nevner. Man kommer seg enklere opp og fram her i livet om man kommer fra en ressurssterk familie, har friske og oppegående foreldre som betaler for privattimer når man sliter med matten, når man ikke trenger å ta seg ekstrajobb for å ha råd til det man trenger og ønsker og når den eneste bekymringen man har i livet er neste eksamen. Det er ikke sånn at alle med god utdanning og godt betalt jobb har hatt to ekstrajobber under studietiden og levd på pasta og ketchup. Noen har bare bedre forutsetninger enn andre rett og slett med utgangspunkt i hvilken familie de kommer fra.

For å si det litt flåsete: jeg er langt mer imponert over Fatima som har vokst opp i en trang toroms på Stovner med en psykisk syk alenemor og som måtte ta seg av tre småsøsken og jobbe hver kveld på Jokern på hjørnet for at familien skulle ha mat, og som tok en bachelor i sykepleie, enn jeg er over Preben som ble sendt på privatskole i London, ikke har jobbet et sekund i sitt liv, aldri har bekymret seg for penger og som utdannet seg til siviløkonom.

Anonymkode: 7eb76...572

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Enig i dette, men for å nyansere litt: noen har fått god utdanning og godt betalt jobb uten de ofrene du nevner. Man kommer seg enklere opp og fram her i livet om man kommer fra en ressurssterk familie, har friske og oppegående foreldre som betaler for privattimer når man sliter med matten, når man ikke trenger å ta seg ekstrajobb for å ha råd til det man trenger og ønsker og når den eneste bekymringen man har i livet er neste eksamen. Det er ikke sånn at alle med god utdanning og godt betalt jobb har hatt to ekstrajobber under studietiden og levd på pasta og ketchup. Noen har bare bedre forutsetninger enn andre rett og slett med utgangspunkt i hvilken familie de kommer fra.

For å si det litt flåsete: jeg er langt mer imponert over Fatima som har vokst opp i en trang toroms på Stovner med en psykisk syk alenemor og som måtte ta seg av tre småsøsken og jobbe hver kveld på Jokern på hjørnet for at familien skulle ha mat, og som tok en bachelor i sykepleie, enn jeg er over Preben som ble sendt på privatskole i London, ikke har jobbet et sekund i sitt liv, aldri har bekymret seg for penger og som utdannet seg til siviløkonom.

Anonymkode: 7eb76...572

Selvfølgelig har noen klart seg godt på grunn av og noen på tross av. Uansett så blir det i mine øyne for dumt å bli irritert over andres suksess og for å si det sånn ; Fatmia viser jo nettopp at det ER mulig for de aller fleste. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig har noen klart seg godt på grunn av og noen på tross av. Uansett så blir det i mine øyne for dumt å bli irritert over andres suksess og for å si det sånn ; Fatmia viser jo nettopp at det ER mulig for de aller fleste. 

Men nå sa vel jeg heller aldri at det ikke var «dumt å bli irritert over andres suksess»? Faktisk har jeg ikke nevnt dette med å bli irritert med et eneste ord. Poenget mitt var å nyansere forestillingen om at folk med godt betalte jobber har slitt seg gjennom åresvis med studier mens de har hatt to ekstrajobber ved siden av og bare spist pasta og grøt i fem år. 
 

Jeg visste heller ikke at en på sykepleierlønn gikk under kategorien «folk med så mye penger at andre blir irriterte på dem», men jeg kan ta feil. Hva med innlegget mitt er du egentlig uenig i, hvis du ekskluderer det jeg ikke har skrevet noe om?

Anonymkode: 7eb76...572

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er slik jeg holdt på i flere år. Gikk dobbelt og trippelt, og merket det veldig godt på helsa. Nå sitter jeg i en lederstilling og godt innenfor bedriftsprosjektet mitt på siden, barna er blitt større og mer selvstendige, studielånet er nedbetalt og alt er mye lettere. Men det var et helvete når det stod på. Så hvis noen blir sint på at jeg har det jeg har, kan de jo prøve å gjøre det samme. 

Anonymkode: 64da4...669

Akkurat det. En kan jo velge en retning som gir jobb rett etter videregående, da har en fort 4-5 år med normal lønn sammenlignet med en som tar master. Selv om lønnen er høyere etter utdanning for en del, er skatten progressiv og studielånet tikker hver måned, i tillegg til at inntekten starter opp flere år senere. Det skal jo kompenseres for at folk i det hele tatt skal gidde å sitte i stillinger med særlig krav til ajourhold, i realiteten, du kan ikke bare pakke sammen kl 16.00 når det er mye som skal ferdigstilles. Står man i det, venter ei gulrot i andre enden, og den har man gjort seg fortjent til. 
 

Hva som er riktig for hvem er individuelt, evner og helse velger man ikke, men når en stifter familie og hvor mye man er villig til å ofre i starten, er definitivt ett valg. 

Anonymkode: b2ee6...255

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men nå sa vel jeg heller aldri at det ikke var «dumt å bli irritert over andres suksess»? Faktisk har jeg ikke nevnt dette med å bli irritert med et eneste ord. Poenget mitt var å nyansere forestillingen om at folk med godt betalte jobber har slitt seg gjennom åresvis med studier mens de har hatt to ekstrajobber ved siden av og bare spist pasta og grøt i fem år. 
 

Jeg visste heller ikke at en på sykepleierlønn gikk under kategorien «folk med så mye penger at andre blir irriterte på dem», men jeg kan ta feil. Hva med innlegget mitt er du egentlig uenig i, hvis du ekskluderer det jeg ikke har skrevet noe om?

Anonymkode: 7eb76...572

Jeg påpeker at du med ditt eksempel om Fatima viser at det nettopp er slik at de aller Fleste kan hvis de jobber hardt. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig har noen klart seg godt på grunn av og noen på tross av. Uansett så blir det i mine øyne for dumt å bli irritert over andres suksess og for å si det sånn ; Fatmia viser jo nettopp at det ER mulig for de aller fleste. 

Og jo, forresten: jeg blir ikke irritert over folk med mye penger, selv om jeg blir voldsomt provosert over egoister med mye penger som tror klimakrisen ikke angår dem der de forbruker som fulle sjømenn og tror det er en menneskerett å reise verden rundt mens flyene de reiser med spyr ut skadelige klimagasser - noe som går utover absolutt alle på denne kloden. Men det er en annen diskusjon.

Jeg blir riktignok trist og truffet av en enorm følelse av urettferdighet når jeg ser hvordan sosioøkonomisk bakgrunn allerede i grunnskolen skaper vinnere og tapere. Altså faktorer som den enkelte elev ikke kontrollerer selv. Som tidligere lærer har jeg selv sett dette på nært hold i klasserommet. Jeg har hatt elever på videregående som så gjerne vil få det til, men som sovner i timen fordi de har jobbet nattevakt på Posten (enslig innvandrer som måtte forsørge seg selv). Jeg har hatt elever som bruker all sin energi på i det hele tatt være til stede, som er så fulle av angst fordi pappa drikker seg full og banker opp mamma. Mens andre har foreldre som løper ned skolen og lærerne i sin iver etter å tilrettelegge mest mulig for barna sine.

Akkurat det systemet, med så mye urettferdighet, provoserer meg. Men det synes du kanskje er «for dumt» å bli provosert over?

Anonymkode: 7eb76...572

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Og jo, forresten: jeg blir ikke irritert over folk med mye penger, selv om jeg blir voldsomt provosert over egoister med mye penger som tror klimakrisen ikke angår dem der de forbruker som fulle sjømenn og tror det er en menneskerett å reise verden rundt mens flyene de reiser med spyr ut skadelige klimagasser - noe som går utover absolutt alle på denne kloden. Men det er en annen diskusjon.

Jeg blir riktignok trist og truffet av en enorm følelse av urettferdighet når jeg ser hvordan sosioøkonomisk bakgrunn allerede i grunnskolen skaper vinnere og tapere. Altså faktorer som den enkelte elev ikke kontrollerer selv. Som tidligere lærer har jeg selv sett dette på nært hold i klasserommet. Jeg har hatt elever på videregående som så gjerne vil få det til, men som sovner i timen fordi de har jobbet nattevakt på Posten (enslig innvandrer som måtte forsørge seg selv). Jeg har hatt elever som bruker all sin energi på i det hele tatt være til stede, som er så fulle av angst fordi pappa drikker seg full og banker opp mamma. Mens andre har foreldre som løper ned skolen og lærerne i sin iver etter å tilrettelegge mest mulig for barna sine.

Akkurat det systemet, med så mye urettferdighet, provoserer meg. Men det synes du kanskje er «for dumt» å bli provosert over?

Anonymkode: 7eb76...572

Det du kommer med her er som du selv sier en annen diskusjon. Jeg diskuterer påstanden om at de aller aller fleste kan klare seg godt i livet hvis de jobber hardt for det. 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (10 minutter siden):

Jeg påpeker at du med ditt eksempel om Fatima viser at det nettopp er slik at de aller Fleste kan hvis de jobber hardt. 

Hvorfor svarer du ikke på det andre jeg skrev?

Temaet for tråden er «folk med mye penger» (les hi), og folk som blir irriterte på disse. I min verden inngår altså ikke en sykepleier i kategorien «folk med så mye penger at folk blir irriterte på dem». Fatima viser at man kan klare å gjennomføre en utdanning på tross av et vanskelig utgangspunkt, ikke at man kan bli rik. Og det var heller ikke poenget mitt. Poenget med eksemplene Fatima og Preben var å vise at man har ulike utgangspunkt til å klare seg i denne verden.

Kan du ikke heller være tydelig på hva det er i innlegget mitt som du et uenig i?

Anonymkode: 7eb76...572

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (3 minutter siden):

Det du kommer med her er som du selv sier en annen diskusjon. Jeg diskuterer påstanden om at de aller aller fleste kan klare seg godt i livet hvis de jobber hardt for det. 

Nei. At man har ulike utgangspunkt er på ingen som helst måte irrelevant i en tråd der folk påstår at «alle» kan få godt betalte  jobber bare de jobbet hardt. Innlegget mitt var ment å nyansere denne forestillingen.

Anonymkode: 7eb76...572

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nei. At man har ulike utgangspunkt er på ingen som helst måte irrelevant i en tråd der folk påstår at «alle» kan få godt betalte  jobber bare de jobbet hardt. Innlegget mitt var ment å nyansere denne forestillingen.

Anonymkode: 7eb76...572

Selvfølgelig er det lettere å lykkes for de som er født inn i penger enn for de som ikke er det. Likevel påstår jeg og flere av at man selv kan skape sin egen lykke og rikdom( i alle fall skape seg et økonomisk trygt liv) hvis man er villig til å jobbe hardt for det. Med det mener jeg ikke nødvendigvis høy utdanning , men feks ; bo på billigere måter en periode, kjøpe bolig med venner/ familie , flere jobber samtidig eller hva det måtte være. Livet vi har som voksen er ofte et resultat av de valgene vi tar som unge. Man MÅ heller ikke ha de aller best betalte jobbene for å stå godt i det økonomisk . Er man feks håndverker og kan gjøre mye selv så kan man gjøre gode penger i kjøp og salg av eiendom. Det finnes med andre ord mange veier til målet . Det handler ofte om å finne de veiene selv om de er bratte.  Selvsagt så er det lettere for Preben som fikk leilighet i 18 års gave enn for Anne som måtte gå med aviser siden hun var 13, men de har fortsatt muligheten begge to . Veien blir dog brattere for Anne.

Endret 25. mars 2022 av mamma til adhd gutt<3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Nei. At man har ulike utgangspunkt er på ingen som helst måte irrelevant i en tråd der folk påstår at «alle» kan få godt betalte  jobber bare de jobbet hardt. Innlegget mitt var ment å nyansere denne forestillingen.

Anonymkode: 7eb76...572

Jeg er enig i alt du har skrevet. Har svart tidligere i tråden, men blir skremt av de fordommene de som sitter best i det har mot de som er mindre heldige. De som av ulike grunner ikke har samme mulighetene, de blir avfeid som late. Disse holdningene, som flere viser i tråden, det er starten på nedgangen av det Norge vi har kjent i mange tiår nå. Fellesskap og samhold og felles ansvar for samfunnet, få med seg alle i den positive utviklingen, det forsvinner i mange av de rikestes og velbemidledes navler. Det lover dessverre dårlig for våre barn, barnebarns og oldebarns fremtid. For disse holdningene, de er uforenelige med det som vil kreves av fellesskapsfølelse og samarbeid og samhold i møte med bl.a. følgene av klimakrisen. Den klimakrisen flere i tråden har vist at de ikke bryr seg særlig om, den angår alle andre, bare ikke dem selv...

Anonymkode: fb6f9...d67

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Nei. At man har ulike utgangspunkt er på ingen som helst måte irrelevant i en tråd der folk påstår at «alle» kan få godt betalte  jobber bare de jobbet hardt. Innlegget mitt var ment å nyansere denne forestillingen.

Anonymkode: 7eb76...572

Men realiteten er jo at de aller, aller fleste kan det hvis de virkelig satser. Jeg har møtt flere mødre til ADHD-barn som ba sine barn fritatt fra lekser og mente at de ikke EVNET til å lære slik alle andre kunne. Jeg har samtidig to bekjente med ADHD som har hhv. mastergrad og doktorgrad i krevende fag. Fagene krever blant annet svært god fremstillingsevne. Disse har jobbet ræva av seg for å komme dit de er i dag, og brukte ikke diagnosen som forklaring/unnskyldning. Selvfølgelig er det ikke slik at alle oppnår det de vil alltid. Men det hjelper å se løsninger i stedet for begrensninger, og fokusere på fremtiden og mulighetene.

Jeg er selv innvandrer som kom til Norge i voksen alder, uten slekt eller kontakter som kunne hjelpe med med studier eller karriere. Jeg har møtt mye motstand og en del drama privat som tok tid og krefter, helseutfordringer og annen dritt. Så det er ikke slik at jeg har fått alt servert på et sølvfat.

Anonymkode: 64da4...669