Fordømte idiotmann!

[Anonym bruker]

Vi har en på snart 2, og en seks dager gammel baby. Eldste har vært i barnehagen i dag, men krever jo sitt når han kommer hjem. Mannen har vasket bilen og tatt unna litt jobb for at det ikke skal hope seg opp til han kommer tilbake etter permisjonen.
Jeg får ikke sove med babyen liggende oppå meg,  og har sagt at jeg er sliten, og jeg brøt sammen og gråt i ettermiddag før 2-åringen skulle hentes. Resten av dagen virket bare helt uoverkommelig. 
Han dusjet med 2-åringen, det passer dårlig at jeg gjør det nå som jeg blør så mye, så skulle jeg dusje senere. 
Det er litt mye som må koordineres og lages rutine på nå i starten, bl.a. legging av 2-åringen som skal passe med amming av minsten. Og minsten er ganske uforutsigbar og utålmodig. Mannen tok derfor 2-åringen, og presterer å sovne selv! Han er sikkert sliten han også, men han har da også hatt hele dagen hvor han kunne prioritert hvile, og han kunne definitivt ha prioritert å legge seg tidligere på kveldene. 
Jeg klarte å få til en rask dusj mens han la 2-åringen, så jeg fikk ihvertfall gjort det ( noen dager siden vi har dusjet, vi prøver å drøye det litt pga strømprisen, men nå var det absolutt på tide). Vi var også tomme for brød, og måtte på butikken. Heldigvis kom min 18-åring hjem fra jobb, så jeg kunne sende han på butikken. Mens han var der kom mannen ned med et flir, fordi han hadde sovnet. Jeg, som var rimelig utslitt og derfor sikkert også (u)rimelig sur, takket spydig for hjelpen. Da ble han også sur, for jeg kunne jo ha prioritert å dra på butikken i hele dag. 
Jeg er klar over at jeg kunne vært mer tydelig på hva jeg trengte i dag, men det var heller ikke slik at det ikke ble sagt. Når han likevel tenker at det er innafor med disse andre tingene han har gjort, så anser jeg også dem for viktige, og strekker meg for han. 
Jeg ønsker ikke å blande inn min eldste sønn i dette, og ber han om å tie og l diskusjonen ligge. Det er helt uaktuelt, for det bestemmer nemlig ikke jeg! Så vil han plutselig ha babyen litt, men holder likevel på å kritisere meg for alt jeg gjør galt. Jeg sier at jeg heller går å legger meg, og at han får ta på babyen pysj og ny bleie og komme med han når han skal ha mat. Men det bestemmer heller ikke jeg visst. Jeg tar da babyen fra han og gjør det selv, mens han følger etter å fortsetter kritikken, og sier at jeg ikke får mange dagene på å bestemme meg for hva jeg vil. Hvilket jeg tolker som å bli eller dra fra han. 
 

Jeg er ganske fortvilet, for dette er en pyton situasjon. Selv om kanskje jeg var urimelig så hadde han en gedigen overreaksjon, og han velger å involvere 18-åringen ved å fortsette med han som publikum. Jeg synes han er en stor idiot, men det føles heller ikke riktig å ta den typen avgjørelser akkurat nå.

 

Jeg vet dere ikke kan hjelpe meg, men jeg måtte blåse ut en plass. I morgen kommer den andre ungdommen min hjem også, jeg ser ikke for meg at dette blir en hyggelig helg😭

Anonymkode: 8bc89...ad1

[Anonym bruker]

For meg høres det ut som du stresser utrolig mye nå. Det høres ut som det er der problemet ligger. 
Må alt koordineres og være perfekt? Kan du senke skuldrene litt? 

Anonymkode: 30846...e8a

[Anonym bruker]

Slapp av kvinne, herregud... 

Anonymkode: 17bd1...ddf

[Anonym bruker]

Du har født et barn for 6 dager siden. Ta det litt med ro og prøv å kose deg med situasjonen. 

Dette er nok en blanding av stress og hormoner.  Pust med magen og ta ting litt som det kommer. 

Anonymkode: db2bb...5e8

[Anonym bruker]

Ble nesten sliten av å lese dette Hi. Husk at denne tiden er stressende for dere begge. Dere burde absolutt hatt det roligere og vært mer tålmodige med hverandre! Dere har fire barn i huset, en på 2 og en nyfødt. Prøv å samarbeide nå, og ikke bli offer mer enn mannen. Han må også ta seg kraftig sammen! Gi hverandre en klem og bli venner. 

Anonymkode: abd8a...c98

[Pobie]

Det er slitsomt med ny baby i hus og det tar noen uker før man kommer inn i ny rutine. Det er stress for både deg og mannen, og du har i tillegg et hav av hormoner.

Du er så heldig at du har tenåringer som kan hjelpe til. Ikke noe big deal at du måtte sende 18-åringen på butikken vel?

Senk skuldrene og prøv å kos deg med babyen. Hvis det er noe viktig mannen må gjøre før sengetid sier du det klart og tydelig tidlig på dagen slik at han kan planlegge. Hvis du har tenåringer hjemme i helga kan de ha babyen litt mens du sover en time eller to, hvis mannen ikke har tid til å sette seg med babyen. Tenåringer sitter jo gjerne på mobilen likevel, de kan jo godt holde en baby mens de gjør det. 

[Anonym bruker]

Det er en STOR påkjenning å være gravid, føde og amme. Du er midt oppi det nå, og full av barseltårer. Men du kan jo godt realitetsorientere mannen din om hvor mye dette faktisk har kostet og koster deg. Og med to tette fødsler. Det er MYE for en kropp. Å ha det travelt på jobb, vaske bilen el lign er ikke sammenlignbart, og når han attpåtil har permisjon for å være hos deg, så er det lov å si at du forventer avlastning. 

Anonymkode: a318f...bde

[Anonym bruker]

Pobie skrev (11 minutter siden):

Hvis du har tenåringer hjemme i helga kan de ha babyen litt mens du sover en time eller to, hvis mannen ikke har tid til å sette seg med babyen.

Han har fri fra jobb for å ha «tid» til det, altså…

Anonymkode: a318f...bde

[Anonym bruker]

Babyen er 6 dager gammel! Du skal ikke lagerrutiner gir amming, legging, pysj osv nå. 
 

Jeg tror du har mye å hente på å roe ned ting litt. Ikke stress så mye. Ingen krise om 18-åringen må dra i butikken eller om mannen sovner med 2-åringen. La ungdommen hjelpe til i helgen og la vær å sable ned mannen. 

Anonymkode: 44196...a93

[Anonym bruker]

Kjære deg. Gratulerer med baby❤️
 

Her må du stresse ned!! Du er sliten, full av hormoner og følelser og du skal bli kjent med et nytt menneske!! Resten av livet (og hjemmet) kan være litt på halv åtte nå.

Pust med magen, prøv å kos deg med babyen din og ikke tenk på alt som burde vært gjort. En 2-åring krever absolutt sitt ja, men kan han inkluderes mer i babyen?

Prøv å skap rolige dager og øyeblikk, og så MÅ du stresse ned. Disse første ukene skal du bruke på å komme deg til hektene og bli vant med den nye tilværelsen.

Ta deg en prat med mannen også og bli enige om at ting ikke må fikses og ordnes akkurat nå.

Anonymkode: d9f50...644

[Anonym bruker]

Du er nok sårbar nå, men mannen kan ikke lese tankene dine. Det å sovne med toåringen gjorde han nok ikke med vilje. Du må velge kjærligheten hver dag. Å være sur og bitter hjelper ingen. Jeg hadde bare gått inn til mannen, kysset han på pannen, strøket han på ryggen og spurt om han kunne hjelpe meg litt. Ingen kan noe for at de sovner, du må ikke ha piggene ute. Slapp av og la huset flyte. Det er unntakstilstand med en nyfødt. 

Anonymkode: 58589...f8f

[Pobie]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Han har fri fra jobb for å ha «tid» til det, altså…

Anonymkode: a318f...bde

Det er jo mye som skal gjøres med ny baby, f eks hvis mor vil sove litt og mannen vil ta unna litt husarbeid mens hun sover, eller stikke på butikken el.l. da hjelper det faktisk mye hvis man har en tredje person som kan holde babyen en time eller to. Vi har tre tette med minimal hjelp fra familie, og de få gangene vi hadde noen som kunne holde babyen en time utgjorde faktisk utrolig stor forskjell. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du er nok sårbar nå, men mannen kan ikke lese tankene dine. Det å sovne med toåringen gjorde han nok ikke med vilje. Du må velge kjærligheten hver dag. Å være sur og bitter hjelper ingen. Jeg hadde bare gått inn til mannen, kysset han på pannen, strøket han på ryggen og spurt om han kunne hjelpe meg litt. Ingen kan noe for at de sovner, du må ikke ha piggene ute. Slapp av og la huset flyte. Det er unntakstilstand med en nyfødt. 

Anonymkode: 58589...f8f

Word. 

Anonymkode: 70c16...495

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Word. 

Anonymkode: 70c16...495

Ord? 

Anonymkode: 17bd1...ddf

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Selv om dere ikke var «enige» i min oppfatning svarte dere på en pen og konstruktiv måte alle sammen, dere har sikkert rett😅 
 

Dagen i dag startet ganske kaotisk med at 2-åringen var uheldig og knuste noe glass i trappen, med det resultat at det var glasskår både i og under trappen samt hele gangen og alt som var i den🥵 Etterpå bæsjet han på seg, men siden bleia allerede var tung av tiss så var den så sid at det lakk. Mannen ryddet glass og var fortvilet, og bedre ble det ikke da robotstøvsugeren plutselig ikke virket. Heldigvis har vi sentralstøvsuger også😅

Jeg fikk koordinert de to små mens han ryddet, men mannen ble sur på meg da han skulle kjøre 2-åringen i barnehagen, fordi jeg satt på telefonen da han skulle kle seg. Begynte da å kritisere alt jeg ikke hadde gjort i dag, samt i går. Han «måtte» dra på butikken i går kveld, fordi det stod mer på handlelisten enn det ene brødet og melken jeg bad ungdommen om å kjøpe. Jeg tenkte å gjøre det enkelt for han, siden han hadde vært på jobb/praksis i 13 timer. Jeg bad derfor bare om det vi trengte til frokost, og tenkte at jeg kunne handle resten i dag. Jeg burde visst også vasket klær i går, derfor måtte han gjøre det sent i går kveld (pga dyre strømpriser i dag). At han selv heller ikke dro på butikken eller vasket klær er visst ganske irrelevant. 
Han tok babyen litt da, og bad meg gjøre som jeg ville litt, og det er jeg glad for. Men så stresset og langt nede som jeg var så visste jeg ikke helt hva jeg trengte mest. Endte opp med å gå opp i sengen og lese litt for å avlede tankene og prøve å stresse ned, og klarte etter en liten time å sove litt. Så fikk jeg faktisk en times søvn i tillegg, og det gjorde underverker😅

Ser litt lysere på dagen i dag ihvertfall. Takk igjen for alle innspill❤️

Anonymkode: 8bc89...ad1

[Anonym bruker]

Det er åpenbart at hverdagen slo dere midt i trynet, begge to! Her må dere bare puste, gi hverandre rom for å gjøre feil, og le av det i konfirmasjon til barna

Jeg har selv sittet midt i en eksamensperiode med en 2 åring med 40 i feber, en 9 åring som spydde utover hele kjøkkenbordet og en 11 åring som kom hjem etter å ha fått sekken sin full av søle på pur faen. Det er kaos. Det er rot. Det er så man har lyst å slenge seg i veggen. Men det går over   Alt går over! Og husk: Det skal ikke alltid være gøy, det skal bare være verdt det!

 

Anonymkode: c0e24...98c

[Anonym bruker]

Kjære HI: jeg skjønner deg veldig godt, det er bare 6 dager siden fødsel. I min verden er det et tidspunkt hvor det fortsatt er unntakstilstand. Det er en grunn til at menn får fri i 14 dager ved fødsel for å følge opp sine kjære. Når du faktisk har behov for det burde han sette deg og barna i sentrum i denne tiden, og ikke fokusere på sine egne greier. Så all sympati herfra, jeg hadde ikke akseptert dette.

Anonymkode: e4f45...dea

[Anonym bruker]

Nå har jo du to store barn fra før, og har sikkert erfart dette før, for overgangen fra en til to små er den tøffeste perioden i hele oppveksten til ungene synes jeg.

Dere har det plutselig veldig travelt, en unge "hver" og alt som skal og ikke skal skje, det er stressende for mor og helt sikkert for far også. 

Jeg synes ikke mannen din har de beste reaksjonene akkurat, men han er nok litt overveldet han også.

Prøv å svare han med det, si at ja, nå er både du og jeg litt overveldet her, vi må bare prøve å gi hverandre litt slack og ta en dag av gangen. Vi skal nok få orden på alt sammen, men det tar mer enn en uke...

Du er overveldet av hormoner i tillegg til alt det andre, det går nok litt i glemmeboken hos mannen, minn han på det. Dere vinner ingenting på å stresse hverandre opp og være ufine akkurat nå, tvert imot, så dere må begge prøve å senke skuldrene litt og innse at det tar litt tid å få alt på plass av rutiner osv.

Sikkert greit å innføre et par handledager i uka f.eks, og få unna all handelen på en tur hver til butikken etter barnas leggetid, f.eks mandag og torsdag. Men ikke stress med å få alt dette på plass første uka.

Anonymkode: 77d1b...2d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Kjære HI: jeg skjønner deg veldig godt, det er bare 6 dager siden fødsel. I min verden er det et tidspunkt hvor det fortsatt er unntakstilstand. Det er en grunn til at menn får fri i 14 dager ved fødsel for å følge opp sine kjære. Når du faktisk har behov for det burde han sette deg og barna i sentrum i denne tiden, og ikke fokusere på sine egne greier. Så all sympati herfra, jeg hadde ikke akseptert dette.

Anonymkode: e4f45...dea

Å «ikke akseptere» og «meg i sentrum» skaper ikke så veldig godt klima. Han har en baby, en toåring, og en sliten og emosjonell nybakt mamma i hus han også. Det er ikke  noen sol er forskånet for at det er slitsomt. Vær enige om at det er koko akkurat nå og at alle gjør så godt de kan, dere 💙 

Anonymkode: 5c16e...3fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Å «ikke akseptere» og «meg i sentrum» skaper ikke så veldig godt klima. Han har en baby, en toåring, og en sliten og emosjonell nybakt mamma i hus han også. Det er ikke  noen sol er forskånet for at det er slitsomt. Vær enige om at det er koko akkurat nå og at alle gjør så godt de kan, dere 💙 

Anonymkode: 5c16e...3fb

Hm. Så det skal ikke være sånn at mannen (som ikke har født, selv om han også har fått baby) stiller opp for dama si mens hun kommer seg etter de fysiske påkjenningene av en fødsel?

For meg har det aldri vært nødvendig å si til mannen at jeg forventer det, eller at jeg "ikke aksepterer" noe annet. Det har vært selvsagt, for ham også, med kjærlighet, praktisk omsorg og empati med sin kvinne som nettopp har født. I motsatt fall hadde jeg faktisk begynt å tvile alvorlig på forholdet.

Anonymkode: e4f45...dea

[Anonym bruker]

Det blir bedre ❤️ 

Anonymkode: 2150d...dd5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hm. Så det skal ikke være sånn at mannen (som ikke har født, selv om han også har fått baby) stiller opp for dama si mens hun kommer seg etter de fysiske påkjenningene av en fødsel?

For meg har det aldri vært nødvendig å si til mannen at jeg forventer det, eller at jeg "ikke aksepterer" noe annet. Det har vært selvsagt, for ham også, med kjærlighet, praktisk omsorg og empati med sin kvinne som nettopp har født. I motsatt fall hadde jeg faktisk begynt å tvile alvorlig på forholdet.

Anonymkode: e4f45...dea

Jeg leser ikke noe sted her at han ikke stiller opp. 

Anonymkode: 5c16e...3fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Vi har en på snart 2, og en seks dager gammel baby. Eldste har vært i barnehagen i dag, men krever jo sitt når han kommer hjem. Mannen har vasket bilen og tatt unna litt jobb for at det ikke skal hope seg opp til han kommer tilbake etter permisjonen.
Jeg får ikke sove med babyen liggende oppå meg,  og har sagt at jeg er sliten, og jeg brøt sammen og gråt i ettermiddag før 2-åringen skulle hentes. Resten av dagen virket bare helt uoverkommelig. 
Han dusjet med 2-åringen, det passer dårlig at jeg gjør det nå som jeg blør så mye, så skulle jeg dusje senere. 
Det er litt mye som må koordineres og lages rutine på nå i starten, bl.a. legging av 2-åringen som skal passe med amming av minsten. Og minsten er ganske uforutsigbar og utålmodig. Mannen tok derfor 2-åringen, og presterer å sovne selv! Han er sikkert sliten han også, men han har da også hatt hele dagen hvor han kunne prioritert hvile, og han kunne definitivt ha prioritert å legge seg tidligere på kveldene. 
Jeg klarte å få til en rask dusj mens han la 2-åringen, så jeg fikk ihvertfall gjort det ( noen dager siden vi har dusjet, vi prøver å drøye det litt pga strømprisen, men nå var det absolutt på tide). Vi var også tomme for brød, og måtte på butikken. Heldigvis kom min 18-åring hjem fra jobb, så jeg kunne sende han på butikken. Mens han var der kom mannen ned med et flir, fordi han hadde sovnet. Jeg, som var rimelig utslitt og derfor sikkert også (u)rimelig sur, takket spydig for hjelpen. Da ble han også sur, for jeg kunne jo ha prioritert å dra på butikken i hele dag. 
Jeg er klar over at jeg kunne vært mer tydelig på hva jeg trengte i dag, men det var heller ikke slik at det ikke ble sagt. Når han likevel tenker at det er innafor med disse andre tingene han har gjort, så anser jeg også dem for viktige, og strekker meg for han. 
Jeg ønsker ikke å blande inn min eldste sønn i dette, og ber han om å tie og l diskusjonen ligge. Det er helt uaktuelt, for det bestemmer nemlig ikke jeg! Så vil han plutselig ha babyen litt, men holder likevel på å kritisere meg for alt jeg gjør galt. Jeg sier at jeg heller går å legger meg, og at han får ta på babyen pysj og ny bleie og komme med han når han skal ha mat. Men det bestemmer heller ikke jeg visst. Jeg tar da babyen fra han og gjør det selv, mens han følger etter å fortsetter kritikken, og sier at jeg ikke får mange dagene på å bestemme meg for hva jeg vil. Hvilket jeg tolker som å bli eller dra fra han. 
 

Jeg er ganske fortvilet, for dette er en pyton situasjon. Selv om kanskje jeg var urimelig så hadde han en gedigen overreaksjon, og han velger å involvere 18-åringen ved å fortsette med han som publikum. Jeg synes han er en stor idiot, men det føles heller ikke riktig å ta den typen avgjørelser akkurat nå.

 

Jeg vet dere ikke kan hjelpe meg, men jeg måtte blåse ut en plass. I morgen kommer den andre ungdommen min hjem også, jeg ser ikke for meg at dette blir en hyggelig helg😭

Anonymkode: 8bc89...ad1

Du er jo helt hysterisk. Mannen din har i hvert fall ikke gjort noe galt. 

Anonymkode: 17bd1...ddf

[Anonym bruker]

Du har gått gravid, du har født og du er i barsel mens du skal få på plass amming og søvn. Da skal du faktisk ikke gjøre noe særlig mer. Men dette må du ta opp med han i ‘fredstid’. Han kan ikke sammenligne at han er sliten med din situasjon. Men du må også gi han litt slack og ikke stresse så mye. Dette er noen uker med unntakstilstand hvor dere skal lære å leve med et nytt familiemedlem. Husk å pust, husk å kos og ikke minst, husk at det er en toåring som har fått livet snudd på hodet. 
 

Det blir bedre ❤️

Anonymkode: af4cc...708

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg leser ikke noe sted her at han ikke stiller opp. 

Anonymkode: 5c16e...3fb

Å gå og gnage på hva hun gjør "feil" og å kritisere henne mens hun bytter bleier er vel del av det. Og at tenåringen må handle inn, betyr vel at faren ikke har fått fingeren ut og gjort det.

Anonymkode: a318f...bde