Er overbeskyttende foreldre de mest egoistiske?

[Anonym bruker]

Kanskje også de farligste på mange måter? 

Nå ser jeg bort fra foreldre som mishandler barn, og dette handler mer om hva foreldre ikke er klar over at de gjør, og som de kanskje burde tenke over.

For eksempel de foreldrene som ikke lar barna klatre på hverken klatrestativ eller i trær. De som fotfølger barna utendørs, og som ikke lar de utforske ting de ser. Har sett flere enn en forelder som har dratt barn bort fra noe så uskyldig som en meitemark eller en bille for den sakens skyld. Hadde en nabo som lot ungen klatre i treet i hagen med hjelm av alle ting. Sånt skjer helt seriøst.

Det er sjelden barn skader seg under lek, og foreldre som overbeskytter barna er mest redd sine egne følelser og det å miste kontroll i tillegg. Resultatet blir barn som ikke får god nok trygghet og som kan få angst og depresjoner som voksne.

Hva lar dere barna få lov til og hva nekter dere dem? 

Anonymkode: 49c7b...aa4

[Anonym bruker]

Jeg nekter barna å gjøre ting som er ulovlig. Og jeg har lært dem å forsøke å kalkulere risiko. 

Anonymkode: a447f...2a7

[Anonym bruker]

Har hatt en unge som har hengt i beina mine og utforsket i nærheten. Minste var en unge som bare gikk og gikk og gikk. Var langt mer beskyttende ovenfor henne fordi hun hadde ekstrem utforskertrang. Eneste gangen jeg kunne slippe henne var om området vi var i var inngjerdet. I utgangspunktet skal unger få slippes løs er min filosofi. Så fikk jeg en som ikke kjente sine begrensninger. Spesielt det med å bare vandre i vei uten å snu seg. Var livredd hun skulle ramle i sjøen eller trave rett ut i veien. 

Anonymkode: 77f4e...867

[Anonym bruker]

De får lov til å utfolde seg. Selvom begge barna nesten døde etter fødsel på sykehuset, jeg selv i en trafikkulykke, så lar jeg dem klatre i trær, hoppe ned fra knauser osv. 

Her får ikke guttepjokken lov til å ha på hettegenser i bhg, redd for at han skal henge seg opp i klatrestativ. Men snakker ikke om det,og noen ganger har han på seg det likevel. 

Ikke alltid jeg liker at skolebarnet veler rundt alene i nabolaget, på vei til venner osv. Det jeg er mest for er at barna skal bli kidnappet og eller drept. Men hun må få lov til å gå alene, selvom jeg er redd noe skal skje i trafikken eller at en varebil kommer. 

Prøver å tenke etter om jeg er overbeskyttende.. Da barna var små, meget jeg mellom dem, men lærte etterhvert at de må finne ut av ting selv. Så jeg har blitt flinkere til å ta ett skritt tilbake. 

Da barnet gikk i 1.klasse, var det mye jenteklinsjer. Barnet mitt ble mobbet, da var jeg på hugget for rettferdighet. Nå er jeg flinkere til å lære barnet mitt å stå opp for seg selv, og lære at verden  ikke alltid er rosenrødt, enn å prøve å fikse alt. 

Anonymkode: a38ca...46e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg nekter barna å gjøre ting som er ulovlig. Og jeg har lært dem å forsøke å kalkulere risiko. 

Anonymkode: a447f...2a7

Nå er det vel ingen som godtar at barn gjør ulovlige ting da. Eller, de er ihvertfall i mindretall.

Hvordan har du lært barna å kalkulere risiko? 

Anonymkode: 49c7b...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

De får lov til å utfolde seg. Selvom begge barna nesten døde etter fødsel på sykehuset, jeg selv i en trafikkulykke, så lar jeg dem klatre i trær, hoppe ned fra knauser osv. 

Her får ikke guttepjokken lov til å ha på hettegenser i bhg, redd for at han skal henge seg opp i klatrestativ. Men snakker ikke om det,og noen ganger har han på seg det likevel. 

Ikke alltid jeg liker at skolebarnet veler rundt alene i nabolaget, på vei til venner osv. Det jeg er mest for er at barna skal bli kidnappet og eller drept. Men hun må få lov til å gå alene, selvom jeg er redd noe skal skje i trafikken eller at en varebil kommer. 

Prøver å tenke etter om jeg er overbeskyttende.. Da barna var små, meget jeg mellom dem, men lærte etterhvert at de må finne ut av ting selv. Så jeg har blitt flinkere til å ta ett skritt tilbake. 

Da barnet gikk i 1.klasse, var det mye jenteklinsjer. Barnet mitt ble mobbet, da var jeg på hugget for rettferdighet. Nå er jeg flinkere til å lære barnet mitt å stå opp for seg selv, og lære at verden  ikke alltid er rosenrødt, enn å prøve å fikse alt. 

Anonymkode: a38ca...46e

Anonymkode: 49c7b...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Har hatt en unge som har hengt i beina mine og utforsket i nærheten. Minste var en unge som bare gikk og gikk og gikk. Var langt mer beskyttende ovenfor henne fordi hun hadde ekstrem utforskertrang. Eneste gangen jeg kunne slippe henne var om området vi var i var inngjerdet. I utgangspunktet skal unger få slippes løs er min filosofi. Så fikk jeg en som ikke kjente sine begrensninger. Spesielt det med å bare vandre i vei uten å snu seg. Var livredd hun skulle ramle i sjøen eller trave rett ut i veien. 

Anonymkode: 77f4e...867

Jeg mener jo ikke at man skal slippe barn av syne. Barn generellt kjenner jo ikke sine begrensninger, og det er jo derfor det er viktig å lære dem om risiko. Morsomt med et barn som bare går og går da  medfødt mot kanskje. 

Anonymkode: 49c7b...aa4

[*Miss Marple*]

De får lov til mye mer enn jeg er komfortabel med😂 jeg er velsignet med utforskende og aktive barn, og de er alltid dem som er lengst borte og høyest oppe. De er sterke og har god kroppsbeherskelse, så de har aldri skadet seg alvorlig - bank i bordet. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Har hatt en unge som har hengt i beina mine og utforsket i nærheten. Minste var en unge som bare gikk og gikk og gikk. Var langt mer beskyttende ovenfor henne fordi hun hadde ekstrem utforskertrang. Eneste gangen jeg kunne slippe henne var om området vi var i var inngjerdet. I utgangspunktet skal unger få slippes løs er min filosofi. Så fikk jeg en som ikke kjente sine begrensninger. Spesielt det med å bare vandre i vei uten å snu seg. Var livredd hun skulle ramle i sjøen eller trave rett ut i veien. 

Anonymkode: 77f4e...867

Vi også, med yngste måtte jeg låse inngangsdøren eller snu klinken, for hun åpnet den og løp ut. Hun løp fort. En gang skulle bestemor passe på, var på en camping med sluser i nærheten. Hun løp så fort at bestemor ikke klarte å holde følge, bestefar var nødt til å hive seg på sykkelen for å ta igjen før hun nådde slusene. Badeland bare gikk hun ut i vannet selv om hun ikke kunne svømme. På ferier kunne hun forsvinne før vi rakk å snu oss, null retningssans eller konsekvenstenkning. På flyplass eller trafikkerte steder, valgte jeg å bruke bånd av alle ting. Sånn du fester på armen med, Id armbånd, merket alt av klær med telefonnummer og skrev med tusj på armen. Jeg var ganske overbeskyttende på den tiden, men det var virkelig nødvendig. 

Anonymkode: c5a2c...c1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Vi også, med yngste måtte jeg låse inngangsdøren eller snu klinken, for hun åpnet den og løp ut. Hun løp fort. En gang skulle bestemor passe på, var på en camping med sluser i nærheten. Hun løp så fort at bestemor ikke klarte å holde følge, bestefar var nødt til å hive seg på sykkelen for å ta igjen før hun nådde slusene. Badeland bare gikk hun ut i vannet selv om hun ikke kunne svømme. På ferier kunne hun forsvinne før vi rakk å snu oss, null retningssans eller konsekvenstenkning. På flyplass eller trafikkerte steder, valgte jeg å bruke bånd av alle ting. Sånn du fester på armen med, Id armbånd, merket alt av klær med telefonnummer og skrev med tusj på armen. Jeg var ganske overbeskyttende på den tiden, men det var virkelig nødvendig. 

Anonymkode: c5a2c...c1f

Hvordan ble hun som eldre? 

Anonymkode: 49c7b...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan ble hun som eldre? 

Anonymkode: 49c7b...aa4

Stedsansen er fremdeles helt på viddene, men mye mer forsiktig. Ikke redd for å la henne gå alene til byen f eks, hun er snart 13 år. Forsiktig over veien, lært seg å vente til hun ser føreren stoppe når hun går over veien. Så varte heldigvis ikke evig. Veldig hjemmekjær, vil helst være på rommet sitt. 
 

Nå prater hun flytende engelsk, så det løser jo veldig mye om en skulle bli borte fra hverandre i det store utlandet. 

Anonymkode: c5a2c...c1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Stedsansen er fremdeles helt på viddene, men mye mer forsiktig. Ikke redd for å la henne gå alene til byen f eks, hun er snart 13 år. Forsiktig over veien, lært seg å vente til hun ser føreren stoppe når hun går over veien. Så varte heldigvis ikke evig. Veldig hjemmekjær, vil helst være på rommet sitt. 
 

Nå prater hun flytende engelsk, så det løser jo veldig mye om en skulle bli borte fra hverandre i det store utlandet. 

Anonymkode: c5a2c...c1f

Kommer litt lengre enn en toåring som kun har lært seg å si «chocolate milkshake please» 😂

Anonymkode: c5a2c...c1f

[Carmen00]

Før en konkluderer er det viktig å sette seg inn i utviklingen.

Da jeg var liten både syklet vi og stod i alpinbakken uten hjelm. Bilbelter for barn var ikke påbudt. Vi dro på badeplassen i ung alder alene. Kunne ramset opp mange flere eksempler.

Nå i dag vil vel mange av tingene av den tids foreldre bli sett på som direkte uansvarlig av vår tids foreldre.

Så kan vi kalle dagens foreldre som overbeskyttende og at «trygghetssamfunnet» er et onde.

Men - På 70-tallet omkom rundt 100 barn i trafikken hvert år. Nå er det nesten ingen.

På 50- og 60-tallet døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. Utviklingen der sikkerhetsutstyr i hjem samt sikring av utemiljøer har bidratt til at risikoen for å dø er langt lavere i dag.

så sier det seg selv at ved så høye dødsfall grunnet lav sikring så er antall hardt skadede enda høyere enn antall døde.

Så er spørsmålet da om en synes at det å sikre og være mer opptatt av risiko hemmer mer enn det gavner..

 

[Anonym bruker]

Carmen00 skrev (4 minutter siden):

Før en konkluderer er det viktig å sette seg inn i utviklingen.

Da jeg var liten både syklet vi og stod i alpinbakken uten hjelm. Bilbelter for barn var ikke påbudt. Vi dro på badeplassen i ung alder alene. Kunne ramset opp mange flere eksempler.

Nå i dag vil vel mange av tingene av den tids foreldre bli sett på som direkte uansvarlig av vår tids foreldre.

Så kan vi kalle dagens foreldre som overbeskyttende og at «trygghetssamfunnet» er et onde.

Men - På 70-tallet omkom rundt 100 barn i trafikken hvert år. Nå er det nesten ingen.

På 50- og 60-tallet døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. Utviklingen der sikkerhetsutstyr i hjem samt sikring av utemiljøer har bidratt til at risikoen for å dø er langt lavere i dag.

så sier det seg selv at ved så høye dødsfall grunnet lav sikring så er antall hardt skadede enda høyere enn antall døde.

Så er spørsmålet da om en synes at det å sikre og være mer opptatt av risiko hemmer mer enn det gavner..

 

Ja, ikke sant! Kjenner jeg blir så oppgitt over de som deler teksten «rekk opp hånden hvis du drakk vann fra vannslangen og syklet uten hjelm og overlevde» 

Fint for deg, tenker jeg, men hva med de som ikke overlevde eller som har store skader resten av livet grunnet mangel på sikkerhet. Kan vi ikke være litt glad for fremskritt her i stedet. 
 

Sist det var sykkeldag på skolen, mistet ei jente kontrollen og raste ned i grøften, landet med hodet rett i en stein. Hjelmen sprakk, men jenta var like fin etterpå. Resultatet ville vært noe helt annet uten hjelm. 
 

Jeg er for at de skal få plaske og hoppe i vanndam, klarte i trær og få skrubbsår. Men jeg risikerer ikke varige skader unødig for å bevise at jeg er tøff. 

Anonymkode: c5a2c...c1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Stedsansen er fremdeles helt på viddene, men mye mer forsiktig. Ikke redd for å la henne gå alene til byen f eks, hun er snart 13 år. Forsiktig over veien, lært seg å vente til hun ser føreren stoppe når hun går over veien. Så varte heldigvis ikke evig. Veldig hjemmekjær, vil helst være på rommet sitt. 
 

Nå prater hun flytende engelsk, så det løser jo veldig mye om en skulle bli borte fra hverandre i det store utlandet. 

Anonymkode: c5a2c...c1f

Ok  jeg så jo litt humoren i det du skrev, men forstår at det kan være nervepirrende med slike barn. Godt de roer seg. 

Anonymkode: 49c7b...aa4

[Anonym bruker]

Carmen00 skrev (20 minutter siden):

Før en konkluderer er det viktig å sette seg inn i utviklingen.

Da jeg var liten både syklet vi og stod i alpinbakken uten hjelm. Bilbelter for barn var ikke påbudt. Vi dro på badeplassen i ung alder alene. Kunne ramset opp mange flere eksempler.

Nå i dag vil vel mange av tingene av den tids foreldre bli sett på som direkte uansvarlig av vår tids foreldre.

Så kan vi kalle dagens foreldre som overbeskyttende og at «trygghetssamfunnet» er et onde.

Men - På 70-tallet omkom rundt 100 barn i trafikken hvert år. Nå er det nesten ingen.

På 50- og 60-tallet døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. Utviklingen der sikkerhetsutstyr i hjem samt sikring av utemiljøer har bidratt til at risikoen for å dø er langt lavere i dag.

så sier det seg selv at ved så høye dødsfall grunnet lav sikring så er antall hardt skadede enda høyere enn antall døde.

Så er spørsmålet da om en synes at det å sikre og være mer opptatt av risiko hemmer mer enn det gavner..

 

Hmm. Å bruke sikkerhetsbelte og hjelm i trafikken og i skibakken osv er jo en selvfølge. 

Jeg vet ikke hvilke sikring av uteområder du sikter til? Mot trafikk og vann? Det er også en selvfølge. Jeg trodde de fleste dødsfall tidligere kontra nå handlet mest om i trafikk og drukning? Ikke av lek i natur og klatrestativ osv. Det er jo veldig få som dør under lek. Ja, men kan i noen tilfeller brekke er bein og få mindre skader, men mindre skader lærer barn mer enn hva det skader dem. 

Anonymkode: 49c7b...aa4

[Anonym bruker]

Jeg sier til mine barn:

"Jeg er mamma, det er jobben min å være redd for at dere skal skade dere. Men ikke la det hindre dere, jeg skal skrape dere sammen og ta dere med til legen om det blir nødvendig" 

Sagt med et smil da selvfølgelig.

Eldste er 18 og siden han fikk lappen har det vært MYE kjøring. Han og et par kompiser driver også og kjøper gamle biler til litt over vrakpant, kjører og herjer en stund, plukker av brukelige deler og selger før de vraker. Nesten gratis bil, og det er skogskjøring og moro så lenge det varer (og før noen hisser seg opp, ene kompisen bor på gård og det er der de herjer, de kjører ikke i offentlige lysløyper o.l. ) Jeg har sagt at om noe skjer får de ringe 113 først og meg når de ligger pent og pyntelig plastret sammen på sykehuset så skal jeg kommer med druer og en klem. Er det brekte armer eller bein, blod og gørr, men ikke alvorlig nok til å ringe 113 får de ringe pappa. Igjen, sagt med et smil. De er faktisk veldig forsiktige og det har ikke vært skader altså.

Jeg tenker at ungene må få prøve seg, leke rett og slett. 

Har en venninne som er ekstremt overbeskyttende, og ingen barn jeg kjenner har skadet seg mer enn hennes. Det blir en selvoppfyllende profeti, for ungen har jo den helt normale nygjerrigheten, men ingen kroppskontroll til å håndtere det. Den ungen som faller i vannet fra brygga er den ungen som ikke har lært at det er lurt å sette seg ned når man er på kanten og vil se ned i vannet. Den ungen som tryner nedover bakken er den ungen som alltid har fått et "Nei, ikke løp for du kan falle". Den ungen som detter ned trappa er den ungen som ble leid ned trappa helt til skolealder. Den ungen som kutter seg i fingeren er den ungen som aldri fikk hjelpe til på kjøkkenet med en sløv kniv som liten og prøvde med den skarpe kniven første gang hun holdt en kniv. 

Jeg har fire barn, og det har vært veldig få skader. Skrubbsår selvfølgelig, noen fall fra sykkel, rulleskøyter o.l., men ikke noe alvorlig. Hatt et par tilfeller med brudd, forstuelser og annet småtteri, men det er faktisk gjennom idrett de skadene har skjedd, ikke i lek.

Anonymkode: 9911a...26e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Jeg sier til mine barn:

"Jeg er mamma, det er jobben min å være redd for at dere skal skade dere. Men ikke la det hindre dere, jeg skal skrape dere sammen og ta dere med til legen om det blir nødvendig" 

Sagt med et smil da selvfølgelig.

Eldste er 18 og siden han fikk lappen har det vært MYE kjøring. Han og et par kompiser driver også og kjøper gamle biler til litt over vrakpant, kjører og herjer en stund, plukker av brukelige deler og selger før de vraker. Nesten gratis bil, og det er skogskjøring og moro så lenge det varer (og før noen hisser seg opp, ene kompisen bor på gård og det er der de herjer, de kjører ikke i offentlige lysløyper o.l. ) Jeg har sagt at om noe skjer får de ringe 113 først og meg når de ligger pent og pyntelig plastret sammen på sykehuset så skal jeg kommer med druer og en klem. Er det brekte armer eller bein, blod og gørr, men ikke alvorlig nok til å ringe 113 får de ringe pappa. Igjen, sagt med et smil. De er faktisk veldig forsiktige og det har ikke vært skader altså.

Jeg tenker at ungene må få prøve seg, leke rett og slett. 

Har en venninne som er ekstremt overbeskyttende, og ingen barn jeg kjenner har skadet seg mer enn hennes. Det blir en selvoppfyllende profeti, for ungen har jo den helt normale nygjerrigheten, men ingen kroppskontroll til å håndtere det. Den ungen som faller i vannet fra brygga er den ungen som ikke har lært at det er lurt å sette seg ned når man er på kanten og vil se ned i vannet. Den ungen som tryner nedover bakken er den ungen som alltid har fått et "Nei, ikke løp for du kan falle". Den ungen som detter ned trappa er den ungen som ble leid ned trappa helt til skolealder. Den ungen som kutter seg i fingeren er den ungen som aldri fikk hjelpe til på kjøkkenet med en sløv kniv som liten og prøvde med den skarpe kniven første gang hun holdt en kniv. 

Jeg har fire barn, og det har vært veldig få skader. Skrubbsår selvfølgelig, noen fall fra sykkel, rulleskøyter o.l., men ikke noe alvorlig. Hatt et par tilfeller med brudd, forstuelser og annet småtteri, men det er faktisk gjennom idrett de skadene har skjedd, ikke i lek.

Anonymkode: 9911a...26e

Du har helt rett i dette! 

Anonymkode: 49c7b...aa4

[Anonym bruker]

Er absolutt ikke en overbeskyttende mamma. Her har barna klatret i trær og fått utfolde seg. Aldri gått rundt med angst for at de skulle falle og slå seg. Og resultatet er barn som er gode motoriske. Og de syklet begge tidlig. Satt de bokstavelig på sykkelen og så syklet de. Andre foreldre har fått helt hetta da jeg har fortalt dette, de kunne jo falt rett ned i asfalten og slått ut tennene må vite 😅 Det gjorde de heldigvis ikke. 

Men jeg tar forhåndsregler. Sykkelhjelm på sykkel og redningsvest i båt. Og når det gjelder vann så er jeg nok litt redd. Men den angsten har jeg gjort alt for å ikke gi dem. Det eldste barnet fikk i fjor sommer dra med venner og bade. Skummelt ja , men han er en god svømmer og ikke utagerende i vann. Noen ganger må man slippe taket. 

Anonymkode: b24ed...19b

[Nyttårs barn]

Carmen00 skrev (4 timer siden):

Før en konkluderer er det viktig å sette seg inn i utviklingen.

Da jeg var liten både syklet vi og stod i alpinbakken uten hjelm. Bilbelter for barn var ikke påbudt. Vi dro på badeplassen i ung alder alene. Kunne ramset opp mange flere eksempler.

Nå i dag vil vel mange av tingene av den tids foreldre bli sett på som direkte uansvarlig av vår tids foreldre.

Så kan vi kalle dagens foreldre som overbeskyttende og at «trygghetssamfunnet» er et onde.

Men - På 70-tallet omkom rundt 100 barn i trafikken hvert år. Nå er det nesten ingen.

På 50- og 60-tallet døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. Utviklingen der sikkerhetsutstyr i hjem samt sikring av utemiljøer har bidratt til at risikoen for å dø er langt lavere i dag.

så sier det seg selv at ved så høye dødsfall grunnet lav sikring så er antall hardt skadede enda høyere enn antall døde.

Så er spørsmålet da om en synes at det å sikre og være mer opptatt av risiko hemmer mer enn det gavner..

 

Det er færre barn som dør i ulykker dag helt klart. Men i dag er det den psykiske helsen som tærer på barn og ungdom og mange sliter med selvbildet og identitet.

Jeg tror at mye bunner i at barna blir passet alt for godt på og ikke får oppleve mestring og utfordringer.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Vi også, med yngste måtte jeg låse inngangsdøren eller snu klinken, for hun åpnet den og løp ut. Hun løp fort. En gang skulle bestemor passe på, var på en camping med sluser i nærheten. Hun løp så fort at bestemor ikke klarte å holde følge, bestefar var nødt til å hive seg på sykkelen for å ta igjen før hun nådde slusene. Badeland bare gikk hun ut i vannet selv om hun ikke kunne svømme. På ferier kunne hun forsvinne før vi rakk å snu oss, null retningssans eller konsekvenstenkning. På flyplass eller trafikkerte steder, valgte jeg å bruke bånd av alle ting. Sånn du fester på armen med, Id armbånd, merket alt av klær med telefonnummer og skrev med tusj på armen. Jeg var ganske overbeskyttende på den tiden, men det var virkelig nødvendig. 

Anonymkode: c5a2c...c1f

Klin lik minste min. I parker feks kunne vi lett mistet henne. Hun manøvrerte mellom mennesker i en sabla fart. Var gøy å se på henne. Satte kulemagen rett ut og marsjerte i vei. Testet en gang. Hun gikk 1 km uten å snu seg for å se hvor vi var. Vi måtte ha henne i sele i vogn så lenge det lot seg gjøre, når vi slapp løs «monsteret» måtte vi være på henne som et frimerke. Hun gikk sent, men dagen etter hun begynte å gå så «løp hun 2 km». Var et kjent syn i bygda. Anne i farta kalte de henne. 😂 

Anonymkode: 77f4e...867

[Anonym bruker]

Carmen00 skrev (7 timer siden):

Før en konkluderer er det viktig å sette seg inn i utviklingen.

Da jeg var liten både syklet vi og stod i alpinbakken uten hjelm. Bilbelter for barn var ikke påbudt. Vi dro på badeplassen i ung alder alene. Kunne ramset opp mange flere eksempler.

Nå i dag vil vel mange av tingene av den tids foreldre bli sett på som direkte uansvarlig av vår tids foreldre.

Så kan vi kalle dagens foreldre som overbeskyttende og at «trygghetssamfunnet» er et onde.

Men - På 70-tallet omkom rundt 100 barn i trafikken hvert år. Nå er det nesten ingen.

På 50- og 60-tallet døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. Utviklingen der sikkerhetsutstyr i hjem samt sikring av utemiljøer har bidratt til at risikoen for å dø er langt lavere i dag.

så sier det seg selv at ved så høye dødsfall grunnet lav sikring så er antall hardt skadede enda høyere enn antall døde.

Så er spørsmålet da om en synes at det å sikre og være mer opptatt av risiko hemmer mer enn det gavner..

 

Det du ramser opp er jo helt sant.

Men noen av de "sikkerhetsforanstaltningene" som HI snakket om, gjør ikke barnas liv tryggere. Å leke ute med hjelm på er direkte farlig. Man har den på mens man sykler eller går på skøyter, men hvis den er på ellers, så er det større fare for kvelning. Klatre i trær med hjelm er jo direkte livsfarlig!

Dessuten er barnas egne ferdigheter den beste livsforsikring. Barn som vet hvor gode de er til å klatre, går ikke høyere opp enn de mestrer. Barn som har øvelse i å bruke kniv, skjærer seg mindre enn dem som aldri får prøve. Barn som ikke har balansert på planker, gjerder og tømmerstokker, vil være vinglete og klønete ute og skade seg oftere enn dem som har øvelse. Og så videre. 

Anonymkode: 27fe8...3bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hmm. Å bruke sikkerhetsbelte og hjelm i trafikken og i skibakken osv er jo en selvfølge. 

Jeg vet ikke hvilke sikring av uteområder du sikter til? Mot trafikk og vann? Det er også en selvfølge. Jeg trodde de fleste dødsfall tidligere kontra nå handlet mest om i trafikk og drukning? Ikke av lek i natur og klatrestativ osv. Det er jo veldig få som dør under lek. Ja, men kan i noen tilfeller brekke er bein og få mindre skader, men mindre skader lærer barn mer enn hva det skader dem. 

Anonymkode: 49c7b...aa4

De som dør i klatrestativ, er de som kveles i sin egen hjelm, dessverre.

Du har nok rett i at trafikksikring (sikring i bil, tryggere skoleveier, flere gangveier og fortauer, bruk av sykkelhjelm) er det som hovedsakelig har reddet liv. I tillegg til flytevester og bedre svømmeopplæring. Selve leken er ikke det farligste området, og unger som er båtvante faller jo ikke ut og drukner uten videre.

Anonymkode: 27fe8...3bc