Trenger råd...

[Anonym bruker]

Kjære søstre der ute. 

Trenger råd.

Har truffet en mann. Vi har skrevet til hverandre gjennom tre måneder og så møttes fire ganger. Jeg er helt hodestups forelska, vi har en enorm kjemi og jeg vil bare ikke gå fra ham hver gang vi treffes....Blir så lei meg. 

Er skremt over mine følelser for ham. Vi bor to timer fra hverandre og har små barn på hver vår kant. Begge ble skilt i fjor. 

Jeg er desperat etter kjærlighet og prøver å pusle sammen hvordan det er mulig for oss å ha et forhold.

Han sier vi ikke er sammen, men han vil ikke gå ut med andre enn meg og vil ikke at jeg går ut med andre enn ham.

Han foreslår ting som å gå på kino, ut å spise middag så vi skal bli bedre kjent. Det tolker jeg sånn at han ikke bare er ute etter en ting, men vil bli kjent med meg. (Vi har hatt sex)... Han skriver fine meldinger til meg noen ganger i uka om hvor godt han liker meg og at han synes jeg ser fin ut osv etter at vi møtes, men jeg ønsker mer oppmerksomhet fra ham - flere meldinger, flere telefonsamtaler, flere møter....

Han sier han skal ringe, men gjør det ikke.Så kommer det melding om at han glemte det, sovna med barna osv. 

Jeg er på randen til sammenbrudd - på grunn av tøff tid etter skilsmissen, og et voldsomt behov for kjærlighet ... Jeg vet at går jeg ut på byen kan jeg lett få meg nærhet og sex, men selvsagt ikke kjærlighet. Det er jo det jeg vil ha. 

Jeg tenker av og til at jeg ikke orker å leve i uvissheten om jeg noen gang kommer til å finne en å være sammen med igjen.

Bare griner og griner... Har tatt av meg mer enn 7 kg fra å veie 62kg til nå bare 54, 5 kg. Klarer ikke spise....

Hvordan skal jeg klare å komme meg gjennom dette? Hva bør jeg gjøre, ikke gjøre?  Alle råd tas imot med takk...

Anonymkode: 7f0ac...30e

[Anonym bruker]

Kanskje du bør ha noen samtaler med en terapeut?

Det er ikke så uvanlig å "ikke få nok" av personen man er forelsket i, at det føles intenst, at man i en forelskelsesperiode tenker mye, ikke føler sult osv.

Men du er voksen, og du vet du må spise regelmessig, du vet med fornuften din at dere ikke kan "spise hverandre opp og glemme alt annet" for dere har forpliktelser hver for dere. Du kan ikke la en forelskelse sluke deg med hud og hår på denne måten.

En 19-åring kan det, men ikke en voksen kvinne som har barn. Følelsene er nok like intense, men med alder og erfaring klarer man å tøyle det litt.

Når du er helt ute av stand til det, raser ned i vekt, klarer ikke spise, gråter og gråter, da er du nok litt mer overveldet enn sunt er. Du gjør rett i å ikke kreve og kreve, for da dytter du denne mannen fra deg. Du må jobbe med deg selv, og kanskje trenger du litt hjelp for å få til det.

Anonymkode: b8ee1...c3c

[Anonym bruker]

Er dette en vits? Han sier at han vil bli kjent og dere har ikke  møtt hverandre en gang i måneden en gang? Selv om folk vil ha sex eller at det er målet, så betyr ikke det at de ikke vil gjøre andre ting også! Jeg sier ikke at han bare vil ha sex, men han er faktisk ikke så veldig interessert i deg heller. Altså, tre ganger på fire måneder er ingenting.

Mest sannsynlig tar han det helt med ro, og kommer seg videre skritt for skritt. Du må gjerne være der "for han", men du bør ikke forvente særlig mye med det første. 

Du må forøvrig roe deg ned. Å være desperat som du er vil bare skremme folk. Mildt sagt. Du må ikke tro at du trenger å bli reddet fra noe. Jeg tror virkelig at du bør finne mer mening i hverdagen akkurat nå, enn "kjærlighet fra en mann. 

Anonymkode: 53aa3...4b9

[Anonym bruker]

To gærninger er nok en kjempematch.  Du er jo helt trynings å innlede noe med.

Anonymkode: 1d181...b8a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Er dette en vits? Han sier at han vil bli kjent og dere har ikke  møtt hverandre en gang i måneden en gang? Selv om folk vil ha sex eller at det er målet, så betyr ikke det at de ikke vil gjøre andre ting også! Jeg sier ikke at han bare vil ha sex, men han er faktisk ikke så veldig interessert i deg heller. Altså, tre ganger på fire måneder er ingenting.

Mest sannsynlig tar han det helt med ro, og kommer seg videre skritt for skritt. Du må gjerne være der "for han", men du bør ikke forvente særlig mye med det første. 

Du må forøvrig roe deg ned. Å være desperat som du er vil bare skremme folk. Mildt sagt. Du må ikke tro at du trenger å bli reddet fra noe. Jeg tror virkelig at du bør finne mer mening i hverdagen akkurat nå, enn "kjærlighet fra en mann. 

Anonymkode: 53aa3...4b9

Takk for svar. Jeg må oppklare litt: 

Vi snakka først på meldinger i to måneder, og så jobber han vekke annenhver uke.

De fire gangene vi har møttes har vært på en måned - midten av februar til midten av mars...

Anonymkode: 7f0ac...30e

[LillaGorilla♥♥]

Jeg tenker at du trenger å fokusere på deg selv, på å bygge opp deg selv og din følelse av verdi- helt uavhengig av en mann. Du må finne fotfestet og selvfølelse uten å måtte være avhengig av en mann for å få det. 

[Anonym bruker]

Tror du kommer til å skremme han vekk ved å være så needy!!

Anonymkode: cad5c...d33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Takk for svar. Jeg må oppklare litt: 

Vi snakka først på meldinger i to måneder, og så jobber han vekke annenhver uke.

De fire gangene vi har møttes har vært på en måned - midten av februar til midten av mars...

Anonymkode: 7f0ac...30e

Det blir litt annerledes ja! Uansett så pust med magen. Du må roe ned. Helt ærlig. Jeg håper ikke at du vil mase på han eller snakke om at du går ned i vekt osv. Det blir patetisk når man er voksen. Nå blir vi kanskje patetiske alle mann når vi blir forelsket da, men du må seriøst kontrollere det. 

Anonymkode: 53aa3...4b9

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Ja, jeg er veldig redd for å være needy. Jeg vet det ikke er logisk å ikke spise. Jeg skulle desperat ønske at jeg ikke likte ham så godt som jeg gjør. Skulle virkelig ønske at jeg klarte å ha samme holdning som ham - at jeg ville ta det litt rolig... og jeg forsøker å holde igjen hele tiden. Ikke skrive ti meldinger hver dag - la det gå en dag mellom osv. 

Vet ikke helt om det går an å slutte å føle som man gjør, jeg.... Det er også ugreit når man ikke har så mange å snakke med om det - hverdagen går sin gang med jobb, barn, matlaging, rydding, ikke noe som frister på TV og så begynner det hele om igjen...en evig runddans.

Tror kanskje jeg mangler helt noe å se fram til...noe som kunne fått tankene bort fra ham...nå er han det eneste som gir meg lykkefølelse.....

 

Anonymkode: 7f0ac...30e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Takk for alle svar. Ja, jeg er veldig redd for å være needy. Jeg vet det ikke er logisk å ikke spise. Jeg skulle desperat ønske at jeg ikke likte ham så godt som jeg gjør. Skulle virkelig ønske at jeg klarte å ha samme holdning som ham - at jeg ville ta det litt rolig... og jeg forsøker å holde igjen hele tiden. Ikke skrive ti meldinger hver dag - la det gå en dag mellom osv. 

Vet ikke helt om det går an å slutte å føle som man gjør, jeg.... Det er også ugreit når man ikke har så mange å snakke med om det - hverdagen går sin gang med jobb, barn, matlaging, rydding, ikke noe som frister på TV og så begynner det hele om igjen...en evig runddans.

Tror kanskje jeg mangler helt noe å se fram til...noe som kunne fått tankene bort fra ham...nå er han det eneste som gir meg lykkefølelse.....

 

Anonymkode: 7f0ac...30e

Du ser problemet selv. Han kan ikke være det eneste som gir deg lykkefølelse. Det kunne han ikke vært om dere hadde et forhold heller. Det er kanskje ikke mulig å forandre på alle følelser, men det er viktig å kanalisere da. 

Anonymkode: 53aa3...4b9

[Anonym bruker]

Du må kutte ut fyren. Dere vil jo helt ulike ting. Og du tillegger ham en rolle som skal fylles, uten at han har bedt om å få være den.

Anonymkode: a4a9f...87a