Kontrollerende partner

[Anonym bruker]

jeg vil ikke gå til psykolog fordi jeg vet det ikke kommer til å hjelpe noe særlig. jeg har en kontrollerende mann, som absolutt skal vite alt fra a-å, hvor jeg er, hvem jeg er med, når jeg dro, når jeg kom hjem, hva som skjedde. selvom jeg sitter hjemme, kommer han med de spørsmålene.  det her har pågått over en laaaang stund nå og for hver dag føler jeg verdi løs og utslitt av han. det har faktisk kommet til et punkt at jeg ikke vil se han om dagen, vil ikke ha noe med han å gjøre. han har gått meg på nervene og ødelagt hele psyken min. jeg føler meg utslitt psykisk og fysisk. jeg er en person som verken fester eller drikker eller har hatt noe relasjon til slikt. jeg har alltid vært pliktoppfyllende og aldri gjort noe galt. likevel skal partneren min ha sååå mye kontroll over meg at jeg ikke engang får gå ut av døra uten at han skal vite hvor jeg skal og om jeg i det hele tatt får lov å gå ut, eller for den saksskyld bare hente posten. jeg føler meg som i et fengsel. og jeg har prøvd og gjort alt jeg kan for å forlate denne mannen, men ingenting har lykkes. hver gang han kommer hjem fra jobb, dunker hjerte mitt som om den vil hoppe ut av kroppen, av redsel. han kan finne på å være sur over ingenting, og skal alltid overføre den energien han har over på meg. jeg vil bare være i fred å ro. det hender han er voldelig mot meg, og jeg vil helst unngå å krangle med han eller snakke til det blir en krangel, fordi det blir verre og han finner på å ta kvelertak. ved en krangeler det alltid jeg som får skyld, uansett om han har feil, og skal alltid fortelle hvor snill han er og hva han gjør og har gjort for meg, selvom det ikke er store greier. han er ikke noe romantisk, gir meg aldri noe form for gaver eller overraskelser. jeg føler meg bare dritt, jeg har mistet alle vennene mine, og sliter med angst og depresjon pga alt dette. jeg føler meg ikke komfortabel verken ute eller inne. har null selvbilde og sliter med å like meg selv. jeg er ganske ung til alt dette tullet. under 25år. 

 

Jeg vil gjerne vite om dere har vært i samme situasjon og kanskje hjelpe med å gi meg min selvtillit tilbake, for som sagt for hverdag  blir jeg bare dårligere og dårligere. tenker mye på å avslutte livet, fordi jeg ikke har noe utvei. jeg er så lei.... 

Anonymkode: f2934...f60

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er, og jeg sier bare "GÅ!" Du må gå. Du sier du ikke lykkes, men det er bare noe du tror. Du oppsøker krisesenter og de hjelper deg videre. Lykke til! Dette handler ikke om din selvtillit. Det handler om hans matkbruk!

Anonymkode: a3ac8...fcf

[Anonym bruker]

Det finnes en utvei!

Du er allerede et steg på veien, for du har innsett at denne mannen og dette forholdet ødelegger deg og ødelegger livet ditt. Det er første steget å faktisk innse det.

Så kommer det neste steget, og det er steget ut av forholdet. Det er det vanskelige steget, men du trenger ikke ta det alene.

Søk opp krisesenteret i nærheten av deg og ring, be om hjelp til å komme ut.

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

De vil ta deg imot, de vil støtte deg og de vil hjelpe det med det praktiske så du blir selvstendig igjen og kan stå på egne ben igjen.

Du har det i deg, men det har blitt borte i dette forholdet. Strekk ut en hånd, det er folk der som kan hjelpe deg.

Ønsker deg alt godt og lykke til. Du har helt rett, du har et langt liv foran deg og bare du kan sørge for at det blir bra. Ta steget i dag!

Anonymkode: 40dbf...982

[Anonym bruker]

Han er ikke kontrolerende, han er voldelig. Både psykisk og psykisk. 

Du må vekk fra han. 

Det eneste positive her er at dere ikke har barn, og du må virkelig sikre deg med prevensjon! 

Anonymkode: 418d5...a4a

[Anonym bruker]

Du har en utvei. Du kan ringe krisesenteret og snakke med noen der. Fortell hvordan du har det, og at du blir utsatt for vold både fysisk og psykisk. På krisesenter er det kvinner fra alle miljøer og i alle aldre. Du vil føle deg trygg. Jeg unner deg den følelsen du vil få når du endelig sover godt i trygge omgivelser, og når du ser håpet om et verdig liv videre. Den følelsen unner jeg deg av hele mitt hjerte, så ta skrittet og kontakt krisesenteret. 

Anonymkode: 743cb...10b

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre, HI. Du må kontakte nærmeste krisesenter!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Hvis du føler det er vanskelig så kan du også bare gå innom nærmeste politistasjon og si at du lever i et voldelig forhold og at du trenger hjelp til å komme deg til krisesenteret. Du får hjelp!

Alle de tøffe følelsene du har nå, det er normalreaksjoner når du lever med så alvorlig psykisk og fysisk vold som det du gjør. Kroppen og følelsene dine forteller deg at du må komme deg bort fra denne mannen.

IKKE fortell ham at du skal gå fra ham, for han er av typen som kan komme til å skade deg alvorlig eller verre når du går fra ham. Du må først komme deg unna, før han forstår at du forlater ham.

Du trenger ikke tenke på alle eiendeler du har, for Krisesenter og ev. politi vil hjelpe deg med å få ut disse, om du bor hos ham. Bor han hos deg vil Krisesenter, ev. advokat de kan skaffe og/eller politi også hjelpe deg om han nekter å flytte. Eier dere bolig sammen så gjelder det samme. Du får hjelp!

Alt du trenger å gjøre nå, HI, det er å kontakte Krisesenteret eller politiet. Du kan forresten også gå innom legekontoret ditt og si det samme, og si at du ikke kan dra hjem igjen, at du trenger hjelp for å komme deg til Krisesenteret. Alt annet ordner seg, alt du trenger å gjøre er å be om hjelp på Krisesenteret!

Dette greier du, Hi, for viljen din til å komme deg ut av dette skinner gjennom hele innlegget ditt ❤️ Kontakt Krisesenteret!
 

 

Anonymkode: f0d74...8b7

[Anonym bruker]

Kjøre deg. 

Du utsettes for psykisk vold. Det er skadelig og det at du ikke "klarer" å gå handler ikke om viljestyrke men at han holder deg i et jerngrep. Støtter de over. Ring et krisesenter. De kan gi råd uten at du bor der.

Evt. ringe her. Vold- og overgrepslinjen: 116 006. En døgnåpen hjelpelinje for deg som opplever vold i nære relasjoner. www.volinjen.no

Jeg har vært i et slikt forhold. Er selv psykolog men måtte da gå til psykolog for hjelp til å komme meg ut. Hjelp til å se hvordan han kontrollerte meg. Hjelp til å fortelle familien hvordan jeg egentlig hadde det og hente støtte. Hjelp til å planlegge for brudd og egen sikkerhet. Hjelp til å sette grenser. Det er fader ikke lett når de har blitt tråkket på over tid. Det er vanskelig å forlate alene. Snakk med noen du stoler på. Få hjelp til å planlegge brudd og bryt all kontakt om du er så heldig at du ikke har barn med han. Lykke til. 

 

Anonymkode: 56695...d91

[Anonym bruker]

Krisesenter, politi, advokat. I den rekkefølgen. Du må UT.

Anonymkode: b5016...07f

[Anonym bruker]

Kontakt krisesenter og kom deg vekk. Eller om du har godt forhold til dine foreldre, og de kan hjelpe deg vekk.

For hadde du vært min datter, så hadde jeg satt jord og himmel i bevegelse, for å få deg vekk fra denne mannen, og hjem til meg.

Anonymkode: 9e996...022

[Anonym bruker]

Krisesenter som de andre sier her er det som nok er det lureste, de hjelper deg videre. Ta imot all hjelp de gir selv om du tror det er litt mye og du ikke trenger det, det er en grunn til at du blir gitt akkurat den hjelpen pga at de vet du trenger det selv om du ikke tror det selv. 
Men så kommer nesten det vanskligste når du har kommet deg inni nytt hjem, fått hverdagen litt på plass og du har tid til å la tankene vandre. Volden er en ting som stopper når dere ikke bor sammen, men den psykiske volden kommer fortsatt til å ha tak i deg lenge og det trenger du hjelp til å komme deg igjennom. Du kommer til å lure på om det var din skyld, om du gjorde noe som ga grunn til dette og det kommer mange tanker du ikke trodde ville komme. Så skaff deg en psykolog eller ett annen hjelp du kan ha i bakhånd til disse dagene. Jeg har en kompis som jeg kan tømme meg til, jeg trenger å bare få ting ut. Jeg har ikke noe behov for at vi prater om det eller at han egentlig hører etter så mye, men jeg må få det ut og det må være ovenfor ett menneske. Det hjelper ikke bare snakke til en vegg. Også vil jeg ikke at denne personen tar opp tingene siden eller skal diskutere, jeg må bare få det ut og da er hodet ferdig med det. Så å prate med andre venner eller familiemedlemmerr går ikke, for de er slike som kan spørre hvordan det går osv og da blir det rippa opp i. 

Min datter fikk beskjed av sin far å gå til psykolog, for hun måtte jo ha mange psykiske diagnoser (han som var psykisk voldelig ovenfor meg.) Så når faren sa han skulle betale skaffet hun seg en psykolog for hunsys det var helt kurant at han måtte betale og hun håpet hun kunne få det bevist at det ikke er noe galt med hu. Det har hun fått beskjed om, men hun har også funnet ut at dette er måten hun trengr for å få tømt seg innimellom. Hun ble syk rett før siste timen hennes egentlig, men bestemte seg for at hun ville forlenge siden ting ble som de ble. Som hun sier selv så er det utrolig deilig å få tømt seg uten at det er ett menneske hun møter ellers i hverdagen. Dette blir nok litt likt som med meg som har en kompis jeg bare snakker med og ikke trenger å få noe respons. Når hun går ut den døra så er hun mange kilo lettere. Så en psykolog kan hjelpe mye, det er ikke alltid det å spørre og grave, finne en løsning og vri og vrenge på alt. 
 

Jeg ønsker deg lykke til og håper dagen der du kan nyte en ny hverdag på ikke er veldig langt unna. Det blir tøft og vanskelig, men det er bedre å gjøre det raskt istede for at du blir utsatt for enda mer. 

Anonymkode: de553...d7b