Dere som er utbrent

[Anonym bruker]

Jeg ble sykemeldt for dette for tre uker siden. Før det jobbet jeg 100 %, men så sa det helt stopp og jeg måtte ha akuttime hos legen og ble sykemeldt. Den første uken husker jeg nesten ikke, men nå er jeg litt bedre. Eller jeg trodde i hvert fall det. Jeg har hatt samme relasjon to ganger på rad nå og lurer på om det er normalt som utbrent eller om jeg bør ta det opp med legen?

Første gangen kjente jeg at jeg hadde lyst å gå tur med hunden, for første gang siden jeg ble sykemeldt (mann og barn har gått med den, altså). Det var første gang jeg kjente på lyst og motivasjon for noe som helst, så jeg ble veldig glad for det. Jeg valgte å gå den korte løypen vår som er på rundt 2,5 km. Det gikk veldig greit til jeg var på vei tilbake. Da begynte jeg å føle meg svimmel og litt uvel. Det prikket litt i armene og beina kjentes litt gele. Like før jeg kom hjem føltes hele kroppen skikkelig "stresset" i mangel på et bedre ord. Da jeg kom inn og satt meg ned på benken i gangen skalv jeg både i lårene og på hendene, og mannen kom ut til meg og lurte på om det gikk greit. Han sa at jeg var kritthvit i ansiktet og så at jeg skalv. Etter litt drikke og en god hvil på sofaen kom det seg igjen, men jeg var helt matt resten av dagen, som om musklene ikke virket helt.

Et par dager etterpå, i går, kjørte jeg en tur på butikken. Det var bare snakk om å handle inn litt basisvarer og middag, men da jeg kom hjem fikk jeg akkurat samme reaksjon som etter turen. Er dette "normalt" i min situasjon? Tåler jeg virkelig SÅ lite?

Anonymkode: 677bd...fba

[Anonym bruker]

relasjon = reaksjon i første avsnitt der

Anonymkode: 677bd...fba

[Anonym bruker]

Det høres veldig normalt ut. Hva gjorde deg utbrent i første omgang? Jeg opplever det du opplevde når jeg må forholde meg til mennesker jeg ikke ønsker å forhold meg til. Da prikker det i beina, jeg blir nummen i ansiktet, armene blir tunge...

Anonymkode: f6bcd...b8c

[Anonym bruker]

Høres veldig likt ut som jeg har hatt det. Ble utbrent for 2 år siden, og i begynnelsen var det slik du forklarer. Kroppen går i en slags stress-modus med mange ulike symptomer påfølgende. Dette etter minimal "anstrengelse". Du bør ta det kraftig med ro i mange uker fremover forikke å ødelegge enda mer. Jeg stresset med å komme meg tilbake i jobb og ville klare/gjøre alt jeg kunne før. Dette er som sagt 2 år siden og jeg er fremdeles dårlig. Selv om det er litt bedre enn i starten, skal det virkelig ingenting til før jeg blir skikkelig dårlig og syk. Må lære å finne en balanse i livet som fungerer.

Anonymkode: 202fb...2d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det høres veldig normalt ut. Hva gjorde deg utbrent i første omgang? Jeg opplever det du opplevde når jeg må forholde meg til mennesker jeg ikke ønsker å forhold meg til. Da prikker det i beina, jeg blir nummen i ansiktet, armene blir tunge...

Anonymkode: f6bcd...b8c

Takk, det var litt godt å høre at det er normalt. Jeg har faktisk kjent litt på det samme når jeg må konsentrere meg om ting jeg synes er vanskelig også.

Jeg vet ikke om det er noen konkret årsak til at det smalt akkurat da det gjorde, men det har vært mye på flere fronter samtidig over lenger tid (konflikter på jobb, pandemien har i tillegg påvirket mitt yrke mye, barn som har fått en litt alvorlig diagnose, nært familimedlem som ble veldig syk og døde pluss en del ting til). Det bare gikk ikke lenger. Og det er veldig uvant, for jeg er liksom vant til å være et slags supermenneske som alltid har taklet alt og sett på som effektivt, ressurssterk og sterk. Nå føler jeg at jeg ikke kjenner meg selv.

HI

Anonymkode: 677bd...fba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Høres veldig likt ut som jeg har hatt det. Ble utbrent for 2 år siden, og i begynnelsen var det slik du forklarer. Kroppen går i en slags stress-modus med mange ulike symptomer påfølgende. Dette etter minimal "anstrengelse". Du bør ta det kraftig med ro i mange uker fremover forikke å ødelegge enda mer. Jeg stresset med å komme meg tilbake i jobb og ville klare/gjøre alt jeg kunne før. Dette er som sagt 2 år siden og jeg er fremdeles dårlig. Selv om det er litt bedre enn i starten, skal det virkelig ingenting til før jeg blir skikkelig dårlig og syk. Må lære å finne en balanse i livet som fungerer.

Anonymkode: 202fb...2d5

Uff, det blir vanskelig! Jeg har jo liksom klart alt mulig og litt til i over 40 år nå. Det er vanskelig å godta at dette skjer med meg synes jeg. Jeg føler meg så svak og teit, og det er jo ikke sånn jeg egentlig er. 

HI

Anonymkode: 677bd...fba

[Anonym bruker]

Høres normalt ut. Jeg ble utbrent i høst og reagerte litt som deg. Dvs, jeg følte også at jeg ikke fikk nok luft, jeg pustet inn mye luft, men følte likevel at lungene ikke tok opp oksygen. I tillegg prikket det i hender, fingre og føtter. Tidvis fikk jeg skikkelig hjernetåke, og i trafikken var jeg livsfarlig. Jeg tok dumme avgjørelser, som å kjøre ut rett foran andre biler, og jeg stengte inne en bil på et parkeringshus uten å tenke over det. Pinlig. Nå er det gått et halvt år og jeg er tilbake i 80% stilling. Det er mulig det er for mye, men nå som våren og sommeren kommer skal jeg forsøke likevel. Ønsker deg god bedring og lykke til.

Anonymkode: fc44b...5ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk, det var litt godt å høre at det er normalt. Jeg har faktisk kjent litt på det samme når jeg må konsentrere meg om ting jeg synes er vanskelig også.

Jeg vet ikke om det er noen konkret årsak til at det smalt akkurat da det gjorde, men det har vært mye på flere fronter samtidig over lenger tid (konflikter på jobb, pandemien har i tillegg påvirket mitt yrke mye, barn som har fått en litt alvorlig diagnose, nært familimedlem som ble veldig syk og døde pluss en del ting til). Det bare gikk ikke lenger. Og det er veldig uvant, for jeg er liksom vant til å være et slags supermenneske som alltid har taklet alt og sett på som effektivt, ressurssterk og sterk. Nå føler jeg at jeg ikke kjenner meg selv.

HI

Anonymkode: 677bd...fba

Du høres ut som meg. 3 barn, full jobb, en periode fulle studier i tillegg, alltid den som bakter/kjørte/heia/organiserte. Opplevde utfordringer med ett barn, mye oppfølging. Så ble min kjære bestemor (som like gjerne kunne vært min mor hva kjærlighet angår) alvorlig syk. Så pusset vi opp og da ble hun enda dårligere, og døde samme år. I forkant var jeg gjennom 2 operasjoner, et barn som var i klammeri med politiet/barnevern, og året etter ble det skilsmisse på mannen og meg. Jeg holdt meg flytende til jeg opplevde en stor konflikt på jobb i fjor våres (bestemor døde i 2018) og da sa det bare stopp. Helt stopp. Jeg maktet ikke mer. Ble sykemeldt i juni i fjor og er fortsatt delvis sykemeldt. Det jeg vil frem til er at du må lytte til kroppen og du må gjøre det NÅ. Ikke neste uke, neste mnd, men nå med en gang. 
Har du noen å snakke med? Lege? Psykolog? Jeg begynte hos psykolog nå og det hjelper veldig!
Det er vondt å miste den versjonen av seg selv man en gang var, men det er naturlig når livet står og ler av deg over tid. 

Sender deg en klem ❤️

Anonymkode: f6bcd...b8c

[LillaGorilla♥♥]

Det kan godt være normalt i din tilstand ja. Jeg har hatt en kropp i konstant stressberedskap i noen år nå. Jeg ikke vært sykmeldt, har karra meg på jobb, men har opplevd svimmelhet, kvalme, prikking, hodepine og skyhøy puls, pluss masse annet festlig. Det er ikke før nå nylig at dette har gitt seg. Diverse prøver finner ingenting "farlig", så det er kun stress. 

Du bør absolutt lytte til kroppen din, driver du den for hardt, risikerer du å aldri bli helt bra igjen. Ta vare på deg selv, ingen takker deg når du stuper! ❤️ 

[Anonym bruker]

Takk for svar og ønsker om god bedring til dere siste også! Jeg setter pris på det. Joda, jeg skjønner jo at jeg må ta det med ro, og jeg orker jo egentlig ikke noe annet heller, men det er så uvant. Jeg snakker med legen min når jeg er der, men ellers ikke. Har en veldig fin og forståelsesfull mann da!

HI

Anonymkode: 677bd...fba

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Takk for svar og ønsker om god bedring til dere siste også! Jeg setter pris på det. Joda, jeg skjønner jo at jeg må ta det med ro, og jeg orker jo egentlig ikke noe annet heller, men det er så uvant. Jeg snakker med legen min når jeg er der, men ellers ikke. Har en veldig fin og forståelsesfull mann da!

HI

Anonymkode: 677bd...fba

Håper du blir bedre snart ❤️ 

PS- skulle du bli veldig dårlig, så få uansett en sjekk av lege, vi må ikke glemme at man kan få andre ting en stress også. Så bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.  

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (4 minutter siden):

Håper du blir bedre snart ❤️ 

PS- skulle du bli veldig dårlig, så få uansett en sjekk av lege, vi må ikke glemme at man kan få andre ting en stress også. Så bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.  

Han tok en haug med blodprøver nå sist, så får se da.

HI

Anonymkode: 677bd...fba

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (På 17.3.2022 den 12.43):

Det kan godt være normalt i din tilstand ja. Jeg har hatt en kropp i konstant stressberedskap i noen år nå. Jeg ikke vært sykmeldt, har karra meg på jobb, men har opplevd svimmelhet, kvalme, prikking, hodepine og skyhøy puls, pluss masse annet festlig. Det er ikke før nå nylig at dette har gitt seg. Diverse prøver finner ingenting "farlig", så det er kun stress. 

Du bør absolutt lytte til kroppen din, driver du den for hardt, risikerer du å aldri bli helt bra igjen. Ta vare på deg selv, ingen takker deg når du stuper! ❤️ 

Litt ironisk at du ber henne lytte til kroppen men karret deg til jobben selv med symptomer 🙈 men veldig bra at det slapp taket!

jeg har selv vært utbrent nå i snart to år. Har presset meg til å jobbe i 40 prosent stilling, men det har igrunnen vært altfor mye. Jeg får det akkurat slik du beskriver om jeg går for langt. I sted gikk jeg i 45 min i hurtig tempo. Tenkte at formen var grei i dag og det var deilig. De siste ti minuttene kom «anfallet» gradvis og da jeg kom inn døra var jeg helt ødelagt .. 

Anonymkode: 65f2b...8f2

[Anonym bruker]

Ja, det er helt normalt. Og du, det blir bedre, men ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: 8eadf...141