Ok å ha konfirmasjon med kun mors familie, og en med kun fars familie?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Som også er absurd. Går dere i eget barnetog 18.mai også, fordi dere gikk glipp av selve dagen?

Anonymkode: 20cb2...96e

Regner med du kun har bursdagsfeiring på selve bursdagen til barnet også. Barneselskap og familieselskap samme dag etter jobb og skole/barnehage. 

Anonymkode: 5c082...f06

[Anonym bruker]

Snakk med konfirmanten om hvordan han eller hun vil ha det.

Anonymkode: 13865...220

[Den perfekte mor, påan igjen]

I denne situasjonen, hvor hverken du eller konfirmanten er gira på nok et tradisjonelt selskap, så hadde jeg overlatt den delen av feiringen til far og hans familie. For at markeringen med din side skal være annerledes enn en «vanlig» god middag, kan dere jo dra på et eller annet arrangement sammen? Type escape room, et eller annet team building arrangement eller bare tur med Kiel-ferga? Er konfirmanten glad i rally kan dere dra på rudskogen, er hun glad i shopping kan dere dra på shopping en annen plass enn vanlig? 

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

Jeg har blitt fysisk angrepet av min eksmann etter vi gikk fra hverandre. Han har i perioder overvåket meg. Han har sendt så mange hatefulle ytringer at det ikke finnes tall. Jeg har hatt mine blåmerker og brister. 
 

Jeg har klart å skåne barna for hva faren deres har gjort. Jeg har vært the bigger person i alle sammenhenger og har klart å legge ting til side for å feire konfirmasjonen til ungene våre. Det fortjener de!

Anonymkode: cdd8b...dd7

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har blitt fysisk angrepet av min eksmann etter vi gikk fra hverandre. Han har i perioder overvåket meg. Han har sendt så mange hatefulle ytringer at det ikke finnes tall. Jeg har hatt mine blåmerker og brister. 
 

Jeg har klart å skåne barna for hva faren deres har gjort. Jeg har vært the bigger person i alle sammenhenger og har klart å legge ting til side for å feire konfirmasjonen til ungene våre. Det fortjener de!

Anonymkode: cdd8b...dd7

Barn får med seg slike ting selv om de ikke ser det. De kjenner på stemninger . Ingen fortjener det du har opplevd og ingen barn fortjener at mor eller far er «the bigger person « i en slik situasjon . Ikke lag din situasjon til en fasit over hva man bør eller ikke bør godta å legge ti side for å kunne ha en felles konfirmasjon .

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (6 minutter siden):

Barn får med seg slike ting selv om de ikke ser det. De kjenner på stemninger . Ingen fortjener det du har opplevd og ingen barn fortjener at mor eller far er «the bigger person « i en slik situasjon . Ikke lag din situasjon til en fasit over hva man bør eller ikke bør godta å legge ti side for å kunne ha en felles konfirmasjon .

Du vet ingenting annet om min situasjon enn det jeg skrev over. Jeg er en sterk person og ikke en kuet personlighet som har levd under voldelige forhold. Det hindret dessverre ikke eksmannen min i å miste fatningen den gang da. Jeg har selvsagt stilt krav til motparten oppi dette, han har «sonet sin dom» og gjort en innsats for å bøte på skaden han forårsaker. At jeg legger til side bitterhet og setter barna først, skåner de for brutale sannheter om personer de ikke opplever på den måten, gjør at de nå har en harmonisk foreldrerelasjon i to hjem, som samarbeider meget godt. Det kunne sett helt annerledes ut, og det er utelukkende pga min håndtering og evne til å sette barna først at den er som den er i dag.  Og jeg har hatt fagpersoner i ryggen i prosessen som har støttet håndteringen og skrytt av den som et forbilde for mange. 
 

Poenget er, at man kan sette barna først. Men det krever noe av foreldrene, for noen ganske mye. Men mange av oss syns det er verdt det. 

Anonymkode: cdd8b...dd7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2/16/2022 den 9.30):

Det at voksne folk ikke klarer å sette egoet til sides på barnas viktige dager er den absolutte fallitterklæring. 
 

Men når ting først er slik, så hadde jeg nok satset på to feiringer i selve konfirmasjonhelgen. 

Anonymkode: cf300...cac

Veldig korttenkt utsagn fra deg. Du får tenke i et par minutter til, og se om du kan finne en god grunn eller to, til å gjøre det på denne måten. Min eks var for eksempel anmeldt for vold mot meg på det tidspunkt. Tenk at slikt kan skje. 

Anonymkode: 049fb...6a4

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du vet ingenting annet om min situasjon enn det jeg skrev over. Jeg er en sterk person og ikke en kuet personlighet som har levd under voldelige forhold. Det hindret dessverre ikke eksmannen min i å miste fatningen den gang da. Jeg har selvsagt stilt krav til motparten oppi dette, han har «sonet sin dom» og gjort en innsats for å bøte på skaden han forårsaker. At jeg legger til side bitterhet og setter barna først, skåner de for brutale sannheter om personer de ikke opplever på den måten, gjør at de nå har en harmonisk foreldrerelasjon i to hjem, som samarbeider meget godt. Det kunne sett helt annerledes ut, og det er utelukkende pga min håndtering og evne til å sette barna først at den er som den er i dag.  Og jeg har hatt fagpersoner i ryggen i prosessen som har støttet håndteringen og skrytt av den som et forbilde for mange. 
 

Poenget er, at man kan sette barna først. Men det krever noe av foreldrene, for noen ganske mye. Men mange av oss syns det er verdt det. 

Anonymkode: cdd8b...dd7

Mitt poeng er at det å sette barna først ikke har noen fasit. Det å sette barna først kan bety forskjellige ting. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Du vet ingenting annet om min situasjon enn det jeg skrev over. Jeg er en sterk person og ikke en kuet personlighet som har levd under voldelige forhold. Det hindret dessverre ikke eksmannen min i å miste fatningen den gang da. Jeg har selvsagt stilt krav til motparten oppi dette, han har «sonet sin dom» og gjort en innsats for å bøte på skaden han forårsaker. At jeg legger til side bitterhet og setter barna først, skåner de for brutale sannheter om personer de ikke opplever på den måten, gjør at de nå har en harmonisk foreldrerelasjon i to hjem, som samarbeider meget godt. Det kunne sett helt annerledes ut, og det er utelukkende pga min håndtering og evne til å sette barna først at den er som den er i dag.  Og jeg har hatt fagpersoner i ryggen i prosessen som har støttet håndteringen og skrytt av den som et forbilde for mange. 
 

Poenget er, at man kan sette barna først. Men det krever noe av foreldrene, for noen ganske mye. Men mange av oss syns det er verdt det. 

Anonymkode: cdd8b...dd7

Så har du de barna som har vært vitne til den ene gangen, og som er redde for at far og mor skal være sammen. Det er mye å ta hensyn til når det er vold og barn med i bildet. 

Anonymkode: 049fb...6a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Du vet ingenting annet om min situasjon enn det jeg skrev over. Jeg er en sterk person og ikke en kuet personlighet som har levd under voldelige forhold. Det hindret dessverre ikke eksmannen min i å miste fatningen den gang da. Jeg har selvsagt stilt krav til motparten oppi dette, han har «sonet sin dom» og gjort en innsats for å bøte på skaden han forårsaker. At jeg legger til side bitterhet og setter barna først, skåner de for brutale sannheter om personer de ikke opplever på den måten, gjør at de nå har en harmonisk foreldrerelasjon i to hjem, som samarbeider meget godt. Det kunne sett helt annerledes ut, og det er utelukkende pga min håndtering og evne til å sette barna først at den er som den er i dag.  Og jeg har hatt fagpersoner i ryggen i prosessen som har støttet håndteringen og skrytt av den som et forbilde for mange. 
 

Poenget er, at man kan sette barna først. Men det krever noe av foreldrene, for noen ganske mye. Men mange av oss syns det er verdt det. 

Anonymkode: cdd8b...dd7

Men er det å "sette barna først" når man finner opp en vakker løgn om hvordan faren er? Hvordan vil de føle når de får vite sannheten i voksen alder? Jeg personlig hadde satt pris på at mamma fortalte sannheten om pappa slik at jeg kunne ha tatt avstand fra ham. 

Anonymkode: d8ae0...ffc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Men er det å "sette barna først" når man finner opp en vakker løgn om hvordan faren er? Hvordan vil de føle når de får vite sannheten i voksen alder? Jeg personlig hadde satt pris på at mamma fortalte sannheten om pappa slik at jeg kunne ha tatt avstand fra ham. 

Anonymkode: d8ae0...ffc

Skal feil faren gjorde i dyp livskrise og desperasjon ødelegge for hele hans livslange mulighet til en god å kjærlig relasjon til barn som han tross alt elsker og behandler bra? 
Og er det i så fall barnets beste? Å måtte forholde seg til den slags opprivende opplevelser i barneårene? Det er jeg, og de fagpersonene jeg har i ryggen helt enig om at det ikke er. 
 

Om barna er involvert i situasjonene og vitner til hendelsene er situasjonen en HELT annen, og ikke sammenlignbar. 

Anonymkode: cdd8b...dd7

[Sommerkroppen 2029]

Konfirmasjonsdagen er for selv konfirmanten. Det er hun eller han som står i sentrum for begivenhetene. At mor og far ikke kan ferie denne dagen sammen grunnet dårlig forhold, er ikke konfirmantens feil. Å velge to dager er kun betjenelig for mor og far. Hadde det vært meg som var 15 og skulle feiret en slik begivenhet, så ville jeg hatt selskapet på selve dagen, og ha hele familien som jeg er så gla i rundt meg. 

Mor og far må ta seg sammen. 

[mamma til adhd gutt<3]

Sommerkroppen 2029 skrev (1 minutt siden):

Konfirmasjonsdagen er for selv konfirmanten. Det er hun eller han som står i sentrum for begivenhetene. At mor og far ikke kan ferie denne dagen sammen grunnet dårlig forhold, er ikke konfirmantens feil. Å velge to dager er kun betjenelig for mor og far. Hadde det vært meg som var 15 og skulle feiret en slik begivenhet, så ville jeg hatt selskapet på selve dagen, og ha hele familien som jeg er så gla i rundt meg. 

Mor og far må ta seg sammen. 

Igjen… så svart /hvit er ikke verden. Selv om jeg og far her klarer å samarbeide så forstår jeg at det finnes grunner til at man kommer til at det beste for ungdommen ikke er å feire som samlet flokk .

[Sommerkroppen 2029]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (11 minutter siden):

Igjen… så svart /hvit er ikke verden. Selv om jeg og far her klarer å samarbeide så forstår jeg at det finnes grunner til at man kommer til at det beste for ungdommen ikke er å feire som samlet flokk .

Da er mor og far lite oppegående synes jeg. Det bør gå an ha en slik dag sammen, uten å kjefte og se stygt på hverandre. Hver familie har sine andre familiemedlemmer der, så det er ikke nødvendigvis slik at man  må mingle. 

Min venninne og eksen hennes har vært uvenner i over 20 år, helt siden skilsmissen. Likevel har de feiret denne dagen sammen. Jeg var med i den ene konfirmasjonen, og de satt fordelt med hver sine familier. Mor og far satt på hver sin side av konfirmanten, men klarte hele dagen uten å kjefte på  hverandre. Det ble en kjempehyggelig dag, og konfirmanten var veldig fornøyd og lykkelig. Tenkte den gang at når de klarer det så klarer de fleste det......

Har også en venninne som ikke ville feire med far, fordi svigerfamilien hennes ikke likte henne lenger. Dama hadde vært utro flere ganger og forlatt mannen til fordel for en annen mann. Konfirmanten måtte feire med mor og hennes tre familiemedlemmer og med far og hans lille familie. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Poenget er, at man kan sette barna først. Men det krever noe av foreldrene, for noen ganske mye. Men mange av oss syns det er verdt det. 

Det er et rimelig nedlatende utsagn. Spesielt når du og skriver til den du siterer at den personen ikke vet noe mer om din situasjon enn det du har skrevet. alikevel setter du deg på din høye hest ovenfor hi.

Anonymkode: 037a1...347

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Regner med du kun har bursdagsfeiring på selve bursdagen til barnet også. Barneselskap og familieselskap samme dag etter jobb og skole/barnehage. 

Anonymkode: 5c082...f06

Jeg feirer bursdager på selve dagen, ja. Er det rart? 
Unntaket er store ting som runde år og sånt, fordi man da gjerne ber folk langveis fra. Men jubilanten får likevel kakao på senga på rett dag.

Anonymkode: 20cb2...96e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Dette vet du jo ingen ting om, så dum kan ikke være at du tror du kjenner barnet best?

Anonymkode: 66d3a...07e

 

Admin skrev (3 timer siden):

Tråden er ryddet for brukerangrep og avsporinger.

Admin

Ikke helt ryddet, kan jeg se! Dette lar du stå, men et innlegg der jeg lurer på hvorfor HI ber om svar når hun allerede har bestemt seg, det må du ta bort?

Anonymkode: 20cb2...96e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Dette vet du jo ingen ting om, så dum kan ikke være at du tror du kjenner barnet best?

Anonymkode: 66d3a...07e

Når ingen her kjenner konfirmanten bedre enn deg, hva er da grunnen til at du ber om innspill fra oss?
Ønsket du bare litt bekreftelse?

Anonymkode: 20cb2...96e

[Anonym bruker]

Vi delte det på to forskjellige dager. Konfirmanten var veldig fornøyd med ordningen 😃

Anonymkode: ea157...ff7

[Anonym bruker]

On 2/15/2022 at 10:51 PM, Anonym bruker said:

Jeg og far er ikke på talefot og familiene våre orker ikke hverandre. Nok om det...

Er dette forslaget innafor?

Konfirmasjonsdagen: alle møter i kirken, de som ikke ønsker det selv lar være.

Etter kirken: Konfirmanten reiser avgårde med far og feirer med hans familie. Hva de velger er opp til far. Ut og spise eller tradisjonelt selskap. Det er snakk om tilsammen 8 personer. 

Etter middag/selskap kommer konfirmanten hjem til mor for kaffe og kaker med mor og familien om kvelden. Her er vi kun 5 personer. Alternativt, hvis kaffe og kaker bør være sammen med far denne dagen tar vi en annen dag der vi markerer med å spise ute.

Vi feirer ikke sammen, noen flere som har vært i lignende situasjon? Jeg trenger ikke svar med deres mening ang vår tragiske familiesituasjon, jeg er klar over dette. Trenger tips for separat feiring som fungerer, og som vil gjøre konfirmasjonen fin likevel. Hvordan hadde dere løst det?

 

Anonymkode: 66d3a...07e

har dere barn sammen må dere samarbeide, stakkars barn

Anonymkode: abe1e...f57

[Anonym bruker]

Hei:) jeg var selv konfirmant og måtte ha to forskjellige selskap pga mine foreldre ikke var på talefot. Mitt forslag er: spørr konfirmanten hva han/hun ønsker! 

Selv ble jeg aldri spurt, men fikk bare beskjed om hvordan det skulle bli. Jeg gråt store deler av dagen, og har egentlig ingen gode minner. Jeg syntes det var ekstremt egoistisk at de satt sine egne behov før mine! MEN jeg er ganske så sikker på at opplevelsen hadde vært anderledes om de bare hadde brukt tid på å snakke med meg og spørre meg om det på forhånd

Anonymkode: 4e53d...5bd

[Anonym bruker]

Jeg trodde du skulle foreslå to like selskap på ulike dager. Det synes jeg er kjipt for konfirmanter. Men løsningen du skisserer er jo fin. Middag/selskap først så videre til kaffe og kaker. Dere er ikke så mange og man ville hatt begge delene på en felles feiring også. Om konfirmanten selv synes det er ok så har dere jo en fin løsning for dere

Anonymkode: e9880...f39