Har du noen gang sviktet venner?

[Anonym bruker]

Har du noen gang vært den som enkelte her skriver om - den som svikter en venn, eller overser en venns behov selv om du vet det, eller unnlater å ta kontakt med en venn som du vet har lyst til å se deg, men du vil ikke mer? Hvorfor gjorde du det? Og fortsatte vennskapet?

Anonymkode: c8cb1...3b0

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det tidligere. Grunnen var enkelt sagt fordi jeg trengte dem ikke. Egoistisk og ansvarsløs rett og slett. Har blitt mye bedre fordi jeg tok meg selv i nakken. 

Anonymkode: 1b69f...d3a

[Anonym bruker]

Ja. Jeg faset ut en som nok så på meg som en relativt nær venn, men som jeg så på som en mer perifer venn. Hun ble rett og slett altfor intens for meg, hadde nesten bare fokus på seg og sitt. Hvis jeg eller andre delte noe, så avbrøt hun og skulle overgå det. Altså hvis jeg f.eks. fortalte at ene ungen hadde våknet fem ganger sist natt, så jeg var litt trøtt, så var jo det ingenting, for hennes unge hadde våknet ti ganger og i tillegg spydd ned hele rommet. Sa en felles venn at hun hadde vært forkjølet og hatt litt feber et par dager, hadde hun her hatt influensa med 42 i feber i to uker. Hun var veldig på og skulle stadig finne på noe, og jeg visste aldri når hun overdrev eller rett og slett løy. Jeg orket henne ikke mer til slutt, selv om jeg vet at hun nok egentlig bare var ensom og usikker på seg selv og sånn sett og synes synd i henne.

Anonymkode: f2f91...3db

[Anonym bruker]

Ja, men jeg kaller det ikke å svikte en venn. Jeg har hatt venner tidligere som bare ønsker å snakke om seg og sitt og som kun tar kontakt når de selv trenger noe. Slike mennesker gidder jeg ikke og de bare kutter jeg ut.

Anonymkode: d2e88...dd1

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne, og jeg er veldig glad i henne. Hun har depressive perioder (knyttet mot sykdom, hun er litt hypokonder og har helseangst) Når hun er frisk er hun helt fantastisk, har hun en buse i nesa så har hun kreft. Som oftest håndterer jeg henne fint, men da minste var «syk» (ventet på en helt ufarlig operasjon) så hadde jeg ikke overskudd. Jeg bor ikke så langt unna og pleier ofte stille opp med å handle og slikt. I den perioden løy jeg masse til henne om at jeg var opptatt. Så da måtte hun klare seg selv. Angst er jo en lidelse og jeg forholder meg til hennes angst som en reell sykdom. Den gangen ignorerte jeg den. 

Anonymkode: c2f81...18c

[Anonym bruker]

Ja... Lå med kjæresten til en tidligere venninne. Ble tatt på fersk gjerning av venninnen min. Dette var på en liten hytte langt inni gokk. Alle var fulle, så ingen kom seg hjem. Stemningen var ikke god dagen etter... Det ble slutt mellom venninnen min og kjæresten. Vi har skværet opp, men vi er ikke lenger venninner. Hun har beholdt én venn fra gjengen vår, men går aldri sammen med oss andre lenger. 

Anonymkode: 52667...077

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg ikke. Mine venner skjønner at livet svinger og at noen ganger har man nok med å nå over det nødvendige, mens man andre ganger har overskudd til å møtes. Vi kan gå mange måneder uten å treffes fysisk, og så plutselig så passer det for begge/alle, og da møtes vi enten for å gå en tur, spise middag ute eller møtes hos hverandre. Det er som regel alltid i ukedagene vi får det til, helgene er i familiens tegn. 

Du da, hi, har du sviktet en venn når du følte at hun ikke responderte på dine ønsker og behov? 

Anonymkode: 531f9...7cd

[Anonym bruker]

Det har jeg helt sikkert. Bevisst noen ganger, ubevisst antakelig flere ganger. Jeg er ikke feilfri, så blemmer gjør jeg. Men jeg tror jeg aldri har sviktet når det virkelig gjelder

Anonymkode: b8c7e...230

[Anonym bruker]

ja - jeg har baksnakket en venn, heller enn å si noe direkte til henne. Noe hun fikk vite og ble veldig sint (forståelig nok). Veldig dårlig og feigt. Utover det har jeg nok også kanskje ikke alltid stilt opp for venner når de har hatt behov - men har jo mye som skjer i eget liv og...kan liksom ikke kaste mann. og unger overbord på sekundet fordi en venn er lei seg. Tror jeg er en god venn som stiller opp for det meste likevel  

Anonymkode: 088fb...191

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.3.2022 den 8.16):

Har du noen gang vært den som enkelte her skriver om - den som svikter en venn, eller overser en venns behov selv om du vet det, eller unnlater å ta kontakt med en venn som du vet har lyst til å se deg, men du vil ikke mer? Hvorfor gjorde du det? Og fortsatte vennskapet?

Anonymkode: c8cb1...3b0

Hva vil du egentlig vite? Om jeg har sviktet venner? ELLER om jeg har unnlatt å ta kontakt med folk jeg ikke vil møte, selv om jeg vet de vil møte meg?

For dette er faktisk to forskjellige ting. 

Anonymkode: 61378...8b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Hva vil du egentlig vite? Om jeg har sviktet venner? ELLER om jeg har unnlatt å ta kontakt med folk jeg ikke vil møte, selv om jeg vet de vil møte meg?

For dette er faktisk to forskjellige ting. 

Anonymkode: 61378...8b5

Er det egentlig det? Kan ikke det overlappe?

Men jeg tenkte ikke i så spesifikke baner egentlig altså.

 

Anonymkode: c8cb1...3b0

[LillaGorilla♥♥]

Sviktet, nei. Ikke vært tilstedeværende nok, ja, dessverre.

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (6 minutter siden):

Sviktet, nei. Ikke vært tilstedeværende nok, ja, dessverre.

Hva er forskjellen her? 

Anonymkode: 1b69f...d3a

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (11 minutter siden):

Sviktet, nei. Ikke vært tilstedeværende nok, ja, dessverre.

Jeg tenker også at å ikke være tilstede for venner er å svikte dem. Da mener jeg ikke det å treffes flere ganger i uken, men å opprettholde kontakten slik at det ikke bare går en vei. Hvis jeg er den som ringer hver gang blir jeg etterhvert lei. Hva skjer den dagen jeg sluttet å ta opp telefonen eller skrive den vanlige meldingen? Jeg gidder ikke fortsette hvis den andre parten ikke gir meg noe tilbake 

Anonymkode: 93514...32f

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker også at å ikke være tilstede for venner er å svikte dem. Da mener jeg ikke det å treffes flere ganger i uken, men å opprettholde kontakten slik at det ikke bare går en vei. Hvis jeg er den som ringer hver gang blir jeg etterhvert lei. Hva skjer den dagen jeg sluttet å ta opp telefonen eller skrive den vanlige meldingen? Jeg gidder ikke fortsette hvis den andre parten ikke gir meg noe tilbake 

Anonymkode: 93514...32f

Det er forsåvidt sant, og det er jo det som blir (det forståelige) utfallet av å ikke være tilstedeværende nok. 

Dog legger kanskje jeg i ordet "sviktet" det at man gjør noe av vond vilje, hvis du skjønner? Av og til er det jo omstendigheter som gjør at man kanskje ikke greier være like tilstedeværende for alle alltid, uten at det betyr at man ikke bryr seg. Man bryr seg, men man greier ikke, kanskje? Og så kan det selvsagt føre til at den andre føler seg sviktet, uten at det nødvendigvis var det som var meningen. Med de potensielle konsekvenser og vonde følelser hos den andre det kan medføre, selvsagt. 

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke kalle det sviktet, men det er jo en del vennskap som har sklidd ut i sand av naturlige årsaker. Det er ei venninne jeg mer aktivt kuttet ut. Hun stilte så store krav til hva jeg skulle bidra med for at vi skulle være venninner at jeg ikke gadd mer. Det hun ikke så var at det alltid handlet om at jeg skulle stille opp for henne, kjøre, hente, lytte, spandere, låne bort, gi bort, og det hun ga tilbake var i grunnen fint lite. Hun hadde psykiske problemer, men selv om man har det er det ingen blankofullmakt til å oppføre seg stygt. Etter at jeg sluttet å være nyttig for henne ble det en periode der hun baksnakket meg til alle felles kjente. Heldigvis har de fleste skjønt hvordan hun opererer. Hun fanger en venn, bruker den opp og jakter på en ny. 

Anonymkode: 94c07...436

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (2 timer siden):

Det er forsåvidt sant, og det er jo det som blir (det forståelige) utfallet av å ikke være tilstedeværende nok. 

Dog legger kanskje jeg i ordet "sviktet" det at man gjør noe av vond vilje, hvis du skjønner? Av og til er det jo omstendigheter som gjør at man kanskje ikke greier være like tilstedeværende for alle alltid, uten at det betyr at man ikke bryr seg. Man bryr seg, men man greier ikke, kanskje? Og så kan det selvsagt føre til at den andre føler seg sviktet, uten at det nødvendigvis var det som var meningen. Med de potensielle konsekvenser og vonde følelser hos den andre det kan medføre, selvsagt. 

Men det er det som gjør det så vanskelig. Når man ikke vet og ikke hører fra personen, kan man lett føle seg sviktet. Hvis man får en melding eller telefon i ny og ne med at jeg tenker på det men har det tøft nå, så blir det lettere enn total stillhet. Stillhet tolker jeg som om at vedkommende ikke er interessert i meg og mitt liv eller ikke bryr seg. Personlig føler jeg meg sa sviktet og ønsker ikke å kalle vedkommende en venn lenger. Spesielt ikke hvis det gjentar seg gang på gang.

Anonymkode: 93514...32f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.3.2022 den 9.47):

Ja... Lå med kjæresten til en tidligere venninne. Ble tatt på fersk gjerning av venninnen min. Dette var på en liten hytte langt inni gokk. Alle var fulle, så ingen kom seg hjem. Stemningen var ikke god dagen etter... Det ble slutt mellom venninnen min og kjæresten. Vi har skværet opp, men vi er ikke lenger venninner. Hun har beholdt én venn fra gjengen vår, men går aldri sammen med oss andre lenger. 

Anonymkode: 52667...077

????😳🙈

Anonymkode: 709a9...ffc

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Men det er det som gjør det så vanskelig. Når man ikke vet og ikke hører fra personen, kan man lett føle seg sviktet. Hvis man får en melding eller telefon i ny og ne med at jeg tenker på det men har det tøft nå, så blir det lettere enn total stillhet. Stillhet tolker jeg som om at vedkommende ikke er interessert i meg og mitt liv eller ikke bryr seg. Personlig føler jeg meg sa sviktet og ønsker ikke å kalle vedkommende en venn lenger. Spesielt ikke hvis det gjentar seg gang på gang.

Anonymkode: 93514...32f

Klart, og det er jo helt forståelig. Dessverre er det ikke alltid så lett å se det når man står midt oppi en vanskelig situasjon, og man gjør fort feilvurderinger man i ettertid skulle ønske man ikke hadde gjort. Det er lett å være etterpåklok, ikke alltid så lett å vite hva som er bra for hverken en selv eller andre når man står midt i stormen. 

Så får man ikke gjort så mye med det som var og har vært, man får heller prøve å ta det videre med seg som en lærdom. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Er det egentlig det? Kan ikke det overlappe?

Men jeg tenkte ikke i så spesifikke baner egentlig altså.

 

Anonymkode: c8cb1...3b0

Nei, det kan ikke overlappe. Å svikte er en moralsk gal handling mot et medmenneske. Å ikke ønske mer kontakt er en rettighet man har. 

Anonymkode: 61378...8b5