Hvor ender skolen hen?

[Anonym bruker]

• Vi vet at skolen ikke fungerer så bra for gutter, de blir skoletapere.
• Vi vet at skolen ikke fungerer så bra for elever med utfordringer, både fysiske og faglige, de blir skoletapere.
• Vi vet at de smarte elevene ikke fungerer så bra i skolen, de har 75% sjanse for å falle fra i videregående skole.
• Alle de flinke jentene er på BUP for å takle sin psykiske helse, press og angst. 

Hva er det egentlig norsk skole driver med? Den er blitt en oppskrift på å mislykkes for store grupper av elever. Fokuset på prestasjon og fag har ført til en skole som ingen lykkes i. Fantastisk. 

Anonymkode: 17c5a...66a

[Anonym bruker]

Å når en søker om utsatt skolestart med mange gode grunner,så får en avslag. Fikk bare beskjed om at skolen må til rettelegge. Helt feil besluttelse synes både jeg og barnehagen.

Anonymkode: 2a437...1eb

[Anonym bruker]

Er det lov å rette søkelyset et annet sted også? Hva driver norske foreldre med? 

Ingen skal utsettes for noe ubehagelig eller kjedelig. Alt skal være gøy og innovativt og lærerikt. Prøver, krav, forventninger skal bort, barn skal ha lærelyst. 

Lærelyst og motivasjon kommer av mestring, bekreftelse, støtte, forventninger og respekt. Det må gå alle veier. Skolen er ikke alene ansvarlig for alt barnet skal lære. 

Hadde alle barn hatt folkeskikk og normal høflighet og passe sosiale ferdigheter med seg hjemmefra, så hadde skolen kunnet fokusere på skole og læring. 

Anonymkode: ab072...ba4

[Anonym bruker]

Ikke den erfaringen vi har.

Har 2 gutter som regnes som smarte, de har blitt utfordret hele veien med å få oppgaver tilrettelagt for høyere trinn en det de går på. Eldste i 9, klasse skal nå begynne med matte på vgs. 1 nivå.

Mellomste har en del utfordringer, og lå under kritisk nivå i alle fag.
Etter tilrettelegging og ekstra undervisning er hun nå over gjennomsnittet i norsk og engelsk, og ved å ta igjen det hun lå etter i matte.

Jeg priser men lykkelig over at barna min vokser opp nå, og ikke på 80-tallet

Anonymkode: 8a644...5da

[Anonym bruker]

Ingenting endrer seg før politikerne blir mer opptatte av å drive en god skole og mindre opptatte av å få navnene sine på enda en hjernedød skolereform. De må gjerne ha ambisjoner om en skole tilpasset for alle, men da må de faktisk betale ressursene det koster! Herregud, det er skoler der både lærere og elever trygler om noe så elementært som skolebøker, uten å få gehør!

Ingenting endrer seg før norske foreldre 

1: slutter å syte over lærere og særlig lærernes ferie (avspasering) og heller retter frustrasjonen sin mot de som har ansvaret: skoleeiere og politikere

2: oppdrar barna sine slik at skolen kan konsentrere seg om opplæring.

Tror mange foreldre synes det er veldig kos med misnøye når det gjelder skolen. Selv kan jeg ikke få fullrost mine barns skole nok: lærerne gjør en helt super innsats til tross for råtne skolebygg, og til tross for at de har store klasser med flere elever med seriøse utfordringer. De er kjapt ute med å løse konflikter som oppstår og jobber beinhardt med trivsel. Skolen scorer skyhøyt på nasjonale prøver. Likevel er det foreldre også på vår skole som koser seg fillete med å syte over hvor grusom skolen er og hvor håpløse lærerne er.

Anonymkode: 96e8d...29b

[Anonym bruker]

Tja, hva skal en si? Her kan jeg bare spekulere ut fra egen erfaring og antagelser. Jeg har tre barn som er i, eller ferdig med grunnskolen.

Det er mye adferdsproblematikk i de ulike klasserommene rundt om.
 

Foreldre bestemmer selv om sitt diagnosebarn med tyngre diagnoser skal gå i normalklasse eller få tilpasset undervisning. I klassen til ene barnet er det to elever som lager ekstremt mye uro, med mye hyl og vandring. Den ene gikk tidligere på en skole med kompetanse på autisme. Mor syns det var mye styr med taxi, derfor flyttet de barnet over på nærskolen. Den andre eleven er autist og har adhd. Denne er det også mye uro rundt, og kan finne på å kaste ting rundt i klasserommet, for å få oppmerksomhet. Barnet vårt er møkklei, og ser VELDIG frem til vgs. Hun er redd for å ligge langt vak faglig, da hun ofte blir distrahert. Som hun selv sier, syns hun det kunne være veldig morsomt på barneskolen og begynnelsen av ungdomsskolen. Nå i 10., frykter hun konsekvensene.

Så har en alle ungene med fri oppdragelse, der foreldre ikke evner å si nei. Der er det kverulering og diskusjon, meg-meg-meg. Ene voksne barnet vårt slet skikkelig på barneskolen. Barneselskap var en prøvelse. På ungdomsskolen ble det MYE bedre, da han ikke kom i klassen med flere av disse. Ene moren jeg har snakket med i ettertid, har innrømmet at hun ikke greide å si nei til ungen sin. Hun ville ikke at han skulle møte motgang🙈.

I den norske skolen skal alle, absolutt alle, gjennom det samme nåløyet. Det er knapt nok rom for individuelle tilpasninger. Lærernes hverdag strekker ikke til tidsmessig og foreldre og barn sitter og knipser, som om de er på en restaurant. Systemet må forandres, smarttelefoner må bort fra skolen. Så må en huske at det ikke bare er rettigheter, men også pliktet. For alle parter.

Anonymkode: 980d2...462

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

 

Mellomste har en del utfordringer, og lå under kritisk nivå i alle fag.
Etter tilrettelegging og ekstra undervisning er hun nå over gjennomsnittet i norsk og engelsk, og ved å ta igjen det hun lå etter i matte.

 

Anonymkode: 8a644...5da

Min erfaring med et barn med diverse utfordringer er at skolen ikke har kapasitet til ekstra undervisning eller tilrettelegging. Ja de er pålagt å gjøre det, men i realiteten har de ingen ressurser. Og det mener jeg kjennetegner det som er galt med norsk skolevesen - null ressurser til å yte ut over minimum.

Anonymkode: 1630e...6eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Min erfaring med et barn med diverse utfordringer er at skolen ikke har kapasitet til ekstra undervisning eller tilrettelegging. Ja de er pålagt å gjøre det, men i realiteten har de ingen ressurser. Og det mener jeg kjennetegner det som er galt med norsk skolevesen - null ressurser til å yte ut over minimum.

Anonymkode: 1630e...6eb

Nå vet jeg ikke hvordan det er på andre skoler enn den skolen mine barn går på, men som jeg skrev, jeg er super fornøyd med den hjelpen vårt barn har fått.

Anonymkode: 8a644...5da

[Anonym bruker]

Vi har fler ungdomer som gjennomfører videregående utdanning og fler som tar høyere utdanning, 

Anonymkode: 908f0...0c8

[Anonym bruker]

Skolen er politisk styrt, ikke pedagogisk. Den oversvømmes av politiske mål og ideologier; og disse åpner for f eks utdanning av «lærerspesialister» som skal rådgi andre lærere - i stedet for å ansette mange normalkompetente lærere som skal møte BARNA. En annen av de ideologisk styrte ideene er at «noen» sluntrer unna og kunne ha jobbet mer eller fortere. Man tar ikke inn over seg at med barn som brukere, er ikke effektivitet viktig. I stedet begynner man å styre skolen som om den var fabrikk. Nasjonale prøver er en av utslagene av dette; og ikke minst: det evinnelige tellekantsystemet som New Public Management har med seg. 
 

Jeg kunne ha skrevet lange bøker om emnet. I stedet legger jeg ved denne lenken. Hun slår spikeren på hodet. Hun jobbet riktignok ved en lærerhøgskole, men det er det samme som skjer andre steder; helt ned i barnehagene.

https://www.kristeligt-dagblad.dk/kronik/jeg-er-meldt-ud-af-arbejdslivet-intet-kan-faa-mig-tilbage?fbclid=IwAR0FzRag0godYuejehMCQGZDnVZm9dEVnwTdNrw2rqAo0AlSF5BHOixgG5I

Anonymkode: 2eb31...6e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Min erfaring med et barn med diverse utfordringer er at skolen ikke har kapasitet til ekstra undervisning eller tilrettelegging. Ja de er pålagt å gjøre det, men i realiteten har de ingen ressurser. Og det mener jeg kjennetegner det som er galt med norsk skolevesen - null ressurser til å yte ut over minimum.

Anonymkode: 1630e...6eb

Ja, stadig flere oppgaver legges inn i de vanlige lærernes jobber. Man «sparer vekk» kontorpersonale, kjøkken- og vaktmestertjenester, spesialpedagoger og assistenter; alt skal bakes inn i vanlig undervisning, for det er det eneste det fortsatt løyves penger til. De barna som ikke kan avspises med et minste felles multiplum, får ikke det de trenger.

Anonymkode: 2eb31...6e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Foreldre bestemmer selv om sitt diagnosebarn med tyngre diagnoser skal gå i normalklasse eller få tilpasset undervisning.

Det er det ikke foreldre som bestemmer. Da har du misforstått. 

Anonymkode: 2eb31...6e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Det er det ikke foreldre som bestemmer. Da har du misforstått. 

Anonymkode: 2eb31...6e7

Mulig det er forskjeller fra hvor i landet en bor? Her vi bor, i en middels stor by, fikk i alle fall foreldrene bestemme at barnet skulle gå på nærskolen (mors eget utsagn). Resultatet er at læringssituasjonen for resten av klassen er merkbart dårligere. I klassen går to elever med autismediagnoser. Begge er det mye styr med. De sitter vak i klasserommet og hyler (mitt barns utsagn) og kan finne på å kaste ting. Det er visst assistenter inne, men det demper ikke lyden. Så jo, foreldre kan bestemme.

Har du noen lover/ regler å henvise til i ditt svar? Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å gått videre med det i så fall😅

Anonymkode: 980d2...462

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mulig det er forskjeller fra hvor i landet en bor? Her vi bor, i en middels stor by, fikk i alle fall foreldrene bestemme at barnet skulle gå på nærskolen (mors eget utsagn). Resultatet er at læringssituasjonen for resten av klassen er merkbart dårligere. I klassen går to elever med autismediagnoser. Begge er det mye styr med. De sitter vak i klasserommet og hyler (mitt barns utsagn) og kan finne på å kaste ting. Det er visst assistenter inne, men det demper ikke lyden. Så jo, foreldre kan bestemme.

Har du noen lover/ regler å henvise til i ditt svar? Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å gått videre med det i så fall😅

Anonymkode: 980d2...462

Nei, det er ALDRI foreldre som bestemmer. Loven om opplæring sier at tilbudet skal tilpasses elevens behov, ikke at de foresatte bestemmer tilbudets karakter eller hvilken ordning som skal gjelde. Men kommunene har veldig ulik økonomi, og dermed får ikke alle den tilpassa opplæringa de skal ha. 
Som hovedregel skal for øvrig alle unger integreres i skolen, det er fins ikke lenger «spesialklasser». Ikke siden 1990-tallet. 

Anonymkode: 2eb31...6e7