Er dette normale tanker om livet?

[Anonym bruker]

Lurer helt oppriktig på om dette er noe de fleste kan tenke, eller om man må være deprimert el.l for å ha slike tanker? Spør fordi alt er så tabu, så det er umulig å vite. 

Jeg har det fint, tenker at jeg er heldig med livet mitt. Men likevel slår tanken meg iblant, hva er meningen med livet?

Står opp tidlig hver morgen. Matpakker, barn på skolen, meg på jobb. Kommer hjem, spiser middag, lekser, aktiviteter, kveldsmat, sove. 

Repeat  

Repeat 

Repeat

Repeat

Altså, jeg synes det er rart dersom ikke flere tenker at dette er utrolig kjipt og meningsløst. 

Jeg anser ikke meg selv som deprimert, jeg bare kan ikke forstå at dette er det store med livet. 

Anonymkode: cd683...3d0

[Anonym bruker]

Har hatt det likt, men fant ut at jeg måtte tenke på dette at det bare er en periode i livet. Nå som barna begynner å bli større og mer selvstendige, da har jeg mer mulighet til å gjøre mer av det jeg selv liker.

Anonymkode: 0678d...26a

[Anonym bruker]

Jeg har det slik innimellom. 
Samme mølla hver dag. Så pensjon og så skal vi dø av noe. 
Det har vært i tunge perioder i livet. 
Men livet er en rar greie. Mennesker er rare. Vi vil ha mer, mer, mer, vi vil reise lengre, lengre lengre. Vi hyler over koronatiltak som har vart i varierende grad i to år. Mennesket er store egoister og livene vi lever er preget av et jag. 

Å stoppe opp og nyte øyeblikkene (som er livet) er en kunst mange kunne blitt bedre på. 
 

Anonymkode: 97d6d...7a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Har hatt det likt, men fant ut at jeg måtte tenke på dette at det bare er en periode i livet. Nå som barna begynner å bli større og mer selvstendige, da har jeg mer mulighet til å gjøre mer av det jeg selv liker.

Anonymkode: 0678d...26a

Takk for innspill, håper jeg også føler det så fort barna blir større 😊

Anonymkode: cd683...3d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har det slik innimellom. 
Samme mølla hver dag. Så pensjon og så skal vi dø av noe. 
Det har vært i tunge perioder i livet. 
Men livet er en rar greie. Mennesker er rare. Vi vil ha mer, mer, mer, vi vil reise lengre, lengre lengre. Vi hyler over koronatiltak som har vart i varierende grad i to år. Mennesket er store egoister og livene vi lever er preget av et jag. 

Å stoppe opp og nyte øyeblikkene (som er livet) er en kunst mange kunne blitt bedre på. 
 

Anonymkode: 97d6d...7a9

Nyte øyeblikkene skal jeg jobbe for å bli flinkere til. Takk for gode innspill ❤ 

Er for så vidt veldig flink til å sette pris på at 9-åringen enda vil sitte på fanget når hun trenger litt kos. Og tiden med 5-åringen i armkroken på sofaen etter en lang dag på jobb/barnehage. For ikke å snakke om kaffekoppen hver morgen før barna våkner 🥰 

Men av og til greier jeg ikke se forbi jaget med henting, levering, pendling, jobb, handling, middag, aktiviteter, stress...

Har vært litt fokus hos meg at å kjøre til og fra jobb er et evig mas, men kanskje jeg kan snu det til å nyte 40 minutter egentid før og etter jobb med god musikk i bilen🤷‍♀️ skal prøve. 

Vet det blir enklere, men når jeg tenker at jeg lar være å handle fordi minste har vært lenge i barnehagen, da blir det et evig jag. 

Anonymkode: cd683...3d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Lurer helt oppriktig på om dette er noe de fleste kan tenke, eller om man må være deprimert el.l for å ha slike tanker? Spør fordi alt er så tabu, så det er umulig å vite. 

Jeg har det fint, tenker at jeg er heldig med livet mitt. Men likevel slår tanken meg iblant, hva er meningen med livet?

Står opp tidlig hver morgen. Matpakker, barn på skolen, meg på jobb. Kommer hjem, spiser middag, lekser, aktiviteter, kveldsmat, sove. 

Repeat  

Repeat 

Repeat

Repeat

Altså, jeg synes det er rart dersom ikke flere tenker at dette er utrolig kjipt og meningsløst. 

Jeg anser ikke meg selv som deprimert, jeg bare kan ikke forstå at dette er det store med livet. 

Anonymkode: cd683...3d0

Det er helt normalt.vi som er troende(er muslim). Tror hensikt med livet er ikke bare dette livet at vi spiser.trener.jobber.fåe barn. Men er noe større en det og det er at vi (worship)Han som skapte oss. Og vi skal følge hans ordrer slik vi får et liv som ikke slutter når vi dør. Kanskje du trenger å se på bøker

Anonymkode: 1a359...450

[Anonym bruker]

Jeg er deprimert, og de tingene du nevner er litt annerledes enn det jeg har tenkt. Jeg har tenkt mer på hvorfor jeg gjør disse tingene. Og hvorfor ble jeg ikke mer enn det jeg er. Hvorfor gjorde jeg ikke ditt eller datt. Jeg tenker i perioder konstant på fortiden og hva jeg skulle gjort annerledes. Her og nå er ikke viktig i de periodene. Fremtiden er irrelevant, for den er mørk.

Jeg tror det du tenker er helt vanlig. Man blir litt lei av å gjøre det samme om og om igjen. Meningen med det er å overleve, leve og sørge for at barna dine overlever og lever. 

Anonymkode: 3efee...872

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt nesten panikk for å havne der hvor jeg ikke har noen utfordringer annet enn i samspill med de under samme tak. Nå har jeg ikke levd noe A4-liv, og angrer ikke på det. Jeg ser jo likevel verdien i et "normalt" familieliv. Det er jo trygt og stabilt også, og trygghet er jo av det viktigste i livene våre. Jeg tenker at uansett hvordan man velger å leve, så er det p ha lidenskap for noe viktig. Interesser som en brenner for, og som får en ut av den hverdagslige bobla. Å bare gjøre "nødvendige" rutiner tror jeg ville tatt drepen på psyken min ihvertfall. Man må ha en oase. 

Anonymkode: 26e6d...d71

[Anonym bruker]

Den dagen det er borte kommer du til å skjønner verdien av dette og lengte tilbake til det. 
Da mannen min ble kreftsyk og vi etter hvert visste at han kom til å dø, var det ikke de spennende feriene, gøye festene og store opplevelsene som ble verdifulle, det var de vanlige stundene og det helt normale hverdagslige livet. 

Syns denne sangen er litt fin (og teit, men får i hvert fall frem dette poenget).

 

 

Anonymkode: 437ee...890

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Den dagen det er borte kommer du til å skjønner verdien av dette og lengte tilbake til det. 
Da mannen min ble kreftsyk og vi etter hvert visste at han kom til å dø, var det ikke de spennende feriene, gøye festene og store opplevelsene som ble verdifulle, det var de vanlige stundene og det helt normale hverdagslige livet. 

Syns denne sangen er litt fin (og teit, men får i hvert fall frem dette poenget).

 

 

Anonymkode: 437ee...890

Leit å se angående mannen din! 

Andre kan dog reagere helt motsatt. De spør seg selv om hvorfor de har levd et så hverdagslig liv, og gjør så mye som mulig av hva de har drømt om. Folk er forskjellige. 

Anonymkode: 26e6d...d71

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Leit å se angående mannen din! 

Andre kan dog reagere helt motsatt. De spør seg selv om hvorfor de har levd et så hverdagslig liv, og gjør så mye som mulig av hva de har drømt om. Folk er forskjellige. 

Anonymkode: 26e6d...d71

Jada, det er sant, men de vanlige hverdagene har en verdi. Det er selvsagt ikke alltid å lett å få øye på, og mange oppdager den kanskje ikke før de dagene er borte. Men med en depresjon blir det vel umulig. Så de tankene hi har, kan vel være en begynnende depresjon (nå er jeg på tynn grunn, men en i nær familie og gode venner har hatt alvorlige depresjoner, så jeg kan jo kjenne igjen noe).

Anonymkode: 437ee...890

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jada, det er sant, men de vanlige hverdagene har en verdi. Det er selvsagt ikke alltid å lett å få øye på, og mange oppdager den kanskje ikke før de dagene er borte. Men med en depresjon blir det vel umulig. Så de tankene hi har, kan vel være en begynnende depresjon (nå er jeg på tynn grunn, men en i nær familie og gode venner har hatt alvorlige depresjoner, så jeg kan jo kjenne igjen noe).

Anonymkode: 437ee...890

Ja, de har den verdien en legger i dem. Jeg hadde seriøst klikka om jeg skulle gjøre det samme dag ut og dag inn med å stresse hit og dit. Jeg har prøvd, og det gikk ikke. Som jeg skrev, så er trygghet viktig da, og mange trives jo godt med rutiner og vaner. Stress derimot er ikke bra for noen, så derfor fortjener alle en oase. Om den bare varer i 40 min på vei til jobb som HI nevner. Da hadde jeg jammen brukt de minuttene til noe interessant å høre på. Eller bare noe helt avslappende. 

Det er mulig du har rett mht begynnende depresjon. 

Anonymkode: 26e6d...d71

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Altså, jeg synes det er rart dersom ikke flere tenker at dette er utrolig kjipt og meningsløst. 

Samværet med mennesker jeg er glad i er ALDRI kjipt og meningsløst. 
Og hvis jobben din er meningsløs, så er du i feil yrke.

Anonymkode: 7b557...9fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg er deprimert, og de tingene du nevner er litt annerledes enn det jeg har tenkt. Jeg har tenkt mer på hvorfor jeg gjør disse tingene. Og hvorfor ble jeg ikke mer enn det jeg er. Hvorfor gjorde jeg ikke ditt eller datt. Jeg tenker i perioder konstant på fortiden og hva jeg skulle gjort annerledes. Her og nå er ikke viktig i de periodene. Fremtiden er irrelevant, for den er mørk.

Jeg tror det du tenker er helt vanlig. Man blir litt lei av å gjøre det samme om og om igjen. Meningen med det er å overleve, leve og sørge for at barna dine overlever og lever. 

Anonymkode: 3efee...872

❤❤❤

Anonymkode: cd683...3d0

[Anonym bruker]

Jeg bekymrer meg aldri for meningen med livet. Var veldig deprimert i barndommen/ungdommen og ville bare dø. Prøvde å ta livet mitt (det var før internettets tid, så det var ikke bare å Google… De pillene jeg tok ville jeg nok uansett ikke dødd av), men våknet oppi mitt eget spy. Det var ikke sånn «halleluja, jeg er født på ny», men den depresjonen og dødsønsket gled bare over. Jeg har nok et særdeles kjedelig liv sett med manges øyne, men jeg kjeder meg ALDRI, og har det veldig fint. Det er så fint å se årstidene skifte, kjenne sol, regn, vind, snø i ansiktet. Å se barna mine, høre på hva de sier, snakke med dem, klemme på dem. Å lese en god bok, eller å se film eller noe på TV. Å spise et godt måltid (kan være så enkelt som ei skive med hvitost). Bade om sommeren. Legge seg om kvelden, hvile kroppen. Så noe, se at det spirer. At det blir en blomst eller at det kommer epler på trærne. Høre fuglekvitter eller vann som sildrer i en bekk. Til og med når jeg er syk, så er det jo så deilig når man blir frisk igjen. ALT har liksom sin sjarm, sin verdi, som jeg nyter. At ting repeteres er nå bare sånn det er, men alt endres også. Kanskje man må være bevisst på hva man fokuserer på? 

Anonymkode: 2a549...5b0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har alltid hatt nesten panikk for å havne der hvor jeg ikke har noen utfordringer annet enn i samspill med de under samme tak. Nå har jeg ikke levd noe A4-liv, og angrer ikke på det. Jeg ser jo likevel verdien i et "normalt" familieliv. Det er jo trygt og stabilt også, og trygghet er jo av det viktigste i livene våre. Jeg tenker at uansett hvordan man velger å leve, så er det p ha lidenskap for noe viktig. Interesser som en brenner for, og som får en ut av den hverdagslige bobla. Å bare gjøre "nødvendige" rutiner tror jeg ville tatt drepen på psyken min ihvertfall. Man må ha en oase. 

Anonymkode: 26e6d...d71

Jeg er litt usikker på hva min oase skulle vært. Jeg er ikke så sosial i hverdagen, men når jeg kan så liker jeg å være med venninner om så for et glass vin, en kaffe eller en gåtur. 

Men jeg har ingen hobbyer. Når jeg har fri/egentid har jeg "ingen ting" å gjøre. Føler ofte jeg må slappe av for å hente meg inn, at "fri" blir bortkastet hvis jeg legger for mye planer. 

Elsker musikk, og synger i kor. Men det er jo ikke bare å samle koret hver gang jeg får litt tid for meg selv 🙈

Anonymkode: cd683...3d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Den dagen det er borte kommer du til å skjønner verdien av dette og lengte tilbake til det. 
Da mannen min ble kreftsyk og vi etter hvert visste at han kom til å dø, var det ikke de spennende feriene, gøye festene og store opplevelsene som ble verdifulle, det var de vanlige stundene og det helt normale hverdagslige livet. 

Syns denne sangen er litt fin (og teit, men får i hvert fall frem dette poenget).

 

 

Anonymkode: 437ee...890

Klem❤ Trist å høre, men forstår poenget ditt når du forteller dette❤

Anonymkode: cd683...3d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Samværet med mennesker jeg er glad i er ALDRI kjipt og meningsløst. 
Og hvis jobben din er meningsløs, så er du i feil yrke.

Anonymkode: 7b557...9fc

Det er ikke samværet i seg selv jeg mener, men egentlig mangelen på kvalitet over samværet fordi jeg er hjemme kl 16 (mange myye senere!). Da er det lekser og middag, og gjerne en aktivitet kl 17 eller 18 alt etter hvem av barna det gjelder. Hjemme igjen 19 ca, da er det dusjing, kveldsmat og litt tid sammen før natta. Hverdagen består ikke av så mange øyeblikk der man har tid, ordentlig tid... 

Anonymkode: cd683...3d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg bekymrer meg aldri for meningen med livet. Var veldig deprimert i barndommen/ungdommen og ville bare dø. Prøvde å ta livet mitt (det var før internettets tid, så det var ikke bare å Google… De pillene jeg tok ville jeg nok uansett ikke dødd av), men våknet oppi mitt eget spy. Det var ikke sånn «halleluja, jeg er født på ny», men den depresjonen og dødsønsket gled bare over. Jeg har nok et særdeles kjedelig liv sett med manges øyne, men jeg kjeder meg ALDRI, og har det veldig fint. Det er så fint å se årstidene skifte, kjenne sol, regn, vind, snø i ansiktet. Å se barna mine, høre på hva de sier, snakke med dem, klemme på dem. Å lese en god bok, eller å se film eller noe på TV. Å spise et godt måltid (kan være så enkelt som ei skive med hvitost). Bade om sommeren. Legge seg om kvelden, hvile kroppen. Så noe, se at det spirer. At det blir en blomst eller at det kommer epler på trærne. Høre fuglekvitter eller vann som sildrer i en bekk. Til og med når jeg er syk, så er det jo så deilig når man blir frisk igjen. ALT har liksom sin sjarm, sin verdi, som jeg nyter. At ting repeteres er nå bare sånn det er, men alt endres også. Kanskje man må være bevisst på hva man fokuserer på? 

Anonymkode: 2a549...5b0

❤

Anonymkode: cd683...3d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er litt usikker på hva min oase skulle vært. Jeg er ikke så sosial i hverdagen, men når jeg kan så liker jeg å være med venninner om så for et glass vin, en kaffe eller en gåtur. 

Men jeg har ingen hobbyer. Når jeg har fri/egentid har jeg "ingen ting" å gjøre. Føler ofte jeg må slappe av for å hente meg inn, at "fri" blir bortkastet hvis jeg legger for mye planer. 

Elsker musikk, og synger i kor. Men det er jo ikke bare å samle koret hver gang jeg får litt tid for meg selv 🙈

Anonymkode: cd683...3d0

Å synge er jo verdens beste ting å gjøre  men ja, det blir vanskelig å samle hele koret, hehe.

Du har jo de 40 minuttene i bilen også. Hva med å høre på noe interessant? Eller morsomt eller avslappende?

Å drikke vin med venninner er jo også superkoselig. Kanskje du bare skal sette av litt mer tid til sånt? Ikke at du får så mye tid med barn og hjem, men litt til? Kanskje en helg uten barn om dere har trygg barnepass? 

Anonymkode: 26e6d...d71

[Twintipp]

Det handler mye om å snu disse tankene til en form for takknemlighet. Klart er det slitsomt og repetitivt, men utrolig nok er det dette du ville ha savnet. 

Da jeg fikk beskjed om at jeg kanskje ikke ville overleve fikk jeg ekstrem dødsangst, og en enorm  takknemlighet til livet. Jeg savnet kun det jeg til vanlig ser på som elementer i hamsterhjulet. Tacofredag, kamper med ungene, samtaler i bilen, dyna og tv på sofaen. 
Første dag i permisjon gråt jeg nesten over synet av en blomst. Det var som om jeg for første gang klarte å ta innover meg hvor vakkert alt var.. alt jeg bare haster forbi og tar som en selvfølge. 
 

Jeg tror små endringer i livet ditt vil gjøre store forskjeller. Benytt med barnepass om mulig til å ta en helg for deg selv. Si oftere nei til ting. 
Snart er ungene større og du har mye mer tid og overskudd.

Endret 22. februar 2022 av Twintipp

[Anonym bruker]

Jeg føler mye det samme som deg HI. Før barna begynte på skolen hadde jeg fri hver fredag og reiste på hytta torsdag ettermiddag til søndag kveld nesten hver helg. Det var fantastisk. Men med skolebarn går det ikke. Hverdagen suser forbi og alt føles som et evig mas. Men jeg klamrer meg til tanken om at når barna blir større, kan jeg begynne å gjøre ting jeg liker igjen. Og kanskje kommer jeg til å savne den hektiske «meningsløse» hverdagen da.

Anonymkode: 17852...e9b

[Anonym bruker]

Ja! Føles meningsløst at min 2 åring må ha lange dager i barnehagen,fordi jeg skal jobbe med å passe andre barn i en annen barnehage. Føles så feil. Ville heller vært hjemme å tilbringe tid med mitt eget barn.

Anonymkode: 89abd...938

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg er litt usikker på hva min oase skulle vært. Jeg er ikke så sosial i hverdagen, men når jeg kan så liker jeg å være med venninner om så for et glass vin, en kaffe eller en gåtur. 

Men jeg har ingen hobbyer. Når jeg har fri/egentid har jeg "ingen ting" å gjøre. Føler ofte jeg må slappe av for å hente meg inn, at "fri" blir bortkastet hvis jeg legger for mye planer. 

Elsker musikk, og synger i kor. Men det er jo ikke bare å samle koret hver gang jeg får litt tid for meg selv 🙈

Anonymkode: cd683...3d0

Men du kan jo øve, eller ta sangtimer, eller dyrke musikk også de dagene da det ikke er kor? Evt begynne i to kor, det kjenner jeg mange som gjør.

Anonymkode: 7b557...9fc

[Anonym bruker]

Takk for svar, ser at det er mer vanlig enn jeg trodde. Og setter stor pris på tips og innspill fra dere❤ 

Vet godt at jeg hadde savnet alt dette hvis ungene ikke var her, og forstår godt at man lærer seg å sette pris på ting om man opplever sykdom/døden nært på kroppen. Trist å se hva andre går gjennom❤ 

 

Anonymkode: cd683...3d0