Hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Når ble det å lytte til vennene sine å være billig terapeut? 

Anonymkode: 44702...215

Når de begynte å bruke det slik? 
Ikke vet jeg, men den formuleringen som var skissert av anonym 8fd ville ha satt i gang noen varselbjeller hos meg. 

Anonymkode: 0c1c1...616

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Du har gjerne rett. Kanskje bør og må prøve noe mer. Takk!! Jeg ser mønsteret du nevner ja. Tenker at nå må det bli bra og nå, men blir ikke helt det. 

Anonymkode: 86351...5fd

Jeg tror den største feilen du gjør, er å tro at ting blir bra med det samme.

Du har hatt flere tråder hvor du greier å ta til deg flere av rådene du har fått tidligere, du kjenner at det fungerer, og så mister du tålmodigheten, eller barnet er hos far, eller en eller annen svarer ikke når du ønsker det... og så går du rett i kjelleren igjen, rakker ned på deg selv og andre, og mest av alt er du bare trist og føler deg ensom når det skjer.

Jeg skriver ikke dette som en kritikk av deg, det er ikke slik ment! Men for at du må se ditt eget mønster. Og ikke minst, at du må se dine egne forventninger, som egentlig er ganske urealistiske om "her og nå".

Med det mener jeg at når man har slitt lenge, og man greier å gjøre en innsats (som du flere ganger har vist at du absolutt er i stand til), så tror, eller håper, man at nå går alt bra. I tillegg koster det ofte mye energi å hoste opp motivasjon til å gjennomføre den snuoperasjonen som må til. I tillegg til det er man fremdeles sårbar, for selv om en har greid å gjøre en god jobb for å snu egne holdninger, så har jo ikke så mye ellers i livet endret seg (man har kanskje ikke fått mer svar fra de man kjenner, man har ikke fått flere venner, man har ikke rukket å skaffe seg nye interesser og nye bekjente - rett og slett fordi det har gått for kort tid).

Jeg tror du, ser dette, Hi. Og da må du ta til deg det flere, i hvert fall jeg, har skrevet flere ganger - du må se på dette som en prosess som tar tid, kanskje til og med lang tid. Sammenligne det med en som er 30 kg overvektig som ønsker å bli normalvektig, og som så begynner å trene. Men etter en uke eller to eller fire, så står vekten nesten helt i ro, kanskje til og med har gått litt opp (fordi man får mer muskler, binder litt mer vann når man trener, kanskje har spist litt mer fordi hun har trent). Og så gir hun opp, fordi hun ikke var blitt normalvektig på 1-2-4 uker. Og selv om hun gjorde en god jobb med å begynne å trene eller gå turer, så har hun ikke gjort noe med kostholdet sitt, som er hovedproblemet.... Ser du parallellen til din situasjon?

Du må akseptere at den prosessen du går inn i er en langtidsprosess. Den vil ta tid, og som den som skal ned i vekt du vil mest trolig "sprekke", du vil trolig oppleve at "vekten" står helt stille i perioder selv når du fortsetter å gjøre alt riktig, og du vil kjenne på håpløshetsfølelse, at det ikke har noen hensikt, at du mislykkes osv. Men som ved en slik vektnedgang, så er det bare en ting som vil gjøre at man lykkes - nemlig at man fortsetter å gjøre det man vet er riktig, holder fokuset på målet, og aksepterer de motbakkene man innimellom vil oppleve. Men så lenge man fortsetter å gjøre det man vet er riktig og som på sikt vil gi effekt, da vil man nå sine delmål og mål etterhvert. Men det er krevende, det gjør seg ikke av seg selv, selv om andre kanskje kan heie på en, så er det kun en selv som må gjøre jobben, hver eneste dag. Selv de dagene hvor man føler at alt går galt. Og skeier man helt ut en dag eller en uke eller flere, da er det bare én ting å gjøre - nemlig å gå tilbake til det man vet på sikt vil gi resultater, og holde fast på det, og ikke minst, gjennomføre.

Jeg ville kontaktet en terapeut om jeg var deg, HI. Og så ville jeg fortalt ærlig hvor mye du har slitt lenge nå, men at du er motivert for å gjøre endringer i livet ditt (for det er du, ellers hadde du ikke gjort de endringene innimellom og skrevet disse trådene), men at du trenger hjelp for å greie å gjennomføre dem. På forhånd ville jeg satt opp en liste over ting du selv mener kan hjelpe deg til å få det bedre, f.eks.:

- terapi for å finne ut årsaken til at du sliter som du gjør

- terapi til å støtte deg i den prosessen du vet du må gjennom for å få det bra

- bli fysisk aktiv

- melde deg inn i treningsgruppe(r) som også kan være litt sosiale (f.eks. Aktiv på Dagtid eller lignende, om du er i jobb kan det være du kan få"trening på grønn resept" eller komme til en såkalt friskvernsentral om du snakker med legen din også, sjekk hva som finnes der du bor, eller hør med legen og terapeuten din)

- starte med en hobby som skal ha to mål, det ene er at det skal være noe du liker å gjøre, det andre er at det kan være en arena hvor du kan møte personer som har samme interesse (da får man i det minste en form for sosial omgang med andre om den felles interessen, og noen ganger kan man være heldig at man også får venner utenom aktiviteten på den måten)

- at du begynner å oppsøke arenaer hvor du kan komme i kontakt med andre, at du skal trene på å ta initiativ til å snakke med andre, f.eks. bibliotekene har lesegrupper, strikkekvelder, gratisforedrag, ulike musikklubber har innimellom gratiskonserter (oppsøk gjerne helt nye arenaer, f.eks. klassisk- eller jassmusikk... for å treffe helt andre mennesker enn du ellers streffer, for å få helt nye impulser)

- sett deg realistiske korte mål, og mer langsiktige mål

- overordnet mål: få det bra med deg selv og ha et større nettverk rundt deg, at du skal skape mer innhold i hverdagen din og livet ditt.

 

Gjør du dette viser du en motivasjon, og det blir enklere for en terapeut til å støtte deg i prosessen også på en positiv og konstruktiv måte, istedenfor at fokuset blir hvor ensom du føler deg. Kanskje det og årsakene til at du føler ting så håpløst som du gjør også må prates med, men det er viktig å holde fokus på det som vil skape en positiv endring i livet ditt på sikt.

Og ikke minst - du må akseptere at det tar tid, lengre tid enn du sikkert ønsker deg, og kanskje litt til. Men underveis, tross sikkert tøffere perioder innimellom, så vil du også oppleve at du får flere stunder som er bedre, at selv om du fremdeles ikke er i mål, så har du kommet deg opp et trinn eller to og greier å gjøre det til den nye "bunnlinjen", at du ikke faller helt i kjelleren igjen, eller om du gjør det, at det ikke blir så langvarig, fordi du greier å snu det raskere igjen med de teknikkene du lærer deg og gjør til en del av livet ditt mot målet til å få det bedre.

Så ikke utsett det noe lenger - bestill deg en legetime for å komme til terapi. Og om det er ventetid til psykolog, så kontakt kommunen for å få samtaler med psykiatrisk sykepleier mens du venter på psykolog. Samtidig starter du med type Aktiv på Dagtid eller lignende, snakk med legen din om hva som finnes. Ikke utsett det - bestill legetime nå. Og lag deg en liste som jeg foreslo over, en som passer deg og ditt liv.

Og igjen - det vil ta tid, du må tenke i flere års perspektiv. Men underveis vil du nå flere delmål som gjør at livet blir litt og litt mer positiv, og da må du fortsette å gjøre de samme tingene, det du vet er riktig for deg. Og hver gang du føler det butter mot, ta tak igjen, snakk med lege/terapeut, sett nye gjennomførbare mål her og nå og kortsiktig og langsiktig fremover.

 

 

 

 

( Og en ting til - kutt ut sosiale medier som ikke gjør noe godt for deg. Ikke følg bloggere eller andre som presenterer en glanset "virkelighet". Det er ikke bra for deg, for du gjør stadig sammenligninger med andre, og det psyker deg bare ned. Følg heller de som har livserfaring, de som har konkrete mål å inspirere til f.eks. sunn kosthold, hverdagsaktivitet/trening, hobbyer de lærer bort osv.)

Anonymkode: e0f71...6b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Når de begynte å bruke det slik? 
Ikke vet jeg, men den formuleringen som var skissert av anonym 8fd ville ha satt i gang noen varselbjeller hos meg. 

Anonymkode: 0c1c1...616

Så du kan ikke lytte til venene du da fordi du regnes som billig terapeut? 

Anonymkode: 44702...215

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du har hatt flere tråder hvor du greier å ta til deg flere av rådene du har fått tidligere, du kjenner at det fungerer, og så mister du tålmodigheten, eller barnet er hos far, eller en eller annen svarer ikke når du ønsker det... og så går du rett i kjelleren igjen, rakker ned på deg selv og andre, og mest av alt er du bare trist og føler deg ensom når det skjer.

Dette er også min observasjon. 
Og HI, når du så skal trøstes hver gang det ikke umiddelbart funker, da blir du ei bøtte uten bunn. 
Ville du selv ha ønsket å være venninne med en sånn person? Eller ville du ha følt at du fortjener at venninnen også kommer med et smil i ny og ne? 

Anonymkode: 0c1c1...616

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Så du kan ikke lytte til venene du da fordi du regnes som billig terapeut? 

Anonymkode: 44702...215

Så du kan ikke lese, men må finne på noe som ikke sto der for å klare å holde debatten gående? 

Anonymkode: 0c1c1...616

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Dette er også min observasjon. 
Og HI, når du så skal trøstes hver gang det ikke umiddelbart funker, da blir du ei bøtte uten bunn. 
Ville du selv ha ønsket å være venninne med en sånn person? Eller ville du ha følt at du fortjener at venninnen også kommer med et smil i ny og ne? 

Anonymkode: 0c1c1...616

Det du skriver her er ikke feil, men det er heller ikke nødvendigvis alltid riktig.

Noen er langt mer opptatt med seg og sitt, mer overfladiske ++ enn andre, og derfor heller ikke interessert i å ha med andre å gjøre hvis det ikke er kun positivt for dem selv. Generelt sett er flere blitt mer selvopptatte og egoistiske enn tidligere. Før var det mer samhold og fellesskap, noe som gjerne også gjorde at man hadde litt høyere takhøyde for de som kanskje ikke alltid bidro like mye i perioder. Nå bruker enkelte vennskap slik de bruker sosiale medier - det skal være her og nå og positivt, ellers hopper de videre til en annen side som er mer underholdende.

Begge parter i et vennskap har ansvar, ansvar for relasjonen, og å se at ting går i perioder, og at ting kanskje ikke alltid er jevnt fordelt heller.

Problemet når noen har vært syk over lang tid, og kanskje har lite nettverk ellers, det er at få venner får så mye større viktighet for den det gjelder enn hva noen vil eller greier å ha. Jeg tror også at omgivelsene kan bli veldig slitne hvis man opplever (enten det er korrekt eller ikke) at den som sliter ikke gjør noe for å bedre egen situasjon. Og det er det jo. Samtidig så blir det gjerne da slik at samme omgivelser ikke støtter når den som sliter faktisk gjør en innsats, noe som kan føles enda mer ensom. Og istedenfor å inkludere i positive ting, så ender en del omgivelser da å ekskludere den det gjelder, selv fra ting hvor den personen bruker å være positiv. Det blir en vond sirkel av negative forventninger fra begge kanter.

Poenget er at begge parter er ansvarlige i et vennskap, i en relasjon. Også for å skape en positiv relasjon. Av og til er det lite som skal til, f.eks. be med på noe, ta initiativ til å gå en tur. Noen ganger kan en som sliter trenge å snakke om det den sliter med, men andre ganger er det faktisk slik at den trenger å slippe å snakke om det negative, få lov til å oppleve noe som bare er positivt også, ikke måtte ta på seg "rollen" som den som alltid sliter.

Nå er det også slik at vennskap kommer i ulike former. Noen er der for livet, andre for kortere eller lengre perioder av livet.

 

 

Men for HI sin del, så tenker jeg det viktigste nå er det jeg skrev i mitt lengre innlegg over her, at hun tar tak i det hun selv kan gjøre noe med, skaffer seg en terapeut, legger en plan, setter realistiske mål, og aksepterer at denne prosessen tar tid, at det tar tid å endre livet sitt og skaffe seg et større nettverk som er mer positiv for henne.

 

Anonymkode: e0f71...6b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Men for HI sin del, så tenker jeg det viktigste nå er det jeg skrev i mitt lengre innlegg over her, at hun tar tak i det hun selv kan gjøre noe med, skaffer seg en terapeut, legger en plan, setter realistiske mål, og aksepterer at denne prosessen tar tid, at det tar tid å endre livet sitt og skaffe seg et større nettverk som er mer positiv for henne.

 

Anonymkode: e0f71...6b4

Tror du har aldeles rett. Jeg ville bare poengtere at man neppe får en venn uten selv å være en venn. 

Anonymkode: 0c1c1...616

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere kloke snille damer her ❤️ Setter pris på. 
 

Jeg vet at jeg har mine feil og sliter. Men ja jeg tar til meg deres gode og reflekterte svar og jeg ser hva dere mener. 
 

Det er en lang prosess som jeg gjerne ønsker skal gå fortere enn den gjør. Føler jeg er godt på vei og så knekker det og så er det prøve å komme seg opp igjen. Og ja du har rett ang når jeg sitter alene og spesielt helg er verst. som og blir nevnt forandrer ikke fakta seg at jeg har få og de har sitt. 
 

Så skal lese litt om tipset ang psykolog og legge en plan som du sier ang å finne en hobby eller turgruppe har vært i tankene. Og håper og å få større sosialt nettverk. Frivillighetsarbeid har og vært tipset om å tenkt på. Men må begynne i det små. 
 

Nå er det bare avslapping med en serie. God helg til dere som vil! 
 

 
 

 

 

Anonymkode: 86351...5fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.2.2022 den 20.41):

Tusen takk til dere kloke snille damer her ❤️ Setter pris på. 
 

Jeg vet at jeg har mine feil og sliter. Men ja jeg tar til meg deres gode og reflekterte svar og jeg ser hva dere mener. 
 

Det er en lang prosess som jeg gjerne ønsker skal gå fortere enn den gjør. Føler jeg er godt på vei og så knekker det og så er det prøve å komme seg opp igjen. Og ja du har rett ang når jeg sitter alene og spesielt helg er verst. som og blir nevnt forandrer ikke fakta seg at jeg har få og de har sitt. 
 

Så skal lese litt om tipset ang psykolog og legge en plan som du sier ang å finne en hobby eller turgruppe har vært i tankene. Og håper og å få større sosialt nettverk. Frivillighetsarbeid har og vært tipset om å tenkt på. Men må begynne i det små. 
 

Nå er det bare avslapping med en serie. God helg til dere som vil! 
 

 
 

 

 

Anonymkode: 86351...5fd

Vet at det gjerne ikke viktig sånn, men for meg er det det. Det er ikke jeg som har skrevet innlegget Sårende å ikke få svar på mld. 
 

Har hatt en flott helg med fin tur i solskinn som ga litt energi og tanken på at det går rett vei. Nå lager jeg boller her til meg og min. Blir godt. 
 

Tilføyer en positiv når jeg kan om det har noe å si. 
 

Ha en fin søndag! 

Anonymkode: 86351...5fd

[Anonym bruker]

Slutt å mat trollet! Hun der skriver tulleinnlegg som er omtrent like, og dere går på hver gang. Hun tuller jo bare, slutt å svar henne!!!

Anonymkode: 36e21...a12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Slutt å mat trollet! Hun der skriver tulleinnlegg som er omtrent like, og dere går på hver gang. Hun tuller jo bare, slutt å svar henne!!!

Anonymkode: 36e21...a12

Klart jeg har tenkt tanken det er for å provosere eller etterligne. Dårlig gjort, men…

Anonymkode: 86351...5fd