Hvor redd er du for å bli avvist?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig redd for det ..

Anonymkode: 4c0c7...994

[Anonym bruker]

Av hvem? Menn, venninner, klikken som spiser lunsj sammen?

Anonymkode: b82bb...0a1

[Anonym bruker]

Har du tatt kontakt med legwn din, som du har blitt anbefalt 1000 ganger i alle innleggene dine? Du svarer aldri på det. Jeg tipper at du ikke har tatt til deg et enest råd enda.

Anonymkode: 06a1f...e94

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt

Anonymkode: 4fd2b...d76

[Anonym bruker]

Mer redd for at kortet mitt blir avvist når jeg nå handler inn til bygging av hus.

Anonymkode: 780d0...987

[Anonym bruker]

Nei. Faktisk ikke. Det er faktisk ikke alle mennesker som passer sammen/har kjemi, så om man blir avvist av noen, så må det være helt greit. 

Anonymkode: c4fe5...5da

[Anonym bruker]

Jeg misliker sterkt å bli avvist, og i enkelte situasjoner er jeg redd for å bli. Det er jo en veldig lite hyggelig opplevelse. 

Anonymkode: 08b01...12a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Ikke i det hele tatt

Anonymkode: 4fd2b...d76

 

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Nei. Faktisk ikke. Det er faktisk ikke alle mennesker som passer sammen/har kjemi, så om man blir avvist av noen, så må det være helt greit. 

Anonymkode: c4fe5...5da

Hvorfor godtar dere så lett å være uønsket? Har dere aldri forventninger til andre på egne vegne? 

Anonymkode: 08b01...12a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

 

Hvorfor godtar dere så lett å være uønsket? Har dere aldri forventninger til andre på egne vegne? 

Anonymkode: 08b01...12a

Jeg er heller ikke redd for å bli avvist, men det handler nok ikke så mye om forventninger til andre sånn sett.

For min del handler det nok mest om at jeg er trygg på meg selv og mine kvaliteter. Hvis jeg spør om en venninne har lyst å finne på noe og hun ikke kan, så begynner jeg ikke på en dybdeanalyse rundt hva det egentlig innebærer. Om hun ikke liker meg lenger eller om jeg ikke er verd hennes tid osv. Det eneste jeg tenker er "ok, hun var opptatt og kunne ikke, vi prøver igjen en annen gang". Jeg er trygg på at hun liker meg og ønsker å være med meg, det bare passet ikke denne gangen. I tillegg kommuniser jeg såpass åpent med mine venner at jeg vet hvem som er dårlig på å ta kontakt tilbake og hvorfor de er det, og hvorfor noen sjeldent kan/orker og møtes. Det har ikke noe med meg å gjøre. 

Det samme gjelder i møte med nye mennesker. Jeg vet at jeg er en intelligent, interessant og likandes person, men det er jo naturlig nok ikke alle jeg har kjemi med. Viser ikke de interesse for kontakt, så trekker jeg på skuldrene og finner noen andre. 

Anonymkode: 4b983...bf9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

 

Hvorfor godtar dere så lett å være uønsket? Har dere aldri forventninger til andre på egne vegne? 

Anonymkode: 08b01...12a

Nope 😊 uønsket? Hvis folk ikke behandler meg bra, så er det ikke mitt problem. Hvorfor skal jeg hige etter deres oppmerksomhet. Jeg tar ansvar over meg og mitt liv. 😊Jeg er bare sammen med de som vil meg vel. 

Jeg kaaaaan bli hormonell ved pms, redd for at mannen skal dra fordi jeg e rmye syk. Men det handler ikke om han. Det handler om meg. Jeg som må. Forandre tankegang. 

Anonymkode: 7f22a...06e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

 

Hvorfor godtar dere så lett å være uønsket? Har dere aldri forventninger til andre på egne vegne? 

Anonymkode: 08b01...12a

Uønsket? Jeg føler meg faktisk aldri avvist eller uønsket. Det er ikke alltid det passer for alle å henge med meg, men det er jo ikke på grunn av at de ikke liker meg. Jeg er veldig likendes, skjønner du. 

Anonymkode: da685...28b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er heller ikke redd for å bli avvist, men det handler nok ikke så mye om forventninger til andre sånn sett.

For min del handler det nok mest om at jeg er trygg på meg selv og mine kvaliteter. Hvis jeg spør om en venninne har lyst å finne på noe og hun ikke kan, så begynner jeg ikke på en dybdeanalyse rundt hva det egentlig innebærer. Om hun ikke liker meg lenger eller om jeg ikke er verd hennes tid osv. Det eneste jeg tenker er "ok, hun var opptatt og kunne ikke, vi prøver igjen en annen gang". Jeg er trygg på at hun liker meg og ønsker å være med meg, det bare passet ikke denne gangen. I tillegg kommuniser jeg såpass åpent med mine venner at jeg vet hvem som er dårlig på å ta kontakt tilbake og hvorfor de er det, og hvorfor noen sjeldent kan/orker og møtes. Det har ikke noe med meg å gjøre. 

Det samme gjelder i møte med nye mennesker. Jeg vet at jeg er en intelligent, interessant og likandes person, men det er jo naturlig nok ikke alle jeg har kjemi med. Viser ikke de interesse for kontakt, så trekker jeg på skuldrene og finner noen andre. 

Anonymkode: 4b983...bf9

 

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Nope 😊 uønsket? Hvis folk ikke behandler meg bra, så er det ikke mitt problem. Hvorfor skal jeg hige etter deres oppmerksomhet. Jeg tar ansvar over meg og mitt liv. 😊Jeg er bare sammen med de som vil meg vel. 

Jeg kaaaaan bli hormonell ved pms, redd for at mannen skal dra fordi jeg e rmye syk. Men det handler ikke om han. Det handler om meg. Jeg som må. Forandre tankegang. 

Anonymkode: 7f22a...06e

 

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Uønsket? Jeg føler meg faktisk aldri avvist eller uønsket. Det er ikke alltid det passer for alle å henge med meg, men det er jo ikke på grunn av at de ikke liker meg. Jeg er veldig likendes, skjønner du. 

Anonymkode: da685...28b

Så ingen av dere har vært så forelsket at tanken på en eventuell avvisning har gjort vondt i magen? Dere har heller aldri opplevd det? Hva med å ville bli både likt og akseptert av en kjærestes foreldre og eventuelle barn? Hva med å være redd for å ikke bli valgt til en jobb dere virkelig ønsket, eller faktisk oppleve det? Alt dette handler om å være uønsket, og dere har aldri hatt slike tanker eller opplevd noe av dette? 

Anonymkode: 08b01...12a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

 

Hvorfor godtar dere så lett å være uønsket? Har dere aldri forventninger til andre på egne vegne? 

Anonymkode: 08b01...12a

Hvorfor skal jeg ønske å være ønsket et sted jeg er uønsket når jeg kan være ønsket et annet sted?

Anonymkode: 4fd2b...d76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

 

 

Så ingen av dere har vært så forelsket at tanken på en eventuell avvisning har gjort vondt i magen? Dere har heller aldri opplevd det? Hva med å ville bli både likt og akseptert av en kjærestes foreldre og eventuelle barn? Hva med å være redd for å ikke bli valgt til en jobb dere virkelig ønsket, eller faktisk oppleve det? Alt dette handler om å være uønsket, og dere har aldri hatt slike tanker eller opplevd noe av dette? 

Anonymkode: 08b01...12a

Kanskje jeg har kjent litt på det med forelskelse, at jeg har vært litt bekymret over om det var gjensidig eller ikke sånn før vi begynte å date, men ikke sånn at det var vondt i magen. Det andre har jeg ikke kjent på.

Anonymkode: 4b983...bf9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje jeg har kjent litt på det med forelskelse, at jeg har vært litt bekymret over om det var gjensidig eller ikke sånn før vi begynte å date, men ikke sånn at det var vondt i magen. Det andre har jeg ikke kjent på.

Anonymkode: 4b983...bf9

"Kanskje" du har kjent litt på det?  :-) 

Ja, alt jeg nevnte er vel en helt naturlig del av livet. Erfaringer kommer tidligere hos noen enn hos andre, og noen erfarer ikke det flesteparten gjør gjennom livet. Tydeligvis :-) 

Anonymkode: 08b01...12a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor skal jeg ønske å være ønsket et sted jeg er uønsket når jeg kan være ønsket et annet sted?

Anonymkode: 4fd2b...d76

Fordi du helst ville vært der du er uønsket kanskje? 

Anonymkode: 08b01...12a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

"Kanskje" du har kjent litt på det?  🙂

Ja, alt jeg nevnte er vel en helt naturlig del av livet. Erfaringer kommer tidligere hos noen enn hos andre, og noen erfarer ikke det flesteparten gjør gjennom livet. Tydeligvis 🙂

Anonymkode: 08b01...12a

Jeg har vært sammen med mannen min i 26 år, fra jeg var tenåring, så jeg husker ærlig talt ikke helt hvordan det var 😅

Anonymkode: 4b983...bf9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

 

 

Så ingen av dere har vært så forelsket at tanken på en eventuell avvisning har gjort vondt i magen? Dere har heller aldri opplevd det? Hva med å ville bli både likt og akseptert av en kjærestes foreldre og eventuelle barn? Hva med å være redd for å ikke bli valgt til en jobb dere virkelig ønsket, eller faktisk oppleve det? Alt dette handler om å være uønsket, og dere har aldri hatt slike tanker eller opplevd noe av dette? 

Anonymkode: 08b01...12a

Får man nei eller avvisning, så aksepterer man og går videre. Man kan jo ikke henge seg opp i ting man ikke fikk?

Anonymkode: 4fd2b...d76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Fordi du helst ville vært der du er uønsket kanskje? 

Anonymkode: 08b01...12a

Jeg vil ikke være der jeg er uønsket. Jeg driter i de stedene og menneskene som ikke ønsker meg der, og så går jeg videre

Anonymkode: 4fd2b...d76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har vært sammen med mannen min i 26 år, fra jeg var tenåring, så jeg husker ærlig talt ikke helt hvordan det var 😅

Anonymkode: 4b983...bf9

Nei da så. Jeg trodde ikke at man glemte seriøse forelskelser, men det deg sikkert fordi jeg husker forelskelsen da jeg bare var 12 år, og han ble kjæreste med den søteste jenta på skolen. 

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Får man nei eller avvisning, så aksepterer man og går videre. Man kan jo ikke henge seg opp i ting man ikke fikk?

Anonymkode: 4fd2b...d76

Selvfølgelig må man det. Det er ikke det samme som at det ikke er skuffende eller vondt. 

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vil ikke være der jeg er uønsket. Jeg driter i de stedene og menneskene som ikke ønsker meg der, og så går jeg videre

Anonymkode: 4fd2b...d76

Du høres jo bitter ut :-D du er sikkert ikke det da...

Anonymkode: 08b01...12a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nei da så. Jeg trodde ikke at man glemte seriøse forelskelser, men det deg sikkert fordi jeg husker forelskelsen da jeg bare var 12 år, og han ble kjæreste med den søteste jenta på skolen. 

Selvfølgelig må man det. Det er ikke det samme som at det ikke er skuffende eller vondt. 

Du høres jo bitter ut 😄 du er sikkert ikke det da...

Anonymkode: 08b01...12a

Jeg har jo ikke glemt de seriøse forelskelsene  mine, men jeg kan virkelig ikke huske at jeg har følt på den frykten eller skuffelsen du beskriver. Jeg har bare vært skikkelig forelsket tre ganger i mitt liv, og jeg ble sammen med alle tre relativt kort tid etter at jeg ble forelsket i dem. 

Anonymkode: 4b983...bf9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

 

 

Så ingen av dere har vært så forelsket at tanken på en eventuell avvisning har gjort vondt i magen? Dere har heller aldri opplevd det? Hva med å ville bli både likt og akseptert av en kjærestes foreldre og eventuelle barn? Hva med å være redd for å ikke bli valgt til en jobb dere virkelig ønsket, eller faktisk oppleve det? Alt dette handler om å være uønsket, og dere har aldri hatt slike tanker eller opplevd noe av dette? 

Anonymkode: 08b01...12a

Som ungdom kjente jeg nok på følelsen av at det var viktig å høre til og var mer redd for å bli avist. Jeg svarte som voksen, da det tross alt er det jeg har vært lengst. Jeg har søkt på jobber jeg ønsket og ikke fått, men har jo ikke følt meg avvist av den grunn? Jeg har vært sammen med mannen siden vi var tenåringer og kjente aldri på redsel for at foreldrene ikke skulle like meg. Jeg er som sagt et svært likendes menneske, og opplever aldri at noen aktivt velger meg bort. 

Anonymkode: da685...28b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har jo ikke glemt de seriøse forelskelsene  mine, men jeg kan virkelig ikke huske at jeg har følt på den frykten eller skuffelsen du beskriver. Jeg har bare vært skikkelig forelsket tre ganger i mitt liv, og jeg ble sammen med alle tre relativt kort tid etter at jeg ble forelsket i dem. 

Anonymkode: 4b983...bf9

 

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Som ungdom kjente jeg nok på følelsen av at det var viktig å høre til og var mer redd for å bli avist. Jeg svarte som voksen, da det tross alt er det jeg har vært lengst. Jeg har søkt på jobber jeg ønsket og ikke fått, men har jo ikke følt meg avvist av den grunn? Jeg har vært sammen med mannen siden vi var tenåringer og kjente aldri på redsel for at foreldrene ikke skulle like meg. Jeg er som sagt et svært likendes menneske, og opplever aldri at noen aktivt velger meg bort. 

Anonymkode: da685...28b

Sukk. Ok.

Jeg er ihvertfall glad for at jeg har den frykten iblant. Jeg hater tanken på null spenning i forhold til andre mennesker. 

Anonymkode: 08b01...12a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

 

Sukk. Ok.

Jeg er ihvertfall glad for at jeg har den frykten iblant. Jeg hater tanken på null spenning i forhold til andre mennesker. 

Anonymkode: 08b01...12a

Man kan jo ha frykt på andre områder, da. Og for min del foretrekker jeg et rolig og behagelig liv. Spenning gjør meg bare stresset og uvel.

Anonymkode: 4b983...bf9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Man kan jo ha frykt på andre områder, da. Og for min del foretrekker jeg et rolig og behagelig liv. Spenning gjør meg bare stresset og uvel.

Anonymkode: 4b983...bf9

Ja, det er nok mange som foretrekker rolig og behagelig fremfor spenning. Så klart kan man ha frykt på andre måter, men det handler jo ikke om interaksjon mellom mennesker da. 

Anonymkode: 08b01...12a