Flere som har blitt mer introvert av pandemien?

[Anonym bruker]

Jeg blir litt matt bare med tanken på samme sosiale tempo vi hadde før.

Jeg er ikke sjenert og takker sosialt sammenkomster utmerket. Men langt fra like lystbetont lenger og jeg kjenner de stjeler energi. Har det bedre uren enn med.

Anonymkode: 74f35...d7a

[Anonym bruker]

Ja, absolutt. 
 

Det er først nå når sosiale restriksjoner tas bort jeg har skjønt hvor alvorlig pandemien har vært for meg rent personlig. 

Anonymkode: 1d5e9...908

[Anonym bruker]

Ja, jeg har blitt mye mer eremitt og liker å være helst hjemme. Kjenner jeg er blitt keitete og mer stille i sosiale sammenhenger. Jeg var mye mer sprudlende og teamsamlende før. Mens nå håper jeg at det ikke blir noen samlinger med jobben som er obligatoriske.. Jeg trives heller ikke i mitt eget skinn lengre, etter graviditet og fødsel i pandemien. Der kroppen både i alder og påkjenning har gjort meg grå, dvask og tjukk. Og jeg vet at jeg må skjerpe meg, men jeg klarer det ikke.. Har knapt klær som passer, og de som passer er slitte og ikke pene til jobb. Enklere å gjemme seg bort på hjemmekontor da..

Anonymkode: decfc...b55

[Anonym bruker]

Ja😉. Pandemien passet meg egentlig 🙈

Anonymkode: 9b8ac...c00

[Anonym bruker]

Ja, og jeg er egentlig veldig sosial av meg. Men ser at jeg nå er mer stille og forsiktig, og blitt mer gald i tid alene. 

Og for tenåringen min med Asperger, har det virkelig ikke vært bra. Han tåler svært lite av sosiale ting nå, og andre mennesker. Mens før så var han ganske flink til det, med tanke på at han har Asperger.

Anonymkode: 1cdc9...227

[Anonym bruker]

Post pandemic stress disorder

https://www.google.no/amp/s/www.vogue.com/article/what-is-post-pandemic-stress-disorder/amp

Anonymkode: 1d5e9...908

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si at jeg har blitt mer introvert, men jeg har blitt mer selektiv på hvem jeg ønsker å omgås. I 2 år har jeg måttet begrense hvem jeg skal tilbringe tid med. Noen, som familie, ga seg selv, mens i andre sammenhenger måtte jeg velge. Da opplevde jeg hvor deilig det var å være sammen med de menneskene som bidro med noe, enten det var god stemning,  interessante diskusjoner, lunka boller eller latter, og så godt det var å slippe de som bare forventer at jeg skal stå for alt, inkludert humøret og som bare skal ha og ha. Så det er et par energisluk jeg har ikke noe stort behov for å ta inn i varmen igjen, og jeg kjenner også at tålmodigheten min med mennesker som bare gnåler og gnager på det samme også har krympa drastisk. På den andre sida, så har det at vi kun har hatt mulighet til å være sammen med noen få kolleger gjort at jeg har blitt bedre kjent med, og god venn med noen jeg bare kjente overflatisk fra før. 

Anonymkode: 8a8ab...7ce