Har han «rett» til å reagere?

[Anonym bruker]

Vi har nyfødt baby, mannen er derfor hjemme i fødselspermisjon. Ungdommen i hus har (hatt) covid, er på siste dagen med isolasjon og føler seg frisk i dag. Pga anbefalt isolasjon har han vært hjemme fra jobb (lærling), men skal selvsagt på jobb i morgen. 
Siden ungdommen føler seg frisk, foreslo jeg at hen kunne hente søsken på skolen (nei, det går ikke buss og avstanden er 3,5 mil en vei), så mannen slapp. Det var greit for ungdommen, men mannen mente at det kanskje ikke tok seg så bra ut. Jeg er ikke nødvendigvis uenig i det, og sa ikke så mye mer på det. Jeg oppfattet det som at ungdommen heller ikke var uenig i det, og ikke noe mer ble sagt om saken. Jeg gikk for å begynne på middagen. Etterhvert så ser jeg at det begynner å bli dårlig tid for den som skal hente, og jeg stikker hodet inn i stua for å minne dem på/be dem bli enige om hvem som skal hente. Da sier mannen at det jo var ungdommen som skulle det, og at han personlig ville dratt for litt siden for å ikke å komme for sent. Ungdommen drar så for å hente.

Så kommer mannen til meg for å kritisere at jeg ikke hadde sagt noe før, for da kunne han ha brukt tiden annerledes, siden han trodde han skulle hente. Han mente også at jeg burde tatt det opp med han først, siden han mente at det ikke var en god ide. Jeg blir litt overgitt og lei meg  for at han ble så irritert når jeg ville prøve å avlaste han litt også, selv om jeg ikke er uenig i hans synspunkt. Jeg oppfattet heller ikke som at jeg eller ungdommen bestemte at ungdommen skulle hente, tvert imot oppfattet jeg det som at han bestemte det. 
 

Jeg tenkte ikke på å komme med forslaget før, og jeg traff knapt ungdommen før heller. Burde jeg latt være å komme med forslaget?

Anonymkode: 77714...b17

[Blop]

Helt greit at du kom med forslaget. Mannen burde tenkt selv at det var han som hentet da han mente at det ikke tok seg ut at ungdommen gjorde det.  Det var innlysende for meg ihvertfall.  Uansett er det jo heretter ikke nødvendig å prøve å gjøre det lettere for mannen. Når han har innvendinger og ikke klarer å følge opp eller trekke egne konklusjoner, får det være som det er. Tenker jeg.

Ops, han trekker konklusjoner jo, men er lite flink på å uttrykke de.

Endret 10. mars 2022 av Blop
La til siste setning.

[Anonym bruker]

Dere må virkelig begynne å kommunisere bedre så ikke alle disse misforståelsene tar knekken på dere! 
 

Og så må du slutte å gå på tå rundt mannen. Er avtalen at han henter så trenger ikke du arrangere at ungdommen skal hente for å skåne mannen din. Han er frisk og oppegående og klarer å organisere dette selv. 

Anonymkode: 1d388...a22

[Superdolly]

Hvorfor i all verden sluttet samtalen mellom deg og mannen der? Det naturlige ville vel vært, da han sa at han ikke syntes det tok seg bra ut hvis ungdommen hentet, at du svarte et eller annet. For eksempel: Ja, det har du rett i. Da henter du da.

Eller: Nei, vet du, det gjør da ingenting. Ungdommen drar.

Så synes jeg den mannen virker utrolig tafatt eller passiv-aggressiv eller hva han nå er. Du foreslår et eller annet han er uenig i , og dermed slutter han å kommunisere og velger å sitte der og furte uten å si noe hverken til deg eller ungdommen, helt til det egentlig er for sent å dra. Og så kritiserer han deg etterpå for å overkjøre ham. 

Jeg hadde nok blitt temmelig kvass tilbake i en sånn setting, og gitt klart uttrykk for at jeg ikke var noen tankeleser og at han som en voksen mann jaggu fikk se til å åpne kjeften sin og si fra litt før, i stedet for å sitte der og furte og tenke at alle andre skulle lese tankene hans når han var sur for et forslag han temmelig kontant avviste men etterpå regnet med at skulle gjennomføres allikevel.

Så hadde jeg fortalt ham at tanken var god, at forslaget var et forsøk på å avlaste ham, men at jeg heretter ikke kom til å forsøke på det ettersom han bare blir sur av slikt og lager krangler ut av det.

#PMS.

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (56 minutter siden):

Hvorfor i all verden sluttet samtalen mellom deg og mannen der? Det naturlige ville vel vært, da han sa at han ikke syntes det tok seg bra ut hvis ungdommen hentet, at du svarte et eller annet. For eksempel: Ja, det har du rett i. Da henter du da.

Eller: Nei, vet du, det gjør da ingenting. Ungdommen drar.

Så synes jeg den mannen virker utrolig tafatt eller passiv-aggressiv eller hva han nå er. Du foreslår et eller annet han er uenig i , og dermed slutter han å kommunisere og velger å sitte der og furte uten å si noe hverken til deg eller ungdommen, helt til det egentlig er for sent å dra. Og så kritiserer han deg etterpå for å overkjøre ham. 

Jeg hadde nok blitt temmelig kvass tilbake i en sånn setting, og gitt klart uttrykk for at jeg ikke var noen tankeleser og at han som en voksen mann jaggu fikk se til å åpne kjeften sin og si fra litt før, i stedet for å sitte der og furte og tenke at alle andre skulle lese tankene hans når han var sur for et forslag han temmelig kontant avviste men etterpå regnet med at skulle gjennomføres allikevel.

Så hadde jeg fortalt ham at tanken var god, at forslaget var et forsøk på å avlaste ham, men at jeg heretter ikke kom til å forsøke på det ettersom han bare blir sur av slikt og lager krangler ut av det.

#PMS.

Enig!

(Og jeg har lang lunte normalt, og har ikke pms )

Anonymkode: 23f5b...f21

[Anonym bruker]

Jeg er enig med Dolly i at det var merkelig å avslutte den første samtalen før dere var enige om hvem som skulle hente.

Er dette et engangstilfelle hadde jeg ikke tenkt mer på det, men om det er en vane at du går på tå rundt mannen og tilrettelegger og ordner så han ikke skal bli sur, sliten eller hva det nå er bør dere nok ta en samtale om dette på litt dypere nivå.

Han er en voksen mann og trenger ikke å få ting ordnet og tilrettelagt for seg av deg altså.

Anonymkode: b4d0a...3a5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Vi har nyfødt baby, mannen er derfor hjemme i fødselspermisjon. Ungdommen i hus har (hatt) covid, er på siste dagen med isolasjon og føler seg frisk i dag. Pga anbefalt isolasjon har han vært hjemme fra jobb (lærling), men skal selvsagt på jobb i morgen. 
Siden ungdommen føler seg frisk, foreslo jeg at hen kunne hente søsken på skolen (nei, det går ikke buss og avstanden er 3,5 mil en vei), så mannen slapp. Det var greit for ungdommen, men mannen mente at det kanskje ikke tok seg så bra ut. Jeg er ikke nødvendigvis uenig i det, og sa ikke så mye mer på det. Jeg oppfattet det som at ungdommen heller ikke var uenig i det, og ikke noe mer ble sagt om saken. Jeg gikk for å begynne på middagen. Etterhvert så ser jeg at det begynner å bli dårlig tid for den som skal hente, og jeg stikker hodet inn i stua for å minne dem på/be dem bli enige om hvem som skal hente. Da sier mannen at det jo var ungdommen som skulle det, og at han personlig ville dratt for litt siden for å ikke å komme for sent. Ungdommen drar så for å hente.

Så kommer mannen til meg for å kritisere at jeg ikke hadde sagt noe før, for da kunne han ha brukt tiden annerledes, siden han trodde han skulle hente. Han mente også at jeg burde tatt det opp med han først, siden han mente at det ikke var en god ide. Jeg blir litt overgitt og lei meg  for at han ble så irritert når jeg ville prøve å avlaste han litt også, selv om jeg ikke er uenig i hans synspunkt. Jeg oppfattet heller ikke som at jeg eller ungdommen bestemte at ungdommen skulle hente, tvert imot oppfattet jeg det som at han bestemte det. 
 

Jeg tenkte ikke på å komme med forslaget før, og jeg traff knapt ungdommen før heller. Burde jeg latt være å komme med forslaget?

Anonymkode: 77714...b17

Du har skrevet om deres familie før.

Mannen din er en kritisk og pirkete knowitall med en trestokk opp i ræva i stedet for en ryggrad. Jeg hadde ALDRI holdt ut et minutt med ham. 

Anonymkode: 31562...73d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Han er en voksen mann og trenger ikke å få ting ordnet og tilrettelagt for seg av deg altså.

Anonymkode: b4d0a...3a5

Nei, han kan selv si til ungdommen: "Blir det du eller jeg denne gangen? For nå er klokka egentlig der at en av oss må dra." Punktum.

Anonymkode: 31562...73d

[Anonym bruker]

Hvorfor ble ikke mannen din og ungdommen enig seg i mellom hvem som skulle hente? Visst det var uaktuelt at du skulle kjøre var det vel naturlig at de to pratet sammen uten at du måtte tenke på dette? 

Anonymkode: b8aec...762

[prekæs]

Så du ordner slik at han slipper å kjøre, en tanke han fint burde tenkt selv. Så får du kjeft for at du har spart ham for tid, en tid han fint kunne tenkt seg fram til selv. Her sliter han altså. Ute av stand til å ta avgjørelser, og kjefter på den som finner løsning. Han fortjener kjeft selv.