Er du en person som er opptatt av andre?

[Anonym bruker]

Eller er du den selvsentrerte typen? Tror dere man har rett bilde av seg selv? 

Anonymkode: 77042...bbd

[Anonym bruker]

Jeg er opptatt av andre, men også av meg selv. 

Hva er "rett" bilde, mener du? 

Anonymkode: 65ba0...b42

[Anonym bruker]

Det er ingenting jeg er mer interessert i enn mennesker. Jeg har oppsøkt og har tilknytning til alle miljøer, og jeg har bodd på de merkeligste steder. Det kunne jeg skrevet bok om. 

Jeg tror ingen har 100% selvinnsikt nei. Ikke på alle områder. Her er det forskjell på folk i ulike miljøer. I noen er det viktigere å kjenne seg selv enn i andre. Jeg får mine aha-opplevelser om meg selv fremdeles, og takk for det vil jeg si. 

Anonymkode: 42132...d86

[Anonym bruker]

Jeg er helt klart selvsentrert i den forstand at jeg sørger for å sette grenser for meg selv og sørger for at jeg har det bra. Det utelukker ikke at jeg bryr meg om andre mennesker og kan være veldig opptatt av dem også, men innen den begrensningen jeg har i forhold til overskudd osv. Dette har jeg løst ved å ha få, men gode venner, som jeg kan være ærlig overfor, i stedet for en stor krets med venner og bekjente der man jatter med og må holde en fasade. Det gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 3c776...ea3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er helt klart selvsentrert i den forstand at jeg sørger for å sette grenser for meg selv og sørger for at jeg har det bra. Det utelukker ikke at jeg bryr meg om andre mennesker og kan være veldig opptatt av dem også, men innen den begrensningen jeg har i forhold til overskudd osv. Dette har jeg løst ved å ha få, men gode venner, som jeg kan være ærlig overfor, i stedet for en stor krets med venner og bekjente der man jatter med og må holde en fasade. Det gidder jeg ikke. 

Anonymkode: 3c776...ea3

Det er veldig fint å kjenne mange mennesker, for jo flere du har å forholde deg til jo bedre selvinnsikt får du. Bedre kjent med mange sider av deg selv. En ser jo ofte at de som sitter alene syns synd på seg selv og kommer ikke ut av ensomheten. Så har de to gode venner som ikke gir dem noen redskaper bare i egenskap av å være venner, og personer. Man trenger ikke jatte med noen selv om en har stor omgangskrets, men fasade er viktig for absolutt alle i større eller mindre grad. Ville bare nyansere oppfatningen din 

Anonymkode: 42132...d86

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er veldig fint å kjenne mange mennesker, for jo flere du har å forholde deg til jo bedre selvinnsikt får du. Bedre kjent med mange sider av deg selv. En ser jo ofte at de som sitter alene syns synd på seg selv og kommer ikke ut av ensomheten. Så har de to gode venner som ikke gir dem noen redskaper bare i egenskap av å være venner, og personer. Man trenger ikke jatte med noen selv om en har stor omgangskrets, men fasade er viktig for absolutt alle i større eller mindre grad. Ville bare nyansere oppfatningen din 

Anonymkode: 42132...d86

Jeg har sannsynligvis formulert meg litt uklart, for du har misforstått hva jeg mente. Jeg har flere jeg kjenner som har veldig mange mennesker de er med på fritiden og som hele tiden klager over hvor sliten de er fordi de kunne jo ikke si nei til å hjelpe xx med flytting, yy med å passe noen unger og ww med ditt og datt osv. Jeg leser også stadig her inne om hvordan folk ikke forteller hvordan de har det til personer de kaller venner, men må finne på løgner osv. Sånn vil ikke jeg ha det, derfor har jeg valgt og heller ha få, men nære venner enn mange "venner".

Jeg har jo selvfølgelig også mange bekjente og er svært sosial gjennom jobben min, der møter jeg stadig nye mennesker og alle mulige typer mennesker også. Og der har jeg også oppe fasaden min, som folk flest. Og jatter med, praktiserer small talk osv., faktisk er jeg veldig god på sånt. Det er ikke noe problem med selvinnsikten min eller manglende perspektiv på ting, tvert imot har jo da faktisk hatt selvinnsikt nok til å vite at jeg funker best med få personer som er nær meg. Og jeg er absolutt ikke ensom, det har jeg aldri vært.

Anonymkode: 3c776...ea3

[Anonym bruker]

Dessverre ikke så mye, bortsett fra barn, mann og foreldre. Etter flere tapre forsøk på å skaffe seg vennekrets har jeg gitt opp og fordypet meg i arbeid, studier, barn, mann og diverse hobbyprosjekter, inkludert frivillig arbeid. Jeg har rett og slett ikke tid til folk i løpet av dagen. Men hvis noen spør meg om hjelp privat eller på jobb, stiller jeg alltid opp. 

Anonymkode: 0fdc4...9e9

[Anonym bruker]

Jeg er så lite selvsentrert at jeg går til psykolog for å få hjelp til å sette grenser. Jeg har litt utbrent av å aldri tenke på meg selv. 

Anonymkode: 47ba2...44a

[Anonym bruker]

Jeg har en god balanse. Er ikke oppofrende eller selvutslettende, men er en hjelpsom, god og lojal venn. 
 

Og jeg vet at dette bildet av meg stemmer; for folk kommer uoppfordret til meg og ber om mine råd og min hjelp, og forteller meg uoppfordret at de har tillit til meg.

Anonymkode: 2b9a5...f49

[Anonym bruker]

Jeg er selvsentrert. Tilnærmet alt jeg foretar meg, er med tanke på egen vinning. Jeg har få, men nære venner, og jeg kjenner aldri på ensomhet. Men de få gangene jeg er sosial og hjelper til, så vil folk som regel ha mer og mer, og jeg klarer det ikke. De aller fleste mennesker som ber ofte om hjelp er de som ikke hjelper tilbake, så jeg har sluttet å hjelpe

Anonymkode: 3d78d...074

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg har sannsynligvis formulert meg litt uklart, for du har misforstått hva jeg mente. Jeg har flere jeg kjenner som har veldig mange mennesker de er med på fritiden og som hele tiden klager over hvor sliten de er fordi de kunne jo ikke si nei til å hjelpe xx med flytting, yy med å passe noen unger og ww med ditt og datt osv. Jeg leser også stadig her inne om hvordan folk ikke forteller hvordan de har det til personer de kaller venner, men må finne på løgner osv. Sånn vil ikke jeg ha det, derfor har jeg valgt og heller ha få, men nære venner enn mange "venner".

Jeg har jo selvfølgelig også mange bekjente og er svært sosial gjennom jobben min, der møter jeg stadig nye mennesker og alle mulige typer mennesker også. Og der har jeg også oppe fasaden min, som folk flest. Og jatter med, praktiserer small talk osv., faktisk er jeg veldig god på sånt. Det er ikke noe problem med selvinnsikten min eller manglende perspektiv på ting, tvert imot har jo da faktisk hatt selvinnsikt nok til å vite at jeg funker best med få personer som er nær meg. Og jeg er absolutt ikke ensom, det har jeg aldri vært.

Anonymkode: 3c776...ea3

Men da er du jo som de fleste av oss? Noen få nære venner som man kan være helt seg selv rundt og flere mer perifere som man ‘jatter med’. 

Anonymkode: 8604e...871

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men da er du jo som de fleste av oss? Noen få nære venner som man kan være helt seg selv rundt og flere mer perifere som man ‘jatter med’. 

Anonymkode: 8604e...871

Kanskje? Men inntrykket mitt, både herfra og irl er at de fleste har mange de omtaler som venner, men som de likevel ikke kam være helt seg selv med. F.eks. har begge svigerinnene mine i hvert fall 12-15 personer hver de omtaler som venner, men begge har gitt uttrykk for at "nei, jeg kan jo ikke si det til xx" av ting jeg synes man faktisk skal kunne si til en man omtaler som venn.

De jeg omtaler som bekjente er personer som er kollegaer jeg har en del med å gjøre på jobb og gjerne spiser lunsj sammen med, folk jeg treffer på hos venner hvis disse har fest, noen tidligere klassekamerater osv., men det er ikke folk jeg selv tar initiativ til å være med på fritiden min. Jeg tror kanskje mange har mer kontakt med flere av de som jeg anser for bekjente, og dermed oppgraderer disse til "venn", men uten å ha det nære forholdet som jeg anser som viktig for en venn. Du kan jo bare følge med her inne, så ser du selv at det ganske ofte kommer situasjoner der en HI ikke tør å fortelle sin "venn" at hun egentlig ikke vil reise på ferie med denne, at hun egentlig synes vedkommende er høylytt, at hun egentlig synes vedkommende overdriver for mye, at hun selv har dårlig råd, men vet ikke hvordan hun skal si det osv og ber om råd til hvordan hun skal håndtere alt dette. For meg er dette helt ukjente problemstillinger. Kan ikke vennene mine og jeg være så ærlige overfor hverandre en gang, så er det ikke vits i.

Anonymkode: 3c776...ea3

[Anonym bruker]

Jeg er opptatt av at andre skal ha det godt, men jeg blir uvel av sladder, muligens fordi jeg vokste opp i et veldig sosialt kontrollert miljø. 

Anonymkode: 81e6a...7b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Kanskje? Men inntrykket mitt, både herfra og irl er at de fleste har mange de omtaler som venner, men som de likevel ikke kam være helt seg selv med. F.eks. har begge svigerinnene mine i hvert fall 12-15 personer hver de omtaler som venner, men begge har gitt uttrykk for at "nei, jeg kan jo ikke si det til xx" av ting jeg synes man faktisk skal kunne si til en man omtaler som venn.

Så din betegnelse på venn er at DU ikke skal måtte ta hensyn?
Kanskje er dine svigerinner bedre venn med sine venner enn det du er med dine.

Anonymkode: 2b9a5...f49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så din betegnelse på venn er at DU ikke skal måtte ta hensyn?
Kanskje er dine svigerinner bedre venn med sine venner enn det du er med dine.

Anonymkode: 2b9a5...f49

Du skjønte virkelig ikke noe av det jeg skrev...

Anonymkode: 3c776...ea3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du skjønte virkelig ikke noe av det jeg skrev...

Anonymkode: 3c776...ea3

Jeg skjønte nok bedre enn du tror.

Jeg har også fulgt mange tråder her på forum med "hva er en venn" og "hvorfor kaller du dem venner, hvis du har noe negativt å si om dem". Og jeg syns det er mange her som har en ganske rar og veldig kompromissløs holdning til hva som skal til. Hvis man ikke digger personen 24/7 så er det "ikke en venn". Hvis du tar pauser fra vennskapet fordi personen er mer needy enn du: "ikke en venn". Ja, faktisk oppfordres man til å kutte dem ut hvis  man innimellom har noe mindre fordelaktig å si om vedkommende, for da er det "falskt vennskap". 

Jeg tror vel at de aller fleste normaltfungerende voksne har mange, mange sjikt av bekjentkjentskap, kollegialt bekjentskap, kameratskap, interessefellesskap, fagfellesskap, vennskap og mer intimt vennskap. Man har gamle barndomsvenner og nye sjelevenner, man har folk man spiller med i korpset og dameklubber som en gang i tiden møttes som barselgruppe. Man har en unik relasjon til hver eneste en; noen kjenner man veldig tett og intimt, andre møter man mest i forbindelse med noe bestemt man gjør. Noen ringer man når man vil på fisketur og andre ringer man når mannen har vært utro. Og nei, ikke alt kan sies høyt til alle, men det betyr jo ikke at man slutter å være venn med dem, eller at man "må" omdefinere vennskapet til å kalles noe annet. 

Anonymkode: 2b9a5...f49