Stresshåndtering, utbrent

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg er i ferd med å bli utbrent (igjen) pga stor stressbelastning over tid. Det skal mindre og mindre til før jeg blir overveldet av stress. Sliter med søvn og konsentrasjon, er deprimert og får angstanfall.

Har dere noen tips til hvordan håndtere stresset? Teknikker, avspenningsøvelser ol?

Problemet mitt er at jeg har blitt helt tiltaksløs. Bare det å skulle endre på noe som å gå en tur oftere, ta vare på meg selv mer, begynne med øvelser ol som kanskje kan hjelpe virker bare helt uoverkommelig og bare øker stresset og overveldelsen. Jeg bare tenker at dette greier jeg ikke også havner jeg apatisk på sofaen og soner ut med en serie, for når jeg ser på den merker jeg ikke noe til all driten. Da bare er jeg og stresset er borte en liten stund. Men det hjelper meg jo ikke på lang sikt. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville gått til psykolog.. Tror ikke det er nok med enkle råd her

Anonymkode: 6a961...fe6

[Anonym bruker]

Hva slags stress er det har da? Jeg deler opp gjøre mål i 3: 

1. MÅ gjøres. Dette er hva man ikke kan utsette. Som å lage middag, få barn på skole, få barn på aktiviteter. På jobb gjør jeg det samme. Hva har kort frist, hva har lengre frist

2. kan gjøres. Dette er alt man kan gjøre når man er ferdig med nummer 1 og fortsatt har tid til overs.

3. kan utsettes. Dette er alt man ikke trenger å gjøre i dag. Disse oppgavene vil rykke opp til nummer en etterhvert, men klesvask kan for eksempel utsettes. Og en del arbeidsoppgaver kan utsettes.

På jobb sorterer jeg faktisk hver dag etter denne rekkefølgen. Alt som kan utsettes vil bli utsatt

Anonymkode: deaa7...b78

[Anonym bruker]

Jeg forstår hvor du er, og alt som skaper stress blir veldig utmattende. Behovet for å være opptatt med noe behagelig blir jo overveldende, for det er eneste måten å slappe av på. Det føler man ihvertfall i situasjonen. 

Vil likevel råde til å gå turer. Kan du høre på noe mens du går, som podcast, lydbok eller musikk eller radio som får tankene opptatt med annet enn ubehagelige tanker og følelser? Da gjør du noe viktig og nyttig mens du kan sone ut mentalt samtidig. Det er nemlig veldig viktig å være i bevegelse, men du må ikke sette deg mål om å gå en mil! 

Det hjelper også å spise bra mat, for når man er destruktiv som i å streike mot hverdagen, så hjelper absolutt alt fornuftig og bra man gjør. Ikke gi opp om du feiler en dag eller to. Alt er bedre enn ingenting. Snakker du med lege eller psykolog? Det er jo problemer som må løses, så mulig du trenger litt hjelp? 

Anonymkode: e8696...fb5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg tror jeg ville gått til psykolog.. Tror ikke det er nok med enkle råd her

Anonymkode: 6a961...fe6

Har gjort det, men vi hadde dårlig kjemi tror jeg, og jeg ble verre etter å ha gått til ham en stund. Fra å føle meg syk og utbrent følte jeg at det var noe alvorlig galt med meg eller at jeg var helt unormal. Og stresset var han ikke interessert i å snakke om, fant mye annet å pirke på bare som ikke hjalp på dette. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Hva slags stress er det har da? Jeg deler opp gjøre mål i 3: 

1. MÅ gjøres. Dette er hva man ikke kan utsette. Som å lage middag, få barn på skole, få barn på aktiviteter. På jobb gjør jeg det samme. Hva har kort frist, hva har lengre frist

2. kan gjøres. Dette er alt man kan gjøre når man er ferdig med nummer 1 og fortsatt har tid til overs.

3. kan utsettes. Dette er alt man ikke trenger å gjøre i dag. Disse oppgavene vil rykke opp til nummer en etterhvert, men klesvask kan for eksempel utsettes. Og en del arbeidsoppgaver kan utsettes.

På jobb sorterer jeg faktisk hver dag etter denne rekkefølgen. Alt som kan utsettes vil bli utsatt

Anonymkode: deaa7...b78

Takk for tips. Jeg har masse lister, men har ikke prioritert slik. Skal prøve det! 

Anonymkode: 6ee19...ca7

[Anonym bruker]

Jeg her helt lik. Har vært sykemeldt i 1 år og går nå på AAP pga min mentale helse! Jeg går på antidep. og til psykolog! Det hjelper veldig! Men jeg har god kjemi med min psykolog, og det hjelper! Ville snakket med fastlegen om det du opplever!

Anonymkode: d91f0...e53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg forstår hvor du er, og alt som skaper stress blir veldig utmattende. Behovet for å være opptatt med noe behagelig blir jo overveldende, for det er eneste måten å slappe av på. Det føler man ihvertfall i situasjonen. 

Vil likevel råde til å gå turer. Kan du høre på noe mens du går, som podcast, lydbok eller musikk eller radio som får tankene opptatt med annet enn ubehagelige tanker og følelser? Da gjør du noe viktig og nyttig mens du kan sone ut mentalt samtidig. Det er nemlig veldig viktig å være i bevegelse, men du må ikke sette deg mål om å gå en mil! 

Det hjelper også å spise bra mat, for når man er destruktiv som i å streike mot hverdagen, så hjelper absolutt alt fornuftig og bra man gjør. Ikke gi opp om du feiler en dag eller to. Alt er bedre enn ingenting. Snakker du med lege eller psykolog? Det er jo problemer som må løses, så mulig du trenger litt hjelp? 

Anonymkode: e8696...fb5

Jeg ser den. Ja, jeg kan prøve å finne noe å høre på så jeg får samme utsoningseffekkt mens jeg er i bevegelse i frisk luft. 

Mat.. joda jeg spiser greit. Men har liten matlyst. Frokosten utsettes gjerne til lunsj. Og på kveldene moses alt usunt innpå. Men det jeg spiser av skikkeøug mat er fornuftig og variert, men sikkert litt for lite og for spredt. 

Har gått til psykolog, men må nok finne en annen, for det var en dårlig erfaring med ham jeg hadde. Mulig det er jeg som ikke forstår det, men han ville bare snakke om "feil" ting og ikke om det som faktisk plager meg. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg her helt lik. Har vært sykemeldt i 1 år og går nå på AAP pga min mentale helse! Jeg går på antidep. og til psykolog! Det hjelper veldig! Men jeg har god kjemi med min psykolog, og det hjelper! Ville snakket med fastlegen om det du opplever!

Anonymkode: d91f0...e53

Kan du fortelle litt om din opplevelse hos psykolog? Hva snakker dere om? Gir han konkrete råd, styrer han samtalen eller du? Jeg har jo ikke gått til psykolog før, men min erfaring var at jeg ble så mye verre av det. Følte ikke han ville hjelpe meg liksom, mer påpeke hvor vanskelig jeg var. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

[Anonym bruker]

Jeg er der du er. Den minste ting velter lasset og føles altoppslukende. Ting jeg tok på strak arm tidligere uten å mukke. 
Jeg har blitt henvist til DPS og går der fast en gang i uka nå hos ei veldig trivelig psykolog. Vi har ikke kommet så langt i behandlingen, men hun er veldig interresert i hva jeg føler når ting oppstår (jeg evner ikke å kjenne på følelser) og hun vil jeg skal, når det blir for mye, sette beina i bakken, kjenne kroppen min og trekke pusten dyyyypt mange ganger. 
Hun snakker også om disse "hektene", at ting hekter seg og blir altfor mye. Jeg prøver å visualisere det og "hekte av", og noen ganger går det, andre ganger ikke. 
Når jeg har hatt en god natt søvn tåler jeg mer, men jeg trenger medisiner for å sove. 

Du burde få en ny psykolog. Jeg har vært hos mange, men det traff ikke før nå. Lykke til!

Anonymkode: 0e842...435

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er der du er. Den minste ting velter lasset og føles altoppslukende. Ting jeg tok på strak arm tidligere uten å mukke. 
Jeg har blitt henvist til DPS og går der fast en gang i uka nå hos ei veldig trivelig psykolog. Vi har ikke kommet så langt i behandlingen, men hun er veldig interresert i hva jeg føler når ting oppstår (jeg evner ikke å kjenne på følelser) og hun vil jeg skal, når det blir for mye, sette beina i bakken, kjenne kroppen min og trekke pusten dyyyypt mange ganger. 
Hun snakker også om disse "hektene", at ting hekter seg og blir altfor mye. Jeg prøver å visualisere det og "hekte av", og noen ganger går det, andre ganger ikke. 
Når jeg har hatt en god natt søvn tåler jeg mer, men jeg trenger medisiner for å sove. 

Du burde få en ny psykolog. Jeg har vært hos mange, men det traff ikke før nå. Lykke til!

Anonymkode: 0e842...435

Takk for at du deler😊 Jeg føler heller ikke, jeg kjenner ting bare via tanker. Jeg tar med deg tipsene du har fått. 

Det var utrolig deilig å høre at du har vært hos mange psykologer uten at det klaffet. Ikke for din del såklart, det var jo ikke fint for deg. Men jeg har følt meg unormal og vanskelig pga det har føltes så kræsj med min psykolog. At det var kun min feil liksom at det ikke klaffet. Eller at jeg var en "dårlig" pasient. Da finner jeg en ny med godt mot, har ikke helt turt det i frykt for at det uansett ikke vil gå pga hvor "håpløs" jeg er. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

[Anonym bruker]

Metakognitiv terapi! Forsøk å skift psykolog hvis kjemien er dårlig! 

Anonymkode: 932ec...e31

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Metakognitiv terapi! Forsøk å skift psykolog hvis kjemien er dårlig! 

Anonymkode: 932ec...e31

Ja, det skal jeg gjøre! Og Google drt du skrev😅

Anonymkode: 6ee19...ca7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, det skal jeg gjøre! Og Google drt du skrev😅

Anonymkode: 6ee19...ca7

Jeg sliter med det samme som deg. Går hos psykolog innen metakognitiv terapi. Det er ingen mirakelkur, men blir sakte men sikkert bedre.

Anonymkode: 932ec...e31

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Kan du fortelle litt om din opplevelse hos psykolog? Hva snakker dere om? Gir han konkrete råd, styrer han samtalen eller du? Jeg har jo ikke gått til psykolog før, men min erfaring var at jeg ble så mye verre av det. Følte ikke han ville hjelpe meg liksom, mer påpeke hvor vanskelig jeg var. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

Jeg liker han veldig godt som person, som gjør hele opplevelsen veldig positiv. Jeg er også en person som trenger at noen forteller meg hvor skapet skal stå, noen som ansvarliggjør meg overfor min egen fremgang og håndtering av situasjonen. Noe han gjør, på en veldig fin måte, uten at jeg opplever å bli «angrepet»!

Det er for det meste han som styrer samtalen, da jeg ofte sliter med å vite hva jeg trenger hjelp med. Jeg har problemer med å kjenne etter hva jeg trenger og hvordan løse det. Da «graver» han og vi finner utav det sammen. Han kommer med konkrete råd, hvis jeg spør om det. 

Anonymkode: d91f0...e53

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg liker han veldig godt som person, som gjør hele opplevelsen veldig positiv. Jeg er også en person som trenger at noen forteller meg hvor skapet skal stå, noen som ansvarliggjør meg overfor min egen fremgang og håndtering av situasjonen. Noe han gjør, på en veldig fin måte, uten at jeg opplever å bli «angrepet»!

Det er for det meste han som styrer samtalen, da jeg ofte sliter med å vite hva jeg trenger hjelp med. Jeg har problemer med å kjenne etter hva jeg trenger og hvordan løse det. Da «graver» han og vi finner utav det sammen. Han kommer med konkrete råd, hvis jeg spør om det. 

Anonymkode: d91f0...e53

Åh, det høres mye bedre ut enn det jeg opplevde. Jeg satt der med en endeløs monolog som bar preg av at jeg ble satt ut av mangel på tilbakemelding eller respons fra ham. Så jeg føler jeg bare bablet i vei uten mål og mening for at det ikke skulle bli pinlig taushet. Noe det ble om jeg stoppet. De gangene han kom med noe var det for å påpeke at slik jeg hadde reagert i enkelte situasjoner var feil. Og at jeg ikke "gadd" prøve å bli bedre. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

[Anonym bruker]

Var utbrent for 6 år siden og har aldri kommet helt tilbake. Fremdeles tåler jeg mye lyd og mye folk veldig dårlig,  og hukommelsen er ikke det den en gang var. Men har jobbet fullt de siste 5 årene.

Har tatt lang tid, men har det siste året innsett at jeg må gjøre mer for meg selv. Begynte først med helt rolig, medisinsk yoga - funker bra! Kan slippe en del spenning og tankevirksomhet. Så har jeg i det siste også begynt å trene Pilates i tillegg til mål om å gå minst 30 minutter tur hver dag. Utrolig godt for kroppen og sinnet! Det siste knepet mitt for ikke å tenke eller stresse og roe helt ned er å pusle store puslespill - da glemmer jeg helt tid og sted, alle tanker får hvile og jeg er bare i min helt egne puslespill-verden. Helt fantastisk! Anbefales hvis du liker å pusle 👍

Anonymkode: e033e...e6e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Åh, det høres mye bedre ut enn det jeg opplevde. Jeg satt der med en endeløs monolog som bar preg av at jeg ble satt ut av mangel på tilbakemelding eller respons fra ham. Så jeg føler jeg bare bablet i vei uten mål og mening for at det ikke skulle bli pinlig taushet. Noe det ble om jeg stoppet. De gangene han kom med noe var det for å påpeke at slik jeg hadde reagert i enkelte situasjoner var feil. Og at jeg ikke "gadd" prøve å bli bedre. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

Det høres slitsomt ut! Snakk med fastlegen, eller hvis du har råd, kan du finne noen privat. Da kan du velge noen du tror passer deg bedre.

Og ang. pinlig stillhet; det er det bare å bli vandt med. Hverfall for min del, som sliter med å snakke. Han kan ikke lese tankene mine, så det er ikke alltid han heller vet hva han skal si. Men jeg vet jo at det er min feil at den pinlige stillheten oppstår, så kan ikke legge skylden på han da! 😅

Anonymkode: d91f0...e53

[Anonym bruker]

Jeg har vært utbrent flere ganger. Har fortsatt å presse meg selv til å «komme tilbake» hver gang. Det ble ganske ille for ca 12 år siden, men fikk avslag på aap og måtte bare fortsette så godt jeg kunne for halv maskin (klarte ikke jobbe fullt mer). Har aldri blitt den samme igjen, og så falt jeg helt sammen i 2019 og har ikke klart å jobbe etter det. Nå er jeg ufør, og har mye kroppslige smerter, og veeeeldig lite energi. Orker nesten ingenting. Har omtrent ikke et sosialt liv. Så ta vare på deg selv! 

Anonymkode: 7647d...8eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Takk for at du deler😊 Jeg føler heller ikke, jeg kjenner ting bare via tanker. Jeg tar med deg tipsene du har fått. 

Det var utrolig deilig å høre at du har vært hos mange psykologer uten at det klaffet. Ikke for din del såklart, det var jo ikke fint for deg. Men jeg har følt meg unormal og vanskelig pga det har føltes så kræsj med min psykolog. At det var kun min feil liksom at det ikke klaffet. Eller at jeg var en "dårlig" pasient. Da finner jeg en ny med godt mot, har ikke helt turt det i frykt for at det uansett ikke vil gå pga hvor "håpløs" jeg er. 

Anonymkode: 6ee19...ca7

Jeg har bestandig skyvd vonde ting unna (og jeg kan mye om vonde ting) og bare fokusert på det som er gøy. Psykologen sier man blir innmari god på det man gjør ofte, så hun vil nok at jeg skal trene på å kjenne etter. Jeg har alltid følt at det ikke er rom for følelsene mine (helt fra jeg var liten, "du trenger ikke bli lei deg". "det er ikke noe å gråte for" osv) og da har jeg lagt lokk på de, enkelt og greit. Det eneste som klarer å trigge følelser i meg nå er å tenke på at jeg mistet min elskede bestemor i 2018. Alt annet er bare flatt. Jeg KLARER IKKE føle. Rett og slett.

 

Det å ikke matche med en psykolog handler jo ikke om at du er en dårlig pasient eller gjør noe feil. Det handler jo bare om at man ikke er åpen for å dele absolutt alt det innerste vonde med hvem som helst. Det må være en som appelerer til deg og som gjør at du føler deg trygg, og som faktisk ser hva du ønsker å si selvom du kanskje ikke sier det. 

Bare let videre! Det er ikke deg det er noe med

Anonymkode: 0e842...435