Bortskjemt eller sjalu tenåring?

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har vært sammen i fem år nå og samboere i tre år. Han har ei datter på 15 år og jeg har to barn på 10 og 8 år, ingen felles barn. Barna er hos oss annenhver uke og samtidig. Vi har det egentlig veldig fint sammen som familie og barna har gått utrolig godt overens fra første dag. Problemet er egentlig at han har en helt annen oppdragelse på sin datter enn jeg har på mine to barn. Han setter ingen grenser og jeg merker at hun har vært vant til å være enebarn og få bestemme det meste. Har enda ikke hørt ham gi henne tilsnakk en eneste gang selv om jeg mener situasjonen har krevd det mange ganger. Jeg har grenser for mine barn og er normalt streng, men rettferdig streng føler jeg. Syns det er vanskelig å sette grenser for hans datter og si fra om ting da jeg ikke er biologisk forelder, men forventer at far av og til kan gjøre det. Han har ingen problemer med å være streng mot mine barn så det oppstår en del situasjoner som jeg opplever som urettferdige der de får tilsnakk for noe hun ikke får tilsnakk for. Hun lever litt på "all inclusive" når hun er hos oss føler jeg, tar ikke rede på mat etter seg, hjelper ikke til med noe husarbeid og kaster søppel rett på gulvet ved siden av søppelbøtta. Det hadde ikke blitt godtatt hvis mine barn gjorde det samme, men det får de ikke lov til. Hvis jeg sier ifra til far om at han kan ta det opp med henne, går han heller og tar rede på etter henne pga hun blir sur hvis han sier noe "kritisk" til henne. Dersom jeg tar opp tema at hun kanskje av og til kan ta ut av oppvaskmaskinen og hjelpe oss litt syns far synd på henne og mener hun skal slippe. Han merker at jeg sier ifra til mine barn om at de må rydde etter seg og han er enig i det, men hans datter skal slippe da han er livredd for at hun skal bli sur på ham. Hun er tydeligvis vant til å være hans eneste øyensten og liker ikke at han gir oppmerksomhet til noen andre enn henne. Hun sier til stadighet så vi alle hører på at hun er favoritten hans og at favoritter trenger ikke gjøre noe(!) Hun tar til stadighet opp at hun er den eneste som arver alle pengene hans og minner han hver dag på at hun er hans eneste barn så han må gjøre det som hun vil, ellers er han ikke mest glad i henne. Det provoserer meg å høre på dette hver dag da vi prøver å gi alle barna lik oppmerksomhet, men syns far nå må begynne å snakke med henne. Hun er i en alder der hun ikke ønsker å finne på noe som familie sammen med oss, dvs fritidsaktiviteter og hytteturer, men tåler heller ikke at far gjør ting da uten henne. Dersom han finner på en "gutteting" med sønnen min en dag surner hun helt og sender ham meldinger med psykisk straff om at hun tydeligvis ikke er favoritten hans. Hun sender bilder av seg selv til ham og spør om han syns hun er verdens vakreste. Når hun av og til stiller disse spørsmålene i plenum så oppstår det en pinlig situasjon for far som lurer på om han skal svare det hun ønsker eller om han skal ta hensyn til at jeg og barna mine hører på. Han er en snill og fornuftig mann så han svarer som regel noe som ikke skal såre noen, men da vanker det igjen psykisk straff i form av meldinger og at hun ikke snakker til ham før han sier at hun er best. Dette var noe jeg trodde bare var vanlig sjalusi i starten men nå lurer jeg på om hun er ekstremt bortskjemt eller er i ferd med å utvikle en skadelig personlighet der hun mener hun er det selvsagte midtpunkt i alle situasjoner. Har tatt det opp med far x antall ganger, men da lukker han ørene og sier at dette vil han ikke snakke/krangle om. Hun mener far skal gjøre alt for henne og det gjør han også, vil hun ha pizza til kveldsmat så fikser han det osv. Hva gjør jeg med dette, noen gode råd??

Anonymkode: abcf2...512

[Anonym bruker]

Høres jo ut som hun får litt mye «slack», og slipper lett unna. Men du skal også huske at hun er tenåring, så det er bare å vente til dine når den alderen, så forstår du at grensesetting blir noe annet. 
Dere bør prate om regler og forventingar til barna en uke de ikke er der, hvordan dere ønsker å ha det. Og så ha et møte med alle barna og si hvilke regler som gjelder, og hva man ønsker med å ha disse reglene. 

Anonymkode: bc43b...5e1

[Anonym bruker]

Beundrer tålmodigheten din HI. Det er greit at døtre kan trille fedre rundt lillefingeren, og at det tilmed kan være sjarmerende. Dette har gått milevis forbi, og datteren virker jo rett og slett lite begavet. For et umodent mas. Du må bare beordre henne til å gjøre ting selv, når faren er så handlingslammet. 

Anonymkode: 83d95...99d

[HvittHus]

Vet du. Kom deg unna mens du enda kan. Dette forholdet mellom far og datter er ikke normalt og jo eldre hun blir, jo verre vil uttrykket bli. Når barna dine blir eldre vil det bli et problem at det er en regel for dem, mens den samme regelen ikke gjelder for henne. Og barna dine vil kjenne på en dyp urettferdighet når de ser hvordan hennes oppførsel ikke kommer med konsekvenser, mens de får konsekvenser for samme adferd. 

Når far ikke har klart å være far på 15 år, er det ikke sjans i havet for at han klarer å forandre seg. Så beklager dette får du ikke gjort noe med. 

[Anonym bruker]

Jeg tipper at om to år fra nå, er dere ikke sammen mer. For dette blir uholdbart i lengden. Jeg har levd som du gjør nå, HI, og til slutt spurte det ene barnet mitt hvorfor det var at mannens barn var "mer verd enn meg"... 

Da måtte jeg ut. Du kan tro at du selv klarer å nøytralisere det ved å ikke snakke om forskjellsbehandlingen, eller at mannen nøytraliserer problemene ved å rydde opp etter henne, men dine barn SER at de ikke behandles likt som henne. Og de kommer til å demonstrere. Snart går dere og rydder etter alle sammen, eller dere må forberede dere på MYE kjeft og krangel fra de to som blir behandlet strengere.

Anonymkode: c61c1...dd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Høres jo ut som hun får litt mye «slack», og slipper lett unna. Men du skal også huske at hun er tenåring, så det er bare å vente til dine når den alderen, så forstår du at grensesetting blir noe annet. 
Dere bør prate om regler og forventingar til barna en uke de ikke er der, hvordan dere ønsker å ha det. Og så ha et møte med alle barna og si hvilke regler som gjelder, og hva man ønsker med å ha disse reglene. 

Anonymkode: bc43b...5e1

For noe stort VÅS.

Mine er mellom 15 og 25 år, og jeg kan si deg én ting: det er den grensesettingen du har etablert, som holder vann også etter at barnet blir tenåring. Det er ikke sånn at plutselig slutter reglene å funke. Det er tvert om DA du får igjen for alt arbeidet du har gjort før.

Anonymkode: c61c1...dd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 10.3.2022 den 12.08):

Høres jo ut som hun får litt mye «slack», og slipper lett unna. Men du skal også huske at hun er tenåring, så det er bare å vente til dine når den alderen, så forstår du at grensesetting blir noe annet. 
Dere bør prate om regler og forventingar til barna en uke de ikke er der, hvordan dere ønsker å ha det. Og så ha et møte med alle barna og si hvilke regler som gjelder, og hva man ønsker med å ha disse reglene. 

Anonymkode: bc43b...5e1

Enig

Anonymkode: ea43a...db8